Gå til innhold

Vannblokk; Jo mer kobber jo bedre, eller?


Anbefalte innlegg

Takk! :D

 

Men det er nok som du sier, ikke noe stort problem. En eller annen for for dyse® er nesten en nødvendighet i en ribbe- eller pinneløsning, slik at man unngår dødsoner nederst i ribbene. Og der skal man jo ideelt sett, ha størst / best fart på vannet!

Uten å ha sagt at jeg har funnet den optimale ribbehøyden, har jeg i alle fall kommet frem til at den bør ligge et sted mellom 4 og 6mm. Har forsøkt 10mm også, men det ga et dårligere resultat, høyst sannsynlig pga dårlig utskifting av vannet i bunnen på ribba.

Dette kunne antakelig langt på vei vært eliminert, med en kraftigere pumpe. Jada, jeg skyter meg jo selv i foten nå, men likefullt....

I kombinasjonen jeg til daglig bruker, fungerer det i alle fall best med 4 til 6mm ribber.

Tidligere har jeg hardnakket påstått at flow gjennom systemet bare i liten grad påvirker temperaturen, gjennom å ha testet med sterkt redusert flow.

Dette kan vel også underbygges ved å vise til pumpa som er brukt i Tt BigWater, som er opplyst til å gi 120 ltr/t. Om det er i fritt fløde vites ikke, men sannsynligvis er tallet basert på det. Den faktiske flow er nok langt lavere, i et ferdig oppsatt system.

Paradoksalt nok er temperaturene som oppgis med BW-settet slett ikke ille! I den grad man kan stole på disse da....

Det står jo i ganske sterk kontrast til de 1000 ltr/t som "mine" pumper gir, og som i et ferdig oppsatt system fort vekk reduseres til et sted mellom 250 og 350 ltr/t.

 

Stakk vel avslutningsvis litt av fra temaet nå, men disse tingene henger jo til en viss grad sammen, vil jeg si.

 

Og som en kanskje litt banal konklusjon; Siste ord er ikke sagt når det gjelder vannkjøling av CPU, og for den saks skyld andre komponenter i maskinene våre.... :hmm:

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Og som en kanskje litt banal konklusjon; Siste ord er ikke sagt når det gjelder vannkjøling av CPU, og for den saks skyld andre komponenter i maskinene våre.... :hmm:

:D

 

Du sier noe der.

 

Prisen, altså hvor mye penger en ferdigprodusert blokk koster, er kanskje det neste som forandrer seg. Kanskje er denne blokka fra Komplett/Alphacool et eksempel på dette. Blokka er visstnok svært god og tydligvis svært billig, hvis ikke dette er et fremstøt fra Komplett for å vippe Microplex, og andre, av pinnen. Slike fremstøt er ikke helt ukjent fra andre bransjer for å bli kvitt små leverandører.

 

 

 

Som om dette ikke var nok avsporet fra før:

 

Omega var et verdensdekkende og tidskontinuerlig navigasjonssystem bygget av amerikanerene. Systemet fikk navn etter den siste bokstaven i det greske alfabetet. Årsaken var at systemet ble ansett som det endelige og fullkomne navigasjonssystemet. Dette kan i dag virke latterlig siden nøyaktigheten var ca 10-30 km mot GPS sine 30-5 meter og 0,2-3 meter for DGPS, dette igjen virker unøyaktig i forhold til fasemåling med GPS som kan gi nøyaktigheter ned mot en centimeter.

Så det later til at utviklingen aldri tar slutt, utenom for husarbeid. Der har utviklingen stått stand-by de siste 20 årene :cry:

Lenke til kommentar

Ja, Omega kan jo være et slående eksempel på utviklingen, generelt sett.

Så skal jeg ikke si så mye om husarbeid da, det har jeg knapt nok deltatt i. Dermed er grunnlaget for å vurdere det, relativt tynt.

Bortsett fra en tre mnd´r baderomsoppussing her da, men det blir neppe å regne inn under husarbeid. :whistle:

 

Blokka du viser til, er definitivt bra! Det kan jeg si, ettersom jeg monterte tilsvarende i en av mine maskiner for et par dager siden.

Den har pt en delta T på ca 9grader på en lett klokket A64 3400, og det kan man slett ikke klage på!

For omtrent et år eller to siden, sto jubelen i taket om man klarte 15grader, på atskillig slappere prosessorer...

Var det ikke nyss snakk om utvikling? Hmmm.

Egentlig skulle jeg for lengst ha testet / skrevet en artikkel om denne og mer til, men inntil nylig har altså ovennevnte "husarbeid" lagt beslag på det meste av tiden siden januar.

--

I kveld kan jeg antakelig påberope meg en verdensmestertittel i avsporinger, ettersom jeg for andre gang, ganske ettertrykkelig har fjernet meg relativt langt fra det opprinnelige temaet.

Jeg har ingen annen unnskyldning å vise til, enn at det av og til er ganske behagelig å kjøre med litt slakke tøyler.....

 

Så får vi håpe at neste innlegg drar seg mer i retning av det opprinnelige temaet.

Jeg for min del, skal i alle fall prøve å holde kjeft her, en stund. :!:

Lenke til kommentar

Takk for grundige svar her gutter, syns det er kjempeinteressant lesning jeg i alle fall!! :thumbup:

 

Og at det tidvis sporer litt gjør ikke meg noe. Det er jo også tildels nødvendig når man prøver og sette seg i virkemåten/egenskapene til noe som jo faktisk er en liten del av en større sammenheng, der de forskjellige delenes egenskaper også påvirkes av andre ting.

However er det kanskje greit og sette grensen for avsporing, for eksempel ved sattelitt navigering...?? he he :p

 

Men jeg tenkte faktisk jeg skulle spore litt av selv, med et annet spørsmål, som er litt på siden av mitt første spørsmål (dog innefor kategorien kobberblokk)

 

Jeg har ved sammenlikning av de omtalte blokkene lagt merke til noe jeg lurer litt på; Særlig den mest massive (begge var altså AC) er når jeg ser under på annleggs- flaten ganske tydelig preget av dreiemerker/riper/riller.

 

Jeg har latt meg fortelle at man bør, feks med smergel, planslipe sine blokker for å få de helt glatte, dette for å få bedre kontakt. Jo glattere jo bedre virker til og være regelen. Man ser jo også "skrytebilder" av blokker man kan speile seg i, og det virker jo umiddelbart også logisk, at 100% ripefritt gir størst annleggsflate.

 

Men, det er et men her, for det første, med dagens maskinerings og

produksjonsutstyr for å lage slike ting som denne blokka, har jeg svært vanskelig for å tro at den har disse dreiesporene fordi AC ikke har klart og få den glattere, det virker rett og slett helt usannsynelig spør du meg.

 

Så da er min teori at disse rillene er der fordi AC mener de bør være der av en eller annen grunn. Det nærmeste en "fornuftig" grunn jeg kan komme på må være at man pga bruk av kjølepasta faktisk i realiteten har et "isolerende" materiale mellom blokk og feks cpu. At det egentlig ikke er direkte metallisk kontakt hvis flatene er 100% glatte, om man da ikke presser flere tonn. Hvis man har riller vil det være direkte kontakt på toppen av alle rillene selv ved et ganske moderat press..?

 

Som kjent er jeg glad i kjøkken eksperimenter, og dette nevnte fenomenet finner vi jo også igjen på kjøkkenet. Hvis man ser på undersiden av diverse stekpanner, finner vi også her tydlige dreieringer/spor på en del panner. De er i likhet med de på min AC blokk, så tydelige at jeg ikke kan skjønne annet en at de er der for en grunn.

 

Nå tar jo kjøkken eksempelet mitt liksom litt brodden av min egen "kjølepasta-teori", da de fleste av oss (kanskje med unntak av Skrue..? :p ) ikke bruker kjølepasta på kokeplatene når vi steker egg.

 

Så siden vi er så godt i gang med gode forklaringer i denne tråden, skulle jeg gjerne hatt noen komentarer til disse rillene. Er det snakk om dårlig produksjonsarbeid, eller er det faktisk noe som tilsier at riller har en positiv effekt ved varmetransport??

 

Edit; takk for den linken Kvakksalveren, hvis den blokka er såpass dugelig som Skrue gir inntrykk av, tror jeg jeg kjøper en sånn, isteden for og ødelegge de jeg har. 775 Prescott pc'n har blitt HTPC, så det er ikke utenkelig at jeg ønsker vann der etterhvert, og denne du linket til var jo veldig billig :)

Endret av pcp160
Lenke til kommentar

Vel, jeg er redd for at rillene nok har sammenheng med en "hastig" produksjon.

Men jeg kan godt forstå at man kan lure litt også.

En rillet / sporet overflate innenfor samme areal, vil representere en større overflate totalt sett, selv om forskjellen nok er meget beskjeden, i alle fall når det er snakk om en flate på ca 5x5cm. Som er det omtrentlige målet på svært mange blokker.

 

Om man kunne ha laget korresponderende riller i kontaktflaten på CPU, så hadde jo alt vært såre enkelt, og teoretisk sett mer effektivt, ved at den samlede kontaktflaten da hadde vært større.

I praksis er jo dette nærmest en umulighet å få til, enn si å montere på riktig måte.

Men jeg ser jo absolutt poenget ditt. Om man "kliner på" med termisk pasta, så er det jo en viss mulighet for at toppen på disse rillene trenger seg igjennom laget av pasta, og sørger for en "direkte" kontakt med core.

Men, det tror jeg strengt tatt ikke på.

Min "dom" blir i dette tilfelle at produsenten har gjort en litt for dårlig jobb. I alle fall om rillene er følbare med fingeren!

Opp i gjennom tiden, har jeg sett litt av hvert av fabrikkproduserte vannblokker. Felles for overraskende mange, er at de sjelden eller aldri har vært spesielt plane, ei heller har de hatt en overveldende finish.

Blokkene fra Alphacool har imidlertid vist seg som et hederlig unntak, både ved at de er plane, og har en utmerket finish.

AC Cuplex-blokka jeg har her ligger også meget godt an i så måte. Dermed kan det se ut som om finishen fra AC kan variere litt, ettersom dine blokker avviker fra dette.

Et par skrekkeksempler har jeg også opplevd. En tilsynelatende blank og fin finish, viste seg ved en nøyere kontroll å se ut som en dårlig norsk landevei. Jeg vil imidlertid ikke røpe navnet på disse produktene.

 

Ja, mange plansliper sine blokker med smergelpapir, i håp om et bedre resultat. Og gjør man jobben på en riktig måte, kan man ikke sjelden forbedre blokka´s varmeopptak. Selvsagt avhengig av utgangspunktet.

Har man ikke gode nok kunnskaper om prosessen, eller mangler de rette remedier så og si, så kan en "plansliping" fort få et motsatt resultat!

Og mange polerer anleggsflaten til rene skjære speil, noe som er det rene skjære tull!

Det er faktisk lettere å oppnå speilfinish, enn å få til en flate som er 100% plan !

Den blankeste blokka er slett ikke synonymt med best resultat......

 

Dagens prosessorer med "innebygget" IHS, setter faktisk mye større krav til en plan flate, enn hva forrige generasjons "nakne" core-løsninger gjorde.

Ettersom anleggsflaten mot core på f.eks en AMD XP 1800 er ganske liten, så var også kravet til planheten på kjøleren relativt beskjedent, også i arealmessig utstrekning. Naturlig nok.

Men ta for deg en Intel, eller en AMD A64. Begge er utstyrt med IHS, som måler ca 4x4cm. Altså et betydelig større areale enn hva core på ovennevnte CPU kan oppvise.

Dermed så vil også krave til plane flater øke dramatisk, men ikke nødvendigvis med speilfinish!

Er flaten P L A N, så gjør det ingenting om man avslutter med 600 eller 800-papir. De som tråler halve byen etter 2000 grit og polish, kaster bare bort tiden.

 

Hvorfor riller i bunnen på kjeler og stekepanner?

Det har egentlig ingenting med varmeoverføring å gjøre. Hensikten med disse rillene, er å sørge for at kjeler og panner holder seg plane, over den glovarme ovnsplaten.

Rillene reduserer varmespenningen i den flaten som befinner seg nærmest kokeplata, og dermed holder bunnen seg fortsatt plan.

Temperaturforskjellen i flatene innvendig og utvendig i en kjele er jo betydelig, spesielt om man f.eks koker egg eller lager suppe.

Flaten mot plata vil holde langt over 100grader, mens flaten innvendig i kjelen knapt nok ligger over 100grader.

Dermed vil varmeutvidelsen også være ganske forskjellig, og hadde det ikke vært for rillene i bunnen, ville kjelen rett og slett slått kul på seg!

See?

Dermed skulle du antakelig ha fått svar på det meste i denne omgang, vil jeg tro... :yes:

 

Edit: leif var innom :-/

Endret av Skrue
Lenke til kommentar
Skrue Skrevet 07/05/2005 : 22:23

Dermed skulle du antakelig ha fått svar på det meste i denne omgang, vil jeg tro...

Ja, det var jo litt skuffende at du ikke tror på mine teorier da... :hmm: Men heldigvis er jeg mer opptatt av å lære, enn å ha rett!

 

Og når du også belyser hensikten på stekepanner med en teori som høres troverdig ut, tror jeg desverre du har rett ifht blokkene også. På stekepannen er jo disse rillene såpass store at det nesten ikke KAN være snakk om "dårlig" arbeid.

 

Men uten å skulle disse mine blokker på noe vis er jeg faktisk litt overasket, rillene er jo absolutt ikke store, men de både synes, og kjennes med neglen. Så når man da betaler såpass relativt mye penger for noe, som etter hva jeg kan skjønne burde være pice of cake og maskinere bedre kan jeg ikke la vær og synes det er litt rart... Men det kan hende dette ikke er fult så enkelt som jeg tror da.

 

Men som du også forklarer godt er plan og ripefri to forskjellige ting, og jeg har ikke noe og utsette på planheten på mine blokker, de virker i så måte helt perfekte.

 

Og som du også er inne på, er det i frykt for å gjøre vondt værre jeg har latt vær og forsøke og få noe mer "speileffekt" enn det er.

Som nevnt før er det meste av min tekniske erfaring hentet fra bliverden, og jeg har sett mer enn et eksempel på hjemmeslipte topplokk, som jo har blitt fryktelig blanke og fine, men særlig plane har de da ikke vært :)

 

Jeg velger i alle fall og tro at disse rillene hos meg ikke er værre enn at de kan få være der, så lenge blokka virker til å være plan nok.

 

(Jeg får med henvisning til stekepanne- svaret, trøste meg med at mine blokker i alle fall ikke vil slå seg :D )

Lenke til kommentar

Hele livet er en læring vettu!

Og den som tror seg ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig.

Det er en god regel å etterleve, ung som gammel.....

 

Håper jeg ikke ødela dagen din nå da, med mine stekepanneteorier! :p

Men rillene i stekepanner osv fikk jeg i sin tid forklaringen på, av en nærmest geni-forklart metallurg. Og én ting er sikkert; Jeg valgte å tro på det han sa!

--

Om man har en mulighet, og "skills" for å sjekke hvor plan en overflate er, så vil det aldri skade å sjekke enhver blokk.

En passende glassflate som man vet er plan, kan være et godt utgangspunkt. (F.eks glasset i komfyrdøren, i mangel av noe annet). Legger man så en liten dråpe olje på kjøleblokka, og presser denne mot glassflaten, så vil ujevnheter i blokka´s overflate la seg avsløre ganske raskt.

Nok en "kjøkkenmetode" altså! :yes:

Om det skulle vise seg at flaten slett ikke er plan, så er faktisk ikke veien lang til en forbedring.

Man tager da et passende ark med vannslipepapir, som man fukter godt i vann, og legger på komfyrglasset. Vannet vil fungere som vedheft til glasset for baksiden av papiret, og vil samtidig medvirke til at papiret ikke "kliner seg" så fort på "slipesiden". Alt avhengig av hvor ille "oljeresultatet" er, velger man korning på slipepapiret deretter. Skyll og vask papiret ofte, og pass på å utføre "øvelsen" når kjøkkensjefen ikke er hjemme. Ribbe med kobbersmak er jo ikke alltid like populært. :ermm:

I de fleste tilfelle holder det med en runde på 360, med avslutning på 600- eller 800-papir.

Og den fungerer, de fleste komfyrglass er plane nok til formålet.

Er man usikker på akkurat det, så kan man "speile" en eller annen rett gjenstand i glasset.

Er gjenstanden fortegnet, dvs linjene fremstår som buede eller bølgeformet, så må man finne alternative glassflater, eller underlag som man VET er plane.

 

Én ting kan du nok være ganske trygg på ja; Blokkene dine vil nok ikke slå seg!

Til det, er jo varmen alt for beskjeden.

 

Btw; Jeg har foreløpig ikke forsøkt å bruke termisk pasta mellom gryter og plater, men tanken har slått meg!

Vår komfyr med kjeramisk topp, fremstår for meg som tregere enn den gamle kassa med støpejernsplater, og nettopp derfor frister det med et forsøk!

Det får jo være grenser for hvor lenge man må vente på frokostegget! :p

 

Vel bekomme!

Lenke til kommentar

Takk igjen for gode tips.

Har forsjåvidt litt erfaring med selve prosedyren, men tror jeg har hatt en tendens til å gjøre noe litt feil. Jeg syns det virker som de gjenstandene jeg sliper på denne måten blir slipt mer i kantene enn på midten...

Jeg tror jeg skulle brukt mer vann, og mindre press kanskje. Og ikke minst sørge for jevnt press. Vi får se om jeg gir det et forsøk på den "styggeste" blokken, jeg er liksom ikke typen som gir opp fordi jeg ikke kan noe, øvelse gjør mester, og jeg har alltid lært alt på den dyre (men lærerike) måten.

 

(Som feks da jeg for mange år siden bøyde ventilene på min splitter nye Honda CB100 topp ved første tråkk på kjiken. Jeg var strålende fornøyd med at jeg klarte og sette sammen hele motoren alene, 13 år gammel. På denne dagen lærte jeg altså at kamkjede ikke bare skal på tannhjulene, men faktisk på en bestemt tagg! :blush:

Thats me ;) )

 

Skrue

Btw; Jeg har foreløpig ikke forsøkt å bruke termisk pasta mellom gryter og plater, men tanken har slått meg!

Vår komfyr med kjeramisk topp, fremstår for meg som tregere enn den gamle kassa med støpejernsplater, og nettopp derfor frister det med et forsøk!

Det får jo være grenser for hvor lenge man må vente på frokostegget! 

He he, gleder meg til resultatene. Tips; ta det en dag du er alene hjemme kanskje, er desverre en del "kjøkkensjefer" som ikke innser viktigheten og den enorme nytteverdien av slike eksperimenter...

 

Ha en fin dag :)

Endret av pcp160
Lenke til kommentar

Hehe, feil registertiming kan bli kostbart ja!

 

Plansliping er på sett og vis en "kunst" det også. Årsaken til at blokkene dine har en tendens til å bli hardere slipt i kantene, kan være at slipepapiret ikke har kontakt med underlaget i kantene.

Om papiret krøller seg i ytterkantene, noe det har en tendens til å gjøre, kan resultatet bli "buede" kanter. I og for seg ingen katastrofe. Verre er det nok om bunnen tar fasong som en voggemeie. Da er det nok noe alvorlig galt med slipeteknikken, eller underlaget.

Man skal passe på å holde et passe fast trykk mot underlaget / papiret, samtidig som at det er meget viktig å ha et riktig grep om blokka!

Helst med bare to fingre, som plasserer så symmetrisk som mulig i forhold til endene på blokka. Altså midt på en av langsidene.

Slip i et "åttetallsmønster", det gir best resultat.

Ikke vær redd for å bruke mye vann, og skyll papiret ofte.

Lenke til kommentar
Takk igjen for gode tips.

Har forsjåvidt litt erfaring med selve prosedyren, men tror jeg har hatt en tendens til å gjøre noe litt feil. Jeg syns det virker som de gjenstandene jeg sliper på denne måten blir slipt mer i kantene enn på midten...

Kjenner til det fenomenet :blush:

I tillegg til det Skrue skriver må noe av årsaken ligge i at det er vanskelig å holde slipeflaten og gjenstanden parallelle. Da er det naturlig at det blir slipt mest i kantene siden siden det er der trykket blir størst.

 

 

Simen1 har forøvrig et innlegg om saken http://forum.hardware.no/index.php?showtop...dpost&p=3752276

Kan jo være av interesse . . .

Lenke til kommentar

Absolutt interessant lesning, det der fra Simen1!

Og dermed livner det vel til hos pcp160 igjen, ettersom han for så vidt tenkte i de samme baner! :p

 

Det satte også litt fart i mine egne hjernevinninger, så jeg kan jo sette på trykk mine egne tanker om dette også.

Som Simen1 viser til, så konkluderer vitenskapelige tester med at det faktisk lønner seg med "bølgeblikkspor" i flaten(e).

Nå er jeg litt i villrede om dette helt konkret gjelder kontakten mellom en kjøleblokk og CPU-core, eller om det er andre og noenlunde sammenlignbare forhold det er snakk om?

Nå skal jeg ikke på noen måte hevde at mine fysikkunnskaper er i nærheten av Simen1´s, men det er noe jeg ikke helt får til å rime her. :hmm:

Sitat:

Optimal størrelse på rillene er avhengig av trykket (N), kontaktarealet (A) og viskositeten til kjølepastaen (V). Jo større A, jo større bør rillene være. Jo mindre N og V jo større bør rillene være.

 

Her er det jo snakk om å oppnå best mulig kontakt, og ideelt sett helst sløyfe den termiske pastaen, eller er jeg ute og sykler nå?

Jeg tenker i alle fall følgende: Om trykket (N) reduseres og (V) holdes konstant, så vil jeg nå tro at rillene, eller "bølgetoppene" om man vil, heller burde vært mindre / "skarpere"? Ved et lavere press må jo nødvendigvis flaten reduseres for å oppnå en tilfredstillende "gjennomtrengning" i pastaen?

Eller definerer jeg "riller" feil her? Om rillene er det samme som bunnen i "bølgeblikk"-liknelsen så er vi enige. Men om det motsatte er tilfelle, så protesterer jeg litt!

Samtidig er det jo snakk om en optimalisering her, altså det ideelle forholdet mellom riller og faktisk kontaktflate. = Best varmeoverføring, og det er nok et regnestykke jeg ikke skal gi meg i kast med.

Nok om det...

 

"Rilleteorien" er ved nærmere ettertanke vel verdt å ta tak i, ikke minst nå som AMD har fått sin IHS. Denne måler ca 38x38mm, og representerer derved et areale på i overkant av 14 kvadrat-cm.

Tar man for seg en "gammel" AMD Athlon, (uten IHS), så måler core ca 13,5x9mm. Arealet blir her skarve 1,2 kvadrat-cm!

 

Festeklipsene (og eller fjærene) på dagens kjøleblokker (vann / luft), har imidlertid ikke endret seg voldsomt mye. Riktignok har Socket 754 / 939 fått en bedre fastspenningsmekanisme enn hva tilfellet var for Athlon, Men det er jo også grenser for hva denne kan tåle.

Det jeg vil frem til, er trykk pr. kvadrat-cm i disse sammeligningene, og jeg tør påstå: Nesten uansett spennmekanisme, så vil trykket pr. kvadrat-cm være vesentlig høyere for den gamle Athlon!

Da vil også den thermiske pastaen i mye større grad "skvises" vekk, noe de fleste som har herjet litt med slikt, nok også har observert. Dermed har man langt på vei ikke "bruk for" riller i et slikt tilfelle, ettersom det aller meste av pastaen er presset ut i kantene.

Noe ikke fullt så mange kanskje har observert ennå, er det man kan beskue etter å ha demontert en kjøleblokk fra en CPU med IHS.

Jeg har imidlertid gjort det, og observert følgende:

Selv om flatene er aldri så plane, så blir det liggende igjen et tydelig lag av termisk pasta. Greit nok at dette ikke er spesielt tykt, men likefullt er det ganske klart at (den direkte) kontakten mellom kjøleblokk og IHS kunne vært bedre.

I en slik situasjon vil en rilleløsning høyst sannsynlig komme til sin rett!

Hvor store og hvor dype rillene skal være, vil jeg overhodet ikke begi meg inn på å beregne, det er nok heller "mat" for Simen1 og hans likesinnede.

 

Så pcp160, du er kanskje nærmere sannheten enn hva jeg var klar over! Men vel og merke, når "forholdene" tilsier det, som i den sammenligningen jeg har tatt for meg her, og som Simen1 viser til.

 

Til slutt et lite apropos:

Jeg tukler for tiden litt med en A64-maskin her, med en A64 (med IHS), Socket 754.

Har laget en vannblokk for denne, men var ikke spesielt fornøyd med resultatet. CPU-temp, avlest i CoreCenter (MSI) lå hele 9grader over vanntemp ved "idle", og hele 18grader over ved 100% last.

Ganske uvant for meg, som vanligvis har en CPU-temp (AMD XP2400M) som ligger 6 til 10-11grader over vanntemp.

Etter moden overveielse, fjernet jeg IHS. Samme blokk ble montert, med nøyaktig samme tilstramming på fjærene.

Og hva skuer mine himmelblå: CPU-temp ligger nå usle 5grader over vanntemp (idle), og stiger kun med 3grader ved 100% last!

 

Det kan sannelig se ut som om det kan være vel verdt å eksperimentere litt med riller i kjøleblokka, i alle fall om man monterer den på en såpass stor flate som IHS utgjør!

Avslutningvis må man også ta med i betraktningen at man ved å fjerne IHS (med tilhørende termisk pasta mellom denne og core), også fjerner en "brems" i varmeoverføringen mellom core og blokk.

Men likevel...

Eller hva sier dere, Simen1 og Kvakksalveren?

Lenke til kommentar

Skal bare si at det vitenskaplige nivået tråden holder nå går langt over mitt hode.

 

Men angående de "stekeplateteoriene" så vil jeg tillføye at på en gasskonfyr (med åpen flamme) vil flammen "forme" seg etter rillene i pannen. Derfor vil man få et større kontaktareal.

 

*Lese gjennom og innse at dette er _svært_ offtopic*

 

EDIT: Er også enig i at "gjemmehull" til kjølepastaen vil hjelpe på tempraturen.

 

Går ut på det samme som og kjøre på våt asfalt med blanke dekk, det vil gi dårligt grep på veien. Dekkene "ligger" bare på vannet istedefor og få kontakt med veien. (slik jeg har forstått det)

Endret av MagE
Lenke til kommentar

Dette er noe jeg må innrømme at jeg ikke har så mye peiling på. Likevel skal jeg prøve meg litt.

 

Vi ser at ved å fjerne varmesprederen så blir temperaturene bedre, dette stemmer jo bra med påstandene våre tidligere i tråden (termisk motstand, ref. f eks isoporen på det nederste bildet i mitt første innlegg). Jeg har et inntrykk av at kjølepastaen og problemet med å overføre varmen fra CPU til blokken er viktigere enn vi tror. Dersom vi ser på ulike tester av pasta er det relativt stor forskjell mellom du ulike typene kjølepasta. Det kan jo være at dette er den største bremsen for utvikling av kjølere for øyeblikket. Forsøkene med å fjerne varmesprederen underbygger dette. I praksis får man et mye høyere trykk mellom kjøler og det som skal kjøles, men også et lag mindre med kjølepasta. Selve IHS er vel så tynn at den i seg selv at den ikke utgjør en stor termisk motstand.

 

Hvordan vi skal bøte på disse problemene er ikke godt å si. Sporene til Simen var en glup ide som vi alle kan være enige om virker. Problemet er bare å komme til neste steg. Jeg er redd for at dette er opp til AMD og Intel. Kanskje ved å feste blokka direkte til kjernen på en metallisk måte. Altså "lodde" de fast? Då unngår man kjølepastaen. Da er det kanskje likegreit å bevege seg i den andre retningen; billigere og masseprodusert utstyr.

 

 

Forresten, slik var det jeg så for meg rillene - sterkt overdrevet og med en liten uheldig forskyvning av sporene ved eksportering til PNG-format.

rilleriblokk.png

Lenke til kommentar

Ville ikke likt å lodde fast blokker i core :p Men kjølepastaen må man vel ha uansett ? Hvis man ikke lodder på hele core's overflate, så loddetinnet blir tett mellom core og blokk. Kan jo lodde uten bolt også, bare skru på pcen og ikke ha kjøling det :innocent:

Endret av kverna
Lenke til kommentar

Tykkelsen på IHS er faktisk relativt tykk; Ca 2,5mm.

 

Det som nok også forbedret resultatet såpass mye, er det faktum at kontakten mellom IHS og core langt fra var optimal, i alle fall i "mitt" tilfelle.

 

IHS er festet til CPU med et lag industrilim i ytterkantene, som kan minne litt om silikon.

Limet er ganske fleksibelt, men pga den relativt store kontaktflaten som limet representerer, virker det som om presset fra kjøleblokka ikke helt klarer å klemme sammen limet godt nok, og dermed IHS godt nok mot core:

 

Kontakt.jpg

 

Det er ganske tydelig at den termiske pastaen ligger i et relativt "tykt" lag på core.

 

Kverna: Materialet i core er kjeramisk, og derfor ikke loddbart, dessverre.

Endret av Skrue
Lenke til kommentar
Ville ikke likt å lodde fast blokker i core :p Men kjølepastaen må man vel ha uansett ? Hvis man ikke lodder på hele core's overflate, så loddetinnet blir tett mellom core og blokk. Kan jo lodde uten bolt også, bare skru på pcen og ikke ha kjøling det  :innocent:

He he, mente ikke lodde i vanlig forstand, men en måte å feste blokk og kjerne "metallisk" slika at molekylene er bundet fast til hverandre :hmm:

 

Hvis vi ser overflatene under et mikroskop ser overflatene slik ut. Det hvite er luft/kjølepasta som leder varme svært dårlig i forhold til kobber. Det er kun "metallisk" kontakt i toppene. Ved å slipe gjør vi toppene mindre, men de er der likevel.

 

 

kontakt.png

 

 

Dersom vi bruker en eller annen genial metode for å bedre kontakt ser det slik ut. Da er det nesten 100% kontakt mellom kjerne og blokk.

 

kontakt2.png

 

 

Skrue: Såpass tykt ja, oki. Ingen overraskelse at å fjerne det lokket og hulrommet var effektivt :thumbup:

 

Edit: Siden kjernen er laget av et kjeramisk materiale så satte jeg hermetegn på ordet metallisk.

Endret av Kvakksalveren
Lenke til kommentar

Det som hadde vært det optimale, var om man kunne ha friksjonssveiset flatene mot hverandre.

Men den core som ville tålt dette, får nok aldri se dagens lys. :no:

 

Så da får vi nok fortsatt prøve å optimalisere eksisterende løsninger...

Lenke til kommentar
Det som hadde vært det optimale, var om man kunne ha friksjonssveiset flatene mot hverandre.

Men den core som ville tålt dette, får nok aldri se dagens lys. :no:

 

Så da får vi nok fortsatt prøve å optimalisere eksisterende løsninger...

Jaja, det var jo de som mente at mennesket aldri kom til å fly . . .

 

Jeg frykter at du dessverre har rett, hadde også blitt vanskelig å skille kjerne og kjøler etter en slik operasjon.

 

En annen ting er jo å slipe kjernen med 6000 sandpapir :green: Er jo de som har gjort det også. Kjernen min har jo en litt ru overflate så kanskje det hadde vært et idiotisk påfunn :cool:

Lenke til kommentar

Kvakksalveren:

Å slipe kjerna (core) er en ganske risikofyllt affære. Men bruker man 6000-korning

(om det er å få tak i?), så skal man uansett holde på en stund før det går galt.

Core på begge de A64-blokkene jeg har fremstår som alldeles flate og plane, så de skal få forbli urørt!

Men jeg har jo registrert at innpregingen av specs på eldre AMD-cpu´er gir en litt ujevn overflate der innpregningen er gjort.

Jeg har imidlertid vondt for å tro at pussing av core vil gi registrerbare forskjeller.

 

Kverna: Tanken er god den, ettersom man da (i teorien) vil øke den totale anleggsflaten.

Problemet er bare å lage sporene slik at de korresponderer med hverandre, til det behøves nok noe finsikta maskinelt utstyr!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...