Gå til innhold

Bør Norge ha Republikk eller Monarki?


Bør norge ha Monarki Eller Republikk?  

582 stemmer

  1. 1. Bør norge ha Monarki Eller Republikk?

    • Monarki
      237
    • Republikk
      298
    • Ingen mening om emnet.
      48


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
ok tok kansje i når jeg sa steinalderen, middelalderen var kansje mere riktig

Norge skal liksom være et sosialistisk land, men allikavel har vi en styreform som oppfordrer til klasseskille

 

Norge er sosialdemokratisk land og ettersom dagens monarki ikke har noe tilfelles med hverken steinalderen eller middelalderen så blir argumentet fattig.

 

Alle styresformer "oppfordrer" til klasseskille (alle plausible og gjennomførbare).

Lenke til kommentar

Jeg ser folk her skriver at kongen ikke har noe makt.

Men jeg har også hørt at kongen har en viss makt, men han bare bruker den ikke.

blant annet at kongen kan nekte en lov eller noe å bli vedtatt.

 

Kan noen bekrefte eller avkrefte dette? helst ved bruk av en lov...

Lenke til kommentar
Monarkiet har ingen funksjon lenger, vi kaster bort landets penger på å lønne kongefamilien som ikke gjør annet enn å sitte på ræva.

Derfor republikk.

 

Monarkiet har en betydelig funksjon som en diplomatisk instans og er noe som kobler oss sterkere sammen med andre monarkier. Kongefamilien sitter forøvrig ikke "på ræva". De reiser rundt i alt fra diplomatiske ærend, til ferier med andre kongefamilier og innflytelsesrike personer til humanitært arbeid.

Lenke til kommentar

Slike diskusjoner oppstår fra tid til annen, og de er sjelden spesielt interessante.

 

Dels er det et spørsmål om prinsipper: Er det prinsipielt sett galt å ha et kongehus? Enkelte vil mene så, idet det finnes udemokratisk at posisjoner skal gå i arv og ikke avgjøres ved valg. Andre - som jeg - mener det ikke er noe betenkelig at vi har en statsrettslig figur som ikke velges.

 

Poenget er nemlig at folket (ved Stortinget) allerede har betydelig kontroll over kongens og statsrådets gjøremål. Vi har parlamentarisme i Norge, og Stortinget har en betydelig instruksjonsrett.

 

Det en republikk ville innebære, er følgelig ikke annet enn at de funksjoner kongen som *person* har, underlegges demokratisk kontroll. Men hva skulle poenget med dette være? Hvorfor skulle vi holde valg om hvem som skal utføre seremonielle ritualer, lese opp taler, omgås med utenlandske diplomater og være samlende for folket?

 

Antagelig ville dessuten en valgt president vanskelig kunne utføre disse funksjonene like godt som en konge - mens en konge er upolitisk og kan støttes av alle, er nemlig en president politisk og vil vanskelig ha støtte fra dem som er uenige i hans eller hans partis politikk. Hvor mange FrP-ere ville f.eks. støtte Stoltenberg som president?

 

Dels dreier også diskusjonen seg om hva som faktisk sett fungerer best: Selv om man skulle finne at kongehuset prinsipielt sett er uheldig, må man jo se praktisk på spørsmålet. Så: Hvilke fordeler og ulemper vil et kongehus og en republikk ha? Personlig er jeg ikke i tvil om at kongehuset vi har i dag, fungerer bedre enn den republikk vi evt. ville få ved en reform. Når dette sammenholdes med at det å endre statsform er langt dyrere enn de fleste skulle tro, sier konklusjonen min seg selv.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+12341842
Monarkiet har ingen funksjon lenger, vi kaster bort landets penger på å lønne kongefamilien som ikke gjør annet enn å sitte på ræva.

Derfor republikk.

 

Monarkiet har en betydelig funksjon som en diplomatisk instans og er noe som kobler oss sterkere sammen med andre monarkier. Kongefamilien sitter forøvrig ikke "på ræva". De reiser rundt i alt fra diplomatiske ærend, til ferier med andre kongefamilier og innflytelsesrike personer til humanitært arbeid.

Helt enig. Dessuten har monarkiet vist seg som en levedyktig og samlende statsform i Norge. I mange land har man avskaffet monarkiet opp igjennom årene, men det har mange ganger ført til det verre:

- I Russland og flere østeuropeiske land (som Romania og Bulgaria) ble monarkiet avskaffet til fordel for kommunistiske diktaturrepublikker.

- I Frankrike ble monarkiets terrorvelde erstattet med republikansk og diktatorisk terrorvelde.

 

I republikken Litauen er innføring av monarki et hett tema, ettersom Litauen innførte monarki like før Første verdenskrig brøt ut. Den valgte kongen, som var en tysker født i Monaco, ble ikke anerkjent av den tyske okkupasjonsmakten, og kongevalget annullert. Dette skjedde over et så kort tidsrom i 1918 at Mindaugas II av Litauen aldri fikk besøkt landet. Han lærte seg imidlertid litauisk.

Lenke til kommentar
Det en republikk ville innebære, er følgelig ikke annet enn at de funksjoner kongen som *person* har, underlegges demokratisk kontroll. Men hva skulle poenget med dette være? Hvorfor skulle vi holde valg om hvem som skal utføre seremonielle ritualer, lese opp taler, omgås med utenlandske diplomater og være samlende for folket?

 

Antagelig ville dessuten en valgt president vanskelig kunne utføre disse funksjonene like godt som en konge - mens en konge er upolitisk og kan støttes av alle, er nemlig en president politisk og vil vanskelig ha støtte fra dem som er uenige i hans eller hans partis politikk. Hvor mange FrP-ere ville f.eks. støtte Stoltenberg som president?

Vi trenger ikke holde valg, presidenten utnevnes av Stortinget slik stortingspresidenten utnevnes i dag. Jeg har foreslått en modell ala Tysklands, hvor presidenten er institusjonelt statsoverhode, mens kansleren, i vårt tilfelle statsministeren, har den politiske makten. Presidenten i Tyskland utnevnes av den føderale konvensjonen, som består av parlamentet og delegater fra hver av statene.

Endret av Thlom
Lenke til kommentar
Det en republikk ville innebære, er følgelig ikke annet enn at de funksjoner kongen som *person* har, underlegges demokratisk kontroll. Men hva skulle poenget med dette være? Hvorfor skulle vi holde valg om hvem som skal utføre seremonielle ritualer, lese opp taler, omgås med utenlandske diplomater og være samlende for folket?

 

Antagelig ville dessuten en valgt president vanskelig kunne utføre disse funksjonene like godt som en konge - mens en konge er upolitisk og kan støttes av alle, er nemlig en president politisk og vil vanskelig ha støtte fra dem som er uenige i hans eller hans partis politikk. Hvor mange FrP-ere ville f.eks. støtte Stoltenberg som president?

Vi trenger ikke holde valg, presidenten utnevnes av Stortinget slik stortingspresidenten utnevnes i dag. Jeg har foreslått en modell ala Tysklands, hvor presidenten er institusjonelt statsoverhode, mens kansleren, i vårt tilfelle statsministeren, har den politiske makten. Presidenten i Tyskland utnevnes av den føderale konvensjonen, som består av parlamentet og delegater fra hver av statene.

 

Ok - så det skal ikke holdes presidentvalg, det skal være Stortingets representanter som voterer. Men spørsmålet gjelder jo like fullt for det: Hvorfor skal de kgl. personlige oppgaver og funksjoner (som altså er det som per i dag ikke er undergitt demokratisk kontroll) være gjenstand for votering? Etter mitt skjønn er dette hensiktsløst, og det åpner dessuten for alskens politiske renkespill.

 

Eller foreslår du en total reform av Norges forfatning? Men revolusjoner skjer heldigvis ikke når status quo allerede fungerer godt, selv om enkelte finner tingenes tilstand som noe prinsipielt uheldig. Man skifter ikke statsform på bakgrunn av politiske moteluner.

Lenke til kommentar
Alle lover må underskrives av kongen før de er endelige. Dette er noe kongen i teorien kan nekte å gjøre, men vil aldri skje.

Hvorfor vil det aldri skje? man kan vel ikke tvinge kongen til å underskrive?

 

Fordi da kan man bare sende loven gjennom igjen, og kongen kan maksimalt nekte 3 ganger. Uansett så ville monarkiet blitt avviklet hvis kongen faktisk protesterte, ettersom at han i prinsippet ikke lengre skal ha noe reell makt, kongen og monarkiet er symbolsk.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+12341842
Det en republikk ville innebære, er følgelig ikke annet enn at de funksjoner kongen som *person* har, underlegges demokratisk kontroll. Men hva skulle poenget med dette være? Hvorfor skulle vi holde valg om hvem som skal utføre seremonielle ritualer, lese opp taler, omgås med utenlandske diplomater og være samlende for folket?

 

Antagelig ville dessuten en valgt president vanskelig kunne utføre disse funksjonene like godt som en konge - mens en konge er upolitisk og kan støttes av alle, er nemlig en president politisk og vil vanskelig ha støtte fra dem som er uenige i hans eller hans partis politikk. Hvor mange FrP-ere ville f.eks. støtte Stoltenberg som president?

Vi trenger ikke holde valg, presidenten utnevnes av Stortinget slik stortingspresidenten utnevnes i dag. Jeg har foreslått en modell ala Tysklands, hvor presidenten er institusjonelt statsoverhode, mens kansleren, i vårt tilfelle statsministeren, har den politiske makten. Presidenten i Tyskland utnevnes av den føderale konvensjonen, som består av parlamentet og delegater fra hver av statene.

Fin idé, men Tysklands modell bygger jo på en føderasjon, ikke en sentralstat som Norge. Hvis det skulle vært slik i Norge, måtte fylkene hatt betydelig større handlingsfrihet i form av egne parlamenter, regjeringer og lover. Mye mer tungvint for et lite land som Norge, men fungerer selvsagt fint for stoer land som Tyskland, USA og Russland.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...