Bør Norge ha Republikk eller Monarki?

[Thlom]

Jeg mente selvsagt ikke at vi skal verbatimt kopiere Tysklands modell. Presidenten kan utnevnes av Stortinget slik Stortingspresidenten blir utnevnt av Stortinget i dag.

[Snauskalle]

Monarkiet har ingen funksjon lenger, vi kaster bort landets penger på å lønne kongefamilien som ikke gjør annet enn å sitte på ræva.

Derfor republikk.

 

Monarkiet har en betydelig funksjon som en diplomatisk instans og er noe som kobler oss sterkere sammen med andre monarkier. Kongefamilien sitter forøvrig ikke "på ræva". De reiser rundt i alt fra diplomatiske ærend, til ferier med andre kongefamilier og innflytelsesrike personer til humanitært arbeid.

 

Ikke misforstå, kongefamilien er sikkert bra mennesker og slikt.

 

Når kongefamilien reiser rundt og snakker med statsledere, etc. er det som "gallionsfigurer" for Norge, ikke som diplomater. Hvis Norge er så avhengig av dette tror jeg nok ikke det medfører så mye ekstra arbeid for presidenten å fungere som dette også. Hvis kongen VIL bli diplomat kan han gå inn i politikken, der kan han faktisk ha en funksjon.

 

At kongen undertegner lover er heller ikke noen funksjon. Tviler på at han i det hele tatt leser gjennom dem, og selv om han i teorien kan nekte å skrive under vil dette aldri skje, uansett hvor sinnsvak loven er. Med andre ord kunne vi stoppet en tilfeldig fyr på gata og bedt ham underskrive hver gang vi skulle få gjennom en ny lov.

Endret 11. oktober 2008 av Snauskalle

[Isbilen]

Slik jeg ser det er det bare fint at nasjonens ansikt utad ikke har reelt ansvar for driften av landet.

[Rampage]

Monarkiet har ingen funksjon lenger, vi kaster bort landets penger på å lønne kongefamilien som ikke gjør annet enn å sitte på ræva.

Derfor republikk.

 

Monarkiet har en betydelig funksjon som en diplomatisk instans og er noe som kobler oss sterkere sammen med andre monarkier. Kongefamilien sitter forøvrig ikke "på ræva". De reiser rundt i alt fra diplomatiske ærend, til ferier med andre kongefamilier og innflytelsesrike personer til humanitært arbeid.

 

Ikke misforstå, kongefamilien er sikkert bra mennesker og slikt.Ikke misforstå, kongefamilien er sikkert bra mennesker og slikt.

 

Når kongefamilien reiser rundt og snakker med statsledere, etc. er det som "gallionsfigurer" for Norge, ikke som diplomater. Hvis Norge er så avhengig av dette tror jeg nok ikke det medfører så mye ekstra arbeid for presidenten å fungere som dette også. Hvis kongen VIL bli diplomat kan han gå inn i politikken, der kan han faktisk ha en funksjon.

 

At kongen undertegner lover er heller ikke noen funksjon. Tviler på at han i det hele tatt leser gjennom dem, og selv om han i teorien kan nekte å skrive under vil dette aldri skje, uansett hvor sinnsvak loven er. Med andre ord kunne vi stoppet en tilfeldig fyr på gata og bedt ham underskrive hver gang vi skulle få gjennom en ny lov.

 

Jeg misforstår ikke, det er ikke snakk om kongefamilien er bra mennesker. Selv om det er en viktig del hvis de deltar i humanitært arbeid og dermed gjør noe positivt for norges omdømme.

 

Spørsmålet blir, har monarkiet og kongefamilien noen funksjon? Som jeg har allerede påpekt fungerer de som en diplomatisk institusjon. De er gallionsfigurer og disse gallionsfigurene fungerer som diplomater, selv om det ikke er i noen offisiell politisk ærend. Presidenten kan også fungere som det, men presidenten blir da mer politisk motivert enn det kongefamilien er. Kongen ER en diplomat, og HAR en funksjon, selv om han ikke er innblandet i norsk politikk direkte.

 

Og det var en artikkel her tidligere som viser at kongefamiliens diplomatiske ærend tjener inn sånn ca. 3 ganger mer enn det de koster, som følge av tettere relasjoner mellom nasjonene de besøker. (tallene er jeg ikke sikre på, men de tjente inn betydelig mer enn det de koster)

[frevild]

Jeg mente selvsagt ikke at vi skal verbatimt kopiere Tysklands modell. Presidenten kan utnevnes av Stortinget slik Stortingspresidenten blir utnevnt av Stortinget i dag.

 

Nei, det trodde jeg egl. ikke, heller. Men statsordningen vi har i dag, bygger på at vi har bestemte organer, og at disse har bestemte oppgaver og står i et bestemt og nøye definert forhold til hverandre. Alt henger sammen, så å si. Å skulle kopiere f.eks. den tyske ordningen på ett punkt vil da lett føre til at hele forfatningen må endres.

 

Skal vi ha en president som har oppgaver dagens konge ikke har - mao. en president med reell politisk makt - vil vi ikke kunne komme utenom det at forfatningen må skrives på nytt. Og som sagt: Slikt gjør man ikke utenom i rene unntakstilfeller.

 

Skal vi derimot bevare status quo, men bytte ut kongen med en person som velges av Stortinget, kan nok forfatningen være stort sett som den er i dag. Men det kan saktens diskuteres om vi da egentlig får noen republikk, eller om vi stadig har et kongedømme, bare med den forskjell at kongen velges.

 

Og spørsmålet mitt har ennå ikke blitt besvart: *Hvorfor* skal Stortinget votere over hvem som skal utføre seremonielle funksjoner, samle folket i krisetider, omgås diplomater m.v.? Hva er vitsen?

[Thlom]

Og spørsmålet mitt har ennå ikke blitt besvart: *Hvorfor* skal Stortinget votere over hvem som skal utføre seremonielle funksjoner, samle folket i krisetider, omgås diplomater m.v.? Hva er vitsen?

Jeg ser gjerne for meg at dagens Stortingspresident, som i sitt virke som Stortingspresident fremstår som ikke-politisk, kan ta over de offisielle oppgavene til kongen, som å signere lover(gjerne sammen med aktuelle statsråder) og slikt. Hvorfor? For meg er det hovedsaklig av prinsipielle årsaker, jeg finner det ubehagelig at landets statsoverhode ikke er valgt men innehar sin stilling som følge av arv.

[Trynemjoel]

Nei, det trodde jeg egl. ikke, heller. Men statsordningen vi har i dag, bygger på at vi har bestemte organer, og at disse har bestemte oppgaver og står i et bestemt og nøye definert forhold til hverandre. Alt henger sammen, så å si. Å skulle kopiere f.eks. den tyske ordningen på ett punkt vil da lett føre til at hele forfatningen må endres.

Det kongelige organ har da knapt vært mer enn en symbolstilling i lang tid nå, Trond Norby, professor i statsvitenskap ved UiO, ser det ikke vanskeligere enn å gå gjennom grunnloven i Word og erstatte ordet "Kongen" med "Regjeringen" der makten de facto ligger på regjeringen og delegere diverse ansvar til andre eksisterende stillinger som stortingspresidenten, statsministeren og utenriksministeren.

 

Skal vi ha en president som har oppgaver dagens konge ikke har - mao. en president med reell politisk makt - vil vi ikke kunne komme utenom det at forfatningen må skrives på nytt. Og som sagt: Slikt gjør man ikke utenom i rene unntakstilfeller.

Dette er ikke eneste løsning ved nedleggelse av monarkiet, hvorfor vi skal erstatte en posisjon uten reell politisk makt med opprettelse av en som er av reell politisk makt ser jeg ikke helt poenget med, ved mindre du ser for deg en eksisterende demokratisk maktposisjon som tar på seg denne oppgaven i tillegg til de gamle.

 

Skal vi derimot bevare status quo, men bytte ut kongen med en person som velges av Stortinget, kan nok forfatningen være stort sett som den er i dag. Men det kan saktens diskuteres om vi da egentlig får noen republikk, eller om vi stadig har et kongedømme, bare med den forskjell at kongen velges.

"king |ki ng |

noun

1 the male ruler of an independent state, esp. one who inherits the position by right of birth"

Jeg vil ikke kalle en folkevalgt sivil en konge.

Og spørsmålet mitt har ennå ikke blitt besvart: *Hvorfor* skal Stortinget votere over hvem som skal utføre seremonielle funksjoner, samle folket i krisetider, omgås diplomater m.v.? Hva er vitsen?

Argumentene for hvorfor og hvor tungt de veier vil avskaffe monarkiet er forskjellige fra person til person, flere av dem har jeg nevnt i trådens gang om hukommelsen tjener meg rett. Men et punkt som er viktig for meg er økt legitimitet til vervet ved regelmessig konfirmasjon av tillit til personen i slik posisjon og styrket demokratisk ansikt av nasjonen ved å ikke la statsoverhodens posisjon gå i arv, men erkjennes ved valg/gjenvalg.

[a_aa]

Men et punkt som er viktig for meg er økt legitimitet til vervet ved regelmessig konfirmasjon av tillit til personen i slik posisjon og styrket demokratisk ansikt av nasjonen ved å ikke la statsoverhodens posisjon gå i arv, men erkjennes ved valg/gjenvalg.

Et punkt som er viktig for meg, er at vi har et symbol som er, ikke velges, og som er langvarig, ikke periodisk.

 

Demokratiet er definivt det beste systemet vi har ift kontroll/forankring av makt, men det har sine negative sider - deriblant uskjønne valgkamper og korte horisonter. Vil mye heller ha en papirtiger av en konge som kan bruke et liv med å formulere det som binder/bringer nasjonen sammen, enn nok en politisk figur som formulerer det som skal sikre ham gjenvalg - en beskrivelse av egen fortreffelighet og motstandernes ørsmå begavelser er da det vanligste...

[frevild]

Det kongelige organ har da knapt vært mer enn en symbolstilling i lang tid nå, Trond Norby, professor i statsvitenskap ved UiO, ser det ikke vanskeligere enn å gå gjennom grunnloven i Word og erstatte ordet "Kongen" med "Regjeringen" der makten de facto ligger på regjeringen og delegere diverse ansvar til andre eksisterende stillinger som stortingspresidenten, statsministeren og utenriksministeren.

 

Ingen har påstått at kongen har noen reell politisk makt av særlig betydning. Men hans ikke-politiske funksjoner er jo stadig i behold, så det er de som eventuelt (gud forby) må være gjenstand for demokratisering.

 

Skal en gå over til republikk, må en velge mellom to alternativer: Enten danner man en presidentfigur som har reell politisk makt. I så fall bringer man et helt nytt statsorgan inn i bildet, og man vil derfor som nevnt helst måtte endre hele forfatningen. Alternativet er at man lar man rollen og funksjonene være slik de er, men lar dem bli utøvet av en valgt person - slik Thlom ser for seg.

 

Det er vanskelig å se hvordan noen av disse to løsningene har noe særlig for seg hvordan man enn snur og vender på det. Det *eneste* argumentet er at det prinsipielt sett er uheldig at posisjoner går i arv. Jeg har imidlertid vondt for å se hvordan det skulle være noe som helst betenkelig at upolitiske stillinger arves.

 

Dette er ikke eneste løsning ved nedleggelse av monarkiet, hvorfor vi skal erstatte en posisjon uten reell politisk makt med opprettelse av en som er av reell politisk makt ser jeg ikke helt poenget med, ved mindre du ser for deg en eksisterende demokratisk maktposisjon som tar på seg denne oppgaven i tillegg til de gamle.

 

Det er de færreste presidenter som kun har symbolske, upolitiske oppgaver. Vil man ha det i Norge, er det i og for seg greit nok; men jeg tror ikke det er dét folk som vil gå over til republikk, har i tankene. Men da kreves at vi visker ut stort sett hele grunnloven og skriver en ny - jeg ville kalle det en revolusjon.

 

"king |ki ng |

noun

1 the male ruler of an independent state, esp. one who inherits the position by right of birth"

Jeg vil ikke kalle en folkevalgt sivil en konge.

 

Dette blir et semantisk spørsmål - hva er en "konge," og hva er en "president"? Hvis man ikke ønsker å innføre en virkelig republikk (og derved velte om statsforfatningen), vil imidlertid *realiteten* være at presidenten vil fylle akkurat de samme funksjoner som dagens konge - den eneste forskjellen er at posisjonen ikke går i arv. Det kan diskuteres om denne forskjellen er tilstrekkelig til å berettige betegnelsen "president," især når man vet at enkelte konger i gamle dager ble valgt.

 

Argumentene for hvorfor og hvor tungt de veier vil avskaffe monarkiet er forskjellige fra person til person, flere av dem har jeg nevnt i trådens gang om hukommelsen tjener meg rett. Men et punkt som er viktig for meg er økt legitimitet til vervet ved regelmessig konfirmasjon av tillit til personen i slik posisjon og styrket demokratisk ansikt av nasjonen ved å ikke la statsoverhodens posisjon gå i arv, men erkjennes ved valg/gjenvalg.

 

Det er ikke slik at jo flere stillinger eller posisjoner som demokratiseres, og jo flere beslutninger som treffes ved votering, jo bedre er det. Og slik kongens funksjoner er i dag, er det etter min mening ingen praktisk grunn til å skulle avholde presidentvalg. Det ville ikke være annet enn et utslag av et livsfjernt prinsipprytteri. (Det er slikt som det er typisk for svenskene å sysle med.)

 

Og som a_aa klokt nok påpeker, er noe av poenget med en konge nettopp at han skaper kontinuitet i staten. Som tidligere nevnt vil dessuten en politisk figur sjelden få like stor oppslutning i det brede lag av folket som en apolitisk konge. Både SV-ere og FrP-ere kan støtte en konge, men de ville neppe like en president fra det andre partiet like godt.

[slett meg plz]

Kan vel like godt beholde deg slik det er. Da kan Stortinget sette av en upopulær regjering ved mistillitsforslag uten at han må ha gjørt noe ulovlig når som helst.

 

Jeg synes kongen burde ha/bruke makten til å velge statsminister og regjering slik at den blir satt sammen av andre folk enn tidligere Stortingsfolk og partipolitikere og ikke kreve at de er norske heller. Statsministeren burde kunne bli satt av av kongen og Stortinget og domstolene. Då ville vi hatt ordentlig "Separation of Powers".

[blackcurrant]

Regjeringa blir av og til samansett av fleire enn stortings og partifolk. Victor Norman og Jonas Gahr Støre har hatt andre ting å drive på med frå før av. Ramin-Osmundsen kom og inn litt frå sida. Eg hugsar ikkje når desse vart medlemer av sine respektive parti, men det har vore fleire kjappe innmeldingar rett før ein statsrådjobb.

[Astralnoise]

Er vel typisk sosialistisk/sosialdemokratisk å være mot et monarki, så det stemmer vel ganske godt med folkets valg av partier også?

[Aiven]

Jeg kan ikke tenke meg en eneste norsk politiker jeg ville hatt som president og svært mange av dem hadde vært skandale. Se bare på norske diplomater og fredsmeglere, de snakker ikke engang engelsk. Her bør man anvende det gode unge begrepet: "Don't fix it if it ain't broke."

[Mr_Mellingen]

Er vel typisk sosialistisk/sosialdemokratisk å være mot et monarki, så det stemmer vel ganske godt med folkets valg av partier også?

 

jeg kommer vel til å stemme høyre, men er for republikk, så jeg er vel litt spesiell jeg da eller?

 

"my mom says Im special"

Endret 14. oktober 2008 av Mr_Mellingen

[€uropa]

I grunnloven står det:

 

§ 1. Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk

[SindreKA]

Er vel typisk sosialistisk/sosialdemokratisk å være mot et monarki, så det stemmer vel ganske godt med folkets valg av partier også?

Ut ifra det jeg vet om "republikkforslagene" som har vært til avstemning i Stortinget etter krigen så har det *kun* vært representanter fra SV som har fremmet (og stemt på?) forslagene. Partiet blir i så måte det eneste republikanske partiet på Stortinget. Rett meg gjerne hvis jeg tar feil. Kanskje en ubehagelig sannhet for noen?

[Mr_Mellingen]

Er vel typisk sosialistisk/sosialdemokratisk å være mot et monarki, så det stemmer vel ganske godt med folkets valg av partier også?

Ut ifra det jeg vet om "republikkforslagene" som har vært til avstemning i Stortinget etter krigen så har det *kun* vært representanter fra SV som har fremmet (og stemt på?) forslagene. Partiet blir i så måte det eneste republikanske partiet på Stortinget. Rett meg gjerne hvis jeg tar feil. Kanskje en ubehagelig sannhet for noen?

 

stemmer det

[Gjest Slettet+12341842]

Kos å være medlem av Norges eneste programfestede, rojalistiske parti

[Schwaq]

I grunnloven står det:

 

§ 1. Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk

 

så får vi endre på grunnloven isåfall da.

 

Jeg mener monarkiet er utdatert og udemokratisk, derfor vil jeg ha republikk i Norge.

Jeg mener vi bør følge den finske eller den amerikanske modellen.

[anonymouse]

Grunner til å ha monarki:

-Ingen jeg kan komme på

 

Grunner til ikke å ha monarki:

-Alle skal være født like i utgangspunktet

-Vi kan ikke ha mennesker i samfunnet som er immune mot rettsforfølgelse

-Arvelighet som statsform er helt hårreisende

-Strider med demokratiske prinsipper

-En ambisiøs tronearving har faktisk mye politisk og militær makt og kan faktisk stelle istand en krise hvor regjering oppløses

-Masse penger som sløses bort