Gå til innhold

Hvordan forstår man dpi?


Anbefalte innlegg

Teori er når en vet alt - og ingenting stemmer.

Praksis er når alt stemmer - og ingen vet hvorfor.

I dette rom blir teori og praksis forenet, – ingen ting stemmer og ingen vet hvorfor?

 

dpi, ppi, lpi - begreper som de fleste har hørt om, men ingen skjønner noe av? Når en i tillegg mikser i hop cm og inch, blir forvirringen total!!!

300dpi/inch = 118.1dpi/cm

 

72 dpi = generell skjermoppløsning (å legge inn et bilde i 300 dpi har ingen hensikt)

De fleste blekkskrivere gir godt resultat med 144 dpi

I laserskrivere holder det mer enn godt nok med 200 dpi.

I Photoplottere (som er det samme som en blekkskriver) er det datamengden i fila som bestemmer hvor stort du kan få skrevet det ut. Du kan ikke levere et bilde beregnet på web, og tro at du kan få det ut i 70 x 100 cm. (Ingen har klart å lage GULL av gråstein)

I grafisk (offset-trykk/rotasjon/dyptrykk) krever >RIPen minimum 300dpi/inch for å gi nok informasjon.

Photosetteren skriver ut på film/plate med 2400lpi, når bilder skal trykkes med et raster på 150 ppi. (I avis trykkes det ned lavere rastertetthet, derfor trenger de ikke mer enn 180 dpi)

Det er en grei regel som sier dpi'en skal være det dobbelte av rastertettheten.

Når grafisk snakker om 60 Linjer raster, mener en 60 punkter pr. cm (som er ca 152 p/inch)

Bransjen har brukt et nytt "raster"system de siste årene - stokastisk raster ( som egentlig ikke er raster, men en samling store og små punker beroende på tettheten/desity i bildet)

 

Skal et bilde trykkes (i et tidsskrift) i A5 størrrelse, bør det leveres / innmonteres som A5 med 300 dpi.

De fleste trykkerier / forlag mottar i dag "bare" PDF-format og da MÅ alt være i riktig størrelse, og riktig fargeprofil (helst CMYK).

 

"You can't relieve the moment, but - You can capture it!"

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Du har rett - sånn er det med "tyrkleif i trastatuet".

 

Det er litt uvant med punkter pr cm (sjelden at det brukes etter at etter at Desktop'en gjorde sitt inntog i grafisk.

 

Paradokset er at amerikanerne bruker dpcm i mye av sin Photoshop produksjon.

Stadig mottar jeg bilder fra USA med oppløsningen satt i cm.

 

 

Godt at noen er våkne!!!

Lenke til kommentar

Jeg går ut fra at du har lest teksten - og ettersom jeg sliter litt med fotografering, 135mm filmbasert kontra 5mp digital, kan du kanskje hjelpe meg.

 

Jeg har tidligere tatt noen bilder med mitt Canon EOS 10 som jeg har fått scannet i "16-base" hos elite-foto med godt hell. Dette har jeg så gjentatt med mindre hell. Noen av de siste bildene er veldig dårlige og ekstremt kornete.

 

Først trodde jeg det kunne være fordi det var 400ASA istedenfor 200ASA - men såvidt jeg forstår i en annen tråd spiller visst ikke det noen rolle.

 

Jeg har også et Fujifilm Finepix E510 som er nogenlunde duganes til bilder hvor motivet står stille - ellers bruker jeg det andre.

 

Problemet er at når jeg skal levere bilder til aviser og blader så har jeg fått oppgitt noen minimumskrav med hensyn til dpi (180 til aviser og 300 til blader). Noe utover det vet jeg ikke.

 

Spørsmålet er da; hva lønner seg? Å ta bilder med EOS'en og scanne dem selv (fra papirkopiene), la elitefoto scanne dem direkte fra filmrullen eller å basere seg på digitalkameraet? Hva gir best kvalitet? Og hva ønsker trykkeriene/desken?

 

Håper du skjønner problemstillingen og at det ikke er for vrient å svare på ...

 

::Dan

Lenke til kommentar

Gjør gjerne et forsøk til.

Som du skrev tidligere: "

Jeg er vel kommet til det punkt hvor jeg simpelthen driter i det hele. Jeg sender inn i best mulig kvalitet og lar det være med det ..."

 

Lever bildefilene som Adobe RGB 1998 (default profil) og 8-bit,

men si i fra til motager at bildet er i RGB. Størrelsen på bildeflaten som ønskes brukt, avhenger av hvor mange MBpixler du har i utgangspunktet. Tabellen du gjenga tidligere gir et godt utgangspunkt for filstørrelsen.

Et bilde på 10 x 15 cm og 300 dpi (i RGB-fargerom) gir en fil-størrelse på 5,99 MB.

Min påstand er at et bilde fra digitalkamera har større spillerom (lys, kontrast, farger og interpolering) enn at scannet bilde.

Dersom forlag/avis ønsker et bilde brukt i Utfallende A4, da bør du ha digitalkamera med minst 9MBpixler. Eller analogt neg/dias som scannes til riktig størrelse (A4+) i 300 dpi, med en filstørrelse på over 30 MB. (i TIFF-format). Du kan levere JPG, men hvor mange generasjoner har det vært JPG'et??

 

I CMYK (da må du også vite hvilken ICC-profil trykkeriet bruker) med

standerd ICC'en EUROSCALE COATED fargeprofil er fila på 7,98 MB.

 

Hvis du med "16-base", mener 16 bit, så er det nesten ingen Desktop-programmer som handler det. Dessuten blir fiilstørrelsen dobbelt så stor. 16 bit er greitt å jobbe med i Photoshop (CS) under fargejustering, da du har 4 x så mye justeringsmuligheter.

 

Fargerommet i RGB er mye større enn i CMYK, og du får ikke tilbake det omfanget, dersom du engang har konvertert til CMYK, for så å gå tilbake til RGB.

 

Alt var så mye bedre før i tiden??? Den gang var der faglærte som tok seg av de forskjellige delene i den grafiske prosessen. Alt hva fotografen trengtte å gjøre var å levere - enten et sort/hvitt papirbasert bilde eller et dias i farger.

I dag står leverandøren (les; fotografen) ansvarlig for riktig materie til rett medie.

Lenke til kommentar

Dette skjønner jeg (så godt som) ingenting av ...

 

Konklusjonen blir da;

 

- Send inn alminnelige jpg-bilder tatt med digitalkameraet til aviser, det fungerer ihvertfall fint pr idag.

 

- Send inn scannede bilder til magasiner så de kan velge hvilke bilder de ønsker å bruke, og ettersend så negativene til de ønskede bildene pr post.

 

- Eller jeg scanner selv de bildene jeg ønsker at redaksjonene skal vurdere, og så ettersende negativer eller høyoppløselige bilder pr post.

 

Uansett så er jeg veldig enig med deg i at det burde ikke være fotografens ansvar å vite noe som helst om dette. Selv er jeg ikke fotograf en gang - men flittig bruker av "stupid-modus" på kameraet. Kan jeg ikke bare trykke på knappen og alt ordner seg selv er jeg relativt lost, og dessuten "stjeler" billedbehandling mm alt for mye tid som jeg kan bruke på selve artiklene. I tillegg kommer usikkerheten om de bildene jeg tar holder mål. Som sagt vet jeg at de bildene jeg tar med mitt Fujifilm Finepix E510 - som bare er et alminnelig standard kompaktkamera på 5.1mp - er helt greit til pressebruk. Ulempen er selvfølgelig at det krever at objektene som skal fotograferes er klar over det og at de står i ro inntil kameraet er "ferdig". Stativ er også nesten påkrevet når det er litt mørkt.

 

Regner vel med at jeg burde kjøpe meg et kraftig og godt (men dertil også dyrt) digitalt speilrefleks som kan levere bilder i den kvaliteten som ønskes - men inntil videre må jeg nok bare forholde meg til det utstyret jeg har pr idag - selv om det betyr noe klunder og heft fremover ...

 

::Dan

Lenke til kommentar

Et lite tilleggsspørsmål jeg ikke ønsker å starte en ny tråd på;

 

Hvis man ser på dette:

 

Jeg har tatt noen bilder med et FinePix E510, og de får (eksempelvis) på beste kameraoppløsning en størrelse på 2,4MB og har ifølge Microsoft PhotoEditor følgende data;

 

Bredde 2592 piksler (21,97 cm)

Høyde 1944 piksler (16,47 cm)

 

 

Så betyr dette altså at kameraet har en oppløsning på 2592x1944=5,03 mpix

 

og

 

 

Nå har jeg så i ettertid levert alminnelig 135 film til fremkalling på cd, og på høyoppløselig kvalitet får bildende der følgende data;

 

Bredde 3360 piksler (28,47 cm)

Høyde 2240 piksler (18,98 cm)

 

betyr at dette kameraets film fremkalt på cd tilsvarer 3360x2240=7,52 mpix

 

Dette betyr altså at dersom man ser bort fra pris og tilleggsarbeid så vil kvaliteten bli best på den sistnevnte løsningen?

 

::Dan

Lenke til kommentar
Dette betyr altså at dersom man ser bort fra pris og tilleggsarbeid så vil kvaliteten bli best på den sistnevnte løsningen?

Ikke nødvendigvis.

Du får et høyere antall pixler, men det kommer og an på kvaliteten på disse pixlene. Farger, støy, dynamisk omfang, osv..

Lenke til kommentar

Jeg jobber i et trykkeri, og jobber hovedsaklig med grafisk design.

 

Vi ønsker å ha bilder i 300dpi, men det er ikke et krav, da vi lett kan gjøre det om til 300dpi. Men det blir mye lettere for deg å se hvor stort du kan ha bildet, og om det er bra nok til ned størrelsen det skal brukes, hvis du gjør det om til 300dpi. Det som er viktig er at du ALDRI haker av for å resample bildet i photoshop. Dvs at antall pixler bør være det samme før og etter, men antall cd kan ha endret seg. Da ser du på antall cm hvor stort du kan ha bildet på trykk.

 

Hvis du er usikker, så er det beste om du bare leverer bildet slik det er tatt. Som du selv sier, "det enkle er ofte det beste". Trykkeriet bør uansett ha kunnskap nok til å konvertere til rett format. Du bør heller ikke konvertere til CMYK med mindre trykkeriet ber om det, siden trykkeriet sannsynligvis har bedre kunnskap om hvordan de ønsker å konvertere til CMYK enn deg (Det finnes utallige metoder og profiler å forholde seg til når det gejlder CMYK).

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...