Religiøse pinligheter innen slekt og familie

[JBlack]

Etter min mening er det mer enn nok folkeskikk at du viser god oppførsel og unngår å hakke på vertens religion/meninger.

ja, det er sant.

men du må huske at når de ser like rart på meg hver gang jeg skal spise der i 23år, og jeg alltid har sakt høflig at jeg helst vil slippe fordi jeg ikke er kristen, og de fortsatt ikke skjønner at jeg ikke vil foldehendene og be.

da må jeg si i fra til de at det ikke kommer til å skje da.

husk også at jeg ikke sa det på noen som helst frekk måte.

jeg har stor respekt for besteforeldrene mine, men det betyr ikke at jeg trenger å mene det samme som de

Det var en litt annen historie.

 

Personlig ville jeg alikevel gitt dem den gleden.

[JBlack]

Gir det mangel på selvrespekt å fire litt på egne standpunkt for å glede sine besteforeldre?

Jeg anser det som litt mer enn enkle standpunkter når det kommer til religion. Har som tidligere sagt ikke vært i en situasjon der det gjelder familie, men jeg anser det som viktig for meg å ikke etterligne de kristne tradisjonene kun for å glede andre når jeg vet at jeg ikke tror på de. Det kan så og si sammenlignes med løgn.

Nei, det kan ikke sammenlignes med løgn. Du later ikke som om du er kristen, du følger de 'lokale skikkene'.

 

Når du er i kirka så lar du vær å banne. Ikke fordi du 'lyver' og later som du er kristen, men fordi du viser respekt for kirken og det den betyr for andre mennesker.

 

Når du besøker en fremmed kultur i et annet land, så følger du de lokale skikkene. Ikke fordi du 'lyver' og later som om du er en innfødt, men fordi du viser respekt ovenfor lokalbefolkningen og deres skikker.

 

Og når du besøker dine besteforeldre .... you get the drift.

[The_evil_blue_toad]

Om jeg lar være å banne i kirken går det for meg for det samme som å holde fred. Dette er også en annen historie da det virker støtende på de kristne, derimot bør det ikke være støtende at jeg ikke følger deres tradisjoner.

 

Legg også merke til at de ba ham folde hendene og BE, om du ikke er kristen ber du ikke, det er for meg klinkende klart.

 

Det å følge skikkene i et fremmed land er heller ikke det samme. Jeg mener det er en forskjell på lokale skikker innenfor et land (antar du mener skikker som ikke har med religion å gjøre der), og det å følge skikker som inngår i en religion.

 

Jeg skal være villig til å bøye meg til at han kunne ha foldet hendene i verste tilfelle (jeg ville ikke gjort det selv, men det er min sak), men jeg står bom fast på at han ikke skal be om han ikke tror på det.

 

Tror ikke dette fører lenger nå, så jeg begraver stridsøksen og tar fram bassgitaren

[Haraldson]

Holder med The_evil_blue_toad her. Du skal holde på din identitet, andre skal holde på sin.

[JBlack]

Ok, oppsumering:

Det er ikke løgn å be, selv om man ikke tror. Det er å følge den lokale skikken (og om man er i et annet land, så vil man også følge den lokale skikken, selv om den er religiøst basert). Man gjør det ikke fordi man er kristen, man gjør det av respekt. Og i dette tilfellet er det flere grunner til å vise respekt, man er gjest, det er ens besteforeldre, det vil gi glede, det er et lite offer for en selv, det er normal folkeskikk.

 

Edit: Og man mister ikke sin identitet, eller selvrespekt, ved å fire litt på noen av sine synspunkt.

Endret 11. mai 2005 av JBlack

[Chasseur]

Herm, man kan _be_ selv om man ikke er kristen, men kanskje ikke til den kristne Gud.

 

Men, jeg ville prøvd en gang, etter middag f.eks, og tatt det opp. Si at du forstår at de vil be, men at du helst vil slippe, da du ikke tilber den guden de vil at du skal tilbe. Si at du ikke synes det er rett ovenfor dine besteforeldre, og deres relegion. Da har du oppnådd tre ting:

-Du har fått frem at de gjerne kan be

-Du har sagt ifra at du synes det er dårlig gjort/frekt å be til noe du ikke tror eksisterer-

-Du har fått igang en dialog, noe som vil gjøre det lettere å komme til en løsning, og/eller kompromiss

[Haraldson]

JBlack: Respekt er ikke å late som du er noe annet enn du er, jeg ville f.eks. - om jeg nå var kristen - bli støtt av at noen ba for maten uten å egentlig være kristen bare for å «passe inn». Du respekterer de kristne ved å holde kjeft under matbønnen, hva skal du be for og til hvem om du ikke er kristen? Det blir bare dumt og frekt som LordZyfex så passende kaller det.

 

Jeg vil si at respekt for seg selv er en forutsetning for å ha respekt for andre, og når du så lett gir slipp på din egen identitet fordi du mener respekt er å «passe inn» har du mistet den respekten for deg selv. I alle fall ville jeg ha gjort det.

 

 

Edit: Og man mister ikke sin identitet, eller selvrespekt, ved å fire litt på noen av sine synspunkt.

Det er enkelt å bagatellisere, mulig det er slik for deg, men tro/ikke tro/whatever er faktisk en veldig viktig del av identiteten til veldig mange mennesker. Å si at andre burde gi slipp på en viktig del av identiteten sin syns jeg er - igjen - direkte respektløst. Om det er for en bordbønn én gang eller om det skjer hele tiden spiller ingen rolle.

 

 

Så - da har jeg fått sagt hva jeg mener om saken, så får alle andre mene sitt

[co2]

Så enig Mr.Berg

 

JBlack: De kristne skal også respektere at en ikke er kristen\religiøs. Det du sier er bare å miste selvrespekten og gjøre noe du ikke tror på.

 

Respekten skal gå begge veier.

[Venerable]

Jeg går ikke i begravelser, dåp, konfirmasjon eller lignende... Så tror nok familien syns jeg er litt sær og det er litt små pinlig å diskutere det. Fordi, det er ikke akkurat normalt. Hvis noen skal gifte seg... Da er det litt annerledes, men jeg har aldri måttet ta valget. Så jeg har ikke bestemt meg.

 

Men dette er ikke bare pga kristendommen og kirken. Jeg hater de fleste ritualer og tradisjoner.

[Ṱormod]

Da jeg ble spurt hvorfor jeg ikke ba for maten i heimkunnskap i 9iende av en jente, sa jeg bare: Gud driver ikke med catering. Da trakk hun seg rimelig fort tilbake.

[Deadringer]

JBlack: De kristne skal også respektere at en ikke er kristen\religiøs. Det du sier er bare å miste selvrespekten og gjøre noe du ikke tror på.

 

Respekten skal gå begge veier.

helt 100% enig

 

Jeg går ikke i begravelser, dåp, konfirmasjon eller lignende...

så langt går ikke jeg. men jeg går ikke i begravelse for å vise respekt for noen gud, jeg går i begravelse for å vise respekt for den avdøde.

hadde det vært opp til meg skulle seffølgelig begravelsen vært andre steder enn kirken, og i et ikke religisøt følge, men det er jo seffølgelig ikke noe jeg bestemmer.

 

Det er enkelt å bagatellisere, mulig det er slik for deg, men tro/ikke tro/whatever er faktisk en veldig viktig del av identiteten til veldig mange mennesker. Å si at andre burde gi slipp på en viktig del av identiteten sin syns jeg er - igjen - direkte respektløst. Om det er for en bordbønn én gang eller om det skjer hele tiden spiller ingen rolle.

helt enig!

 

kjempe bra innlegg!

 

edit: feil med quote

Endret 12. mai 2005 av headcleaver

[Kimius]

eneste som er kristen i familien min er moren min. og hun er av den smarte sorten når det gjelder sånt. derifra har jeg lært følgende: helvete finnes ikke. kirken er idioter. hvis du gjør som hitler, slutter du bare å være til. gjør du som jesus, lever du i et evig paradis.

 

hun har forresten aldri vist snev av å ha ritualer for kristen tro. aldri be før maten, aldri ditt og aldri datt. går i kirken på helligdager er omtrent det hele. litt kakling med venninner om bibelen hvis de er her, men det hører jeg aldri på, så bryr meg ikke.

 

 

religiøse pinligheter jeg har opplevd har alltid vært som resultat av min egen uvitenhet. så jeg har ikke noe å utsette på det.

[Aquabat]

Men i alle dager da, er dere så stakkarslige og smålige at man ikke kan fire litt på egne "prinsipper" for å glede sine besteforeldre? Selv er jeg ikke religiøs, men valgte likevel å konfirmere meg i kirken og oppfører meg godt når jeg er på besøk hos bestemor, uavhengig av hvorvidt hun bekjenner seg til en religion jeg ikke gjør. Dette handler ikke om hjernevasking eller å være en sellout, det handler rett og slett om god gammeldags respekt for eldre. Men det er kanskje et fremmedord for dagens ungdom?

[Neophus]

Nå handler dette strengt tatt om prinsipper å individualitet.

 

Er ikke man kristen, så deltar man ikke i kristne ritualer.

Er ikke man muslim, så deltar man ikke i muslimske ritualer.

Er ikke man jødisk, så deltar man ikke i jødiske ritualer.

 

Akkurat som om en ikke ville mishandlet en kattepus for å være høflig ovenfor de man er på besøk hos.

(Ja, jeg gjorde den sammenligningen bevisst)

 

Å hva er dette med respekt? Hvorfor skal man respektere at noen mennesker er så naive og svake at de trenger noe så idiotisk som en eventyrbok å en haug mørkemenn for å leve? Ærlig talt, skal man vise dem respekt så skal man i allefall ikke oppfordre de til å fortsette med dumskapen.

 

Men jeg avslutter her for nå, før jeg sier noe som vil støte noen.

 

Ja forresten, jeg har heldigvis ingen 'personlig' kristne i familien, så ingen bordbønn eller noe sånt tullball.

 

Apropos det med respekt for eldre;

Respekt er mer enn å bøye seg etter religionen deres.

Så må strengt tatt de respektere oss på den samme måten.

(For å oppsummere om jeg gjorde det uklart, jeg respekterer eldre om de respekterer meg, som med alle andre mennesker)

Endret 15. mai 2005 av Neophus

[The_evil_blue_toad]

Siden jeg er en av de som har vært en av de mest aktive for at han ikke skal delta i bordbønn vil jeg veldig gjerne svare på "respekt for eldre" tingen.

 

Hver kveld er jeg på besøk hos min bestemor som nå bor alene, dette gjør jeg uansett hvor dårlig tid jeg har, besøker henne i 5-20 minutter. Jeg prater med henne og hjelper henne om nødvendig, iallefall kommer jeg innom for å sjekke at alt er i orden før jeg reiser. I tillegg har jeg ofte kranglet med henne, men da for det meste om historie. Hun har aldri gitt utrykk for at jeg ikke viser respekt, tvert imot, hun synes det er fint at andre har sine synspunkter. De er kanskje gamle, men ikke hjernedøde.

Endret 15. mai 2005 av The_evil_blue_toad

[co2]

Men i alle dager da, er dere så stakkarslige og smålige at man ikke kan fire litt på egne "prinsipper" for å glede sine besteforeldre? Selv er jeg ikke religiøs, men valgte likevel å konfirmere meg i kirken og oppfører meg godt når jeg er på besøk hos bestemor, uavhengig av hvorvidt hun bekjenner seg til en religion jeg ikke gjør. Dette handler ikke om hjernevasking eller å være en sellout, det handler rett og slett om god gammeldags respekt for eldre. Men det er kanskje et fremmedord for dagens ungdom?

Og hva med deres respekt for oss?`

 

Bare for det de er gamle så betyr det ikke at de er skjøre og tåler ingenting imot dem.

 

Som sagt, respekten skal gå begge veier.

[Haraldson]

Selv er jeg ikke religiøs, men valgte likevel å konfirmere meg i kirken (...)

Jammen i alle dager da, hvem er det som er stakkarslig? Klarer du ikke å være litt selvstendig og f.eks. konfirmere deg borgerlig (om nå det er det rette for deg siden du ikke er religiøs)?.

 

Livet ditt må være kjipt om det hele tiden går ut på å glede og «respektere» (som du kaller det) de eldre. Det viser jo i tilfelle de gamles manglende respekt for deg...

[Deadringer]

Jammen i alle dager da, hvem er det som er stakkarslig? Klarer du ikke å være litt selvstendig og f.eks. konfirmere deg borgerlig (om nå det er det rette for deg siden du ikke er religiøs)?.

 

helt enig. det er en forsjell på å respektere å på å være nikkedukke...

[Zethyr]

Selv er jeg ikke religiøs, men valgte likevel å konfirmere meg i kirken (...)

Jammen i alle dager da, hvem er det som er stakkarslig? Klarer du ikke å være litt selvstendig og f.eks. konfirmere deg borgerlig (om nå det er det rette for deg siden du ikke er religiøs)?.

 

Livet ditt må være kjipt om det hele tiden går ut på å glede og «respektere» (som du kaller det) de eldre. Det viser jo i tilfelle de gamles manglende respekt for deg...

Det kan ha noe med penger å gjøre, da

Samme gjaldt for meg når tusener stod på spill, og jeg velgte å følge pengene, siden jeg var ganske likegyldig til kirken uansett.

[LarsP]

Jeg selger ikke prinsippene mine for et par tusenlapper. Jeg konfirmerte meg borgelig i 1999.