Hvorfor er venstresiden imot globalisering?

[dessessop]

I praksis betyr dette bare at markedet kommer foran demokratiet, som igjen betyr at individet kommer foran kollektivet og frihet foran sentralstyring. Det er en positiv utvikling at globaliseringen tar makten fra politikerne.

 

Så det at politiske partier har makt over individer er skremende og koliktiviserende, men når eit internasjonalt selskap får samme makten er det indivduel frihet? Og er ikkje eit selskap med styre over havet meir sentraltstyrt enn den demokratiske makt i landet?

[howzer]

Problemet i dag er at multinasjonale korporasjoner har mulighet til å overstyre enkeltlands nasjonale suverenitet.

I praksis betyr dette bare at markedet kommer foran demokratiet, som igjen betyr at individet kommer foran kollektivet og frihet foran sentralstyring. Det er en positiv utvikling at globaliseringen tar makten fra politikerne.

"Det dessessop sa."

 

Poenget er at multinasjonale korporasjoner får makt over enkeltmennesker og deres rettigheter. Så lenge korporasjonene har disse mulighetene, så er det en nødvendighet med sentralstyring.

 

DLF vil jo forøvrig ikke avskaffe staten. Den vil bare at staten ikke skal grafse noe særlig i folks egne saker, men kun beskytte dem mot urett. Da må den også beskytte folk mot grådige korporasjoner som prøver å misbruke folk.

 

Demokrati før korporasjonsstyre (fascisme) - ALLTID!

[PelsJakob]

Så det at politiske partier har makt over individer er skremende og koliktiviserende, men når eit internasjonalt selskap får samme makten er det indivduel frihet?

Forskjellen ligger nettopp i at det ikke er samme type makt: Politisk og økonomisk makt skiller seg i essens fra hverandre ved at førstnevnte innebærer en trussel om vold, mens sistnevnte bygger på frivillig samkvem mellom individer. Økonomisk makt kan kun oppnås ved at andre frivillig velger å handle med en, og selskaper lever således på forbrukernes nåde. Dersom jeg ikke ønsker å handle med Coca-Cola, kan jeg la være; staten er jeg derimot tvunget til å ha forbindelser med.

 

Poenget er at multinasjonale korporasjoner får makt over enkeltmennesker og deres rettigheter. Så lenge korporasjonene har disse mulighetene, så er det en nødvendighet med sentralstyring.

Rettighetskrenkende atferd er selvsagt noe staten skal slå ned på, men jeg ser ikke hvordan multinasjonale selskaper krenker individets rettigheter. Multinasjonale selskaper har tvert imot bidratt til stor økonomisk vekst i mange fattige land.

 

Demokrati før korporasjonsstyre (fascisme) - ALLTID!

Jeg er for reelt folkestyre: individets rett til å bestemme over seg selv.

[dessessop]

Forskjellen ligger nettopp i at det ikke er samme type makt: Politisk og økonomisk makt skiller seg i essens fra hverandre ved at førstnevnte innebærer en trussel om vold, mens sistnevnte bygger på frivillig samkvem mellom individer. Økonomisk makt kan kun oppnås ved at andre frivillig velger å handle med en, og selskaper lever således på forbrukernes nåde. Dersom jeg ikke ønsker å handle med Coca-Cola, kan jeg la være; staten er jeg derimot tvunget til å ha forbindelser med.

 

Det er ikkje noko problem for ein stor økonomisk makt å kunne få voldelig makt. For eksempel kan ein stor økonomisk makt kjøpe tjenester som drap, vold osv..

Kva skulle holde eit stort multinasjonalt selskap fra å gjøre noko slikt? Det har ingen morlakse forpliktelser og individene som er på toppen er skjermet bak selskapets makt og rykte.

[howzer]

Forskjellen ligger nettopp i at det ikke er samme type makt: Politisk og økonomisk makt skiller seg i essens fra hverandre ved at førstnevnte innebærer en trussel om vold, mens sistnevnte bygger på frivillig samkvem mellom individer.

Problemet er at multinasjonale korporasjoner har tilegnet seg politisk makt, og de kan overstyre lover som er til for å beskytte et lands befolkning mot utnyttelse.

 

Forøvrig så er det mange eksempler på at korporasjoner har brukt vold med økonomisk vinning som hensikt. Les boken Gangs of America.

 

Økonomisk makt kan kun oppnås ved at andre frivillig velger å handle med en, og selskaper lever således på forbrukernes nåde. Dersom jeg ikke ønsker å handle med Coca-Cola, kan jeg la være; staten er jeg derimot tvunget til å ha forbindelser med.

Jada jada. Har du lest Gangs of America? Problemet er ikke frivillig handel osv. Det er at korporasjoner har tilegnet seg politisk makt.

 

Rettighetskrenkende atferd er selvsagt noe staten skal slå ned på, men jeg ser ikke hvordan multinasjonale selskaper krenker individets rettigheter. Multinasjonale selskaper har tvert imot bidratt til stor økonomisk vekst i mange fattige land.

Sukk. I den ideelle verden så har ikke korporasjoner politisk makt, men de har det i dag, og det er problemet.

 

Jeg er for reelt folkestyre: individets rett til å bestemme over seg selv.

Og dette er det multinasjonale korporasjoner med politisk makt jobber for å bekjempe.

[JuGeun]

Så det at politiske partier har makt over individer er skremende og koliktiviserende, men når eit internasjonalt selskap får samme makten er det indivduel frihet?

Forskjellen ligger nettopp i at det ikke er samme type makt: Politisk og økonomisk makt skiller seg i essens fra hverandre ved at førstnevnte innebærer en trussel om vold, mens sistnevnte bygger på frivillig samkvem mellom individer. Økonomisk makt kan kun oppnås ved at andre frivillig velger å handle med en, og selskaper lever således på forbrukernes nåde

Her undervurderer du makten som ligger i økonomien. Makt er grovt sett definert som å at aktør A får aktør B til å gjøre noe han ikke ville gjort med mindre A utøvde sin makt. Da spiller det liten rolle hva makten spinner ut av. MNCs har makt så det holder, og kan også yte stor politisk innflytelse. Denne "frivilligheten" er ofte høyst teoretisk og lite reell, dette er ikke samvær mellom likeverdige aktører. Forholdet er aymmetrisk.

 

I praksis betyr dette bare at markedet kommer foran demokratiet, som igjen betyr at individet kommer foran kollektivet og frihet foran sentralstyring. Det er en positiv utvikling at globaliseringen tar makten fra politikerne.

 

Perfekt marked er en utopisk illusjon, og kun et teoretisk verktøy innenfor økonomiske modeller. Blant betingelsene for et perfekt marked er bl.a. at aktørene, dvs forbrukerne, har full informasjon. Dette er selvsagt ikke tilfelle, det er et asymmetrisk forhold mellom det forbrukerne vet om markedet og det selskapene vet om forbrukerne. Et enkelt eksempel er når man skal reparere bilen. En går til et verksted og spør hva det koster, hva som trengs fikses. Vet en selv om det verkstedet sier stemmer? Nei. En kan dra rundt til masser av verksteder og be alle om en prisvurdering, men dette er ikke reelt for de fleste. Verkstedene sitter med informasjon vi ikke har, markedet mangler bl.a. denne viktige faktoren for å kunne kalles perfekt.

 

Dette korte eksempelet kan ekstrapoleres til markedsliberalisme rundt om kring, den noe naive idéen om markedet som et slags naturlig og ettertraktet mål er illusorisk, å overlate makten til markedet er å overlate makten i utrygge hender. Markeder er langt fra perfekte, og da er det å foretrekke en politisk styrt verden, i motsetning til en globalisert en.