Høyere skatt jo høyere lønn - Et tyveri?

[Dotten]

Dobbeltpost

Endret 28. mars 2005 av Dotten

[JuGeun]

Slutt å snakke om fattige. De er en minoritet, og de fleste fattige tjener ikke nok til å skatte engang. Å øke skatten med 1% for de som tjener 300k vil nok tilsvare det samme som å øke skatten 5% for de som tjener 1million. Ikke er jeg mattematiker, men tar man en flat beskatning får man en lavere prosentøkning for alle parter, enten man har gjort ekstra innsats for å tjene mer, eller man har tatt det mer med ro og tjener mindre.

Det endrer ikke det grunnleggende prinsippet overhodet.

 

Det er ikke et holdbart argument, ettersom man selv er med på å avgjøre hvor mye man tjener. Hvis bare de som yter det lille ekstra må ta støyten når ting går gale, så er noe galt. Det er bedre at en som tjener 300k gir 10k mer, enn at en som tjener 1 million skal gi 100k

Hvor mye man selv er med på å avgjøre sin egen lønn er vel en så som så påstand. Så enkel er ikke verden. Og en millionær sitter uansett igjen med mer en presonen som tjener 300k i året, selv etter høyere beskatning.

 

Slik du argumenterer ser du ut til å være litt uenig i hvor grensen går, jeg argumenterer for det generelle prinsippet, som du tydeligvis ikke er enig i.

 

Ja, så hvorfor ikke? Så slipper man å bruke de rike til å ordne opp i økonomien, bare fordi de er i mindretall.

Man "bruker" ikke de rike til å ordne opp i økonomien, man bruker skatteprosenten som et verktøy til å skaffe bedre fordelingspolitikk, mindre gap mellom de rikeste og de fattigste. Dét er hva dette dreier seg om.

 

Liker du ikke demokratiet slik det fungerer, vel hey, your problem.

Ja og det er derfoir jeg tar opp tema. Selv om jeg personlig ikke er berørt ettersom jeg aldri har tjent over 250k, har 0 formue og nok aldri vil bli noe rik. Ikke kommer jeg fra en rik familie heller.

Dette er en annen debatt om du ikke liker det representative demokratiet vi har.

Med tanke på at du har din jobb innenfor en sektor som baserer seg langt mer på tvang enn hva resten av samfunnet gjør, og som i tillegg i sin helhet er finansiert av midler som et tvunget inn finner jeg disse argumentene litt pussige.

For et lavmål sette spørsmålstegn ved min integritet på den måten der.

Det er en politisk sak at man har tvungen verneplikt, så du kan jo følge ditt eget råd og stemme hvis det plager deg. Opplevde forresten langt mer "tvang" som arbeidstaker i Posten enn i forsvaret. Og for ordens skyld så er både forsvaret og jeg mot tvungen verneplikt, men det er en politisk avgjørelse. Forhåpentligvis holder du deg unna slikt lavmål i fremtiden.

Poenget er at dette er en helt annet debatt som går til kjernen av demokratiet, og ikke en debatt om prinsippet om skalert beskatning. Om man skal diskutere om beskatning i seg selv er "tvang" i ordets rette forstand, og om det er galt er man inne på en annen diskusjon. Denne tvangen betaler alle statsansattes lønn, din egen inkludert, og når du skriver pengene som tvinges inn blir misbrukt, hvor misbrukes disse pengene? Lønn til statsansatte? Opera? Fregatter? Dette er alle beslutninger tatt gjennom demokratiske prosesser, av valgte politikere. Hvordan skal ellers spørsmål om beskatning og hvordan pengene som tas inn skal fordeles enn gjennom demokratiet? Staten misbruker ikke pengene, den forvalter den etter det mandatet vi har gitt. På samme måte som staten bestemmer verneplikt og beskatning etter valg bestemmer den også hvordan pengene brukes, misbruk er ikke rett ord.

[Dotten]

Hvor mye man selv er med på å avgjøre sin egen lønn er vel en så som så påstand. Så enkel er ikke verden. Og en millionær sitter uansett igjen med mer en presonen som tjener 300k i året, selv etter høyere beskatning.

Man er selv et produkt og man avgjør selv hvor mye verdt man er gjennom utdanning, erfaring osv. Derfor har man seg selv å takke når det kommer til hvilken lønn man til slutt sitter igjen som fordi man selv er hovedansvarlig for å forme seg selv som produkt(eller tjeneste man er i stand til å yte). Det er ikke tilfeldigheter som avgjør om man tjener en million eller 300k, det er man selv ansvarlig for gjennom de valg man gjør.

 

Og at millionæren sitter igjen med mer er jo bare rett og rimelig, han har (i de fleste tilfeller) gjort seg mer fortjent til pengene.

 

Slik du argumenterer ser du ut til å være litt uenig i hvor grensen går, jeg argumenterer for det generelle prinsippet, som du tydeligvis ikke er enig i.

Litt usikker på hva du mener. Jeg diskuterer flat skatt, så jeg tok ikke helt den med "hvor grensen går".

 

Man "bruker" ikke de rike til å ordne opp i økonomien, man bruker skatteprosenten som et verktøy til å skaffe bedre fordelingspolitikk, mindre gap mellom de rikeste og de fattigste. Dét er hva dette dreier seg om.

Ingenting du skriver der tilsier at rike ikke blir "brukt". Og hvorfor skal man mindre gapet mellom de rike og fattigste( skjønner ikke hvorfor du bruker det begrepet ettersom beskatning av lønn ikke vedrører fattige, fattige i Norge tjener ikke nok til å bli skattet)

 

Poenget er at dette er en helt annet debatt som går til kjernen av demokratiet,

Poenget er at du bruker skitne triks for å så tvil om min integritet i denne debatten.

 

og når du skriver pengene som tvinges inn blir misbrukt, hvor misbrukes disse pengene? Lønn til statsansatte? Opera? Fregatter?

Angående eksemplene: Ja, ja og nei. Finnes uttallige andre eksempler.

 

Staten misbruker ikke pengene, den forvalter den etter det mandatet vi har gitt. På samme måte som staten bestemmer verneplikt og beskatning etter valg bestemmer den også hvordan pengene brukes, misbruk er ikke rett ord.

 

Her kommer du til poenget, det er ikke en annen debatt. De rike er i mindretall og de som ikke har så mye bruker sin makt (flertallet) til å la rike betale ekstra og ha en skjev fordeling. Rike er en minoritetsgruppe, det bør det taes hensyn til slik andre minoritetsgrupper blir tatt hensyn til. Spørsmålet er om det er tyveri overfor en gruppe som vanskelig kan forsvare seg, fordi de er i mindretall. Om man hadde hatt en flat skatt, ville det medført til mer fattigdom eller ville det bare hindret at alle får ufortjente goder som ikke er nødvendige?

[Manuel]

Neste gang jeg er i platebutikken og ser at de har flere enn ett eksemplar av en plate; er det ikke da greit at jeg stjeler litt da? Jeg mener, de har jo mer enn nok penger å rutte med og når de har så mange CD-plater så er det jo urimelig at de ikke skal dele litt med meg.

 

Staten misbruker ikke pengene, den forvalter den etter det mandatet vi har gitt. På samme måte som staten bestemmer verneplikt og beskatning etter valg bestemmer den også hvordan pengene brukes, misbruk er ikke rett ord.

Slipper man unna skatt hvis man ikke stemmer ved valg?

Endret 28. mars 2005 av Manuel

[JuGeun]

Man er selv et produkt og man avgjør selv hvor mye verdt man er gjennom utdanning, erfaring osv. Derfor har man seg selv å takke når det kommer til hvilken lønn man til slutt sitter igjen som fordi man selv er hovedansvarlig for å forme seg selv som produkt(eller tjeneste man er i stand til å yte). Det er ikke tilfeldigheter som avgjør om man tjener en million eller 300k, det er man selv ansvarlig for gjennom de valg man gjør.

 

Og at millionæren sitter igjen med mer er jo bare rett og rimelig, han har (i de fleste tilfeller) gjort seg mer fortjent til pengene.

Dette var da et til overmål kapitalistisk menneskesyn. Dog, rike sitter fortsatt igjen med mer enn en fattig, men ettersom vi har et ønske og et politisk flertall for at prinsippet om jevnere og rettferdig fordeling av godene i samfunnet.

 

Ingenting du skriver der tilsier at rike ikke blir "brukt". Og hvorfor skal man mindre gapet mellom de rike og fattigste( skjønner ikke hvorfor du bruker det begrepet ettersom beskatning av lønn ikke vedrører fattige, fattige i Norge tjener ikke nok til å bli skattet)

Rik og fattig er her en naturlig dikotomi, som jeg fortsatt vil bruke. Verdensbankens absolutte fattigdomsgrense er 1 dollar PPP per dag, og fattig i en slik betydning mener jeg selvsagt ikke.

 

Poenget er at du bruker skitne triks for å så tvil om min integritet i denne debatten.

Jeg stiller spørsmålstegn ved at du betviler hele eksistensgrunnlaget til staten, og selv er en del av den.

 

og når du skriver pengene som tvinges inn blir misbrukt, hvor misbrukes disse pengene? Lønn til statsansatte? Opera? Fregatter?

Angående eksemplene: Ja, ja og nei. Finnes uttallige andre eksempler

Et svar som gjør det tydelig at du snakker fra ett ståsted. Disse valgene er ALLE kommet etter politiske og åpne demokratiske prosesser. Opera er i så måte ikke noe forskjellig enn nyfregatter. Det er gjennom valg vi bestemmer hvordan felles goder skal investeres, om folket stemmer slik at man bygger Opera så er ikke det misbruk, selv om enkelte kan mene det. Det er mange som mener de 30 mrd vi bruker på forsvaret er misbruk, men dette kommer like mye som følge av demokratiske valg som bygging av Opera. Det er ingen misbruk inne i bildet, vi har selv det styret vi har valg, slik fungerer demokratiet.

 

Her kommer du til poenget, det er ikke en annen debatt. De rike er i mindretall og de som ikke har så mye bruker sin makt (flertallet) til å la rike betale ekstra og ha en skjev fordeling. Rike er en minoritetsgruppe, det bør det taes hensyn til slik andre minoritetsgrupper blir tatt hensyn til. Spørsmålet er om det er tyveri overfor en gruppe som vanskelig kan forsvare seg, fordi de er i mindretall. Om man hadde hatt en flat skatt, ville det medført til mer fattigdom eller ville det bare hindret at alle får ufortjente goder som ikke er nødvendige?

Jeg humrer litt over tanken på en ILO-konvensjon som beskytter de rikeste 10% i samfunnet fra overgrep fra oss i det slemme, fattige flertallet, men lar den tanken ligge for nå. Du fremstiller rike som en stakkarslig gruppe uten makt og innflytelse, si meg, lever du i samme verden som meg? De rike har langt mer innflytelse over diverse forhold i samfunnet som menigmann bare kan drømme om. Demokratisk stiller hver eneste person likt ved valg, men der stopper også likhetene mellom de rikeste og fattigste. Jeg gidder ikke føre bevis for de rikes innflytelse på samfunnet vårt, det trengs ikke.

 

Dette er sånn demokratiet fungerer. Staten er ikke til for verken de rike eller fattige, den er til for alle. Poenget er at ingen skal falle utenfor, og fordelingspolitikken som det er flertall for i Norge sørger for at forskjellen mellom rik og fattig minker. Rike har fortsatt mer penger, mer innflytelse, lever materielt sett bedre liv, det er ikke synd på dem fordi de prosentvis betaler mer skatt.

[sumptrollet]

. Dog, rike sitter fortsatt igjen med mer enn en fattig, men ettersom vi har et ønske og et politisk flertall for at prinsippet om jevnere og rettferdig fordeling av godene i samfunnet.

Hvor kommer ordet "rettferdig" fra? Er det rettferdig at de som jobber for pengene må dele de ut til de som ikke jobber?

[Dotten]

Dette var da et til overmål kapitalistisk menneskesyn. Dog, rike sitter fortsatt igjen med mer enn en fattig, men ettersom vi har et ønske og et politisk flertall for at prinsippet om jevnere og rettferdig fordeling av godene i samfunnet.

 

Kapitalistsisk menneskesyn? jaja, får så være om du syntes det. Om du yter mer enn meg og tjener dobbelt så mye så ser jeg det som bare rett og rimelig at du sitter igjen med mer. Noe kommunisme er jeg ikke tilhenger av.

 

Og du snakker om en jevnere og rettferdig fordeling av godene i samfunnet. Skal den bli jevnere vil det tilsi at de vanskeligstilte får mindre goder ettersom det er de vanskeligstilte som får mer igjen for skattepengene. En som tjener 10 millioner vil i kroner (ikke prosent) få mindre tilbake enn en som tjener 100k. Dette fordi stønader, trygder osv som oftest er behovsprøvd. Noe jeg ikke ser problem i, det er med på å forhindre at vanskeligstilte får det enda værre. Men jeg setter spørsmålstegn ved om rike i tillegg til å få nada tilbake også må gi større andel (prosentvis) til fellesskapet.

 

Rik og fattig er her en naturlig dikotomi, som jeg fortsatt vil bruke. Verdensbankens absolutte fattigdomsgrense er 1 dollar PPP per dag, og fattig i en slik betydning mener jeg selvsagt ikke.

Uansett, fattige i Norge vil ikke bli berørt av en skattøkning ettersom de ikke tjener nok. For noen år siden var vel grensen for en nordmann satt til en årlig inntekt på 60k om jeg ikke husker feil. De kan dog, bli berørt hvis skatteintekten til staten blir mindre og staten velger å kutte på utgifter dedikert de fattige fremfor utgifter som går til kultur o.l.(det som ikke er nødvndig, men som vi tar oss råd til fordi pengene er tilgjengelig)

 

Jeg stiller spørsmålstegn ved at du betviler hele eksistensgrunnlaget til staten, og selv er en del av den.

Pakk inn årene dine og slutt å ro. Du satt spørmålstegn ved mine intensjoner. Du gikk fra å diskutere sak til å sette spørsmålstegn ved min person. Det er et lavmål som du burde holde deg for god til.

 

Et svar som gjør det tydelig at du snakker fra ett ståsted.

Alle snakker fra et ståsted. Og ikke bruk min posisjon i samfunnet som et motargument når det kommer til saken vi diskuterer. Er faktisk jeg (med gjennomsnittsinntekt) som argumenterer for de rike. Ta det som et ståsted du.

 

Det er ingen misbruk inne i bildet, vi har selv det styret vi har valg, slik fungerer demokratiet.

Om du mener det ikke er misbruk av de folkevalgte å utnytte en minoritetsgruppe til å sanke stemmer, så deg om det. Politikere kan utøve misbruk.

 

Du fremstiller rike som en stakkarslig gruppe uten makt og innflytelse, si meg, lever du i samme verden som meg?

Må du kutte ut. Nå legger du ord i munnen på meg og tilegger meg meninger jeg overhodet ikke har gitt uttrykk for. Prøv å forholde deg til saken, er flau over at du tyr til slike lavmål når det kommer til det å diskutere. Jeg poengterer at rike er en minoritetsgruppe, de er klart i mindretall. I et demokrati vil det tilsi at rike som gruppe har liten makt. Jeg har ikke nevnt et ord om innflytelse. Et parti som går til valg med å si at de vil ta mest mulig fra de rike, vil få velgere fra dette fordi de rike er i mindretall.

 

Jeg gidder ikke føre bevis for de rikes innflytelse på samfunnet vårt, det trengs ikke.

At rike ha innflytelse er ikke et argrument som tilsier at de skal betale en høyere prosentvis skatt, det forhindrer heller ikke at de er en minoritet og ved et valg er det ikke de rike som vil vinne den politiske makten. Hvis du da ikke kan dokumentere at rike kjøper stemmene til fattige da. Men det "gidder" du vel ikke.

 

Dette er sånn demokratiet fungerer. Staten er ikke til for verken de rike eller fattige, den er til for alle.

Du trenger ikke belære meg om demokratiet. Dog er det uvesentlig ettersom det må være lov å tale for minoritetenes sak. Man skal ta hensynt til at rike er i mindretall, akkurat som at flertallet tar hensyn til andre grupper som er i mindretall. Bare fordi de er rike forsvarer det ikke at flertallet driver med tyveri (om de da gjør det, er det jeg stiller spørsmålstegn ved i denne tråden)

 

det er ikke synd på dem fordi de prosentvis betaler mer skatt.

Når det ikke er nødvendig at de skal betale mer skatt prosentvis, så er det misbruk av en gruppe som taper på at de er i mindretall. Det blir ikke mer rettferdig eller riktig hvis en urett forekommer en rik enn en fattig.

 

 

Rare greier dette her. Personlig har jeg ikke sett noe store problemer med dagens skatteordning før, jeg har selv stemt AP de gangene jeg har stemt (det kommer garantert ikke til å gjenta seg). Jeg stiller et spørsmålstegn i denne tråden, og jo mer jeg hører på deg Cybbe, jo mer overbevist er jeg om at det er feil å skatte rike med høyere prosent, bare fordi de tjener mer. Det er unødvendig.

[dessessop]

Eg ser at ein ikkje burde få høgere skatt på høg inntekt vist ein faktisk gjorde seg fortjent til den inntekten. Problemet i dag er jo at dei som er rike stort sett ikkje har fortjent den lønnen dei får. Kven er det egentlig som jobber så mykje at dei fortjener 10 mil i året? eller kanskje 50 mil i falsjerm? Ein lege som tjener opp mot millionen i året er jo i grunnen heil ok siden han har lang utdaning og til tider vanskelig arbeidstid osv, men ein som er direktør for eit firma kan umulig ha så lang utdaning og jobbe så mykje overtid at han faktisk fortjener over 10 mil i året. Ein som jobber på rimi har kanskje ikkje så mykje utdaning, men han kan ha ganske kjedelig arbeidstid og er nødvendlig viss ingen lett jobb. Eg ser då ikkje korleis ein som sitt på kontoret skal fortjene 9800000 meir enn han som sitt i kassen.

[amarios]

man skal jo betale like mange prosent skatt uansett hvor mye man tjener synes nå jeg!

uansett om 1% for en som tjener en 300000 i året tilsvarer mer for en som tjener en million så har det jo ikke noe å si! han betaler jo like mye skatt selv om det er en større sum siden det går på prosenter av inntekten! er det noen som bør få lavere skatt er det jo dem som tjener lite! har man en årslønn på over en mill i året skal man faen ikke klage for at man må betale dobbelt så mye skatt som en som tjener 500 000,-! han tjener dobbelt så mye og da skal ha betale dobbelt så mye skatt! blir så jævli frustrert av "rikfolk" som bare syter og klager på skatt og avgifter!

[Dotten]

man skal jo betale like mange prosent skatt uansett hvor mye man tjener synes nå jeg!

uansett om 1% for en som tjener en 300000 i året tilsvarer mer for en som tjener en million så har det jo ikke noe å si! han betaler jo like mye skatt selv om det er en større sum siden det går på prosenter av inntekten! er det noen som bør få lavere skatt er det jo dem som tjener lite! har man en årslønn på over en mill i året skal man faen ikke klage for at man må betale dobbelt så mye skatt som en som tjener 500 000,-! han tjener dobbelt så mye og da skal ha betale dobbelt så mye skatt! blir så jævli frustrert av "rikfolk" som bare syter og klager på skatt og avgifter!

En som tjener 1 million vil måtte betale høyere prosentandel enn en som tjener 250k. Han som tjener 250k betaler kanskje 37% skatt, mens han som tjener 1 million betaler kankje nærmere 50%

 

Så jeg skjønner ikke hvordan du kan være for lik prosentandel men samtidig ikke skjønne rike som "syter og klager", når de faktiskt må betle en høyere prosentandel, noe du er imot. Da "syter og klager" jo du også, ifølge deg selv

 

Eg ser at ein ikkje burde få høgere skatt på høg inntekt vist ein faktisk gjorde seg fortjent til den inntekten. Problemet i dag er jo at dei som er rike stort sett ikkje har fortjent den lønnen dei får. Kven er det egentlig som jobber så mykje at dei fortjener 10 mil i året? eller kanskje 50 mil i falsjerm? Ein lege som tjener opp mot millionen i året er jo i grunnen heil ok siden han har lang utdaning og til tider vanskelig arbeidstid osv, men ein som er direktør for eit firma kan umulig ha så lang utdaning og jobbe så mykje overtid at han faktisk fortjener over 10 mil i året. Ein som jobber på rimi har kanskje ikkje så mykje utdaning, men han kan ha ganske kjedelig arbeidstid og er nødvendlig viss ingen lett jobb. Eg ser då ikkje korleis ein som sitt på kontoret skal fortjene 9800000 meir enn han som sitt i kassen.

Du er for økt skatteprosent fordi du mener enkelte rike tjener for mye? Lønninger er jo en helt annen sak og den er ikke noe det offentlige skal blande seg inn i (såfremt det ikke gjelder lønn til statlige ansatte).

 

Om jeg eier en bedrift og finner en person jeg er villig til å betale 10 mill i årslønn for å drive, så er ikke det et grunnlag for politikere å gå inn og kreve høyere skatt for vedkommende, fordi at velgermassen ser på det som urettferdig. Det er akkurat dette som viser til den påståtte misbruken.

[Odden]

en enkel løsning er å gi faen i moms og heller sette en fast skatteprosent på en 50% eller mer for alle arbeidstakere og skattefritak for de som tjener under fattigdomsgrensen (ca 120K)

 

selv om det hørest ekstremt mye ut når det gjelder skatten så med frafall av momsen så blir det faktisk omtrent det samme, bare rettferdig. men så er det jo opp til handelsstanden om de er villige til å frasi seg et potensiellt lukrativ handling som de til nå alltid har gjordt (sette opp prisen slik at det ikke er forskjell selv om momsen på mat ble halvert)

[Vice]

Er forøvrig helt enig i at det er uriktig å skatte noen med høyere prosentsats fordi man har høyere inntekt. Det undergraver jo nærmeste hele prosentsystemet som sådan. Hele poenget med prosentbegrepet er jo at man automatisk må betale mer skatt desto mer man tjener. At man så i tillegg skal straffes i ytterligere med høyere prosentsats er med på å minke respekten for et slikt system.

Opplegget i Norge er jo helt absurd hvor man også må betale "toppskatt" for å ha gjennomsnittslønn:

 

Gjennomsnittslønn 2004: 346.500

Toppskatt innslagspunkt 2004: 354.300

 

Gjennomsnittslønn 2002: 326.700

Toppskatt innslagspunkt 2002: 320.000

 

I 2002 måtte man faktisk betale toppskatt når man tjente mindre enn gjennomsnittslønn.

Latterlig.

[dessessop]

Du er for økt skatteprosent fordi du mener enkelte rike tjener for mye? Lønninger er jo en helt annen sak og den er ikke noe det offentlige skal blande seg inn i (såfremt det ikke gjelder lønn til statlige ansatte).

 

Om jeg eier en bedrift og finner en person jeg er villig til å betale 10 mill i årslønn for å drive, så er ikke det et grunnlag for politikere å gå inn og kreve høyere skatt for vedkommende, fordi at velgermassen ser på det som urettferdig. Det er akkurat dette som viser til den påståtte misbruken.

 

Eg meiner ikkje at skattemetoden ein har no er noko god løysing, men innenfor dagens samfunn er den vel nødvendlig. Dagens kapitalisme er jo heller ingen god løysing så det er vel to onder som til ein viss grad utjamner kvarandre.

 

Så du meiner det er rettferdigt at direktøren for butikkene du eiger skal tjene 10 mil, mens dei som sitt i kassen skal tjene 200k?

[Carnifex]

Problemet blir kanskje at høye skatter, avgifter og annet blir en slags hvilepute for det offentlige. Her kan vi samle en haug med delvis motiverte ansatte, tilby en middelmådig public service, og ha et noenlunde ok helsevesen.

 

Hadde noen av tjenestene vi mottar stått litt i stil med det vi faktisk betaler kunne de nok forsvart det ekstreme skatte og avgiftssystemet men det syns jeg ikke på langt nær de gjør.

 

Jeg syns for det første skattenivået er altfor høyt, toppskatt er en uting, mva er altfor høy og avgiftssystemet er helt utrolig. En flat skatt på 30%, halvering av mva, og mye færre og mer intuitive avgifter ville vært bedre. Dessverre kunne det sikkert aldri fungert da vi har gjort oss avhengig av det høye skatte og avgiftssystemet vi har i dag. Det måtte ha blitt en fullstendig redisign av hele offentlige sektor mm.

 

:Edit Kan legge til at jeg ikke skjønner hvordan man skal motivere folk til å jobbe hardere når de blir skattet ihjel med en gang de tjener mer enn gjennomsnittet.

Endret 29. mars 2005 av Carnifex

[Carnifex]

Så du meiner det er rettferdigt at direktøren for butikkene du eiger skal tjene 10 mil, mens dei som sitt i kassen skal tjene 200k?

Hvorfor skulle ikke det være rettferdig dersom direktøren er en flink person? Det er et fantastisk mye større ansvar og krever utrolig mye mer kunnskap å være direktør enn å jobbe i kassen. En kassadame (eller mann) finner du hvor som helst mens en god direktør er mangelvare.

[Dotten]

 

Eg meiner ikkje at skattemetoden ein har no er noko god løysing, men innenfor dagens samfunn er den vel nødvendlig.

 

Om det virkelig nødvendig? Våre folkevalgte hsr jo en helt klar forrmening om at man har mer enn nok penger til de vanskeligstilte og til å drifte infrastrukturen. Ellers ville vel ikke samtlige partier på stortinget stemme for en opera på flere milliardær kroner, betalt av skattepengene? Eller alle stønadene som strengt talt ikke er nødvendig, men som staten tilbyr som gode.

 

Selv kan jeg nevne at jeg som kreftpasient fikk betalt tur-retur Bergen-Trondheim for både meg og min forlovede. Formålet med turen var å onanere for så å reise hjem igjen.

Dette for å sikre at jeg kan få barn senere hvis behandlingen ville gjøre meg steril. Greit nok at det er fint med en gratis tur til Trondheim for meg og min kjære, men det ville vært adskillig billigere for stateb å la meg gjøre mitt fornødende på Haukeland for så å sende det opp til Trondheim for å fryse det ned. Isteden gikk det 4000 kroner av skattebetalerenes penger på å sende meg og min kjære opp til Trondheim og ned igjen. Det er unødvendig bruk av skattepenger. og det er ikke nødvendig

 

Så du meiner det er rettferdigt at direktøren for butikkene du eiger skal tjene 10 mil, mens dei som sitt i kassen skal tjene 200k?

Dette blir OT, men selvfølgelig vil jeg betale det om det er nødvendig.

 

Mens 950 av 1000 personer er kvalifisertt til å sitte i kassen, så er kanksje bare 10 av 1000 kvalifisert til å være direktør. Og det er nok av andre som vil ha de 10 personene og samtidig er ikke de 10 personene villig til å jobbe med ekstra ansvar for bare en brøkdel mer enn en lett erstattelig kassaarbeider får.

[Vice]

Så du meiner det er rettferdigt at direktøren for butikkene du eiger skal tjene 10 mil, mens dei som sitt i kassen skal tjene 200k?

Et annet poeng er også: Hvorfor sitter personen i kassa til 200k når samme person kunne valgt å være direktør til 10mill?

[dessessop]

Det at det er mangel på direktører betyr ikkje at dei fortjener den lønnen dei får. Det betyr bare det at på grunn av markedet står dei høgere i kurs enn andre arbeidere. Ein direktør vil aldri kunne klare å gjøre seg fortjent til 10 mil vist ein kassearbeider tjener 200k. Det er rett og slett ikkje nok timer i dønet som han kan arbeid for lønnen.

Greit at måtten staten styres er på tryne, men det er ikkje akuratt det verste med samfunnet. Eg sjønner ikkje korleis du kan forsvare nokon som tjener 100 ganger meir enn andre for litt meir arbeid og så klage på at dei må betalle skatt.

[Manuel]

Det at det er mangel på direktører betyr ikkje at dei fortjener den lønnen dei får. Det betyr bare det at på grunn av markedet står dei høgere i kurs enn andre arbeidere. Ein direktør vil aldri kunne klare å gjøre seg fortjent til 10 mil vist ein kassearbeider tjener 200k. Det er rett og slett ikkje nok timer i dønet som han kan arbeid for lønnen.

Greit at måtten staten styres er på tryne, men det er ikkje akuratt det verste med samfunnet. Eg sjønner ikkje korleis du kan forsvare nokon som tjener 100 ganger meir enn andre for litt meir arbeid og så klage på at dei må betalle skatt.

Det er ærlig talt ikke staten som skal bestemme lønnsnivået til de ansatte (ledere inkludert) med mindre bedriften er statseid. Det vi ser her er nok et eksempel på et sentralt element i sosialisme: misunnelse og undertrykkelse av individet.

 

Det får være opp til bedriften og bestemme hva den har råd til å betale de ansatte. Hvis en eller flere av de ansatte ikke liker dette, er det bare å si opp jobben.

[Dotten]

Det at det er mangel på direktører betyr ikkje at dei fortjener den lønnen dei får. Det betyr bare det at på grunn av markedet står dei høgere i kurs enn andre arbeidere. Ein direktør vil aldri kunne klare å gjøre seg fortjent til 10 mil vist ein kassearbeider tjener 200k. Det er rett og slett ikkje nok timer i dønet som han kan arbeid for lønnen.

Greit at måtten staten styres er på tryne, men det er ikkje akuratt det verste med samfunnet. Eg sjønner ikkje korleis du kan forsvare nokon som tjener 100 ganger meir enn andre for litt meir arbeid og så klage på at dei må betalle skatt.

Fordi det er ikke statens oppgave å straffe individer fordi at markedet sørger for at de tjener mer.

 

Er man blandt de 10 av 1000 som er verdig en jobb som betaler 10 millioner, så er det bare rett og rimelig å får 10 mill hvis det er det markedet er villig til å betale for dine tjenester. Men så kommer staten inn og forteller at fordi du er så unik at du evner å få en så godt betalt så må du betale mer prosentvis skatt enn de som er mindre dyktig enn deg.

 

Man har gjort seg fortjent til lønnen fordi man har maktet å komme på et nivå hvor man er villig til å betale så mye for dine tjenester. Om flere kommer opp på det nivået, vil lønningnene falle. Men ettersom det er så få om kommer opp på et slikt nivå så blir de belønnet ved at man betaler mer for deres tjenester.

 

Selv har jeg en leilighet. Jeg vil få rundt 300k mer for den leiligheten som ligger nær Bergen, enn om jeg skulle solgt en helt lik leilighet ute på landen. Dette fordi den er mer ettertraktet. Slik er markedskreftene. Men det forsvarer ikke om staten plutselig skulle komme inn og kreve høyere prosentandel avgifter på salget fordi leiligheten er mer ettertraktet, enn det de faste avgiftene ellers er.

 

Og som nevnt, så må forresten kassarbeideren med 250k betale høyere prosentandel skatt omm vedkommende jobber overtid.

 

Forskjell på skatteprosenten rammer langt flere gjenomsnittsarbeidere enn den gjør rike. Men det er dog uansett ikke grunnlag til å kreve en høyere prosentsat for rike, uansett hvor mye man tjener.