Er Frp det eneste realistiske alternativet i dag?

[snoemann]

Jeg kommer ikke til å stemme FrP i hvert fall. De virker appellerende til mange, men det er fordi de kan love i øst og vest og aldri har hatt noen makt eller ansvar. Det er mulig de kanskje burde få sjansen, men jeg synes det er så mange i FrP som knapt tåler dagens lys at jeg tror ikke det hadde vært noen god idè. Det er rett og slett for mange raringer med altfor mange og varierende interesser og for mange skjelletter i skapet

 

Tror jeg stemmer AP jeg, under mottoet "hvis status quo er viktigst"

 

Jeg vil heller at ting skal gå i samme retning som de har gjort i 60 år enn at f.eks Høyre med kompani skal kjøre oss i dass. Men det ALLER viktigste synes jeg er å få særlig KRF ut av regjering.

 

Tenk om det gikk ann å stemme MOT et parti :!:

Nå vil jeg egentlig bare bemerke at, på de fleste områder så ser det ut til at ting har forbedret seg i perioden med Høyer og Krf i regjering, siden sist skifte, da de tok over fra Ap.

[snoemann]

Fra denne tråden:

 

Krf og Høyre står i stram giv akt for multinasjonale korporasjoner, og er en fare for demokratiet. Ap klarer aldri å bestemme seg, og dessuten vil de skatte oss i hjelp. Sv vil skatte oss i hjel, og er uansett for små til å gjøre noen forskjell. (Sv + rotekoppene i Ap ville være en katastrofe.)

 

Da står bare Frp igjen. De vil ha lavere skatter, sette opp tollgrensa, og vil ikke stemme for dette råtne lovforslaget. De er også store nok til at de kan komme i en reell maktposisjon, og et eventuelt regjeringssamarbeid med narrene i Høyre ville muligens gitt oss større individuell frihet, samtidig som Frp kanskje ville sette en stopper for at Høyre stadig skal gi makt til multinasjonale korporasjoner på bekostning av individets rettigheter.

 

Er Frp det eneste realistiske alternativet i dag?

Hvorfor er Høyre og Krf en fare for demokratiet? Jeg tok den ikke helt, fint om du kunne opplyse en uopplyst sjel på dette området =)

 

(sry 2 poster gett)

Endret 10. mai 2005 av snoemann

[bOMS]

Nå vil jeg egentlig bare bemerke at, på de fleste områder så ser det ut til at ting har forbedret seg i perioden med Høyer og Krf i regjering, siden sist skifte, da de tok over fra Ap.

Hvis du tar deg litt tid til å lese økonomiske rapporter kommer det faktisk frem at økonomien gikk bedre i det året AP var i regjering da bondevik I gikk over ende enn i de andre 8 årene da Krf har vært ved makta.

 

 

Og så skjønner jeg ikke det behovet for å fremstille AP og SV som noen store drittsekker som er ute etter å svindle alle og enhvermann. Jeg synes ikke det er noe bedre når det blir gjort om andre partier heller, men slike utalelser fører bare til at debatten blir useriøs.

 

Forøvrig ble det nevnt boligpriser her. Og det er vel bare å inse at boliger kommer til å bli dyrere og dyrere så lenge renta er lav, og hvis det blir skattelette og folk får mer penger mellom henda kommer det også til å føre med seg prisene oppover helt til vi får en mettning på markedet. Dvs. flere boliger til salgs enn det som er ønsket kjøpt. Men det handler om en helt annen politikk enn den som går på skattelette og lav rente.

 

Hmm. flere ting jeg hadde lyst til å komentere.

 

Jo, det med at hvis folk får mindre skatt så kan de heller velge selv hva pengene skal bli brukt til. Og hvis du er så uheldig å miste jobben, så må du ta første vaskejobb som dukker opp. Er ikke helt sikker på om jeg har lyst til å være med på den. Betaler heller skatt for å vite at jeg har en trygghet i bakhånd hvis noe skulle gå galt.

For å ta det med jobb først. Hvis jeg skulle miste jobben min, er jeg veldig glad for at jeg får en trygd en viss periode som gir meg mulighet til å finne en ny jobb. Hvis jeg skulle tatt første og beste jobb kunne jeg risikert å få et mye større lønskutt en det jeg risikerer ved å gå over til arbeidsledighetstrygd. Og hvis det viser seg at det arbeidet jeg er trenet til å utføre blir faset ut er det godt å vite at Aetat kan hjelpe meg med en ny etterutdanning, og hjelpe meg å finansiere den. Istedenfor at jeg må legge av penger hele tiden mens jeg jobber til et "hva om at hvis noe skjer fond."

Og det er vel slik med mye annet jeg betaler skatt for, jeg betaler skatt for at vi skal ha politi slik at jeg slipper å leie et vaktselskap til å passe på; jeg betaler skatt for at jeg skal få gjort andre opperasjoner enn de som er livsnødvendige for at jeg fortsatt skal holde meg frisk og rask; jeg betaler skatt ungdom skal ha ungdomsklubber å bruke og for at jeg skal billigere kollektivtrafikk osv osv. Poenget mitt er at hvis man fjerner skattepenger må man ta bort det man får for dem, og foretrekker å betale skatt fremfor å ta pengene ut av min egen lomme, og er tillogmed villig til å betale litt mer hvis noen av tillbudene blir bedre. Men jeg er absolutt med på å diskutere det at skattepengene kunne blitt brukt bedre, og at vi hadde satset mer på utdanning.

 

tror jeg hadde flere meninger her men får slutte å skrive mer vås og heller la noen lese dette først.

 

Som dere sikkert har kjønt har jeg ikke mye til overs for Frp, men det min egentlige kritikk gikk på var det å droppe dritkastingsargumentasjonen. Og heller bruke saklig argumentasjon, og gjerne legge med dokumentasjon på det en skriver.

Jeg tror at selv for rike land som er kunnskap en enorm resurs, og at for oss så kan det være en god investering å putte litt oljeåpenger i slik at vi har noe å livnære oss på når oljen tar slutt.

[snoemann]

Hvis du tar deg litt tid til å lese økonomiske rapporter kommer det faktisk frem at økonomien gikk bedre i det året AP var i regjering da bondevik I gikk over ende enn i de andre 8 årene da Krf har vært ved makta.

 

Nå kan det vel være en fordel å se på lengre perioder enn 1 år av gangen.

 

Poenget mitt er at hvis man fjerner skattepenger må man ta bort det man får for dem, og foretrekker å betale skatt fremfor å ta pengene ut av min egen lomme, og er tillogmed villig til å betale litt mer hvis noen av tillbudene blir bedre. Men jeg er absolutt med på å diskutere det at skattepengene kunne blitt brukt bedre, og at vi hadde satset mer på utdanning.

 

Jada er egentlig enig i det du sier, men en ting. Ap's holdning er i større grad enn f.eks. Høyre, å skattlegge bedrifter og de rike hardere enn idag. Dette fremgår gang på gang av deres "talsmenn". Problemet med dette er at arbeidsplasser forsvinner, bedrifter forsvinner utenlands og mange av de rikeste sniker seg unna skatten.

Det er på dette området jeg ikke orker Ap's skattepolitikk. F.eks. Høyre senker skatter på bedrifter for å prøve å få de tilbake til Norge igjen noe som vil sikre arbeidsplasser og også mer skatteintekter siden det blir fler til å betale dem. Å senke skattene til de rikeste mener jeg også er på sin plass for å få enkelte av de rikeste til å komme innenfor de rette skatterammene, noe som igjen fører til at man faktisk får inn mer skattepenger.

Dette er jo ting Stoltenberg gang på gang rakker ned på, men som virker lite gjennomtenkt fra hans side.

[bOMS]

(...)

 

Nå kan det vel være en fordel å se på lengre perioder enn 1 år av gangen.

 

(...)

 

Jada er egentlig enig i det du sier, men en ting. Ap's holdning er i større grad enn f.eks. Høyre, å skattlegge bedrifter og de rike hardere enn idag. Dette fremgår gang på gang av deres "talsmenn". Problemet med dette er at arbeidsplasser forsvinner, bedrifter forsvinner utenlands og mange av de rikeste sniker seg unna skatten.

Det er på dette området jeg ikke orker Ap's skattepolitikk. F.eks. Høyre senker skatter på bedrifter for å prøve å få de tilbake til Norge igjen noe som vil sikre arbeidsplasser og også mer skatteintekter siden det blir fler til å betale dem. Å senke skattene til de rikeste mener jeg også er på sin plass for å få enkelte av de rikeste til å komme innenfor de rette skatterammene, noe som igjen fører til at man faktisk får inn mer skattepenger.

Dette er jo ting Stoltenberg gang på gang rakker ned på, men som virker lite gjennomtenkt fra hans side.

Jeg vet det er et poeng i å se mer en ett år om gangen. Men det kan jo tenkes at dagens tillstand i verden er en av grunnene til at det har gått så bra med norge de siste 25 årene. Det er ikke nødvendigvis slik at regjeringen som har vært de siste årene er flinkere enn tidligere til å drive økonomisk politikk, det kan være de har en særdeles gunstig tilstand i dagens markeder.

 

Og når det gjelder det med å kjøpslå med de rike slik at de betaler skatt her mot at skatten er lavere er en tankegang jeg missliker sterkt. Man må heller sette klare grenser for hvordan man vil ha det og så får folk ta det for det det er.

Når det gjelder det med utflagging av bedrifter så er jeg enig i at det bør være slik at det ikke nødvendigvis er bedre å flagge en bedrift ut av landet enn å ha den her. Så hvis skattelette er det nødvendige hjelpemidlet for å få folk til å drive og etablere industri i Norge er det noe jeg ikke er imot.

[howzer]

Det er en grov forenkling å si at man kan få det som man vil bare man jobber for det, i ett "FRP-system", jeg mener du skal ha  like muligheter til å klare deg OK, selv om du har uflaks (blir uføretrygdet), eller har fattige foreldre.

Jeg har ikke sagt noe om hvilket system som er best, eller at Frp har svarene på alt. Jeg sier at Frp mer og mer fremstår som det eneste reelle alternativet, i allefall for meg som er opptatt av individets rettigheter, og å ha mulighet til å forvalte mine egne penger selv.

 

 

Den største trusselen, er at vi rike land, ikke vil dele med fattige land. err.. Men FRP vil nok dele så det monner ^^

Ved å ukritisk pøse penger inn i fattige land, bidrar vi bare til å forverre problemene. Løsningen er ikke å gi dem penger, men å gi dem muligheten til å bygge opp industri og næringsliv. Ved å gi dem penger uten å få noe igjen for det, så fjerner vi vår egen rikdom uten at det hjelper dem. Det blir et sort hull, og noe slikt er jeg ikke interessert i å støtte. Kaste bort penger på den måten... Nei takk.

 

 

Hvorfor er Høyre og Krf en fare for demokratiet? Jeg tok den ikke helt, fint om du kunne opplyse en uopplyst sjel på dette området =)

De kjemper for å innføre lover som er diktert av EU, som igjen er innført på grunn av aggressiv lobbyvirksomhet fra gigantiske, multinasjonale korporasjoner. Hvis du ser hvordan patent-diskusjonen foregår i EU, så har det vært slik at de som har diskutert ikke har gjort det landene deres ønsker. De meler sin egen kake istedenfor å være demokratiske representanter for landet de representerer. Dette er udemokratisk, og til syvende og sist koker det ned til at Høyre og Krf vil innføre lover som er diktert av korporasjoner. Korporasjonsstyre = fascisme.

 

Høyre kjemper dessuten innbitt mot en heving av tollgrensen til 1000 kroner, fordi de er mest opptatt av å skjerme norske bedrifter mot reell konkurranse. Dette svekker norske bedrifters konkurranseevne på sikt, men det bryr ikke Høyre seg om, tydeligvis.

 

 

Jo, det med at hvis folk får mindre skatt så kan de heller velge selv hva pengene skal bli brukt til. Og hvis du er så uheldig å miste jobben, så må du ta første vaskejobb som dukker opp. Er ikke helt sikker på om jeg har lyst til å være med på den. Betaler heller skatt for å vite at jeg har en trygghet i bakhånd hvis noe skulle gå galt.

Så jeg skal måtte betale nesten halvparten av det jeg tjener for at folk som deg, som er for late til å ta seg en jobb hvis den ikke er "god nok", skal kunne leve godt uten å ha en jobb?

 

Hvorfor skal jeg, som faktisk er villig til å ta "drittjobber" hvis det skulle være nødvendig, måtte tvinges til å betale ekstra mye i skatt på grunn av giddalause latsabber?

[JBlack]

Høyere skatter betyr ikke nødvendigvis mer å fordele og bedre velferdig. Det er feil fokus.

 

Det som skal fordeles er verdiskapninga som kommer fra næringslivet. Høyere skatter og avgifter er ofte et hinder for denne verdiskapninga, og dermed blir det fort mindre å fordele.

 

"Rettferdig fordeling" er ikke grunnlaget for velferdssamfunent. Det egentlige grunnlaget er verdiskapning i privat sektor. Det er her verdiene som skal fordeles skapes.

[bOMS]

Jo, det med at hvis folk får mindre skatt så kan de heller velge selv hva pengene skal bli brukt til. Og hvis du er så uheldig å miste jobben, så må du ta første vaskejobb som dukker opp. Er ikke helt sikker på om jeg har lyst til å være med på den. Betaler heller skatt for å vite at jeg har en trygghet i bakhånd hvis noe skulle gå galt.

Så jeg skal måtte betale nesten halvparten av det jeg tjener for at folk som deg, som er for late til å ta seg en jobb hvis den ikke er "god nok", skal kunne leve godt uten å ha en jobb?

 

Hvorfor skal jeg, som faktisk er villig til å ta "drittjobber" hvis det skulle være nødvendig, måtte tvinges til å betale ekstra mye i skatt på grunn av giddalause latsabber?

Nå må du være litt forsiktig og heller lese hva jeg skriver.

 

Det jeg skriver er at trygdesystemet er en sikkerhet for meg hvis jeg skulle miste jobben min. Dvs jeg jobber nå, men man vet jo aldri hvor trygg sin stilling er. Eller man kan også risikere at man blir permitert en stund fordi det skjer noe uventet, f.eks kunden din streiker eller noe slikt.

 

Da er det veldig greit for meg å få utbetalt en hvis prosent av det jeg tjener i dag, slik at jeg har råd til å betale de utgiftene jeg har i dag. Hvis jeg skulle tatt en "drittjobb" som hadde vært på minstelønn eller deromkring, hadde jeg måtte flytte til en billigere leilighet og hadde hatt problemer med å betale mange av de regningene jeg har i dag. Hvis jeg da hadde hatt unger i tillegg hadde dette blitt et enda større problem for meg. Så når jeg fikk en jobb igjen, hadde jeg kanskje kunnet betalt meg opp igjen og eventuelt flyttet til et bedre sted å bo. Alt dette ville ført med seg så store merutgifter, at det å miste jobben og gå ned i lønn ikke ville være det største problemet, men det at det hadde kostet meg store summer med penger i min omstillingsfase. Da foretrekker jeg å betale skatt.

 

Og ikke kall meg snylter, slik drittkasting vil jeg ha meg frabedt.

 

Høyere skatter betyr ikke nødvendigvis mer å fordele og bedre velferdig. Det er feil fokus.

 

Det som skal fordeles er verdiskapninga som kommer fra næringslivet. Høyere skatter og avgifter er ofte et hinder for denne verdiskapninga, og dermed blir det fort mindre å fordele.

 

"Rettferdig fordeling" er ikke grunnlaget for velferdssamfunent. Det egentlige grunnlaget er verdiskapning i privat sektor. Det er her verdiene som skal fordeles skapes.

Hvorfor må alt nødvendigvis være privat for at det skal bli verdiskapning?

 

Og jeg er ikke en som forsvarer høyere skatt uten at det er behov. Men jeg sier at jeg vil være med på å betale skatt for å dekke de godene det medfører seg.

 

Så er jeg helt med på at skattenivået ikke må være slik at det struper verdiskapningen slik at folk legger ned arbeidsplasser som igjen både fører til større utgifter og mindre skatteintekter. (dette var veldig forenklet, men er med på at det må veies i begge retninger.)

[snoemann]

Høyere skatter betyr ikke nødvendigvis mer å fordele og bedre velferdig. Det er feil fokus.

 

Det som skal fordeles er verdiskapninga som kommer fra næringslivet. Høyere skatter og avgifter er ofte et hinder for denne verdiskapninga, og dermed blir det fort mindre å fordele.

 

"Rettferdig fordeling" er ikke grunnlaget for velferdssamfunent. Det egentlige grunnlaget er verdiskapning i privat sektor. Det er her verdiene som skal fordeles skapes.

Helt utrolig bra skrevet =)

 

De kjemper for å innføre lover som er diktert av EU, som igjen er innført på grunn av aggressiv lobbyvirksomhet fra gigantiske, multinasjonale korporasjoner.

 

EU spørsmålet er vel stadig folkeavstemning? Hmm, når det gjelder det at de innfører lover "udemokratisk" så kan jeg være enig i at folket burde hatt litt større makt på dette området. Personlig kjenner jeg derimot ikke til noen lover som er blitt innført uten at jeg liker det.

[howzer]

Eksempel på demokratiske problemer i EU:

 

Land sender sine representanter til EU. De diskuterer ny patentlov. Representantene for landene stemmer ikke etter landets vilje, men etter det de selv mener. Patentdirektivet var på nippet til å gå gjennom i en udemokratisk prosess, men ble stoppet i siste liten.

 

Annet eksempel:

 

Åndsverk-direktivet i EU: Diktert av korporasjoner. Folket vil ikke ha dette. Det ble tvunget på dem, slik Høyre nå prøver å påtvinge oss det.

[ATWindsor]

"Rettferdig fordeling" er ikke grunnlaget for velferdssamfunent. Det egentlige grunnlaget er verdiskapning i privat sektor. Det er her verdiene som skal fordeles skapes.

Grunnlaget for velferd er hvilke ressurser vi produserer (offentlig eller privat) og hvordan disse fordeles. Denne ressursproduksjonen kan like gjerne foregå offentlig som privat. Det finnes også ganske mye unødvendig ressursbruk som ikek fører til høyere gjennomsnittlig velferd for befolkningen (reklame, bomringer osv).

 

AtW

[snoemann]

Eksempel på demokratiske problemer i EU:

 

Land sender sine representanter til EU. De diskuterer ny patentlov. Representantene for landene stemmer ikke etter landets vilje, men etter det de selv mener. Patentdirektivet var på nippet til å gå gjennom i en udemokratisk prosess, men ble stoppet i siste liten.

 

Annet eksempel:

 

Åndsverk-direktivet i EU: Diktert av korporasjoner. Folket vil ikke ha dette. Det ble tvunget på dem, slik Høyre nå prøver å påtvinge oss det.

Ja dette er jo et problem. Men dette er et problem med typen styre vi har idag. Idag velger vi hvilket parti vi vil ha til å styre ut ifra hvilke retninger de har, og bør finne det partiet som passer vårt syn mest mulig. Er på en måte den måten vi velger....

 

Personlig synes jeg folkavstemning burde bli brukt i langt flere saker.

 

og litt sånn utenfor diskusjonen :

 

"Man kan ikke stå oppi bøtta og løfte segselv etter hanken" - sitert en eller annen vis mann =)

 

Analogien til skattepolitikken til AP, eller SV hvor vi skal skatte oss til rikdom

[ATWindsor]

Analogien til skattepolitikken til AP, eller SV hvor vi skal skatte oss til rikdom

Det er snakk om å distribuere eksisterende ressuraer (eller "rikdom" om du vil), det er vel ingen som mener at skatting skaper ressurser, men nå er det jo visst at relativt jevn levestandard i ett land øker befolknings lykke, og er ikke det ett av hovedmålene til en stat?

 

AtW

[snoemann]

Jo, jeg hører du sier det der windsor, men jeg skjønner det ikke helt.

Kommunisme er jo f.eks. det ultimate eksempelet på lik fordeling. Men det fungerer jo bare ikke. ikke har jeg troen på at folk er så mye lykkeligere da heller.

 

Nå vil jeg påstå at ved å føre Ap's Sv's skattepolitkk resulterer i mindre totale inntekter til staten. Og dermed synker også velferden. Jeg sier ikke at skatten totalt sett burde gå ned. Den er på et ganske greit nivå idag. Kanskje den burde NOE ned, mtp at vi har enkelte teite skatteområder etter min mening. Men vi har jo omtrent ingen partier idag som radikalt skal lage et liberalt Norge. Så den relative jevne levestandarden, tror jeg kommer til å bli godt ivaretatt.

[bOMS]

Har også lest den undersøkelsen at rikdom bare bidrar til lykke intill et vist nivå. Dvs hvor mange hus båter og biler du kan kjøpe type rikdom. Etter det så bidrar økt mengde med verdier minimalt til lykke. Mens misnøye får man med å se forkjell på folk. Dvs du blir misfornøyd hvis du ser folk har mer enn deg, eller hvis du føler folk snylter på deg (eks. at folk er arbeidsløse slaraffenfanter som ikke prøver å få seg arbeid).

Men det som var poenget som også var nevnt tidligere er at man må ta i bruk andre midler til å skaffe seg lykke etter at man har fått nok til at man har det bra.

 

 

Og apropo skatt. Jeg tror ikke folk noen gang blir fornøyd med skatten før man har løst det på en måte som gjør at man slipper å betale skatt. Men Norge har ikke spesielt høyt skattenivå i dag. Ihvertfall ikke sammenlignet med Europa hvor vi ligger ett eller annet sted i midtsiktet. Og jeg må si at jeg føler ikke at de 33%'ene jeg betaler i skatt på en godt betalt jobb er mye. Tror man heller burde i mye større grad sette spørsmålstegn ved hvordan de blir brukt enn hvor mye som blir brukt, for jeg tror det forsvinner bl.a alt for mye til byrokratiet i dag.

[snoemann]

Nei, jeg vil for guds skyld beholde skatten =) Den er genial.

Tror det er henholdsvis de lavt lønnede og kanskje de rike som misliker den mest.

 

Skattenivået er ålreit, enkelte områder jeg vil forandre på, men _nivået_ i segselv er nok ganske bra... =)

[ATWindsor]

Jo, jeg hører du sier det der windsor, men jeg skjønner det ikke helt.

Kommunisme er jo f.eks. det ultimate eksempelet på lik fordeling. Men det fungerer jo bare ikke. ikke har jeg troen på at folk er så mye lykkeligere da heller.

 

Nå vil jeg påstå at ved å føre Ap's Sv's skattepolitkk resulterer i mindre totale inntekter til staten. Og dermed synker også velferden. Jeg sier ikke at skatten totalt sett burde gå ned. Den er på et ganske greit nivå idag. Kanskje den burde NOE ned, mtp at vi har enkelte teite skatteområder etter min mening. Men vi har jo omtrent ingen partier idag som radikalt skal lage et liberalt Norge. Så den relative jevne levestandarden, tror jeg kommer til å bli godt ivaretatt.

Nå her det jo ingen som har gitt kommunisme en mulighet uten å blande det inn med diktatur. Derfor er det vasnklig å si. Men poenget er ikke at folk blir lykkeligere av helt like levestandard, men av relativt lik levestandard, forskjellene bør ikke være alt for store.

 

AtW

[snoemann]

Men er ikke det tilnærmet det vi har i Norge idag?

[ATWindsor]

Men er ikke det tilnærmet det vi har i Norge idag?

Jo, det er tilnærmet slik vi har det i norge i dag. Men det er jo gasnke mange folk som er veldig opptatt av at andre land i europa gjør det annerledes, dermed bør norge gjøre det samme *host* Per-Kristian Foss *host*. Til tross for at norge har en god levestandard og rimlig velfungerende opplegg. Ikke for det, det er mye som kan bil mye bedre i norge, som feks den hårreisende mangelen på stasning innen forskning og til en hviss grad utdanning, det er naivt å tro at ett land med norges kostnivå kan hevde seg i noe annet enn kunnskaps/kompetansebaserte bransjer (hvis man ser bort i fra store naturressurser innen ett par ting).

 

AtW

[JBlack]

"Rettferdig fordeling" er ikke grunnlaget for velferdssamfunent. Det egentlige grunnlaget er verdiskapning i privat sektor. Det er her verdiene som skal fordeles skapes.

Grunnlaget for velferd er hvilke ressurser vi produserer (offentlig eller privat) og hvordan disse fordeles. Denne ressursproduksjonen kan like gjerne foregå offentlig som privat.

I teorien ja, men i praksis i dagens Norge så er det ikke slik. Det er i alle tilfelle et stråmannsargument ettersom saken var problemet med at høye skatter går ut over verdiskapningen og dermed velferden, og ikke hvem som produserer verdiene.