Høyere skatt jo høyere lønn - Et tyveri?

[dessessop]

Eg prøver på ingen måtte og forsvare staten og måten den driver sin virksomhet på. Poenget mitt er at fordi markedet er villige til å betalle ein viss pris for eit arbeide betyr ikkje det at lønnen er riktig eller rettferdig.

 

Er man blandt de 10 av 1000 som er verdig en jobb som betaler 10 millioner, så er det bare rett og rimelig å får 10 mill hvis det er det markedet er villig til å betale for dine tjenester. Men så kommer staten inn og forteller at fordi du er så unik at du evner å få en så godt betalt så må du betale mer prosentvis skatt enn de som er mindre dyktig enn deg.

 

kvifor er det rett og rimeligt at ein får 10 mil vist markedet vil betale det?

Vist ein lege som har studert i 8 år og får seg jobb der han tjener 800k i året og ein direktør som har studert økonomi i 5 år får seg jobb og tjener 10 mil i året kva er som er rett og rimeligt med det?

 

Det er ærlig talt ikke staten som skal bestemme lønnsnivået til de ansatte (ledere inkludert) med mindre bedriften er statseid. Det vi ser her er nok et eksempel på et sentralt element i sosialisme: misunnelse og undertrykkelse av individet.

 

Kven er det som skal besteme lønnsnivået? Og kva har undertrykking av individet med skatt å gjøre?

[Carnifex]

Dette blir jo en meningsløs diskusjon. Hvem er det som skal sitte på toppen og bestemme hva den enkelte skal ha i lønn da? Jeg trodde dette var enkel tilbud/etterspørsel ikke en moralsk avgjørelse som en eller annen idealist skal ta.

[Dotten]

Eg prøver på ingen måtte og forsvare staten og måten den driver sin virksomhet på. Poenget mitt er at fordi markedet er villige til å betalle ein viss pris for eit arbeide betyr ikkje det at lønnen er riktig eller rettferdig.

 

Du sa jo selv at du forståe staten fordi du mener noen tjener mer enn de fortjener, eller tar jeg helt feil?

 

Poenget mitt er at fordi markedet er villige til å betalle ein viss pris for eit arbeide betyr ikkje det at lønnen er riktig eller rettferdig.

Det er det som gjør den rettferdig. Det som hadde vært urettferdig var om noen var villig til å betale deg 10 millioner i lønn, men så blir du nektet av staten fordi at et flertall ser på det som urettferdig og derfor må du ta til takke med 1 million. Den er riktig fordi det er det tjenesten er verdt og det er rettferdig fordi vedkommende kan yte noe får andre kan. Det er ikke vedkommendes feil at så få andre makter å komme opp på samme nivå. Derfor kan ikke andre hevde a det er urettferdig, man har seg selv å takke.

 

Man blir ikke lønnet kun for hva man gjør, man blir lønnet for hvilken kompetanse man har og hvor ettertraktet man er og hvilket ansvar man har. Slik er realiteten, det er en vanlig misoppfatning at det er hva man gjør som er det som bør definere hvor mye man får betalt.

 

kvifor er det rett og rimeligt at ein får 10 mil vist markedet vil betale det?

Fordi det ville vært galt av en person eller staten å nekte å ta imot en lønn man blir tilbudt. Akkurat som det er konkuranse på å gi de beste tilbudene i butikken, så er det konkurranse blant arbeidstagerne om å tilby de beste tjenestene.

 

Det er en grunn til at Rolex er 1000 ganger dyrere enn en billig klokke. Eller at Mona Lisa er verdt mangfoldige millioner. Etterspørsel og behov.

 

Vist ein lege som har studert i 8 år og får seg jobb der han tjener 800k i året og ein direktør som har studert økonomi i 5 år får seg jobb og tjener 10 mil i året kva er som er rett og rimeligt med det?

Det er rett og rimelig fordi økonomen er mer ettertraktet. Det er ike lengden på utdannelsen som avgjør hva man tjener. Det er bare en av mange faktorer. Blir det mangel på leger så vil lønnen deres gå opp. Får legen en sjefsjobb så får han høyere lønn.

 

Om jeg starter min egen butikk og makter å tjene 10 millioner i året på det, så hva er gale med det? Det er ikke min feil at jeg makter å la butikken gå i overskudd og at andre ikke gjør det samme. Om jeg skulle bli tvunget til å tjene 800k bare fordi leger gjør det så er det ikke rettferdig.

 

Kven er det som skal besteme lønnsnivået?

De som ansetter.

[JuGeun]

Og du snakker om en jevnere og rettferdig fordeling av godene i samfunnet. Skal den bli jevnere vil det tilsi at de vanskeligstilte får mindre goder ettersom det er de vanskeligstilte som får mer igjen for skattepengene. En som tjener 10 millioner vil i kroner (ikke prosent) få mindre tilbake enn en som tjener 100k. Dette fordi stønader, trygder osv som oftest er behovsprøvd. Noe jeg ikke ser problem i, det er med på å forhindre at vanskeligstilte får det enda værre. Men jeg setter spørsmålstegn ved om rike i tillegg til å få nada tilbake også må gi større andel (prosentvis) til fellesskapet.

Dette er for å utjevne de forskjellene en markedskapitalistisk økonomi fører med seg. Det er ikke nødvendigvis rettferdig i alle aspekter av ordet at en siv.øk. tjener dobbelt så mye som en lektor med like lang utdannelse. Det er den markedsliberalistiske økonomiken som fører med seg disse forskjellene blant folk, alle som tjener mye jobber ikke mange ganger mer enn de som tjener lite, men det økonomiske systemer fører med seg en rekke ulikheter som kan forklares ut fra økonomiske prinsipper, men ikke rettferdighet. Fordelingen blir uskjev, og skattesystemet er med på å rette opp disse forskjellene.

 

Uansett, fattige i Norge vil ikke bli berørt av en skattøkning ettersom de ikke tjener nok. For noen år siden var vel grensen for en nordmann satt til en årlig inntekt på 60k om jeg ikke husker feil. De kan dog, bli berørt hvis skatteintekten til staten blir mindre og staten velger å kutte på utgifter dedikert de fattige fremfor utgifter som går til kultur o.l.(det som ikke er nødvndig, men som vi tar oss råd til fordi pengene er tilgjengelig)

Hvordan kan du være for denne ulike behandlingen? Du har lenge sagt at fattige ikke betaler skatt overhodet, hvordan er det rettferdig overfor de som må betale skatt? Ettersom du ikke har gått noe særlig ut mot akkuratt det poenget så må jo det bety at du faktisk støtter prinsippet i sin enkleste form; fattigere skal betale mindre (ingenting) enn rike.

 

Et svar som gjør det tydelig at du snakker fra ett ståsted.

Alle snakker fra et ståsted. Og ikke bruk min posisjon i samfunnet som et motargument når det kommer til saken vi diskuterer. Er faktisk jeg (med gjennomsnittsinntekt) som argumenterer for de rike. Ta det som et ståsted du.

Jeg viser at det du ikke ser på som misbruk av en masse andre mennesker ses på som nettopp det. Og jeg påpeker at det ikke er noen forskjell i hvordan disse forskjellige investeringene har kommet frem. De har alle blitt vedtatt etter demokratiske prosesser, og selv om bare en av dem passer inn i ditt politiske syn så gjør ikke det den investeringen mer legitim enn de andre. Det er ingen forskjell i hvordan det ble vedtatt å bygge Opera eller kjøpe fregatt, selv om du ser på det ene som mer nødvendig enn det andre endrer ikke det de begge er vedtatt på samme måte, gjennom de samme prosessene. Det er sikkert de som synes Opera er viktigere enn fregatter også, og som sagt de som syns hele forsvaret er et gedigent pengeslukende misbruk. Men begge deler (forsvar og opera) er vedtatt gjennom åpne demokratiske prosesser, det blir ikke misbruk bare fordi noen ikke liker investeringen.

 

Må du kutte ut. Nå legger du ord i munnen på meg og tilegger meg meninger jeg overhodet ikke har gitt uttrykk for. Prøv å forholde deg til saken, er flau over at du tyr til slike lavmål når det kommer til det å diskutere. Jeg poengterer at rike er en minoritetsgruppe, de er klart i mindretall. I et demokrati vil det tilsi at rike som gruppe har liten makt. Jeg har ikke nevnt et ord om innflytelse. Et parti som går til valg med å si at de vil ta mest mulig fra de rike, vil få velgere fra dette fordi de rike er i mindretall.

Du skrev blant annet at de var en gruppe som ikke kunne forsvare seg. Nå skriver du at de er en gruppe som "har liten makt". Og deretter skriver du i neste setning at de har innflytelse. Er ikke innflytelse makt? Kan makt kun måles i antall stemmer? Svaret er selvsagt nei, om du ser disse kåringene som foretas fra tid til annen er listen fyllt opp med rike personer med mye innflytelse, dette er absolutt ikke en forsvarsløs gruppe. Innflytelse er makt etter alle vanlige definisjoner av begrepet. Om du ikke nevner det når du snakker om makt utelater du en sentral del av begrepet.

 

At rike ha innflytelse er ikke et argrument som tilsier at de skal betale en høyere prosentvis skatt, det forhindrer heller ikke at de er en minoritet og ved et valg er det ikke de rike som vil vinne den politiske makten. Hvis du da ikke kan dokumentere at rike kjøper stemmene til fattige da. Men det "gidder" du vel ikke.

Når du fremstiller de rike som en forsvarsløs gruppe som står lagelig til hugg fra flertallet så er det en virkelighet som ikke stemmer. Valg er ikke den eneste måten en kan få makt i samfunnet på. Nå operer du også med et politisk skille som kun går over lønnsforskjeller, sånn er ikke samfunnet bygd opp. Jeg kjenner mange som fint glir inn i kategorien "rike" og som ikke har noe i mot å skulle måtte betale mer skatt nettopp fordi de er det.

 

Når det ikke er nødvendig at de skal betale mer skatt prosentvis, så er det misbruk av en gruppe som taper på at de er i mindretall. Det blir ikke mer rettferdig eller riktig hvis en urett forekommer en rik enn en fattig.

 

 

Rare greier dette her. Personlig har jeg ikke sett noe store problemer med dagens skatteordning før, jeg har selv stemt AP de gangene jeg har stemt (det kommer garantert ikke til å gjenta seg). Jeg stiller et spørsmålstegn i denne tråden, og jo mer jeg hører på deg Cybbe, jo mer overbevist er jeg om at det er feil å skatte rike med høyere prosent, bare fordi de tjener mer. Det er unødvendig.

Jeg tror ikke de rike mener de taper på å være rike, og heller vile vært fattige. Dette er ikke en urett, det er en bestemmelse som sørger for jevnere fordeling av goder i samfunnet. Du så på hvor mye man fikk igjen ut av det man gav inn, men det har da aldri vært poenget med staten at man skal få like mye tilbake som man gir inn. Poenget har vært å sørge for at forskjellene i samfunnet ikke blir for stor. Om man skal fortsette i de baner hvor rettferdighet måles i kroner og ører av hva man betaler inn til statskassen, er det rettferdig at de med mye penger betaler langt mer som går til behandling av en pleietrengende pasient som ikke kan bidra med noe selv? Måler man dette i kroner og ører gir det liten mening, men det er en rekke andre verdier i samfunnet jeg setter langt høyere. Se på det totale antall goder til fattige og rike, hvem har da mest, selv når man tar med det fattige måtte motta i stønad og trekker fra hva rike betaler inn?

 

Du trenger ikke belære meg om demokratiet. Dog er det uvesentlig ettersom det må være lov å tale for minoritetenes sak. Man skal ta hensynt til at rike er i mindretall, akkurat som at flertallet tar hensyn til andre grupper som er i mindretall. Bare fordi de er rike forsvarer det ikke at flertallet driver med tyveri (om de da gjør det, er det jeg stiller spørsmålstegn ved i denne tråden)

Hvilke andre minoriter skal vi også ta hensyn til? Vegeterianere? Miljøaktivister? Dyrevernere? Å kalle en gruppe en minoritet gir en ikke rett til å omgå demokratiet.

[dessessop]

Du sa jo selv at du forståe staten fordi du mener noen tjener mer enn de fortjener, eller tar jeg helt feil?

 

Eg er ikkje enig i korleis staten gjør det, men eg liker mindre det at folk tjener millioner, mens andre må svolte på gata eller for den del tjene 200k for ein vaske jobb som er like nødvendlig som ein direktør jobb.

 

Det er det som gjør den rettferdig. Det som hadde vært urettferdig var om noen var villig til å betale deg 10 millioner i lønn, men så blir du nektet av staten fordi at et flertall ser på det som urettferdig og derfor må du ta til takke med 1 million. Den er riktig fordi det er det tjenesten er verdt og det er rettferdig fordi vedkommende kan yte noe får andre kan. Det er ikke vedkommendes feil at så få andre makter å komme opp på samme nivå. Derfor kan ikke andre hevde a det er urettferdig, man har seg selv å takke.

 

Man blir ikke lønnet kun for hva man gjør, man blir lønnet for hvilken kompetanse man har og hvor ettertraktet man er og hvilket ansvar man har. Slik er realiteten, det er en vanlig misoppfatning at det er hva man gjør som er det som bør definere hvor mye man får betalt.

 

Når det gjelder denne stilingen så er det ikkje markedet eller jobbinnsats som bestemer lønningen. Direktør lønninger har alltid og vil forsete og vera skamelig høge. Ein kunne utdanet dobbelt så mange direktører enn ein hadde trengt og lønningen hadde forsat vert på samme nivået. Direktøren er i ein stiling med makt og får som alle autoriteter tidligere i historien betalt meir enn andre uten samsvar med kor stor jobbinnsats han har.

Saken er at det ikkje er samsvar mellom utdaning, jobbinsats, erfaring eller resultat og kva lønning ein får under dagens system. Noko som etter min meining burde ha ein del og sei. Det at det ikkje er noko økonomisk forespørsmål etter yrket betyr ikkje at det jobben ikkje er viktig for samfunnet generelt.

 

 

 

Om jeg starter min egen butikk og makter å tjene 10 millioner i året på det, så hva er gale med det? Det er ikke min feil at jeg makter å la butikken gå i overskudd og at andre ikke gjør det samme. Om jeg skulle bli tvunget til å tjene 800k bare fordi leger gjør det så er det ikke rettferdig.

 

Eg vil synest det hadde vert gale vist du hadde ansat ein som jobber like mykje som deg og forsat bare får betalt 300k

[Carnifex]

Eg er ikkje enig i korleis staten gjør det, men eg liker mindre det at folk tjener millioner, mens andre må svolte på gata eller for den del tjene 200k for ein vaske jobb som er like nødvendlig som ein direktør jobb.

Jeg tror kanskje du tenker litt anderledes enn meg her ja. Det er ikke nødvendigheten til en jobb som avgjør hvor godt den betaler. Det er tilgjengeligheten på kvalifiserte mennesker som kan fylle den. En vaskejobb er jo viktig for all del, men den krever relativt lite kunnskap og de aller fleste kan gjøre en slik jobb. (Jeg hadde vaskejobb når jeg gikk på skolen f.eks)

 

Alle kan jo være direktør og, for all del. Men en flink direktør, som kan gjøre ting som gir en bedrift lønnsomhet, trygger arbeidsplassene til mange mennesker er verd endel mer enn en vaskehjelp i lønn, om ikke som person. Om han/hun skal få 1 eller 10 millioner er egentlig ikke så avgjørende (det er i alle fall utrolig få som tjener 10 mill) men at han/hun skal ha en relativt høy inntekt, for en ansvarsfull og krevende jobb som svært få er kvalifisert til å gjøre, syns jeg absolutt.

 

En høy inntekt vil kunne tiltrekke seg gode arbeidstakere (og sikkert en røys andre) som kan gjøre en god jobb, trygge og kanskje skape en andre arbeidsplasser, noe som kommer felleskapet til gode

[dessessop]

Alle kan jo være direktør og, for all del. Men en flink direktør, som kan gjøre ting som gir en bedrift lønnsomhet, trygger arbeidsplassene til mange mennesker er verd endel mer enn en vaskehjelp i lønn, om ikke som person. Om han/hun skal få 1 eller 10 millioner er egentlig ikke så avgjørende (det er i alle fall utrolig få som tjener 10 mill) men at han/hun skal ha en relativt høy inntekt, for en ansvarsfull og krevende jobb som svært få er kvalifisert til å gjøre, syns jeg absolutt.

 

En høy inntekt vil kunne tiltrekke seg gode arbeidstakere (og sikkert en røys andre) som kan gjøre en god jobb, trygge og kanskje skape en andre arbeidsplasser, noe som kommer felleskapet til gode tongue.gif

 

Då har eg eit problem meg å sjå dagens lønninger opp mot dette prinsipet. Det er ein god del direktører som gjør ein heilt ræva jobb, men forsat får godt betalt. I tilleg har ein jo den fantastiske iden om falsjerm som er klargjort i kontrakten lenge før firmaet viet om direktøren vil gjøre ein god jobb eller ikkje.

[Carnifex]

Det er ein god del direktører som gjør ein heilt ræva jobb, men forsat får godt betalt.

Ja men herlighet da gutt.. Sånn er det vel i alle yrker. Det finnes alltid noen som driter seg ut, ikke får ting til eller på en eller annen måte ikke passer inn i jobben sin. Man skal vel ikke basere lønnsnivået på dem som ikke klarer jobben sin?

 

Fallskjermer er en annen måte å gjøre en stilling attraktiv. Om det er riktig eller ikke får vel bli en annen diskusjon tenker jeg.

[Dotten]

Dette er for å utjevne de forskjellene en markedskapitalistisk økonomi fører med seg.  Fordelingen blir uskjev, og skattesystemet er med på å rette opp disse forskjellene.

 

Hvordan utjevner de forksjellene ved å bygge en opera til flere milliarder? Påstanden min er at man fint kan utjevne forskjellene med en flat beskatning som ikke fører til en økning av de som betaler normal skatt. Dette fordi staten bruker uhorderlige summer som de ikke trenger og som overhodet ikke er med på å utjevne noen forksjeller.

 

Fordelingen blir uskjev, og skattesystemet er med på å rette opp disse forskjellene.

Overhodet ikke. Den rammer de som gjør en innsats, både "fattige" og rike.

 

Hvordan kan du være for denne ulike behandlingen?

Fordi jeg er for minstefradraget. Den sikrer at folk får mat på bordet.

 

Du har lenge sagt at fattige ikke betaler skatt overhodet, hvordan er det rettferdig overfor de som må betale skatt?

Fordi skatt må ikke føre til fattigdom. Derfor må man ha en minstegrense.

 

Ettersom du ikke har gått noe særlig ut mot akkuratt det poenget så må jo det bety at du faktisk støtter prinsippet i sin enkleste form; fattigere skal betale mindre (ingenting) enn rike.

Ja, det er ikke statens oppgave å gjøre noen fattig, så det er ikke noe problem.

 

det blir ikke misbruk bare fordi noen ikke liker investeringen.

Politisk system kan bli misbrukt, så enkelt er det bare. Man verner om en opera som flertallet av folket ikke vil ha, men man vil ikke verne om rike.

 

Du skrev blant annet at de var en gruppe som ikke kunne forsvare seg.

 

De kan ikke forsvare seg mot et flertall, for i et demokrati er det flertallet som avgjør. At de kan forsvare seg i andre fora er en annen sak, men så lenge partier tjener på å gå inn for ta fra rike, så stiller rike svakt.

 

Nå skriver du at de er en gruppe som "har liten makt". Og deretter skriver du i neste setning at de har innflytelse.

Akkurat. Du må se konteksten den er brukt i. Rike er i klart mindretall så i valg er de avhengige av at de som ikke er rike ikke utnytter situasjonen, som er at de er i flertall. Og at jeg skrev at de er innflytelse er grunnen til at jeg skrev "lite makt" og ikke "ingen makt". Er ikke vanskeligere enn det.

 

Er ikke innflytelse makt?

Jo, har aldri skrevet noe annet.

 

Kan makt kun måles i antall stemmer?

Nei. Men i et demokratisk valg så er flertallet tellende og det er flertallet som avgjør.

 

dette er absolutt ikke en forsvarsløs gruppe.

Når det kommer til et valg så har de lite å stille opp med. For det er flertallet som avgjør. Og i den sammenhengen er rike en svak gruppe, fordi de er i mindretall. Akkurat som fattiger er svake for det de er i mindretall. Fattige har også mindre makt ellers i samfunnet, men det er en helt annen sak.

 

Om du ikke nevner det når du snakker om makt utelater du en sentral del av begrepet.

Det er du som bruker makt i feil kontekst. Det handler om makt i demokratiet og ved valg. Og dessuten så nevnte jeg det, så ser ikke problemet ditt.

 

Når du fremstiller de rike som en forsvarsløs gruppe som står lagelig til hugg fra flertallet så er det en virkelighet som ikke stemmer.

Det spørs jo. Flertallet har avgjort at rike må betale en høyere prosentandel av lønnen sin (og ikke bare rike). Så du kan jo prøve å motbevise det som er fakta. Rike måtte gi tapt for flertallet.

 

Valg er ikke den eneste måten en kan få makt i samfunnet på.

Men i saken vi diskuterer, som gjelder skattepolitikk, er valg det essensielle stedet hvor makten blir avgjort. Ikke bland inn makt i alle andre sammenhenger, det er irrelevant.

 

Jeg kjenner mange som fint glir inn i kategorien "rike" og som ikke har noe i mot å skulle måtte betale mer skatt nettopp fordi de er det.

Så er ikke jeg imot at rike betaler mer skatt heller. Det har jeg aldri hevdet.

 

Jeg tror ikke de rike mener de taper på å være rike, og heller vile vært fattige.

Nei, ikke jeg heller. Har aldri sagt det, så hvorfor nevner du det?

 

det er en bestemmelse som sørger for jevnere fordeling av goder i samfunnet.

Vås. Det sørger for at man har mer å fordele. Og det blir ikke fordelt for å utjevne forskjeller. TIl det ville det ikke forundre meg om flat skatt er mer enn nok.

 

Du så på hvor mye man fikk igjen ut av det man gav inn, men det har da aldri vært poenget med staten at man skal få like mye tilbake som man gir inn.

Igjen, det har jeg aldri hevdet. jeg har sagt at det er ved fordeling av goder (herunder trygd, stønader o.l) at man er med på å utjevne forskjellene. Men det er feil å prøve å utevne forskjeller ved å øke prosentandelen for de som tjener mer.

 

Poenget har vært å sørge for at forskjellene i samfunnet ikke blir for stor.

Ikke noe gale i store forskjeller. Poenget er å ha midler til å hjelpe de vanskeligstilte og for å drive infrastrukturen. Skattepengene brukes til langt mer enn det.

 

Se på det totale antall goder til fattige og rike, hvem har da mest, selv når man tar med det fattige måtte motta i stønad og trekker fra hva rike betaler inn?

Helt klart de rike. Hva er poenget ditt? Jeg er ikke for at rike trenger å få noe igjen for pengene sine (bortsett fra det alle har krav på - helsevesen osv). Jeg argumenterer for at man ikke skal trekke høyere prosentvis skatt fordi man tjener mer.

 

Kort sagt. Staten bør kutte utgifter og pengene som spares bør gå til skattelette for de som tjener mest, slik at alle får lik skatteprosent.

[Dotten]

 

Då har eg eit problem meg å sjå dagens lønninger opp mot dette prinsipet. Det er ein god del direktører som gjør ein heilt ræva jobb, men forsat får godt betalt. I tilleg har ein jo den fantastiske iden om falsjerm som er klargjort i kontrakten lenge før firmaet viet om direktøren vil gjøre ein god jobb eller ikkje.

Men det er dog firmaets problem. Firma er avhengig av god ledelse for noe annet er katastrofalt, derfor strekker de seg ekstra langt for en god leder. Og man inngår ikke gode avtaler hvis man ikke er sikker på at han/hun er verdt det. Men som alle andre kan det begåes feil, både i ansettelse av en som sitter i kassen og en som er direktør

 

Eg vil synest det hadde vert gale vist du hadde ansat ein som jobber like mykje som deg og forsat bare får betalt 300k

Ikke om noen var villig til å gjøre det for 300k. Ansetter jeg han og gir han 5 mill hvis han godtar 300k så gjør jeg en dårlig jobb.

Endret 29. mars 2005 av Dotten

[Archangel]

Jeg synes det er rett og rimelig at jo mer man tjener så betaler man mer i skatt.

 

Det snakkes mye om at de som tjener mye penger fortjener det, til en hvis grad er jeg enig, men de gjør da sin egen jobb av fri vilje.

 

I seg selv er de priviligerte fordi at de i det hele tatt har vært i stand til å ta en lang utdanning i det samfunnet vi lever i.

 

De har selv valgt utdanningen og får av meg ikke noe nevneverdig mer respekt av størrelsen på lønningen.

Alle mennesker har 24 timer i døgnet som jeg pleier og si, og noen jobber mer enn andre helt klart men det er da grenser for hvor mye penger man trenger for å leve greit også.

[Carnifex]

men det er da grenser for hvor mye penger man trenger for å leve greit også.

Og den grensen setter den norske stat?

[Dotten]

Jeg synes det er rett og rimelig at jo mer man tjener så betaler man mer i skatt.

 

Det er det ingen i denne tråden som taler imot. Men det er snakk om en som tjener over 400k må betale 50% skatt, mens en som tjener under betaler 37% skatt. Kan det forsvares? Hvorfor må man øke prosentandelen?

[Archangel]

men det er da grenser for hvor mye penger man trenger for å leve greit også.

Og den grensen setter den norske stat?

Nei men jeg går ut ifra at du vet hva jeg mener, vi har det bedre enn de vi er klar over her i landet

[Feynman]

Jeg synes det er rett og rimelig at jo mer man tjener så betaler man mer i skatt.

 

Det er det ingen i denne tråden som taler imot. Men det er snakk om en som tjener over 400k må betale 50% skatt, mens en som tjener under betaler 37% skatt. Kan det forsvares? Hvorfor må man øke prosentandelen?

Det er et spørsmål om hvordan skattetrykket skal fordeles. I Norge gjøres det etter evne; har man en god inntekt, kan man gi en høyere andel av inntekten uten å komme dårligere ut av det enn en som tjener mindre. Nå er det sånn at man sitter igjen med mer penger i netto, selv om skatteprosenten øker. Men inntektsøkningen marginaliseres etter hvert (til et visst punkt, tror det finnes en maks. trekkprosent).

 

Nå har jeg ikke noe inntrykk av at det er de "rike" som er opptatt av mindre skatt, det er heller dem som tjener normalt eller lite som er mest opptatt av det.

[Dr.X]

Uansett vil de tjene mer. Hvis en hjelpepleier med en lønn på 250.000kr skatter rundt 80.000 og sitter igjen med 170.000 netto så sitter mannen som tjener 500.000 igjen med 250.000kr, altså like mye som hjelpepleieren tjener brutto. Systemet fungerer utmerket, men klart ville de "rike" gjerne betalt mindre.

[Dotten]

Uansett vil de tjene mer. Hvis en hjelpepleier med en lønn på 250.000kr skatter rundt 80.000 og sitter igjen med 170.000 netto så sitter mannen som tjener 500.000 igjen med 250.000kr, altså like mye som hjelpepleieren tjener brutto. Systemet fungerer utmerket, men klart ville de "rike" gjerne betalt mindre.

Og hvorfor er det behov for at mannen som tjener 500k skal betale opp mot 50% skatt, mens hjelpepleieren slipper unna med 37%?

 

Hvorfor kan ikke begge få skatte med 37%?

 

De "rike" vil bare ha en lik fordeling av prosentsatsen.

[Carnifex]

Uansett vil de tjene mer. Hvis en hjelpepleier med en lønn på 250.000kr skatter rundt 80.000 og sitter igjen med 170.000 netto så sitter mannen som tjener 500.000 igjen med 250.000kr, altså like mye som hjelpepleieren tjener brutto. Systemet fungerer utmerket, men klart ville de "rike" gjerne betalt mindre.

Ja det hørtes ekstremt rettferdig ut og vil nok motivere folk til å jobbe knallhardt. Skal se hvor fett du syns det er når du jobber ræven av deg, mye overtid, vakter osv for å skrape sammen penger til et eller annet og så går halvparten i skatt. Det er faktisk sinnsykt kjipt.

[perpyro]

Uansett vil de tjene mer. Hvis en hjelpepleier med en lønn på 250.000kr skatter rundt 80.000 og sitter igjen med 170.000 netto så sitter mannen som tjener 500.000 igjen med 250.000kr, altså like mye som hjelpepleieren tjener brutto. Systemet fungerer utmerket, men klart ville de "rike" gjerne betalt mindre.

Ja det hørtes ekstremt rettferdig ut og vil nok motivere folk til å jobbe knallhardt. Skal se hvor fett du syns det er når du jobber ræven av deg, mye overtid, vakter osv for å skrape sammen penger til et eller annet og så går halvparten i skatt. Det er faktisk sinnsykt kjipt.

Eksempelet her er perfekt grunnlag til å diskutere videre på.

Årsaken er enkel.

En hjelpepleier har ikke noe mulighet til å tjene mer penger ved sitt yrkesvalg.

Sykepleierne har prøvd å streike for å få høyere lønn uten å lykkes.

Stillingene deres deles opp i brøker som for utenforstående ser mer ut som arbeidstiden i fragleberget, bare for at komunen skal spare penger.

Fremdeles er det skrikende mangel etter hjelpepleiere og sykepleiere og da gjerne folk som er villige til å jobbe både nattskift og i helgene for å fylle ut turnusen.

Dotten mener at man velger selv sin karriere og lønsnivå.

Det er ikke et holdbart argument, ettersom man selv er med på å avgjøre hvor mye man tjener. Hvis bare de som yter det lille ekstra må ta støyten når ting går gale, så er noe galt. Det er bedre at en som tjener 300k gir 10k mer, enn at en som tjener 1 million skal gi 100k mer.

 

Hvorfor sitter det fremdeles folk i kassa på rema og hjelpepleiere med årsintekt på 250 laken når man kunne valgt å bli direktør med fet årslønn?

Det er dessverre ikke så enkelt at man bare velger å tjene mer penger, og til de som klager på høyere skattetrekk forde de jobber overtid og gjør det lille ekstra: Slutt med det, kanskje det blir en hel ledig stilling av det.

Synes man det er så uretferdig å betale ekstra skatt for å gjøre det lille ekstra så synes jeg man skal la det være.

Problet er at de som sitter på toppene ser seg selv som VIP og er helt uunværlige med det er de ikke.

Det er kun få personer i denne verden som kan kalle seg VIP, Bush og Putin er 2 av dem.

 

Hva overtid angår:

Glem ikke at du til slutt lignes over hele året og da får du mest sansynlig tilbake de pengene dersom du ikke har oversteget årsintekten med så mye og får du baksmell sett opp skattegrunnlaget.

Det er tross alt sluttresultatet som teller

 

Systemet er bygget opp etter en sosialistisk modell som har blitt til vha. demokratiske prosesser.

Foket har valgt denne formen for beskatning og synes man at minoriteten "de rike" betaler for mye skatt så er det folket som har bestemt det.

Som jeg leste i en annen post i denne tråden "staten er ikke til for de rike, den er til for alle" og det må man akseptere det.

[Carnifex]

En sykepleier eller hjelpepleier kan for det første tjene relativt bra. De kan også jobbe endel overtid, ta ekstravakter osv. Det har faktisk vært klaget på at enkelte sykepleiere jobbet opp mot 900 timer i året i overtid.

 

De gjør selvsagt utrolig viktige jobber men som offentlig ansatte vil de nok ikke bli rik, noe som også gjelder andre i offentlig sektor. Om du er IT konsulent, økonom, sykepleier eller annet, vil du mest sannsynlig ha en gjennomsnittlig lønn i stat og kommune.

 

Ellers sitter folk i kassa på rema e.l. av mange grunner:

 

1. De har av en eller annen grunn ikke hatt mulighet til en utdannelse (se også punkt 2)

2. De er for lat eller dum til å ta en utdannelse.

3. De er fornøyd med jobben de har.

4. De holder på å ta en utdannelse.

 

Slik systemet er bygget opp med stipend og studielån har de aller fleste sjansen til å skape en bra fremtid hvis de står på.

 

Systemet er bygget opp etter en sosialistisk modell som har blitt til vha. demokratiske prosesser.

 

Du mener det? Jeg tviler faktisk sterkt på at det ligger noe igjen av idealistiske prinsipp bak dagens skatte og avgiftssystem. Som jeg nevnte over er tjenestene man får igjen for alle skatter og avgifter heller middelmådig (og gjerne under middelmådig). Det er vel mer vanen og det at vi har en såpass dyr administrasjon og offentlig sektor at vi ikke kan klare oss uten lenger.

 

Jeg syns det er en flott ting at vi samarbeider og alle betaler en del til en felles pott som skal gi oss helsetjenester, skole, hjelp til trengende osv. Jeg syns likevel at skattesystemet i dag er lite rettferdig og uinspirerende.