Pink Floyd, mer enn bare The Wall?

[TAAB]

The Wall er gradert ut i fra 111 stemmer, mens feks Pros and .... er gradert ut i fra 11.

 

 

Den sier vel ingenting objektivt om kvalitet?

Prog Archives er mer rettet mot symfo-prog, slang bare med soloalbumene for moro skyld. Lista er ganske så pop, men stoler mer på den enn noe som VG-lista. Har nå oppgradert lista og satt soloalbumene for seg.

Ja, du har nok rett

 

Det er bare jeg som er sterkt uenig i den lista, og en del andre graderinger på Progarchives. Jeg sjekket Eloy's graderinger, og da stoppet det helt opp for meg Særlig at Dawn er bedre enn Ocean og Silent cries....

 

 

Hadde bare alle vært som meg!

[StianHH]

De egentlige Pink Floyd startet med den geniale Syd Barrett som kaptein, i 1967.

Du mener vel 1965 ?

 

Selv liker jeg best Dark side of the moon, og Meddle. Men jeg har ikke fått hørt alt av det de har gitt ut ennå.

Riktig, i 1965 ble Leonard’s lodgers til Pink Floyd.

[834HF42F242]

Jeg tok utgangspunkt ifra de ga ut deres debutalbum. Derfor skrev jeg 1967.

 

Før den tid var de et hobbyband som spilte blues. De spilte riktignok innt Interstellar Overdrive og Nicks Boogie sammen med et par singler før "The Piper...", men alt det kom ut i 1967. I 1965 hadde de også med seg en fyr som het Bob Close. Det kalte seg for mange forskjellige ting, som Sigma 6 via the T Set, the Megadeaths, the Architectural Abdabs, Screaming Abdabs og bare the Abdabs. Da Bob Close ble med, kom de på navnet Pink FLoyd (oppkalt etter to blues-artister), men de signerte ikke hos EMI før våren 1967.

 

Leonard’s Lodgers, var ikke det navnet på Barrets bandprosjekt før han traff resten av gutta?

Endret 2. mai 2005 av anth

[Rudd]

Nja, bortsett fra Barrett så spilte Waters bass og Mason trommer, i Leonards Lodgers som skiftet navn til Pink Floyd (etter blues-mennene Pink Anderson og Floyd Council) i 1965.

Men du har rett, den første singelen (Arnold Layne/Candy And A Currant Bun) kom i mars i 1967.

[Petrvs Romanvs]

Mange som faktisk mener at "Is There Anybody Out There?" er bedre enn studioversjonen "The Wall".

 

Fra Prog Archives:

This album occaisionally is better than the studio version in some aspects, especially instrumentation. It sports some much improved guitar and sythesizer work as well as the occaisional added drum improvisation and bass. The music here is more effective than the studio version, but the vocals are lacking a bit.

Since I first bought it in November 2001, I'm not sure if I've even listened to the studio album more than three times. There simply isn't any need, with this masterpiece around.

 

Even though the audio quality probably isn't quite what The Wall is, or perhaps even the best that a live concert recording could be, the quality of the performance itself is absolutely stunning, and even makes up for the loud analogue hiss on "Nobody Home". One of the biggest problems with the studio album was the fact that PINK FLOYD was not working together as a band. Everything succumbed to Roger WATERS' dark vision. In fact, the band's keyboardist Richard WRIGHT had been cut out of the proceedings early on, and even forced to relinquish his position as a full member of the band

The live music itself is generally better than its original studio versions. On that, most reviewers agree. Although 'Young Lust' falls horribly short of its already poor studio version, the haunting guitar on FLOYD staples like 'Goodbye Blue Sky', 'Mother', 'Is There Anybody Out There?', 'Hey You', the remarkable a cappella 'Outside the Wall', 'The Show Must Go On' and especially 'Comfortably Numb' sounds incredibly fresh, raw and if you love the original Wall, you will be floored by what these songs sound like Live! I'm as tired of hearing 'Comfortably Numb' as the next guy, but GILMOUR's vocal and solo performance here are arguably his best.