Gå til innhold

Den frie kafeen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Om jeg har konfigurert desktopen på en bruker i Ubuntu. Say, compizfusion og andre skrivebordseffekter. Og man skal ha de samme innstillingene over på en annen bruker. Holder det å kopiere config filene i /home/USER? eller må man gjøre noe mer?

 

Skikkelig retarded av meg å ikke sjekke om alt stemte på alle brukerene, før jeg leverte pc-en fra meg. :ermm:

Lenke til kommentar
Når ble utviklingen av Audacious lagt ned?

Jeg synest at Audacious har fungert bedre enn XMMS (som er nesten ubrukelig).

Aner ikkje om utviklinga er lagt ned eller ikkje, men det har i alle fall ikkje komt oppdateringar sia mai i fjor.

 

Eg vel XMMS framfor Audacious any day. Meir buggy drittspelar skal ein leite lenge etter.

De jobber på en ny branch, etter hva jeg har hørt går de nå vekk fra WinAMP2-kloningen.

Lenke til kommentar

Forøvrig: Skulle undersøke hvordan skattereglene er for tiden, og klikka meg inn på skatteetaten.no -> skattekort -> dokumentasjon og program for beregning av skattetrekk, inntektsårene 2008 og 2009:

 

http://www.skatteetaten.no/Templates/Emne....;epslanguage=NO

 

Oppdaget at "program2009" var en txt-fil, så jeg tenkte å undersøke. Det så ut som noe programmkode, men veldig rar... trykka "back", og oppdaget at det over står:

 

Dokumentasjon og et subprogram i Cobol for beregning av skattetrekk for inntektsårene 2008 og 2009. Filen er laget i Word.

[\quote]

 

Mao. finnes det faktisk COBOL-kompilatorer for moderne systemer. Noen som har lyst til å prøve å få det til å gå?

 

:p

Lenke til kommentar
Når ble utviklingen av Audacious lagt ned?

Jeg synest at Audacious har fungert bedre enn XMMS (som er nesten ubrukelig).

Aner ikkje om utviklinga er lagt ned eller ikkje, men det har i alle fall ikkje komt oppdateringar sia mai i fjor.

 

Eg vel XMMS framfor Audacious any day. Meir buggy drittspelar skal ein leite lenge etter.

De jobber på en ny branch, etter hva jeg har hørt går de nå vekk fra WinAMP2-kloningen.

 

Blir vel noen som forker nåværende branch igjen:P

Lenke til kommentar

Dokumentasjon og et subprogram i Cobol for beregning av skattetrekk for inntektsårene 2008 og 2009. Filen er laget i Word.

 

Mao. finnes det faktisk COBOL-kompilatorer for moderne systemer. Noen som har lyst til å prøve å få det til å gå?

 

:p

 

Hehe, Cobol... Vart ikkje det introdusert på 50-talet eller noko?

 

Hmm, ikke akkurat overrasket.

COBOL er sammen med FORTRAN har lenge vært to av de aller mest brukte programmeringsspråkene; det er tross alt lettere og billigere å drive vedlikehold i steden for å skrive ny kode i C/C++, Java, eller hwat evar.

In 1997, the Gartner Group reported that 80% of the world's business ran on COBOL with over 200 billion lines of code in existence and with an estimated 5 billion lines of new code annually.

 

COBOL var spesielt populær i "finans-sektor", bank og liknende fordi økonomer visst nok hadde lett for å lære det...

Lenke til kommentar

Dokumentasjon og et subprogram i Cobol for beregning av skattetrekk for inntektsårene 2008 og 2009. Filen er laget i Word.

 

Mao. finnes det faktisk COBOL-kompilatorer for moderne systemer. Noen som har lyst til å prøve å få det til å gå?

 

:p

 

Hehe, Cobol... Vart ikkje det introdusert på 50-talet eller noko?

 

Hmm, ikke akkurat overrasket.

COBOL er sammen med FORTRAN har lenge vært to av de aller mest brukte programmeringsspråkene; det er tross alt lettere og billigere å drive vedlikehold i steden for å skrive ny kode i C/C++, Java, eller hwat evar.

In 1997, the Gartner Group reported that 80% of the world's business ran on COBOL with over 200 billion lines of code in existence and with an estimated 5 billion lines of new code annually.

 

COBOL var spesielt populær i "finans-sektor", bank og liknende fordi økonomer visst nok hadde lett for å lære det...

 

Sjokk. Jeg trodde først det var en slags kode som skulle leses av et annet program, slik at dette andre programmet kunne beregne skatten. Et script mao. Lange og kryptiske ord hadde det også.

 

Kanskje de til og med har bytta om pluss og minus? :p

Lenke til kommentar
Erstatte Linux? Er det noe vits i det? Linux er jo det mest stabile systsmet jeg noen gang har brukt.

Sier kanskje mer om de andre systemene du har brukt :) Linux (kjernen) er ikke teknisk sett spesielt mye bedre enn feks NT. Skal du ha noe funtamentalt bedre må du over på en microkernel som feks Minix.

 

Opplevd (u)stabilitet på tradisjonelle OS har ikke bare med kjernen å gjøre, men også veldig mye med alt det andre i systemet. Grafiske subsystemer, systembiblioteker, delte biblioteker, og enkeltapplikasjoner kan også være skyld i opplevd "ustabilitet". Det er forresten et herlig upresist begrep.

Men hvis man ser på et fullverdig Linuxbasert system, så synes jeg det er mer stabilt. Eneste OS som jeg har brukt som kan måle seg må være Win2K, WinXP, Win2K3. Kjører fortsatt Win2K på en av PC'ene i huset og er storfornøyd. Eneste er at det er en del programmer som ikke kjører.

Lenke til kommentar

Linux og tilhørende programvare kræsjer helt sikkert like mye som Windows og tilhørende programvare.

 

Fordelen med linux sånn jeg ser det, er at det er mer modularisert og delt inn i selvstendige enheter.

 

F.eks om X/skrivebordsmiljøet skulle kræsje, så går X ned, mens kjernen og konsollet som kjører "i bånn" fortsatt er der, og lar deg starte X igjen.

 

I Windows er ting litt tettere knyttet sammen, så en feil i ett system kan fort ta ned mer kritiske ting. Grafikksystemet og kjernen har ihvertfall tradisjonelt sett vært tett integrert i Windows, men skal innrømme at jeg ikke har fulgt med noe særlig i timen etter XP.

 

Når det er sagt, et korrekt satt opp Windows-system på 100% skikkelig hardware kræsjer like lite som et Linux-system med samme forutsetninger. Forskjellen merkes når ting ikke er helt 100%.

Lenke til kommentar
Massevis av systemer for beregninger av ditt og datt som ble utviklet på 60-tallet osv, hvor formlene osv ikke har forandret seg, som fortsatt kjører.

 

Gamle Cobol-programmerere gjorde store penger i tiden før år 2000, for å fikse y2k-problemer i eldgammel kode.

Siden det fortsatt er mange, store både COBOL og FORTRAN programmer i bruk, mens det er praktisk talt ingen formell utdanning innen disse programmeringsspråkene er det noen analytikere som har foreslått spesialisering på COBOL og FORTRAN som en mulig sikker invistering for en programmerer, som nærmest garantert gir en høyt betalt jobb.

Om det er sant vet jeg ei.

Lenke til kommentar
Linux og tilhørende programvare kræsjer helt sikkert like mye som Windows og tilhørende programvare.

 

Fordelen med linux sånn jeg ser det, er at det er mer modularisert og delt inn i selvstendige enheter.

 

F.eks om X/skrivebordsmiljøet skulle kræsje, så går X ned, mens kjernen og konsollet som kjører "i bånn" fortsatt er der, og lar deg starte X igjen.

 

I Windows er ting litt tettere knyttet sammen, så en feil i ett system kan fort ta ned mer kritiske ting. Grafikksystemet og kjernen har ihvertfall tradisjonelt sett vært tett integrert i Windows, men skal innrømme at jeg ikke har fulgt med noe særlig i timen etter XP.

 

Når det er sagt, et korrekt satt opp Windows-system på 100% skikkelig hardware kræsjer like lite som et Linux-system med samme forutsetninger. Forskjellen merkes når ting ikke er helt 100%.

Ja, programmer tryner på linux også, men som du sier er dette oppå f.eks. X og kan dermed lett restartes. Men generelt opplever jeg også mer stabile programmer. Filbehandler, browser, mail, musikk og underholdning osv. opplever jeg mer stabilt på *nix enn win*. Og når noe først tryner er som regel dette proprietær programvare. Og i tillegg er det lettere å få korrekte (av)installasjoner og simpelhet, noe som fører til mer opplevd stabilitet for brukere.

 

Totalt sett opplever jeg en GNU/Linux distro mer stabil enn en windows, men ikke så mye vi liker å tro/håpe. Forskjellen ligger at i hvordan en evt. kræsj behandles og oppleves, noe linux takler vesentlig bedre.

 

Og 100% perfekt oppsatt system finnes ikke, men jeg vil påstå at man kommer nærmere med et godt pakkesystem og åpen driverstøtte.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Det er ikkje erfaringa mi. Opplever stadig at eg må trykkje inn omstartsknappen fordi Fedora-en fann ut at han ikkje ville la meg få lov å røre på musepeikaren eller CTRL+ALT+BACKSPACE eller CTRL+ALT+1-6.

 

På min bærbare kan eg ikkje gå i dvalemodus eller kvilemodus i OpenSUSE, og det er berre Intel i han (som har opne drivarar) og har opplevd det eg skildra over på han òg.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...