[Protus] Skrevet 29. april 2005 Del Skrevet 29. april 2005 Marx skrev flere verk og var en stor tenker, bla bla... Men dikterte han egentlig hva som skulle være virkelig kommunisme? Er det slik at det finnes flere retninger innenfor kommunismen? Hva heter de i så fall? Vi har sett at de landene som har hatt/har kommunisme gjør/gjorde det forskjellig: Lenin og bolsjevikene lot arbeiderklassen overta med væpnet makt, Mao mente at makten lå hos bøndene. Dessuten, på Cuba har alle nøyaktig lik lønn, etter hva jeg har hørt? Men hva er egentlig ekte kommunisme? Har også hørt om kommunister som forsvarer like mye frihet som liberalister, bare ikke på det økonomiske området. Hvilken retning da? Kan noen greie ut? Nå skal vi ikke diskutere kommunisme, kapitalisme osv, bare informere. Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 30. april 2005 Del Skrevet 30. april 2005 Marx og Engels definerte kommunismen, det vil si det klasseløse samfunn hvor produksjonsmidlene eies av fellesskapet. Krangelen etterpå dreide seg om hvordan man skulle komme dit. Marx mente at historien viste at all klassekamp ender med omveltning, og at denne gangen var det arbeidernes tur. Til forskjell fra tidligere ville denne omveltningen føre til at massene fikk makten, og andre klasser ville forsvinne under det såkalte proletariatets diktatur. (Som egentlig ikke var et diktatur, siden det ikke lenger ville være noen å diktere.) Men akkurat hvordan dette skulle fungere overlot han til arbeiderne å finne ut av selv. Hvis det klasseløse samfunn skulle fungere, så måtte også arbeiderne tiltros evnen til å løse slikt uten en formyndersk stat. Ledere under proletariatets diktatur skulle velges ved folkeavstemninger med almen stemmerett, betales samme lønn som alle andre og skulle kunne avsettes når som helst av sine velgere. Og i så måte var kommunisme frihet fra statlig styring. Men det var ikke det samme som anarkisme eller liberalisme, fordi Marx forventet at under kommunismen ville folk ha felles interesser. Basis for dette var at når eiendomsretten var borte, var det ingenting som skilte folk. Alle ville være interessert i å bidra til samfunnet når det ikke satt noen og forsynte seg av merverdien av produksjonen. Kommunismen som utopisk ide tilsvarer anarkismen, der statsmakten er helt borte. Det er også penger som byttemiddel, hvis folk bytter varer og tjenester har alle interesse av at det fungerer. Det anarkistiske samfunnet er organisert i kommuner, småsamfunn hvor folk "yter etter evne, og får etter behov". (Dette er altså ikke primært et marxistisk slagord.) Anarkistene har mange felles punkter med libertarianere. De sistnevnte i motstning til kommunistene, mener at folk er og vil være forskjellige og ha forskjellige behov og interesser, men at det er greit. Verdiskapning er et gode og skal oppmuntres gjennom at den som skaper noe får beholde fruktene av sitt arbeide. Siden de tror på eiendomsretten, vil de fleste libertarianere se behovet av en "mimimunsstat" med et politivesen som beskytter den og beskytter borgerne mot hverandre. Lenin var ikke så optimistisk om Marx. Han mente at kapitalistene ikke ville gi seg uten sverdslag, og så dette bevist i hva han kalte imperialistisk aktivitet rundt i verden. Derfor måtte proletariatets diktatur faktisk være et faktisk diktatur over borgerskapet i en overgangsfase. Videre måtte det kommunistiske partiet være arbeiderklassens fortropper i denne fasen såvel som under selve revolusjonen. Her skilte han lag med anarkistene, som mente at proletariatets diktatur også var et diktatur, og at statsmakten måtte opphøre straks. Forskjellen på Lenin og Mao var i samfunnsystemene de sloss mot. Russland før revolusjonen var et tsar-dømme med et par store byer, tok du St. Petersburg så tok du makten. Derfor satset Lenin på en arbeideroppstand etter Marx modell (dog med littt intellektuell "supervision"). Mao derimot kom fra et vidstrakt bondesamfunn hvor veien til makt gikk gjennom å vinne hele riket. For å kunne klare det holdt det ikke med streiker og arbeideropprør, da måtte han ha en hær, og den hæren bygget han på bøndene som ville være lojale. Mao så også helt klart at borgerskapet vill vokse frem også under sosialismen, derfor ville proletariatets diktatur fortsette i det uendelige. Og det får være nok for nå. Da kan noen andre overta stafettpinnen. Og komme med rettelser, utdypninger og kommentarer... Geir Lenke til kommentar
Bogan Skrevet 30. april 2005 Del Skrevet 30. april 2005 Takker for info Tom waits for alice. Synes dette er et meget interesangt emne, men tør ikke uttale meg da jeg føler jeg ikke kan så allt for mye om det ennå. Men visse holdninger(av det jeg har kunnskap til) deler jeg med denne ideologien. Så dokumentaren på tv2 om NKP for en tid tilbake og likte faktisk noe av jeg så.. Problemet er jo at folkene i NKP enten er freekre eller gamle folk som ser litt syke/gale ut. Husker de filmet ved valgbodene i olso, dagen var da den svenske (ettelerannet minister) anne xxx (tidelig og trøtt;P) ble drept. NKP rigget opp og gjorde klar til en ny dag ved valgbodene. De andre partiene hadde i respekt for anna bodene stengt denne dagen. En person(mulig politiker husker ikke) kom så bort og informerte NKP om dødsfallet og anmodet om å holde stengt denne dagen. Til svar fikk han noe som: "hva så? i afrika dør tusenvis av barn hver dag så det ser jeg ingen grunn til" Husker veldig få detaljer fra dette, men essensen er der. Og jeg synes det var utrolig godt sagt og begrunnet. Ettertanke så var jo dette en person som hadde betydd mye for mange mennesker og derfor "fortjener" respekt. Men alikevel mener jeg at enhver persons død er en like stor tragedie. Å ha offentlig respekt ala det jeg nevnte ovenfor synes jeg blir litt feil. Men personlig respekt altså at folk gjør det på eget personlig initiativ er vel og bra. Som argument mot dette kan man bruke et eventuellt drap mot kongen/statsminister etc, dere som tenker på å komme med dette så blir dette noe helt annet da dette er en konge/statsminister vi mister og ikke en person i den forstand.. Ble litt off topic.. Men vil til slutt si at mitt intrykk av kommunisme er det har blitt svartmalt av fordommer, og en stor prosentandel av de som utaler seg om det vet ikke hva de snakker om. Da tenbker jeg på ideologien ikke på eksempler, da feil bruk og tolkning ikke har noe med ideologien i seg selv å gjøre. Håper på fler informative innlegg her Lenke til kommentar
[Protus] Skrevet 30. april 2005 Forfatter Del Skrevet 30. april 2005 Er ikke anarkisme på høyrefløyen i politikken? Eller er det venstrefløyen? Mene rå ha hørt at anarki har vært prøvd i Spania eller no. Hvordan gikk det? Når anarki vil si at mennesker er så ansvarlige og lojal mot hverandre at lover ikke trengs, hva menes, finnes det f.eks. ikke lover mot drap, vold osv? Lenke til kommentar
TLZ Skrevet 30. april 2005 Del Skrevet 30. april 2005 ' date='30/04/2005 : 14:35'] Er ikke anarkisme på høyrefløyen i politikken? Det finnes forskjellige typer anarkisme, i begge sider. Det som er felles er vel at de (i forskjelige grad) er imot autoritet. Lenke til kommentar
PelsJakob Skrevet 30. april 2005 Del Skrevet 30. april 2005 Er ikke anarkisme på høyrefløyen i politikken?Eller er det venstrefløyen? Som TLZ nevner, finnes det forskjellige typer anarkisme. Kommunisme er i seg selv en avart av anarkisme, da Marx mente at en viss tid med «proletariatets diktatur» ville gjøre staten overflødig. Venstreanarkisme kalles ofte anarkosyndikalisme. På motsatt side har man anarkokapitalisme, som er for individuell frihet og kapitalisme, men som mener at staten ikke er nødvendig for å oppnå dette – ja, den står sågar i veien for målet om frihet. Blant de mest fremstående anarkokapitalistene er Murray Rothbard og David Friedman (som for øvrig er sønnen til Milton Friedman). Lenke til kommentar
TLZ Skrevet 30. april 2005 Del Skrevet 30. april 2005 (endret) Anarkosyndikalisme er vel mer ideen om å bruke anarkisme som "middel" for å skape kommunisme enn en egen ideologi? Forøvrig så er det mange flere anarkist-ideologier enn de du nevner... men det er ikke det denne tråden handler om. Endret 30. april 2005 av TLZ Lenke til kommentar
dessessop Skrevet 2. mai 2005 Del Skrevet 2. mai 2005 Anarkosyndikalisme er poenget at ein skal bruke fagforeningene til å ha ein nasjonal streik som vil felle den sittende herskermakten. Streiken blir vel meir ein erstatning for den tradisjonele revolusjonen. Syndikalismen trur eg kom på 1800 talet (trur den hadde ein del med pariser kommunen osv, men eg kan ikkje sei eg er heilt stødig på net det). Poenget i anarkosyndikalismen er då at ein skal bruke fagforeninger til å ta over samfunnet og skape eit anarkistisk samfunn. I Norge har det eksistert ein rundt 15 syndikalistiske fagforeninger, men alle blei lagt ned etter at Lo kastet dei ut på 30 talet (trur dei hadde ei ordning der dei som var med i syndikalistiske fagforeninger forsat fekk samme rettigheter som dei som var i Lo). På venstresiden av Anarksimen har ein og Anarkistisk kommunisme. Her er då målet eit samfunn som er bygget opp av små kommuner med folkelig styring. Anarkistisk kommunisme og anarkosyndikalisme er ganske like former for anarkisme. Av Anarkistiske revolusjonere og tenkere bør ein nemne William Godwin, Mikhail Bakunin og Emma Goldmann. Bakunin hadde svært mange diskusjoner med Marx der han blandt annet meinte at proletariatets diktatur ville føre til eit faktisk diktatur noko han fekk rett i. Mene rå ha hørt at anarki har vært prøvd i Spania eller no.Hvordan gikk det? Det stemer. Rundt 3mil spanjoler levde i anarkistiske kommuner fra 36 til 39 under borgerkrigen. Dette skal ha fungert svært bra. George Orwell skal ha vert i spania på denne tiden og blei svært inspirert av samfunnet dei levde i. Desvere vannt jo Franko borgerkrigen ved hjelp av nazi tyskland og facist Italia. Lenin var ikke så optimistisk om Marx. Han mente at kapitalistene ikke ville gi seg uten sverdslag, og så dette bevist i hva han kalte imperialistisk aktivitet rundt i verden. Derfor måtte proletariatets diktatur faktisk være et faktisk diktatur over borgerskapet i en overgangsfase. Videre måtte det kommunistiske partiet være arbeiderklassens fortropper i denne fasen såvel som under selve revolusjonen. Her skilte han lag med anarkistene, som mente at proletariatets diktatur også var et diktatur, og at statsmakten måtte opphøre straks. No har ikkje eg lest noken av verkene til Lenin, men har eit inntryk at han stort sett har brukt det han synest er greit i Marx og vrir det etter korleis det ville gagne han. For eksempel var Marx ein stor forkjemper for ytringsfrihet, mens Leinin satte fort opp sensur når han fekk makt i Sovjet. Det er eit ganske sort gap mellom bolsjevisme og Marxs ider etter kva eg kan sjå. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå