Gå til innhold

Bør Norge ha Republikk eller Monarki?


Bør norge ha Monarki Eller Republikk?  

582 stemmer

  1. 1. Bør norge ha Monarki Eller Republikk?

    • Monarki
      237
    • Republikk
      298
    • Ingen mening om emnet.
      48


Anbefalte innlegg

Hvem sier at vi må ha en amerikansk republikk med to partier? vi kan da fortsette med flere partier som idag.

Vi bør heller se på Island og Finland når vi skal velge :)

 

Edit: Synes ikke det fungerer dårlig akkurat, de gjør en god jobb med å representere Norge, men monarkiet er gammelt og utdatert og passer ikke inn i en moderne demokratisk stat.

Endret av Murto
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Ja, er av prinsipp.

 

Det er da en god del folk i Norge som ønsker republikk, ikke bare meg. Jeg mener vi bør foreta en folkeavstemning først for å se om folk virkelig vil ha republikk. Vi skal selvfølgelig ikke tvinge på folk republikk.

Lenke til kommentar

Det var en ganske stor andel nordmenn som stemte 'republikk' i 1905. Flere stemte på 'monarki'. Dermed fikk Norge verdens første (og eneste?) folkevalgte monark.

 

Det var flere grunner til at monarki ble valgt i 1905. For det første var det viktig at Norge ikke gikk for langt, altså ikke bare kastet en lovlig konge men også innførte republikk. Det var en faktor.

 

En annen faktor var og er tradisjon. Og det tror jeg er viktigst i dag. Det er fortsatt et stort flertall for monarki i Norge. Og så lenge det flertallet holder seg vil vi ha monarki i Norge. Med mindre det kommer et statskupp, og det ser jeg på som mindre sannsynlig.

 

Slik situasjonen er i dag er uansett HM Kong Harald en god konge, og HKH Kronprins Håkon viser alle tegn på å bli en god fremtidig Konge. Til og med HKH Kronprinsesse Mette-Marit viser gode takter. Den videre tronfølgen er det vanskelig å si mye om, da vi tross alt snakker om barn i barnehagealder.

 

For min egen del ser jeg rent historisk også på Kong Haakon, denne danske marineløytnanten som en av vår tids største nordmenn. Det er tross alt ikke dårlig når en Konge sier seg villig til å bli president. Noe kong Haakon i alle fall innrømte overfor Kong Gustav V av Sverige. :)

Lenke til kommentar
Så det er bare av prinsipp?

 

Forslag:

Hva om vi lar ordningen som fungerer godt nå bestå, og når den tid kommer at kongehuset fungerer dårlig, at vi da ser nærmere på å avskaffe det.

 

Som det har vært sagt en del ganger før i denne tråden, når man oppdager at det fungerer dårlig er det for sent å gjøre noe..

Lenke til kommentar

Tradisjonelt har det aldri vært noe problem å ta fra en regent regentskapet, om vi er i Danmark-Norge eller Storbritannia (i unionstiden og i vår moderne tid har det aldri vært et issue).

 

Det normale er da at regenten avsettes, og i hans levetid fortsetter kronprinsen som prinsregent.

Lenke til kommentar

Hvem sier det er enten eller? :ph34r:

 

Vi kan ha både en konge med nesten ingen makt, som i dag, og en president. Eller ingen av delene, bare en regjering og en nasjonalforsamling til å ta beslutninger. Det hadde kanskje vært enda bedre. Eller lar det seg ikke gjøre?

 

Om Norge hadde blitt angrepet i dag, eller noe annet som krever rask beslutning, hvem hadde hatt myndighet til å beordre et motangrep? Kongen har jo nesten ingen makt, og dersom det er statsministeren, bruker vi egentlig ikke bare et annet begrep om en president?

 

Selv om jeg har et politikkfag på VG3-nivå i år, forstår jeg ikke helt det tekniske. :blush:

 

Men generelt støtter jeg republikk. Selv om embetet er ubrukelig er det udemokratisk at det skal gå i arv.

Lenke til kommentar
Om Norge hadde blitt angrepet i dag, eller noe annet som krever rask beslutning, hvem hadde hatt myndighet til å beordre et motangrep? Kongen har jo nesten ingen makt, og dersom det er statsministeren, bruker vi egentlig ikke bare et annet begrep om en president?

Kongen i Statsråd er den øverste eksekutive makt i Norge.

 

Ved et eventuelt angrep mot Norge vil trolig den premiliminære responsen ligget på det militære beslutningsplanet, altså at øverstkommanderende eller noen lignende gir ordre om å besvare ild (noe tropper på bakken allerede burde ha påbegynt). Den videre eksekutive makten vil utøves av Kongen i Statsråd, altså regjeringen.

 

I en slik krisesituasjon kan forøvrig en regent ha relativt stor makt, som da Kong Haakon nektet å kapitulere i 1940, for å ta et eksempel. En Konge har inflytelse, og dermed vil Kong Harald kunne øve reell makt i en krigssituasjon.

Lenke til kommentar
Jeg mener vi bør foreta en folkeavstemning først for å se om folk virkelig vil ha republikk. Vi skal selvfølgelig ikke tvinge på folk republikk.
Strengt tatt trenger vi i utgangspunktet ingen ekstra "folkeavstemning" om dette fordi man allerede nå gjennom stortingsvalgene kan stemme på dem som ønsker å bytte ut monarki med republikk. Er ønsket om republikk sterkt nok så vil dette gjenspeiles i valgresultatene.

 

I en slik krisesituasjon kan forøvrig en regent ha relativt stor makt, som da Kong Haakon nektet å kapitulere i 1940, for å ta et eksempel. En Konge har inflytelse, og dermed vil Kong Harald kunne øve reell makt i en krigssituasjon.
Dette er litt flisespikking fra min side, men kongen hadde ikke noe mer makt ved invasjonen enn han vanligvis hadde. Tyskland ba kongen om at Quisling skulle innsettes som statsminister, men det var strengt tatt regjeringens/statsrådets beslutning om å si nei til tyskerne. Kongen ville abdisere hvis Quisling ble innsatt, men beslutningen lå hos regjeringen.
Lenke til kommentar
Om Norge hadde blitt angrepet i dag, eller noe annet som krever rask beslutning, hvem hadde hatt myndighet til å beordre et motangrep? Kongen har jo nesten ingen makt, og dersom det er statsministeren, bruker vi egentlig ikke bare et annet begrep om en president?

Kongen i Statsråd er den øverste eksekutive makt i Norge.

 

Ved et eventuelt angrep mot Norge vil trolig den premiliminære responsen ligget på det militære beslutningsplanet, altså at øverstkommanderende eller noen lignende gir ordre om å besvare ild (noe tropper på bakken allerede burde ha påbegynt). Den videre eksekutive makten vil utøves av Kongen i Statsråd, altså regjeringen.

 

I en slik krisesituasjon kan forøvrig en regent ha relativt stor makt, som da Kong Haakon nektet å kapitulere i 1940, for å ta et eksempel. En Konge har inflytelse, og dermed vil Kong Harald kunne øve reell makt i en krigssituasjon.

Ok. Takk for et flott svar som jeg faktisk klarte å forstå. :blush:

 

Når det gjelder om vi kan ha både republikk og kongedømme på samme tid fant jeg ut at det per definisjon er en motsetning ettersom definisjon på republikk er nærmere "fravær av kongedømme" og ikke "styreform med en president som statsoverhode". President er bare veldig vanlig for republikker. Det er likevel ingenting som hindrer oss i å ha både monarki og president, eller ingen av delene. Avantgardepolitikk på høyt plan, hva? :)

Lenke til kommentar
Dette er litt flisespikking fra min side, men kongen hadde ikke noe mer makt ved invasjonen enn han vanligvis hadde. Tyskland ba kongen om at Quisling skulle innsettes som statsminister, men det var strengt tatt regjeringens/statsrådets beslutning om å si nei til tyskerne. Kongen ville abdisere hvis Quisling ble innsatt, men beslutningen lå hos regjeringen.

Det er helt korrekt. Men det var like fullt en defaitistisk stemning i Nygaardsvold-regjeringen, og kongens resolutte nei fikk en praktisk betydning på grunn av kongens symbolske betydning. Ærlig talt hadde ikke kong Haakon utøvd noen form for makt siden 1906 og forhandlingene med England om visse garantier, i kraft av sine familiebånd med Kong Edward, og vi kan kanskje peke på utnevnelsen av Hornsrud-regjeringen (et politisk mesterstykke), men kongen hadde reell makt under den annen verdenskrig i kraft av sin status og sin symbolverdi.

 

Man skal ikke undervurdere en regents rolle. Spesielt ikke i ekstreme krisesituasjoner. :)

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Neida, vi kan heller bare starte det på nytt. Få inn nytt blod, omgjøre ordningen til å være mer meritokratisk, der tittelen blir fortjent heller enn biologisk arvet (altså at herskeren gir tittelen til den han synes passer best). Så gir man dem mer makt, slik at de ikke blir passive bomser som de er i dag.

Endret av Astralnoise
Lenke til kommentar

Glem nå heller ikke at med en republikk så er det livvakter til en del tidligere presidenter pluss familier, da... Kan fort bli dyrt, hvis hver president sitter i fire år og lever i opptil 30 år etter avgang så har man fort 6+ familier som skal ha livvakter. Litt mer enn den nåværende kongefamilien, altså...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...