Gå til innhold

Den frie kafeen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Vel, det kommer an på hvor "power-user" du er. Til bestemor; definitivt. Til en som ønsker å kødde rundt med systemet så mye som mulig; neppe. Men det er i hvert fall på vei. Mange ting jeg var nødt til å gjøre i kommandolinjen i Ubuntu 4.10 (tre år siden) er nå enten automatisk utført eller kan gjøres enkelt via et GUI-program. :)

Lenke til kommentar

Ja, det er det nok, når det kommer til distroer som Suse og Ubuntu, i alle fall. Det du kommer til å merke, er at du på supportforum ofte vil få tildelt kommandoer å skrive (copy&paste) i terminalen, istedet for en masse "trykk der, trykk så next, next, next, next, deretter trykk denne knappen og så fullfør". Forøvrig er ikke kommandolinja så ille, du blir langt mer effektiv med den, og du får flere konfigureringsalternativer der.

 

Ubuntu og Suse er distroer der 99% kan gjøres gjennom det visuelle grafiske grensesnittet. Men om du feks oppdager problemer med ntfs-3g-driveren, må du inn i kommandolinja ELLER restarte til windows, rette opp feil og deretter restarte til ubuntu igjen.

Lenke til kommentar

Jeg vil påstå at ihvertfall Ubuntu er klar for brukere som ikke vil røre kommandolinjen. Andre alternativer som OpenSUSE og Fedora har jeg ikke fått testet nok.

Installasjonen har et pent grafisk grensesnitt inni selve Ubuntu (live-CD) med både mus og tastatur tilgjengelig. Grafikkdrivere får du gjennom "Håndtering av ufrie drivere". Andre nødvendige drivere ligger i linux-kjernen, slik at du ikke trenger å tenke på dem i det hele tatt. Installasjon av alle nødvendige programmer gjøres gjennom Synaptic Package Manager (selv om mange elsker å poste apt-get-kommandoer her på forumet). Alle programmer dukker opp i program-menyen. Du har gode konfigurasjonsmuligheter under System.

 

Det jeg ser på som den store utfordringen for Windows-brukere er tenkemåten i linux. Blant annet måten å installere ting på. Windows-brukere har alltid måttet leite etter programmer i butikken eller på internett, og så kjøre et eller annet installasjonsprogram som følger med programmet. I Ubuntu holder det å fyre opp Synaptic Package Manager, hake av for programmet du vil ha og trykke 'Bruk'. Da lastes det ned, pakkes ut, installeres og konfigureres.

Den andre "arkitektur"-forskjellen er filsystemet. WIndowsbrukere er vant med C:, D:, E: og F:. I linux har du bare /, og alt av lagring som brukes på maskinen (floppy, HD, CD, DVD, USB, nettverk) blir montert under / en eller annen plass. På Windows er det vanlig å ha C: som systempartisjon og D: som lagringspartisjon. Noe liknende kan du også gjøre på Linux, men det ser ikke likt ut. Det ser faktisk mer strømlinjeformet ut. La oss si at hda1 er systempartisjonen, og hda2 er lagringspartisjonen. Hda1 blir montert som /, og hda2 kan monteres under /home. Dette gjør installasjonen i Ubuntu for deg automatisk hvis du vil det.

En tredje forskjell er mangelen av de vanlige .exe-filene. Windows-brukere er vant til å kjøre filer som ligger rundt om kring ved å dobbeltklikke på dem. I linux ligger som oftest alle installerte programmer (binærfiler) under /bin, /usr/bin, /usr/sbin, osv, og kjøres vha kommandoer eller oppstarter i enten terminalen eller i en 'Kjør'-liknende rute. En snarvei på skrivebordet kan også være en oppstarter som kjører en av disse kommandoene.

 

Også er det ikke så lett å konfigurere systemfiler uten å bruke terminalen elle kommandoer som likner. Du får ikke root-rettigheter i Ubuntu uten å bruke sudo eller gksudo, og med mindre disse ligger bak oppstarterene i System-menyen, så må du skrive dem selv i terminalen eller oppstarteren.

Endret av endrebjorsvik
Lenke til kommentar

Hvordan blir det under installasjonen? Har en 320GB til system, kjøpte den da jeg ble lei av en 36GB. Har egentlig ikke bruk for den men nå har jeg det. 150gb til Windows og 150gb til Ubuntu er vel greit. Er det lett å si under installasjonen at jeg vil dele det slikt? Jeg har intrykket av at den vil at jeg skal sette opp masse forskjellige partisjoner hvis jeg ikke vil at den skal formatere hele disken og gjøre alt automatisk. Jeg synes det er lettest med Windows som gjør det lett med én partisjon til alt.

Lenke til kommentar
Også er det ikke så lett å konfigurere systemfiler uten å bruke terminalen elle kommandoer som likner. Du får ikke root-rettigheter i Ubuntu uten å bruke sudo eller gksudo, og med mindre disse ligger bak oppstarterene i System-menyen, så må du skrive dem selv i terminalen eller oppstarteren.

Sist jeg sjekket var det ikke enkelt for windowsbrukere å redigere viktige systemfiler og registeret. Derimot er det dårligere sikret mot brukerfeil.

Lenke til kommentar
Også er det ikke så lett å konfigurere systemfiler uten å bruke terminalen elle kommandoer som likner. Du får ikke root-rettigheter i Ubuntu uten å bruke sudo eller gksudo, og med mindre disse ligger bak oppstarterene i System-menyen, så må du skrive dem selv i terminalen eller oppstarteren.

Sist jeg sjekket var det ikke enkelt for windowsbrukere å redigere viktige systemfiler og registeret. Derimot er det dårligere sikret mot brukerfeil.

I Vista har det vel blitt verre (og jeg får fnatt hver gang jeg skal bruke det). Men i tidligere systemer var man i utgangspunktet logget inn som Administrator hele tiden, og dermed var det ingenting som hindret dem i å gjøre dumme ting.
Lenke til kommentar
Hvordan blir det under installasjonen? Har en 320GB til system, kjøpte den da jeg ble lei av en 36GB. Har egentlig ikke bruk for den men nå har jeg det. 150gb til Windows og 150gb til Ubuntu er vel greit. Er det lett å si under installasjonen at jeg vil dele det slikt? Jeg har intrykket av at den vil at jeg skal sette opp masse forskjellige partisjoner hvis jeg ikke vil at den skal formatere hele disken og gjøre alt automatisk. Jeg synes det er lettest med Windows som gjør det lett med én partisjon til alt.

Installasjonsprogrammet lar deg velge hvordan partisjonen til ubuntu skal se ut. Programmet lar deg bruke hele disken, velge største sammenhengende frie plass på en disk eller partisjon, eller manuell konfigurasjon.

 

Programmet har ingen problemer med å resize ntfs-partisjoner.

Lenke til kommentar
Og Opera? Merket at det ikke var helt tip top sist gang. Kan det installeres fra den pakkehåndteregreien? Den nektet å la meg gjøre det sist siden det ikke var åpen kildekode.
The Ubuntu 7.10 partner channel contains applications that are available for Ubuntu from third-party software partners for the 7.10 release.

 

Installerte akkurat Opera via Legg til/Fjern... - Man må bare aktivere alle kilder (All avalible applications)

 

Nå pleier jo ikke f.eks PHP å versjonoppgraderes etter installasjon - betyr det at Opera på denne måten er låst til 9.24? (det er de jo med .deb også)

Lenke til kommentar
Nå pleier jo ikke f.eks PHP å versjonoppgraderes etter installasjon - betyr det at Opera på denne måten er låst til 9.24? (det er de jo med .deb også)

Jeg tror ikke pakkebrønnen blir oppdatert, derimot ser jeg ikke problemet med å gå på opera.no å hente seneste .deb pakke selv.

Endret av Canute
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...