Gå til innhold

Kontanstøtten og andre statlige goder til familier


Anbefalte innlegg

Hvordan stiller folks eg til statens rolle når det kommer til goder og oppdragelse av barn?

 

For det første har man kontantstøtten. "Kontantstøtten er for å gi småbarnsforeldre en mulighet til å velge den barnehageoppdragelsen og organisering av hverdagen som passer best for deres familie"(sitat fra Erna Solberg) Motparten (Kristin Halvorsen) mener at "kontantstøtten er betaling til foreldre for ikke å bruke barnehage"

 

Kort fortalt, så er kontantstøtte en støtte man kan få når barnet er 1-3 år.(Det første året har foreldre uansett mulighet til å være hjemme med full lønn, derfor er det ifølgelig kke sett på som behov for kontantsøttte da). Kontantstøtten er på litt over 3000 kroner måneden. En barnehage har makspris 2750(grunnet statlig støtte).

 

Personlig har min familie nytt godt av kontantstøtten. Den har gitt oss mulighet til å bli mer hjemme med ungene. Og ettersom min bedre halvdel uansett kun har deltidsjobb så sørget det for en økonomisk trygghet. vi ville ikke hatt råd til å sende ungen i barnehage.

 

Nå er eldstemann over 3, han er begynt i barnehage. Yngstemann fyller 3 til sommeren og vi har søkt barnehage. Det vil påføre oss en tileggsutgift på 5750 i måneden, noe vi løser med at jeg har fått meg en jobb som betaler mer, men det vil medføre at jeg i flere perioder er bortreist fra hjemmet.

 

Så har vi fødselspermisjon. SV ønsker at staten skal ta mer kontroll av fødselspermisjonen og hvor mye foreldre skal få ta ut. Høyre på den andre siden vil at familiene skal få bestemme barneoppdragelsen selv, uten innblanding fra Staten. Det kan også nevnes at 10 måneder av fødselspermisjonen er forbeholdt kvinner, 2 måneder menn (normalt tar mennn ut 1 måned) (Arrester meg om jeg tar feil på dette felter, kan ha kommet endringer jeg ikke vet om)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Motparten (Kristin Halvorsen) mener at "kontantstøtten er betaling til foreldre for ikke å bruke barnehage"

Halvorsen flagger med slike utsagn ikke annet enn at logikk ikke ligger for henne.

 

Folk som har unga i subsidiert barnehage får også 'kontantstøtte' ved at de blir belønnet med rabatt for å ha unga i barnehagen. Det at penga er gjemt i systemet, og aldri er innom foreldrene direkte, endrer ikke dette.

 

Man kan se det enekelt ved å fjerne subsidiene til barnehagene og i stedet øke barnetrygden (heter det det?) tilsvarende. Økonomisk så utgjør det ingen endring for foreldre med unger i barnehage.

 

For foreldre uten unger i barnehage så utgjør det en kontantstøtte.

 

Kontantstøtten er altså en støtte for å oppdra barn privat på samme måte som subsidier er en støtte for å oppdra barn i barnehage. Altså en likestilling av de to mulighetene. Halvorsen er som vanlig ute å kjøre med sin mangel på logikk.

 

Nå koster det å bruke barnehage i tillegg til det som subsidieres av staten. Men det er det man betaler for den ekstra fritiden der man kan jobbe og tjene penger for å dekke inn denne eksrakostnaden med mer.

 

Halvorsens manglende logikk til side, dette er egentlig et spørsmål om hva slags politikk vi ønsker å føre. Vil vi ha flest mulig barn i barnehage eller ikke? Er barnehage et bedre tilbud til barn enn det foreldrene er? Trenger vi barnehagene for å oppdage vanskjøttede barn og få dem på rett vei? Er barnehager god innvandringspolitikk fordi det innkluderer innvandrerkvinner i samfunnet? Har staten rett til å overstyre foreldrenes valgfrihet ved å gjøre det relativt dyrere for dem å ikke ha ungene i barnehage (dagens politikk)?

 

Selv har jeg problemer med å ta standpunkt. Jeg anser barnehager som god politik av grunner antydet ovenfor. Men jeg er samtidig motstander av at staten skal overstyre familiene.

Lenke til kommentar

Mitt standpunkt er ikke økonomisk. Jeg tror det er sunt for barn å tilbringe tid i barnehagen. Det er fin måte å sosialiseres og man lærer interaksjon med andre barn på et tidligere stadium. Dette tror jeg kan gjøre dem tryggere og flinkere når det kommer til skolestart.

 

Samtidig tror jeg ikke det kan være godt for barnet å få tid sammen med mor og far i de aller første årene slik at kontantstøtten har vært glimrende til å gjøre dette mulig.

Lenke til kommentar

Angående barnehage så er kontantstøtten kun frem til fylte 3 år (altså man får kontantstøtte i to år)

 

Fra 3-6 (6 som er skolealder) så er det tid til å ta ungen inn i barnehagen (slik som jeg gjør med mine unger)

 

Barnetrygden har ingenting med kontantstøtten. kontantstøtten kommer i tillegg, barenetrygden er fast.

 

Kan også nevne at hverken barnetrygd eller kontantstøtte er behovsprøvd, du får det om du er millionær og du får det om du er fattig.

 

Angående fødselsperm så er SV vistnok for å "tvinge" fler menn til å ta fødselsperm, de ønsker ikke at mor og far selv sørger for denne fordelingen. Dog kan det nevnes at det skal mye til før mannen får lov å ta mer enn en mnd fødselsperm (selv opplevde jeg å bli nektet av trygdekontoret å ta en ekstra måned, selv om det var ønskelig fra både meg og mor til barn).

Lenke til kommentar
Har staten rett til å overstyre foreldrenes valgfrihet ved å gjøre det relativt dyrere for dem å ikke ha ungene i barnehage (dagens politikk)?

Er det noe mål at det skal være to helt like valg økonomisk sett. Etter mitt syn har dette veldig mye med foreldrenes arbeidssituasjon å gjøre. Det som er viktig er at valgene ikke er for ulike. Jeg støtter selv denne valgfriheten som Høyre står for, og jeg ser ikke at dette skal gå ut over barnehagebruken.

 

Hørte forresten at i Nederland finnes det ikke tilsvarende støtteordninger for barnehager som i Norge. Barnehagene er dyre og konsekvensen blir at hos par som får barn slutter kvinne å arbeide. Fordi det lønner seg.

Lenke til kommentar
Hørte forresten at i Nederland finnes det ikke tilsvarende støtteordninger for barnehager som i Norge. Barnehagene er dyre og konsekvensen blir at hos par som får barn slutter kvinne å arbeide. Fordi det lønner seg.

Har du noen link til den saken? Slikt er interessant lesing og man kan få mer innsikt i hvordan de forskjellige løsningene fungerer i andre land.

Lenke til kommentar
Barnetrygden har ingenting med kontantstøtten. kontantstøtten kommer i tillegg, barenetrygden er fast.

Om kontantstøtten og barnehagesubsidieringa var innbakt i barnetrygden så ville det vært økonomisk det samme for foreldrene. (Gitt at størrelsen på subsidiering er tilnærmet lik kontantstøtten)

Lenke til kommentar

Om kontantstøtten og barnehagesubsidieringa var innbakt i barnetrygden så ville det vært økonomisk det samme for foreldrene. (Gitt at størrelsen på subsidiering er tilnærmet lik kontantstøtten)

Ja, den ville vel det. Slik er det ikke idag. Syntes ideen høres interessant ut, såfremt den "nye" barnetrygden gjorde det slik at det ble en høyere utbetaling før skolen tok til.

 

Utfordringen er med en slik ordning er jo om denne barnetrygden blir brukt til det den er ment til. Og ikke til å subsidiere kjøp av alkohol, narkotika, bensin, klær til voksne, møbler osv. :hmm:

Lenke til kommentar
Har du noen link til den saken? Slikt er interessant lesing og man kan få mer innsikt i hvordan de forskjellige løsningene fungerer i andre land.

Nei, dette har jeg hørt fra folk jeg kjenner som bor der. Henter ikke all informsjonen fra nettet vet du. ;)

Lenke til kommentar

Om kontantstøtten og barnehagesubsidieringa var innbakt i barnetrygden så ville det vært økonomisk det samme for foreldrene. (Gitt at størrelsen på subsidiering er tilnærmet lik kontantstøtten)

Ja, den ville vel det. Slik er det ikke idag.

Poenget mitt den delen av innlegget var å vise at Kritin Halvorsen kun farer med fanteri når hun argumenterer for at kontantstøtten er å belønne foreldrene for å ikke ha unga i barnehagen. Det er mer riktig å si at kontantstøtten utgjevner dagens økonomiske fordel av å ha ungen i barnehagen.

 

Hvordan man deler ut midlene rent praktisk, det er en annen ting.

Lenke til kommentar

Om kontantstøtten og barnehagesubsidieringa var innbakt i barnetrygden så ville det vært økonomisk det samme for foreldrene. (Gitt at størrelsen på subsidiering er tilnærmet lik kontantstøtten)

Ja, den ville vel det. Slik er det ikke idag.

Poenget mitt den delen av innlegget var å vise at Kritin Halvorsen kun farer med fanteri når hun argumenterer for at kontantstøtten er å belønne foreldrene for å ikke ha unga i barnehagen. Det er mer riktig å si at kontantstøtten utgjevner dagens økonomiske fordel av å ha ungen i barnehagen.

Skjønte det, uttrykte meg bare litt dårlig i svaret ;)

Lenke til kommentar
Har du noen link til den saken? Slikt er interessant lesing og man kan få mer innsikt i hvordan de forskjellige løsningene fungerer i andre land.

Nei, dette har jeg hørt fra folk jeg kjenner som bor der. Henter ikke all informsjonen fra nettet vet du. ;)

Snakket nettopp med en hollandsk bekjent og spurte ham om det, og her er det han svarte pr. epost:

 

Dutch government stopped subsidizing these kindergarten about two years ago and although most of the (very) large companies have in-house kindergartens, the majority (of the smaller ones) don't. Consequently, lots of women stopped working, because of a) they can't afford it, or b) they where only working to pay the kindergarten. The final result: hundreds of kindergarten employees lost their jobs (so, higher unemployment = more unemployment allowances to be spent) and hundreds or thousands of companies are shouting for more women employees, but can't find them.....

 

The majority of the immigrant women don't work anyway, so that's not the problem. The major problem is that the well educated women will leave the working market. And that's a great loss.

 

BTW: it was the Dutch Christian Democrat party (CDA) who stopped the subsidizing. As well as museums, orchestras, cultural events, school lunches for children, cuttings on state allowance for invalids, etc.

 

Høres ut som en salig blanding av KRF og FrP for meg...

 

Geir :)

Lenke til kommentar
Dutch government stopped subsidizing these kindergarten about two years ago and although most of the (very) large companies have in-house kindergartens, the majority (of the smaller ones) don't. Consequently, lots of women stopped working, because of a) they can't afford it, or b) they where only working to pay the kindergarten. The final result: hundreds of kindergarten employees lost their jobs (so, higher unemployment = more unemployment allowances to be spent) and hundreds or thousands of companies are shouting for more women employees, but can't find them.....

 

The majority of the immigrant women don't work anyway, so that's not the problem. The major problem is that the well educated women will leave the working market. And that's a great loss.

 

BTW: it was the Dutch Christian Democrat party (CDA) who stopped the subsidizing. As well as museums, orchestras, cultural events, school lunches for children, cuttings on state allowance for invalids, etc.

 

Høres ut som en salig blanding av KRF og FrP for meg...

Så er spørsmålet, er det en overgangssituasjon eller en permananet situasjon? Medfører ikke dette også at ufrivillig arbeidsledighet går ned fordi det blir flere ledige jobber?

 

En slik bår endring vil nødvendigvis ha en del umiddelbare konsekvenser, og det vil garantert svinge litt frem og tilbake en stund før det stabiliserer seg. Men om de langsiktige konsekvensene når markedet har stabilisert seg er de samme som de umiddelbare, det kan man ikke konkludere med uten videre.

Lenke til kommentar
Så er spørsmålet, er det en overgangssituasjon eller en permananet situasjon? Medfører ikke dette også at ufrivillig arbeidsledighet går ned fordi det blir flere ledige jobber?

 

En slik bår endring vil nødvendigvis ha en del umiddelbare konsekvenser, og det vil garantert svinge litt frem og tilbake en stund før det stabiliserer seg. Men om de langsiktige konsekvensene når markedet har stabilisert seg er de samme som de umiddelbare, det kan man ikke konkludere med uten videre.

Det har du selvsagt rett i. Men det avhenger jo litt av om det finnes en likevekt for pendelen. Det er ikke automatisk sikkert.

 

Hvis en barnehageplass for to barn koster mer enn en vanlig lønning, så betyr det enten:

A. At barnehageplassene idag rett og slett er overpriset, i hvilket fall prisene vil synke etterhvert slik at etterspørselen stiger igjen, eller:

B. At det rett og slett ikke finnes noe skjæringspunkt mellom tilbud og etterspørsel som gir fortjeneste. I så fall er det vanskelig å se en bedring.

 

Om arbeidsledigheten går ned avhenger av om de finnes kvalifisert arbeidskraft. Lavtlønnsyrker hjelper det sikkert for, men yrker som krever høyere utdannelse og kanskje ikke har særlig ledighet vil svi i mange år fremover.

 

Geir :)

Lenke til kommentar

I utgangspunktet hadde jeg prioritert et lavere skattetrykk fremfor kontantstøtte. Men nå har vi kontantsøtte, og det fungerer bra. Den bidrar til at flere kan prioritere barna sine. Selv har jeg vokst opp med en mor som så godt som under hele min barndom har vært hjemmeværende, kun ansatt i familiens selskap. Riktignok arbeidet hun på det meste tilsvarende to dager i uken med klienter. Men hun har hele tiden valgt barn fremfor karriere. (Min mor har advokatbevilling, og er populær kursholder i visse bransjer)

 

Heldigvis for henne, har min far og familien som helhet generert nok inntekter til at hun har kunnet være hjemme. Men ikke alle har disse mulighetene. Kontantstøtten som ble innført akkurat ett år for sent til at vi kunne ha glede av den, gjør at alle mødre, og forsåvidt fedre også, lettere kan finne en mulighet til å ta seg av barn og familie. Pengene er jo langt fra noen vanlig lønn, men det gjør det hele lettere. Vi må være glade for de kvinnene som ønsker å ta seg av familien sin!

 

Siden jeg har tatt utgangspunkt i min egen familie, fortsetter jeg med det. Problemet for hjemmeværende kvinner er pensjon. Min familie har muligheter, mama haver derfor en årslønn på mellom 2 og 300 000 kroner som daglig leder i et av familiens selskap. Det er ingen reele arbeidsoppgaver, men for å sikre mama mer enn minstepensjon er dette nødvendig. Og det er det tross alt ikke alle familier som har mulighet til å bare fikse. Vi har fått det til, men det er ingen selvfølge.

 

En god idé, slik jeg ser det, vil være å gi hjemmeværende mødre med barn under femten pensjonspoeng, slik at flere kan gi familien det lille ekstra, uten å måtte lide for det når de blir eldre, og mannen kanskje går bort før dem. Pensjonspoeng til hjemmeværende mødre!

Lenke til kommentar
Pensjonspoeng til hjemmeværende mødre!

Og fedre :thumbup:

 

Og ikke glem at man kan være en god mor/far selv om man jobber. Eller føler du at din far er/var en dårlig far?

 

Selv jobbet begge foreldrene mine full tid, men de var flotte foreldre for det. Kvalitet, ikke kvantitet som teller.

 

Og det er strengt talt ikke nødvendig for foreldre å være hjemmeværende etter ungene er begynt på skolen, og personlig syntes jeg at ungene bør gå et par år i barnehage, minimum.

 

Som samfunn kan vi ikke aksetptere å premiere en mor/far som er hjemme i 18 år fordi man er blitt mor/far. 3-4 år ja, men ikke gjennom hele barndommen og ungdomstiden til ungen. I såfall må mor/far få flere unger jevnt og trutt etterhverandre i flere år.

Lenke til kommentar
Eller føler du at din far er/var en dårlig far?

 

Overhodet ikke, men f.eks. de siste syv dagene, hvor han ihvertfall har vært mye hjemme, renget jeg meg frem til at jeg hadde hatt "kontakt" med ham i ca. 3,5 time. Han er en god far, men det hadde jo sikkert vært bedre om han jobbet mindre. Men det handler om prioriteringer. Da er det ikke sikkert mama kunne vært hjemme.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...