Syk historie [WARNING! Overtrøtt humor]

[akristina92]

Det er høyt anbefalt at du enten er overtrøtt, eller har en syk type humor ( som meg ) hvist du skal synest dette er morsomt:

 

===============================Hr. Smusserud=============================

KAP.1: En tur til grøll-klubben.

 

Klokka nermet seg halv-tolv, og grillen til Hr. Smusserud hadde stekt seg til

dødes. Smusserud - eller - Geir G. Smusserud, hadde ingenting å tape på å hoppe

i grillsekvensen i natt. Han hadde ingenting å tape, selv en uren-skamsegrill

hadde klart seg i det smuss-og-grill tette regnet - han hoppet.

Gjennom den svaksynte karbonlufta, smygde han seg til, som en smuss.

Det smuss-og-grill tette regnet plasket mot hans nye Wonderbear-and-grill jakke,

og han ble gjennomgrøll. Mens han fløy som ned mot den grønnegrill bakken, som

lå midt i den storesvanehopper gaten, føltest det som fantasilark - eller kanskje

fantarill. Han landet - det ble svart, og litt halvgrønt...

Han våknet, med smuss i kjeften, sjanglende og grikk reiste han seg opp.

Han spyttet ut en halv liter smuss, og gjikk videre for å besøke sine venner

i grøll-klubben. Han gikk en stund, men ble stoppen av en hopp, tre liter og

to salvi. Han spurte va de ville, men de bare hoppet opp og ned på en halv-

spist maur. "For et grikkelnaut", tenkte de mens de hoppet på den halvspiste mauren.

En gammel mann reiste seg under bordet på venstre side av beine til Smusserud

og løp bort. Da begynnte de to salvi-ene å gå til venstre, mens resten hoppet

på skrå. Alle døde, og en volumshøytaler med fantasier tok selvmord.

Vel, så var det på vei videre til grøll-klubben - der de spiste grølser

og drak grøll. Uten å vite det tygget Smusserud på beinet til en død trakit-

hopp. Han trodde den var volumetrisk, og ville ikke spse opp grøten sin.

Han gikk, steg for grøll, men han var ikke synd, for han hadde ikke hjertet

av gull-grøll. Vel, nå var han i grøll-klubben, og alle hilste han velkommen.

Så gjikk han igjen. Han smussiske dialekt førte til diare, og nedbør.

 

 

KAP. 2: En masturberende danske.

På vei tilbake til huset sit, hørte han en merkelig lyd. Det hørtes ut som

en smuss med brune støvelleter i parantes. Han gjikk for å undersøke det, men

han var litt redd for smuss&støv, og derfor spilte han ikke redd, men han

var komplett smussiat. Det han høre, var en masturberende danske uten grill.

Han så forskrekket på dansken, og gjikk for å legge seg.

 

 

 

Slutt.

[A.J Green]

[Tonberry]

Endret 19. april 2005 av Tonberry

[Kevlar]

Lol Tonberry

 

Kanskje de historiene her hadde vært morsomme, hadde de ikke vært skrevet med GRUSOMT dårlig norsk

[Kjeksen]

EHhe hadde sikkert ledd meg skakk i hel visst jeg hadde vært overtrøtt...

*lagre historia til neste lan*

[Jaffe]

Slenger meg på med en syk historie:

 

(Som sagt før, dette egner seg BARE for folk med helt syk humor, eller ekstremt overtrøtte.)

 

 

 

Mysteriet på smigrid gård

-----------------------------

 

KAPITTEL 1 - Lyden

 

Bang! Lynet slo ned i smussen med et digert brak. Nesten som en forslukt

grill. Så høy var lyden, at til og med kong hanniballsmuss måtte spisse seg

om munnen for ikke å få en grill i maven. For griller i maven behaver ikke i

grøllen, selv om enkelte faktisk griller andre angrid-brakker. "I hovedsak

er jeg faktisk grønn" sa Goliat som nettop var kommet hjem fra en ferie i

hakkemakkedonia. Smusset og grillet som han var, stupte han til sengs med en

diger konfektsmuss. Han befant seg nå på Smigrid Gård - ikke bare en gård,

men også grill-hotell og andre fasilitetssmusser. Og selvfølgelig en smusset

og grakkiert herregårdsgrøll der fantariller og andre hakkiserte vesen

regjerte. Plutselig hørte han en lyd fra grølltrappa ned til smigridkjelleren.

Den forbudte smigridkjelleren der hakkefnatter og andre hatter også spisset

seg. "Kan det være en frikkadell? Eller bare et luringsbrød?". Han undret seg

lenge. Plutselig kom en sulten grill forbi og stjal oppmerksomheten vekk fra

disse onde tankene som han ikke bare hadde fortrengt, men også smågrillet ved

den store luksuriøse frakken. Han bestemte seg for å gi grillen mat, for så å

undersøke smigridkjelleren nærmere. Han gav grillen et par babbipølser og

fortsatte mot smigridkjeller-døra. Døra som ledet til den enda lengre

trappa som igjen ledet helt opp til smigridkjelleren. Han var på god vei til

å åpne døra da grillen ville ha mer mat. "GRIIILLL" ropte den med en

langarmet smuss. Ikke så rart - siden griller som regel bare kan det ene

ordet. Han gav grillen to babbapølser til og en halv trysilbamp.

"Det får være nok" tenkte han. Makan. Grillen kan da ikke forlange all smussen.

Litt må han da ha selv! Han fortsatte mot den forsmussede døra som nå var

grønn av sjalusi. Akkurat i det han skulle til å smusse døren opp grillet

grillen sin nye grilliterte jakke som forresten var full av frikadeller.

Igjen var døra grønn av sjalusi. Han lirket den fortrittelfritterte døra

sakte opp. Det tok ikke lang tid før døra gav og smusset opp med et drillet

megarop: "NASAAAAGRILL!". Plutselig hoppet en to - tre - GRILL - frikadell

ut fra det tettliggende skapet som desverre hadde mavehull og andre

soppvekster. "Synd for deg din konfettitrikk" tenkte Goliat idet han tok det

første steget opp trappa - på vei til Smigridkjelleren.

 

KAPITTEL 2 - Den lange og grilljerte veien til smigridkjelleren

 

Plutselig bamret, smiggirerte og smusset den store grønn-av-sjalusi -døren

seg kraftig igjen bak han. Et tomrom av frikadeller fyllte hans hardt

arbeidende drillitshjerte til randen da den tettsittende og brilliant-smussede

kvinelyden av dørens siste bevegelser stoppet bak han. Han var fanget i en

endeløs smusset trapp. Den lange trappen opp til smigridkjelleren.

"Jaja. Smuss og trappelapp." tenkte han og begynte å nynne på den gamle

visetriffen han hadde lært av sine gamle gode bestemor for å prøve å

grølle seg til et bedre humør. Ikke det at det hjalp så mye, men det klarte

å få han på bedre ikke-smussede grilltanker. Men noe var i gjære. Det kunne

den ukonsentrerte og grikkede vinden fortelle. Han fortsatte å gå oppover og

var nå kommet til hele 92323 trippelapptrinn! Eller... Hele 1.2 meter i

høyde. Men han gav ikke opp. Opp å finne ut hva lyden var - det skulle han.

Om ikke noe fatalt og aggrigatsmusset skjedde da. Men det var ytterst

usmusset... Han hørte plutselig en lyd. Åja. Det var bare den hullmavede

grillen som igjen var mett. "GRRIIILL" ropte han nok en gang. Igjen irriterte

Goliat seg grenseløst over frillgrillen's triste tanker om maven som var

ytterst beklagelig. Han var nå høyt oppe i smigridkjeller-trappens smusskvaler

og aktet ikke å frykse! Plutselig nådde han det. Det som virket endeløst.

Toppen!

 

KAPITTEL 3 - En lykkelig slutt eller bare en grafill?

 

Han listet seg sakte rundt den siste trappgrøllsvingen for ikke å skremme

den kanskje-ikke-klar-over-grillen som hadde forårsaket lyden. Han grikket

sitt målløse brikkettblikk rundt svingen og fikk øye på årsaken. Det var den

sultne hullmavegrillen som hadde teleportert seg opp og ned pga. en fastlåst

grakkel-entity! Plutselig hørte han en ny lyd. Det var den velkjente gryfill-

stemmen til bestemor! "Kom og masturber, Goliat! Kom til Bestemor!" ropte hun

Goliat var litt grakkelkåt, så han bestemte seg for å begynne på den lange

veien ned. Men da kom han til å frittelere over tanken at hullmavegrillen

hadde teleportertgrillet seg opp, og bestemte seg for å dralle seg i

teleportlerken sammen med grillen.

Desverregrøll for han, var den fastsmussede

entityen fortsatt fastbragglåst, noe som forårsaket at Goliat også drallet

seg opp og ned i teleportlerken - i all evighet.

 

 

Slutt. Var ikke det en rørende historie?

[Andeby]

drit bra, konge, helt sykt.

Endret 8. juli 2005 av snoop dogg