Gå til innhold

En frustrert amatoers bekjennelser. Speilrefleks?


Anbefalte innlegg

Saa sitter jeg her igjen da, mannen som alltid gaar et steg eller 10 opp paa prisstigen hver gang han skal kjoepe seg et nytt leketoey.

 

Har fra foer et Canon PowerShot S30 digitalt kompaktkamera (fra 2001) som jeg er saann halvveis fornoeyd med, synes dog at bildene ikke er gode nok til at jeg har slaatt meg til ro med dette kameraet. Det kan rett og slett ikke maale seg med eldre analoge kamera.

 

I anledning en lengre utenlandsreise denne sommeren har jeg bestemt meg for aa gaa til innkjoep av et nytt kamera. Turen gaar til Japan og Kina, og jeg antar at det blir heftig med visuelle inntrykk som gjerne lar seg feste paa film her. Tema for turen er mer backpacking enn limousine og champagne.

 

Hadde i utgangspunktet siktet meg inn paa et Nikon Coolpix 7900, som jo virker som et suverent kamera i sin klasse. Prisen blir droeye 5000 med 1GB SD. Saa kommer tvilen. Kanskje jeg skal gaa for speilrefleks? Det hoeres jo unektelig moro ut aa dra fotograferingen et steg lengre enn pek-og-klikk, jeg er jo en mann som liker avanserte leketoey.

 

Jeg avbestilte Coolpix 7900-et tidligere i dag, og er naa i sterk tvil. Foerst kikket jeg paa Canon 300D. Paa finn.no finnes det flere brukte eksemplar, og baade fotovideo.no og Elkjoep har rimelige eksemplarer av sorten (ca. 7000 med kit-objektiv og 1GB kvalitets-CF). Saa kikker jeg paa 350D. Her blir det 9100 med kit og den samme minnebrikken.

 

Fra foer av er jeg aa regne som en pur amatoerfotograf. Har ikke satt meg saa veldig inn i de tekniske detaljene, men kan dog mye mer enn "mannen i gata". Spoersmaalet er vel foerst og fremst om jeg har bruk for speilrefleks. Boer jeg bruke stativ for aa faa gode resultater? Blir det for tungt aa drasse paa i 1 mnd? Etc.

 

Vil jo egentlig ha et kamera som "varer" litt naar jeg foerst investerer ogsaa.

Endret av ƒ`�[ƒYƒP�[ƒL
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Kjenner meg mye igjen i problemstillingen din.

 

Har alltid elsket bilder. Både å ta og å se. Så for vel ti år siden kjøpte jeg mitt første speilrefleks. Det ble mye brukt til å begynne med, men så var det dette med økonomien. Jeg hadde ikke penger til å eksperimentere så mye, da det var dyrt å fremkalle bildene for en person uten skikkelig inntekt.

 

Så kameraet ble etterhvert lagt på hylla. Så kom den digitale verden inn i stua. Fikk meg et lite Fujifilm Finepix 40i. Lite og hendig, og alltid med meg ut på tur (eller nesten...). Men jeg så helt klart begrensningene i dette kameraet. Bildekvaliteten var i stor grad bra, men det ble mye støy, små støvkorn på den lille linsa ga kraftige utslag på bildene, motlys var stort sett håpløst, himmelen var ofte livløs, lukkertiden ble ofte for lang slik at bildene ble uskarpe.

 

Da jeg hadde irritert meg nok over disse ulempene med flere, bestemte jeg meg for halvannet år siden å ta steget videre opp i kameradivisjonen. Etter mye frem og tilbake, fant jeg ut at jeg heller ville gå for et digitalt "kompakt"-kamera med fullt av muligheter, heller enn et digitalt speilrefleks. Valget falt på Sony F-828. Jeg slapp ekstraobjektiver. Jeg trivdes svært godt med kameraet, men jeg oppdaget etterhvert en del begrensninger. Brennvidden kunne gjerne vært større. Jeg ble enda mer kravstor når det gjaldt bildekvaliteten. Støy på bildene var det ofte. Bildene var heller ikke så skarpe (skarpere enn det meste, men likevel ikke helt som jeg ville ha det). Elektronisk viewfinder var noe dritt. Det var ofte vanskelig å se om motivet var i fokus eller ei. En annen ulempe var at det var umulig å ta helt kontroll over innstillingene selv på M(anuell). Dermed mistet jeg viktig del av den kunstneriske friheten. Uansett hva jeg gjorde, så ville kameraet ha et ord med i laget.

 

Kameraet hadde helt klart sine store fordeler (svivelmekanisme for bildetaking over hodet, fra bakkenivå), god filmfunksjon, stillegående, raskt, fokusmuligheter selv i stummende mørke uten bruk av sjenerende lys.

 

Jeg fant at kameraet la altfor store begrensninger for meg, og jeg innså at jeg i fremtiden heller vil skifte optikk/blits etc, heller enn å skifte kamerahus.

 

Det er klart at jeg går glipp av fordelene F828 hadde, men jeg har et videokamera fra før. Var uansett ikke mange filmsnuttene jeg fikk filmet med kameraet. Svivelmekanismen er den jeg vil savne mest, men jeg har klart meg fint til nå. 350D'en jeg har bråker mer når bildet blir tatt, men det sjenerer ikke særlig mye. Jeg ble også positivt overrasket over hvor lite lys kameraet faktisk behøvde for å fokusere. Hadde på forhånd hørt flere kritiske røster hevde at kameraet var dårlig i lavlys, men har ikke merket noe til dette.

I fullmanuell er det fullmanuelt. Det er herlig.

 

Kameraet er ellers lynkjapt, og bildestøyen er fraværende. Skarpheten er etter min mening upåklagelig selv når jeg bruker kit-objektivet og den øvrige standardoptikken jeg har. Men jeg vet at bildene kan bli enda bedre med bedre optikk. Men det er sånt jeg går til anskaffelse av senere i livet.

 

Så kort oppsummert vil jeg si følgende:

- et kompaktkamera kan ta fantastiske bilder, og fås nå både med bildestabilisator og stor brennvidde. Men ulempen er at man blir bundet til dette kameraet. Optikken er fast. Blir du misfornøyd med denne, så har du ikke noe annet valg enn å kvitte deg med kameraet og kjøpe nytt.

Med et speilrefleks er du langt friere. Det blir en større investering, men er du middels++ fotointeressert, eller du antar du kommer til å bli mer hekta etterhvert (slik jeg ble), så er denne investeringen noe jeg tror du ikke kommer til å angre på.

:yes:

Lenke til kommentar

Dersom du vil ha fordelene til et kompaktkamera i et ekte digitalt speilrefleks anbefaler jeg varmt Olympus E-300. Dette kameraet fikser mange av problemene andre digitale speilrefleks sliter med, men likevel får du alt det et speilrefleks skal ha, som optisk søker, fleksibilitet med hensyn til objektiver, og stor bildebrikke (som gir lite bildestøy).

 

Her er noen av årsakene til at jeg mener E-300 er det beste valget for alle som skal begynne med digitalt speilrefleks:

 

1. E-300 fikser det største problemet som alle andre digitale speilrefleks sliter med (bortsett fra det andre Olympus-kameraet E-1), nemlig støv på bildebrikken. Mange som kjøper seg speilrefleks for første gang blir overrasket over hvor mye støv bildebrikken faktisk tiltrekker seg. Når objektivene kan byttes ut (i motsetning til på kompaktkameraer der optikken er fast) vil alltid små støvpartikler sette seg på bildebrikken og forårsake stygge flekker i bildene. Mange velger å levere inn kameraet på service for å få renset brikken en gang imellom (fordi man lett kan ødelegge kameraet hvis man prøver å rense den selv), men dette blir fort dyrt når det kommer nytt støv hele tiden. Andre lærer seg å ordne dette selv, noe som absolutt er mulig, men som er tidkrevende, og som betinger at du har det rette utstyret tilgjengelig og at du er på et rent sted der du trygt kan åpne speilet uten fare for å forurense det ytterligere. Kommer man fra den enkle og greie kompaktkameraverdenen vil derfor E-300 være det beste valget, fordi den automatisk renser bildebrikken med ultralyd hver gang man skrur den på. En meget smart og brukervennlig løsning som Olympus er alene om.

 

2. Olympus har svært gode objektiver i forhold til prisen. Dette er perfekt dersom man kommer fra kompaktkameraer, og ikke ønsker å bruke titusener av kroner på glass (noe som fort kan bli nødvendig). Vil man ha gode, skarpe resultater med et speilrefleks er optikken helt avgjørende. Du har sikkert hørt utsagn som "bruk pengene på gode objektiver istedenfor et dyrt kamera", eller "selv det beste speilrefleks er ubrukelig uten god optikk". Dette er helt klart sant, og hos produsenter som Canon og Nikon koster kvalitetsoptikk mye. Det kan være snakk om 7-8000 for et godt objektiv. De som følger med kameraene i pakkene er vanligvis svært svake. Men slik er det ikke med Olympus sin Zuiko-optikk. Der er selv de rimeligste objektivene svært skarpe, og de som følger med i kamerapakkene er meget gode. Sjekk for eksempel tilbudet som finnes hos en del forhandlere nå, med Olympus E-300 huset + to objektiver (14-45mm og 40-150mm) til ca 9000 kroner. Etter 35mm standard dekker disse to objektivene hele området fra 28 til 300mm, så du får det vanlige zoomområdet dekket helt fra begynnelsen. Og selvsagt finnes det masse annen Zuiko-optikk å få kjøpt dersom du senere skulle ønske å oppgradere.

 

3. Med E-300 kjøper du ikke bare et kamera, du kjøper deg inn i et kamerasystem. 4/3-standarden er den eneste åpne speilrefleks-standarden, og også den eneste som er designet fra bunnen for digitalfoto. Alt utstyr du måtte kjøpe til E-300, som blitzer, objektiver, og så videre, vil du kunne fortsette å bruke dersom du senere skulle oppgradere til et dyrere kamerahus. Fremtiden for 4/3-standarden ser særdeles lys ut, og produsenter som Olympus og Panasonic har lansert masse nytt kvalitetsutstyr som vil være fullt ut kompatibelt med E-300. Zuiko objektivserien dekker nå hele spekteret, så mangel på varierte objektiver er ikke lenger noe problem. Det kan også se ut til at produsenter som Leica vil lansere objektiver til 4/3-standarden, noe som vil bety en helt unik mulighet for alle som eier 4/3-utstyr. Alle som vet litt om optikk vet jo hva navnet Leica står for. Satser du på et system som 4/3 er du garantert at alt utstyret du senere kjøper vil være kompatibelt med kameraet, inkludert alle fremtidige kameraer som lanseres.

 

4. Med E-300 får du alle fordelene med speilrefleks i et svært lite og hendig kamera på størrelse med mange kompakter. Husk at ingen kompaktkameraer (selv ikke de dyreste og proffeste) har større bildebrikke enn 2/3, noe som uunngåelig fører til mye bildestøy på høyere ISO-verdier. E-300 følger den nye 4/3-standarden, og har dermed nøyaktig fire ganger så stor brikke som de dyreste kompaktkameraene (og enda mye større i forhold til vanlige kompakter). Dette er et av de aller beste argumentene for å velge speilrefleks foran kompakt. Sammenligner du bildestøyen hos E-300 med et hvilket som helst kompaktkamera er forskjellen enorm. Et kompaktkamera vil allerede på ISO200 begynne å få problemer, og på ISO400 er de fleste ubrukelige. E-300 vil derimot fungere helt fint på ISO800, og først på ISO1600 vil støyen bli plagsom. Men denne verdien vil uansett bare brukes i svært få situasjoner. Du har kanskje lest at noen andre speilreflekser har mindre støy enn E-300, og dette stemmer i en viss grad fra ISO1600 og oppover. Men ikke la deg lure, for forskjellene er svært små. Mens forskjellen i støynivå fra et hvilket som helst kompaktkamera til et hvilket som helst speilrefleks er enorm, er forskjellene mellom de ulike speilrefleksene nærmest ubetydelige. Bildebrikkene i konkurrerende kameraer er bare marginalt større enn brikken i E-300, og den minimale forskjellen dette utgjør i støynivå mener jeg er ubetydelig. Du vil uansett først merke dette ved ISO1600, og alle de andre fordelene med E-300, som selvrensende brikke og langt bedre optikk i forhold til prisen, veier mye tyngre. Derfor mener jeg at E-300 er det beste valget av alle de rimelige speilrefleksene på markedet.

Lenke til kommentar

Mange bra argumenter for Olympus her. Men man må rett og slett bare ta og føle på kameraene før man bestemmer seg. Jeg har prøvd ett Olympus E-300, og følte at det absolutt ikke var kameraet for meg... mens andre liker det meget bra.

 

Og 18-70 kit-linsen til Nikon D-70 er faktisk riktig så bra, solid og skarp, og koster bare 1500-2000 hvis man kjøper det i kit. Så "svak" vil jeg ikke si den er. 18-55 kit-linsen til Canon er derimot ganske dårlig sett i forhold til hva kameraene kan gjøre.

 

Ta en tur ut i butikkene og prøv kameraene... da er du riktignok moralsk forpliktet til å kjøpe i en butikk fremfor nettet også, men prisforskjellene er meget små for tiden... ja faktisk ikke-eksisterende i områder med stor konkurranse (som Oslo), samt at det er flere fordeler med å kjøpe i en butikk også.

Lenke til kommentar
Dog har jeg et problem naar det kommer til Olympus: vet ikke av andre enn svindyre Schroeder som selger dette i Trondheim.

Pussig om ein såpass stor by som Trondheim ikkje skulle ha større utvalg i Olympus SLR, men eg har registrert dette sjølv også, det er stort sett canon som fyller alle skap og hyller i butikkane. Kanskje det er det som gjer Olympus ein tanke meir "eksotisk" enn sine meir tilgjengelege konkurrentar :).

 

Men dette løyser du ganske lett; gå til Schrøder og prøv eit E-300. Likar du det så gir du dei eit ultimatum; sei at du kjøper kitet vist du får det til t.d. 8000 som er ein vanlig pris i andre butikkar. (har ikkje sjekka prisen på nett men det ligg vel deromkring).

Går dei ikkje med på det, så beklagar du det og går din veg. Det er du som er sjefen, hugs på det :D

Lenke til kommentar
1. E-300 fikser det største problemet som alle andre digitale speilrefleks sliter med (bortsett fra det andre Olympus-kameraet E-1), nemlig støv på bildebrikken.

Ingen dum funksjon med støvfjerning, men jeg vil gjerne fortelle at støv ikke er "det største problemet" i dSLR-verdenen. Jeg har ennå ikke opplevd "problemer" med støv, jeg har kun måttet blåse med litt trykkluft 2-3 ganger, selv etter 1 år og mange tusen bilder. Nøkkelen til suksess er å holde kameraet med åpningen nedover mens man skifter objektiv.

Noen framhever støv som et problem på dSLR, men det bør sies at mange ikke opplever dette som noe problem. Det krever 5min jobbing en gang hvert halvår eller noe sånt, hvis man er litt forsiktig når man skifter objektiv.

Lenke til kommentar

Og husk nå også på...I japan og kina (og store byer generellt) rapper de ting som ravner. Jo finere og dyrere det ser ut, jo større sjans er det for at en gærning hopper fram fra ei bakgate med en kniv. Jeg har selv opplevd å bli ranet midt på dagen, nettopp på den måten i Amsterdam. Og det var ikke noe smågutter akkurat. Jeg ungikk å bli grisebanka ved å legge meg flat og gi dem sakene.

Endret av Bitex
Lenke til kommentar
Og husk nå også på...I japan og kina (og store byer generellt) rapper de ting som ravner. Jo finere og dyrere det ser ut, jo større sjans er det for at en gærning hopper fram fra ei bakgate med en kniv. Jeg har selv opplevd å bli ranet midt på dagen, nettopp på den måten i Amsterdam. Og det var ikke noe smågutter akkurat. Jeg ungikk å bli grisebanka ved å legge meg flat og gi dem sakene.

Naa skal det sies at Japan er et av verdens tryggeste land saann sett. Vold/ran mot tilfeldige enkeltindivider er meget sjelden der. I Kina er det nok noe verre, men ogsaa dette landet har relativt lav kriminalitet mot turister (mye takket vaere regimet, som vet aa passe paa de verdifulle turistene).

Lenke til kommentar

Tok meg en rundtur i byen naa nettopp. Saa paa Nikon D70, Olympus E-300 (fant faktisk flere butikker som foerer dette, bla. Japan Photo, eltite foto paa Trondheim Torg i tillegg til nevnte Schroeder) og Canon EOS 350D. Flotte kameraer alle sammen, men jeg er fortsatt ikke sikker paa om speilrefleks er tingen for meg. Av de nevnte er jeg mest interessert i 350D, mest pga. den lave vekten og nette stoerrelsen.

 

Men egentlig mangler jeg vel argumenter for aa gaa over til en plattform som baade er dyrere og tyngre/stoerre aa drasse med seg.

 

Selgerne virket heller ikke saerlig interessert i aa faa meg over paa speilreflekslaget, de var mest opptatt av aa vise frem sine nette kompaktkamera. En av de hevdet sogar at bortimot den eneste fordelen med SLR med kitobjektiv er hastigheten (bps). Noen sa at stativ er et must om man investerer i SLR, andre fnoes av dette. Generelt var de ikke mye enige. Selgeren paa Japan Photo var skandaloest daarlig. Her kommer jeg innom og tenker paa aa investere i fotoutstyr til 10.000, han brydde seg knapt nok om aa aapne skapet slik at jeg kunne faa holde i 350D!

 

Benyttet samtidig muligheten til aa stikke innom bibiloteket i byen og laane meg 5 boeker om fotografering. Skal fordype meg saa godt det gaar i disse i de kommende dagene.

 

Akk, dette er ikke lett.

Lenke til kommentar
Selgerne virket heller ikke saerlig interessert i aa faa meg over paa speilreflekslaget, de var mest opptatt av aa vise frem sine nette kompaktkamera. En av de hevdet sogar at bortimot den eneste fordelen med SLR med kitobjektiv er hastigheten (bps). Noen sa at stativ er et must om man investerer i SLR, andre fnoes av dette. Generelt var de ikke mye enige. Selgeren paa Japan Photo var skandaloest daarlig. Her kommer jeg innom og tenker paa aa investere i fotoutstyr til 10.000, han brydde seg knapt nok om aa aapne skapet slik at jeg kunne faa holde i 350D!

 

Kjøp kameraet ditt i en seriøs fotobutikk eller på nettet. Det hjelper ikke med personlig kontakt og service når butikkene ikke har peiling på det de skal selge.

 

Forøvrig så faller jeg argumentene angående kompakt/speilrefleks på sin egen urimelighet. Hvorfor i all verden er det noen som gidder å kjøpe en speilrefleks i det hele tatt dersom kompaktkamera er like bra? Det er kun en fordel med kompaktkamera: Størrelsen. Hvis du fortsatt er i tvil om det så synes jeg du skal kjøpe deg et kompaktkamera. Forøvrig så kan velge hva du vil av nikon, canon og olympus, men jeg tror du vil ha stor nytte av å vurdere hvilket system som gir deg mest fleksibilitet i fremtiden. Personlig ville jeg valgt 350d, men jeg gidder ikke skrive en 14 siders fanatisk forsvarstale for det. Finn ut selv.

Lenke til kommentar

EOS 350 + 17-85IS gir en lett og god reise kombinasjon. Vesentlig bedre enn kit linsen. Ellers er 50 1.8 billig og bra, flott inni templer osv... De tre sammen er nok en topp kombinasjon.

 

Det finnes sikkert mange andre flotte kombinasjoner også, men jeg kjenner Canon best, og ville valgt dette selv til en reise.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...