Den frie kafeen

[Gaardon]

Har selv en multicom talisa U731 og det irriterer meg i ettertid at jeg ikke sjekket dette godt nok. Må ha proprietær driver for at den skal fungere. Er et Intel kort i den.

[Tandamram]

Har samme Talisa, og det fleksible chassiset er et større problem enn driveren

[Gavekort]

Har selv en multicom talisa U731 og det irriterer meg i ettertid at jeg ikke sjekket dette godt nok. Må ha proprietær driver for at den skal fungere. Er et Intel kort i den.

 

Intel sine nettverkskort har en binærblob som er ganske godt maintainet, men med unntak av Stallman-prinsipper så er Intel et av de bedre valgene av trådløst nettverkskort til Linux.

[Sokkalf™]

Plukket nettopp opp en Dell Latitude E7270 og installerte Ubuntu 16.04 (eller rettere sagt KDE project neon, men det er Ubuntu i "bånn").

 

En uvant opplevelse, men ALT ser ut til å fungere ut av boksen. Etter helt minimalt med tweaking i powertop ser det også ut som man kan få batteriet til å vare i over 17 timer med skjermen på laveste lysstyrke og wifi på. Så langt ganske så fornøyd!

 

Edit: sitter Intel wifi i den, nærmere bestemt en "Intel Corporation Wireless 8260 (rev 3a)"

Endret 17. januar 2017 av Sokkalf™

[timeshift]

LibreOffice 5.3 utløste en rekordstrøm av donasjoner (clicky)

 

 

Donasjoner var ikke det eneste som så en positiv utvikling. Blant annet meldes det om 32% økning i antall nedlastinger av LibreOffice (kun direkte nedlastinger via nettsiden og tilknyttede speil er tatt med) og 77% økning i antall unike besøkende på nettsiden i samme periode.

 

Mye av dette skyldes trolig mange av de nye funksjonene i LibreOffice som skapte et visst mediatrykk. Noen av de nye funksjonene i versjon 5.3:

• LibreOffice Online - Bruk LibreOffice i skyen. Du kan enten abonnere på en offentlig skytjeneste eller, om du heller ønsker det, så kan du nå ta med deg kildekoden og hoste LibreOffice på din private sky.
• Muffin - Den tradisjonelle menylinjen i LibreOffice fungerer godt og beholdes, men LibreOffice har et nytt fleksibelt menygrensesnitt kalt Muffin og kommer med 4 grensesnitt som du kan velge mellom. Kan aktiveres ved å slå på eksperimentelle funksjoner.
• HarfBuzz - En ny kryssplattform motor som anvender HarfBuzz gir nå konsistent tekstutforming på tvers av alle plattformer.
• Sett inn PDF som bilde - PDF-dokumenter kan nå importeres i dokumenter hvor den første siden vil fremkomme som et bilde. Dette er praktisk dersom PDF-filen er anvendt som et vektor bildeformat. Kontekstmenyen gjør det også mulig å hente ut og lagre opprinnelige data i fra bildet.
• Dokumentsignering - Du kan nå bekrefte og signere eksisterende PDF-dokumenter.
• Sikkerhetsmodus - LibreOffice 5.3 har en ny sikkerhetsmodus som hjelper deg å finne og rette eventuelle feil forårsaket av brukerprofiler eller utvidelser.

For full oversikt over hva som er nytt i LibreOffice 5.3 se:
https://wiki.documentfoundation.org/ReleaseNotes/5.3

[Simen1]

Jeg har ikke fulgt med så godt, viste ikke at 5.3 var ute.

 

Donert - Installert!

[Stratleray]

Kan noen forklare meg litt om forskjellen imellom AUR og PPA. Jeg vet at de tilhører forskjellige distribusjoner. Men jeg har lest at man skal være forsiktig med å installere PPA'er. Gjelder det samme med AUR i Arch baserte distroer? Eller er disse tryggere?

[Lycantrophe]

De er på ingen måte tryggere.

[Gavekort]

Tror ikke jeg har hørt om ondsinnet programvare spredd gjennom Launchpad eller AUR, men det er absolutt en risk å installere programvare laget og distribuert av ukjente tredjeparter. Det er omtrent like dumt som å laste ned en Windows-installasjonsfil fra en kilde med et ok rykte, men ingen stålkontroll på innhold.

 

Begge er nokså like i praksis. Du drar inn pakker fritt distribuert av andre inn i pakkesystemet ditt og installerer.

[Stratleray]

Ok, takk for svar

[Lycantrophe]

Tror ikke jeg har hørt om ondsinnet programvare spredd gjennom Launchpad eller AUR, men det er absolutt en risk å installere programvare laget og distribuert av ukjente tredjeparter. Det er omtrent like dumt som å laste ned en Windows-installasjonsfil fra en kilde med et ok rykte, men ingen stålkontroll på innhold.

 

Begge er nokså like i praksis. Du drar inn pakker fritt distribuert av andre inn i pakkesystemet ditt og installerer.

Sett bort ifra at du kan inspisere byggefiler og kildekode, selvsagt.

[timeshift]

elementary ønsker din hjelp til å kunne samle designere og utviklere i Denver (Colorado) for å forme neste generasjons AppCenter

Allerede har elementary mange løse brikker av skisser, prototyper og ideer klare, men dem ønsker å få et team på 8 designere og utviklere til å møtes ansikt til ansikt i Denver, Colorado, for en ukes lang kodesprint hvor alle de løse brikkene kan virkelig falle på plass. Å få et team som normalt sett jobber på tvers av store avstander til å samles rundt et bord er dessverre ikke noe som kommer uten en kostnad og til det behøver dem økonomisk støtte.

Blir Indiegogo kampanjen en suksess så har elementary lagt opp til en ukes lang kodesprint 15. mars hvor dem ønsker å jobbe for fult med:

Et AppCenter dashbord med integrasjon mot GitHub. Nettsidene til elementary OS har en god og klar dokumentasjon som hjelper utviklere å komme i gang med å utforme og lage god programvare til Linux.
For å stimulere til økt aktivitet er det helt nødvendig at kommende utviklere har en enkel og klar sti dem kan følge. I elementary har man som mål å nå utviklere i enda større grad ved å gi dem et oppgradert AppCenter dashbord som integrerer mot GitHub og som gjør det mer oversiktlig, raskere og enklere å distribuere hjemmehørende programvare.

Ved hjelp av 3 minimalistiske trinn skal utviklere kunne publisere sine kodearkiv på GitHub som programvare i elementary OS. Programvare som eventuelt mislykkes i en validering og byggeprosess, prosesser som for det meste vil være automatiserte, vil bli fulgt opp på prosjektets side på GitHub med en feilrapportering som gir en klar forståelse av hva som gikk galt og hva man må gjøre videre. Når feil er rettet vil utvikler kun behøve å på ny trykke på publiser. Det samme enkle trinnet gjentas når en ny versjon av programkoden er klar til å distribueres.

Det vurderes også integrasjon mot offentlige GitLab arkiv, men i første omgang vil fokuset være rettet mot GitHub.

Selve pakkeløsningen bygger på Aptly så programvaren vil innledningsvis pakkes i Deb-format, men utviklerdashbordet er ikke tungt basert på én aldrende løsning alene hvilket tilrettelegger for at man etterhvert kan benytte Snap eller Flatpak.

Å integrere en «betal-hva-du-vil» doneringsmetode i AppCenter. Umiddelbart så høres dette kanskje ikke så fryktelig ulikt hva man finner i proprietære alternativer, men det store skillet er at det ikke vil åpnes for DRM sperrer eller lages noen form for betalingsmur. Modellen minner mer om hva vi kjenner i fra Humble Bundle hvor du som forbruker vil selv kunne velge hva du mener varen er verdt. Det vil imidlertid ikke være noen nedre beløpsgrense, dette ville uansett ikke ha gitt noen mening da all programvaren som tilbys vil være åpen kildekode. Enten du ønsker å gi 0 eller 100 kroner, noe midt i mellom eller mer, så vil det være helt opp til deg som forbruker å velge hva du eventuelt ønsker å bidra med. Dette er en modell som har fungert godt for elementary selv da dem introduserte det for sine ISO-filer i 2015 og som siden da har gitt dem anledning til å

.

Per nå ser det ut til at kreditt- og debetkort er hva man satser på å støtte innledningsvis, men betalingsløsningen som vil være levert av Stripe tillater at man trolig senere vil kunne åpne opp for at betaling kan foregå med eksempelvis Bitcoin og Android/Apple Pay.

Flere brukere har pekt på at det ikke er sikkert det alltid passer å bidra med noe i det øyeblikket du installerer et program og har derfor forslått at dersom brukeren likevel har lyst til å bidra med noe så bør bruker kunne velge å få en påminnelse på et mer passende tidspunkt. Noen form for programvare hvor brukeren må betale etter en viss prøveperiode, eller «tidsinnstilte bomber» som sjefsdesigner Daniel Foré anser det som, vil imidlertid ikke tillates. Denne ideen har ellers blitt tatt godt imot og blir muligens å se sammen med flere funksjoner i det nye AppCenter som satses på å være

.

Potensialet for å gi det økonomiske økosystemet rundt programvare med åpen kildekode et betydelig løft er med dette absolutt tilstede!
Spesielt interessant er modellen for indieutviklere som er hva man hovedsakelig retter seg mot, da dette gir utviklere en mulighet til å generere en inntekt uten å måtte la seg friste til å presse en inntektskilde på brukerne.
I operativsystemer med lukket kildekode myldrer det av programvare der det er vanlig å servere brukerne reklame, bundle plagsomme verktøyslinjer, presse annen programvare på brukeren som dem absolutt ikke har bedt om, og en hel mengde andre tvilsomme metoder som går løs på både personvern og brukerfrihet. En «betal-hva-du-vil» løsning vil kunne gjøre at flere utviklere får øynene opp for at det finnes en annen modell hvor dem kan lage god programvare innenfor ryddige former og fortsatt tjene noen kroner.

Et mer meningsfullt AppCenter. Et problem med programvaresenterne en finner i ulike Linux-distribusjoner er at de ikke er spesielt innbydende. Du får gjerne anbefalt programvare som du kjenner altfor godt til i fra før, inkludert programvare som du allerede har installert. Det sier seg selv at dette ikke er en optimal måte å gjøre det på dersom en ønsker å øke oppmerksomheten rundt all den gode programvaren som finnes der ute. Spesielt utfordrende kan det være dersom du er en ny bruker og ikke helt vet hva du skal se etter. Planen er derfor å tilrettelegge for et rikt og engasjerende AppCenter hvor du hele tiden vil oppdage ny og god programvare med åpen kildekode.

Som takk for at støtter elementary vil du (gitt bidragets størrelse) bli tilskrevet en personlig hilsen, få navnet ditt i Backers.md, klistremerker, t-skjorte, hettegenser, varsel når det åpnes for offentlig beta og tilgang til privat beta.

Om noe av dette virker interessant og du ønsker å bidra til at 8 designere og utviklere møtes for en ukes lang kodesprint 15. mars kan du bidra på Indiegogo. Endret 20. februar 2017 av timeshift

[timeshift]

Steam har passert 3000 Linux-spill, en økning på ytterligere 1000 spill kun de siste 5 månedene alene.

Endret 20. februar 2017 av timeshift

[timeshift]

I ganske mange år har Lenovo levert PC-er som har vært et foretrukket valg blant Linux-brukere.
I september 2016 så selskapets gode rykte ut til å briste da kunder opplevde at Windows ikke lot seg erstatte med Linux på Lenovos Yoga-serie. Saken skapte stor frustrasjon og fikk bred mediadekning, men etterhvert kom Lenovo ut med en oppdatering til BIOS som gjorde det mulig for kunder å igjen velge Linux.

Om det var dette feiltrinnet som nå skal ha gitt Lenovo en bedre forståelse av markedet sitt er ikke helt godt å vite, men vi vil ganske snart ha en ny leverandør som vil kunne tilby PC-er med Linux forhåndsinstallert.
Lenovo oppgraderer nemlig ThinkPad P-serien og nytt for Linux-brukere at man skal kunne velge å få ThinkPad P51 og ThinkPad P71 levert med Red Had Enterprise Linux (RHEL) eller Ubuntu. Det hadde kanskje vært fint å kunne velge blant enda flere Linuxdistribusjoner, men offisiell support må som kjent settes en plass og det er uansett en virkelig stor gledesnyhet at vi nå snart har enda en leverandør på banen!

Den oppgraderte serien skal også være å få levert med Windows 10 og interessant nok Windows 7, dette på tross av at Microsoft kutter støtten for Windows 7 om bare få år. Mulig vi kan forstå dette som at kundebasen ikke fullt ut deler Microsofts ville jubel for Windows 10.

 

ThinkPad P51s datasheet (kun Windows)
https://www.thinkworkstations.com/wp-content/uploads/2017/02/ThinkPad_P51s-Datasheet-Jan-2017.pdf

ThinkPad P51 datasheet
https://www.thinkworkstations.com/wp-content/uploads/2017/02/ThinkPad-P51-Datasheet-Jan-2017.pdf

ThinkPad P71 datasheet
https://www.thinkworkstations.com/wp-content/uploads/2017/02/ThinkPad-P71-Datasheet-Jan-2017-V2.pdf

[tingo]

Fikk endelig somlet meg til å oppgradere laptop'en fra Fedora 23 til Fedora 24. Rask og smertefri prosess, og alt virket etterpå (hadde nesten regnet med at jeg måtte endre på aktiv boot entry (EFI) etterpå siden jeg bruker rEFInd boot manager, men oppgraderingen rørte ikke på det). Slik skal det være. :-)

Endret 25. februar 2017 av tingo

[endrebjo]

Hvorfor ikke 25? Støtten på 24 forsvinner om 4 mnd.

[tingo]

Ikke trygg på at alt funker i F25 ennå (det er mye endringer), og har ikke testet (liveUSB) F25 på denne laptopen. F24 har jeg testet, så da ble det den.

[endrebjo]

Det er riktig at det er mye endringer, men jeg har et inntrykk av at fiksene kommer kjappere til current enn previous. For meg var det flere bugs som forsvant da jeg gikk fra 24 til 25 nylig, spesielt i KDE.

Hvis det er noe som trøbler på 25 så er det sannsynligvis pga Wayland. Men siden du også kan velge vekk Wayland, så ser jeg ikke på Wayland-problemer som så veldig problematiske.

[FraXinuS]

Noen som har erfaring med Brother-printere på linux?

 

Vurdere å kjøpe denne DCP-9020CDW

Endret 3. mars 2017 av FraXinuS

[RattleBattle]

HP er det som teller på Linux. Brother har jeg fått til å fungere, men ikke uten installasjon av drivere og knot.