Homofili hva er dine synspunkter

[warpig]

Hvorfor ta sjansen? Fordi det er vårt ansvar som mennesker.

6275899[/snapback]

Det er overhodet ikke vårt ansvar å skaffe et barn til homofile, men det er vårt ansvar å skaffe foreldre til hjemløse barn. Å ha barn er veken en menneskerett eller en absolutt nødvendighet, å ha foreldre er så nært til nødvendighet en kan komme. Nemlig fordi man mister mange nødvendige muligheter uten foreldre, eller en omsorgsperson, muligheter til å få et skikkelig oppdragelse os.v., du mister strengt talt ingen som helst nødvendigheter uten barn, men du mister en del ekstragoder som en oppnår med barn.

Du kalte det et perfekt samfunn (et uten fordommer, altså).

6275899[/snapback]

Jeg tok utgangspunkt i hva majoriteten kaller for et perfekt samfunn.

Fordi ellers vi det aldri endre seg. Noen må tørre å utfordre fordommer og intoleranse, eller så har vi det for alltid.

 

Geir

6276172[/snapback]

 

Hvorfor skal vi se på det som en nødvendighet å endre på noe når man ikke nødvendigvis endrer det til noe bedre?

 

Jeg sier ikke at dagens løsning er det beste, jeg sier heller ikke at dagens samfunn fult av fordommer er det beste, men siden det faktisk er dagens samfunn en skal sende barnene ut i er det også en selvfølge å legge systemet opp ut fra det, ikke ut fra hva enkelte mener er politisk korekt, eller ihva en mener kunne vært heldig for synet andre måtte ha på etaten, instutisjonen.

 

Å sende barn ut for å fjerne fordommer fra samfunn til fordel for barnets egenlykke ser jeg på som kun idioti, med mindre disse barnene aldri kunne fått et annet hjem der de ikke hadde blitt utsatt for de samme fordommene, nettopp fordi adopsjon kun skal skje til fordel for barnet, og ingen andre. Adopsjon skal ikke eksistere for å tilfredstille nykommende adoptivforeldre, men det er bare en pluss viss det faktisk er slik at det også tilfredstiller foreldrenes behov for nærhet med et barn.

 

Som jeg har sagt så ser jeg ikke en reell grunn til å faktisk tillate homdil adopsjon annet enn for å tilfredstille de homofile, nettopp fordi det er, som jeg flere ganger har hevdet nå, ikke akkuratt problemer med å få fatt i en villig hetrofil familie for å ta imot et nytt barn, eller for den saks skyld en hetrofil mann eller dame. Så med dagens ordning ser jeg det ikke på som ønskelig å tillate omfil adopsjon. Så kan man diskutere om systemet i dag er perfekt, eller om man skulle tatt i mot flere barn som kunne dopteres bort.

 

 

Jeg skal ikke uttale meg skråsikkert, men jeg kan tenke meg at mobbeargumentet ble brukt mot adopsjon i sin tid...

 

6276824[/snapback]

 

 

Det får så være ...

 

 

Fredrik.

Endret 10. juni 2006 av warpig

[Skogli]

Homofile får da leve som de selv vil, de kan bare adoptere så mange unger de vil. Jeg bryr meg ikke om hva de gjør.

 

Selv om denne måte en sterk homofil er på, synes jeg er litt komisk, og kanskje litt skjønt. Jeg skulle gjerne hatt hjelp av en homofil til å finne klær til meg, da jeg har hørt at de har god smak.

 

For å si det slik, jeg bryr meg mer om å kaste ut innvandrere enn å hetse homofile.

 

Skogli.

[Zeph]

Det eg meiner om homofili er at folk må få lov til å velge korleis dei vil leve sitt eige liv utan å møte fordommar bak kvar einaste dør i samfunnet. Måten nokre kristne har møtt homofile på er skammeleg når me er kome til år 2006.

 

Verda går ikkje under sjølv om ein prosent av befolkingen er homofile, homofile er 99.999999% lik heterofile, dei har berre følelsar for sitt eige kjønn i staden for det andre.

 

Men det har blitt betre då, homofile er på langt vei meir aksepterte i dag enn for nokre år sidan, det har skjedd ganske mykje frå 90-talet til i dag når det gjeld akseptans for folk som lever livet sitt på ein annan måte, men veien er på ingen måte slutt.

 

Om eit homofilt par kan adoptere eit barn som ikkje har fordeldre eller fordeldre som er i stand til å ta vare på det gjer dei ein kjempejobb, det kan sjølvsagt være ein belastning for barnet under oppveksten å ha to fedre eller to mødre, men eg håper at dette ikkje er vanleg og at det ein dag kan bli heilt slutt.

[tom waits for alice]

Hvorfor skal vi se på det som en nødvendighet å endre på noe når man ikke nødvendigvis endrer det til noe bedre?

Men det gjør jo det. Det endrer livet til en masse mennesker idag såvel som i fremtiden, som har en legning de ikke valgte, som ikke er til skade for noen andre, osv., og gir dem like rettigheter og muligheter. Hvordan kan det ikke være til det bedre?

 

Jeg sier ikke at dagens løsning er det beste, jeg sier heller ikke at dagens samfunn fult av fordommer er det beste, men siden det faktisk er dagens samfunn en skal sende barnene ut i er det også en selvfølge å legge systemet opp ut fra det, ikke ut fra hva enkelte mener er politisk korekt, eller ihva en mener kunne vært heldig for synet andre måtte ha på etaten, instutisjonen.

Du sier at fordi samfunnet er som det er, må adoptivbarn reserveres for de mest "A4" foreldrede vi kan finne. Så det er til barnas beste om alle er mest mulig normale? Har du noen som helst dokumentasjon på at det faktisk er slik?

 

Gitt at antallet homofile faktisk er omtrent like stort som antallet som ikke er medlem av statskirken, skulle vi nekte katolikker og hinduer og ateister å adoptere? Det er jo mer enn nok heterofile statskirkemedlemmer å ta av. I min klasse i barneskolen (for lenge, lenge siden) var det en gutt som hadde humanetiske foreldre. Skulle foreldrene sendt ham på søndagsskole i strid med sin overbevisning, fordi det var best for ham å være lik alle de andre? Vi kan vel ikke(?) godt nekte humanetikere å få barn hvis de har lyst, men burde de kanskje meldt seg inn i statskirken før de fikk adoptere? I hvert fall hvis de bodde i bilbelbeltet på sørlandet.

 

Hva med innvandrere? Vi vet at innvandrerbarn mobbes, skal innvandrere få lov å adoptere? Hva med politiske minoriteter? Burde adopsjonsskjemaene inneholde et punkt som het "Er du medlem av AKP? Ja/Nei"? Eller kanskje vi kunne ha en skala fra venster til høyre og prioritere de foreldrene som befant seg nærmest sentrum. Hva med funksjonshemmede? Tykke mennesker? Kan ikke barn med "rare" foreldre bli mobbet?

 

Hva er det med homofile som gjør dem uegnet som adoptivforeldre, i motsetning til alle andre minoriteter på forskjellige områder?

 

Å sende barn ut for å fjerne fordommer fra samfunn til fordel for barnets egenlykke ser jeg på som kun idioti, med mindre disse barnene aldri kunne fått et annet hjem der de ikke hadde blitt utsatt for de samme fordommene, nettopp fordi adopsjon kun skal skje til fordel for barnet, og ingen andre. Adopsjon skal ikke eksistere for å tilfredstille nykommende adoptivforeldre, men det er bare en pluss viss det faktisk er slik at det også tilfredstiller foreldrenes behov for nærhet med et barn.

Men her er det ikke enten eller. Skal vi tro samtidige undersøkelser, som er sitert utalige ganger i denne tråden, er barn med homofile foreldre idag IKKE spesielt plaget av mobbing. Her er lite å tape og mye å vinne.

 

Geir

[warpig]

Hvorfor skal vi se

på det som en nødvendighet å endre på noe når man ikke nødvendigvis endrer det til noe bedre?

Men det gjør jo det. Det endrer livet til en masse mennesker idag såvel som i fremtiden, som har en legning de ikke valgte, som ikke er til skade for noen andre, osv., og gir dem like rettigheter og muligheter. Hvordan kan det ikke være til det bedre?

6290526[/snapback]

Jeg tenkte som du sikkert skjønnte på fordelen ovenfor barnet, ikke forsørgeren, og da ser jeg ikke hvordan det kan bli bedre å gi barnet en god mulighet til å bli mobbet som han ikke hadde hatt ellers.

Jeg sier ikke at dagens løsning er det beste, jeg sier heller ikke at dagens samfunn fult av fordommer er det beste, men siden det faktisk er dagens samfunn en skal sende barnene ut i er det også en selvfølge å legge systemet opp ut fra det, ikke ut fra hva enkelte mener er politisk korekt, eller ihva en mener kunne vært heldig for synet andre måtte ha på etaten, instutisjonen.

Du sier at fordi samfunnet er som det er, må adoptivbarn reserveres for de mest "A4" foreldrede vi kan finne. Så det er til barnas beste om alle er mest mulig normale? Har du noen som helst dokumentasjon på at det faktisk er slik?

6290526[/snapback]

Å dokkumentere at samfunnet enten er fult av fordommer eller ikke er en komplett umulig oppgave, men alle med litt sunn fornuft ser at samfunnet er, om kanskje ikke fult, men med masse fordommer. Vi ser tegn til dette overalt, både fra meg i denne tråden, fra mange religiøse hold, fra alle og enhver, man trenger faktisk ikke dokumentasjon for å hevde det, man trenger bare sunn fornuft. Spørsmålet ligger vel ikke om fordommene eksisterer, for det er de fleste i denne tråden fullstendig enig med meg om, men spørsmålet ligger i om man skal jobbe for å fjerne fordommer for enver pris, og man skal la det, etter mine øyne, gå utover andre.

 

Og jeg vil faktisk påstå at det absolutt er til barnas beste om de er mest normale, men det kan sees på som et luksusgode ovenfor barnet, mens det å ha foreldre er kun et basisgode. Derfor vil jeg påstå at det alltid er viktigst å fremme basisgodene først, altså å ha foreldre, mens det å ha "perfekte" eller normale foreldre er kun prikken over i-en, men det er likefult viktig å sette prikken der når man har sjansen. Med andre ord skal det absolutt være viktigst å skaffe foreldre til det foreldreløse barnet, også kan deretter se om man finner gode nok foreldre til at barnet skal få det jeg anser som en perfekt familie og oppvekst, og man har faktisk ikke problemer med å få hetrofile foreldre til foreldreløse barn.

Gitt at antallet homofile faktisk er omtrent like stort som antallet som ikke er medlem av statskirken, skulle vi nekte katolikker og hinduer og ateister å adoptere? Det er jo mer enn nok heterofile statskirkemedlemmer å ta av. bilbelbeltet på sørlandet.

6290526[/snapback]

Viss man faktisk hadde hatt nok frivilige av disse så ser jeg ikke noe gærnent i det, nei. Og det gjelder for så vidt alle yrkesgrupper, sosiale grupper eller noen som helst form for gruppe, det gjelder også de andre eksemplene dine.

Å sende barn ut for å fjerne fordommer fra samfunn til fordel for barnets egenlykke ser jeg på som kun idioti, med mindre disse barnene aldri kunne fått et annet hjem der de ikke hadde blitt utsatt for de samme fordommene, nettopp fordi adopsjon kun skal skje til fordel for barnet, og ingen andre. Adopsjon skal ikke eksistere for å tilfredstille nykommende adoptivforeldre, men det er bare en pluss viss det faktisk er slik at det også tilfredstiller foreldrenes behov for nærhet med et barn.

Men her er det ikke enten eller. Skal vi tro samtidige undersøkelser, som er sitert utalige ganger i denne tråden, er barn med homofile foreldre idag IKKE spesielt plaget av mobbing. Her er lite å tape og mye å vinne.

 

Geir

6290526[/snapback]

 

Og jeg vil påpeke at det absolutt ikke er noe vits i å ta risken, det er mest sannsynlig ingen mulighet for at jeg treffer en bil viss jeg går over lokalveien her i blinde, men jeg ser likevel ingen vits i å undersøke det.

 

Fredrik.

Endret 12. juni 2006 av warpig

[Pjokk]

Ville det ikke vært like greit å la ethvert par som ønsker det, og som er kvalifisert, få lov til å adoptere? Så lenge det tross alt er behov for adoptivforeldre/fosterhjem har det vel ingen betydning hva slags legning de aktuelle søkerne har?

 

Ei av mine desidert beste venninner er i ett homofilt partnerskap, godt etablert og med en sønn på 2 år. Der var adopsjon såvidt diskutert, men fordi det ikke idag var mulig, ble det en liten tur til Danmark for å sørge for kunstig befruktning. Ville det ikke vært bedre om de hadde hjulpet samfunnet med å ta vare på de barna som allerede er kommet til verden, men som ikke har egnede foreldre? Også skal det vel sies når det kommer til mobbing at det er, ihvertfall for mine venner, undersøkt mye omkring dette, og det vil satses på å gjøre hva man kan for å motvirke dette. Oppveksten for dette barnet blir helt sikkert litt vanskelig på noen områder, men oppveksten til barn er sjelden lett. Da er det vel bare fint at barnet har to mennesker å støtte seg til, uavhengig av kjønnet på foreldrene.

 

Er åpenhet i samfunnet viktig? Vil vi ha ett samfunn der alle er "like"? Hvis "Per" stemmer Høyre, burde jeg også stemme Høyre? Eller vil det være fordelaktig for samfunnet med variasjon? Jeg vil anta at ved å muliggjøre adopsjon uavhengig av legning vil vi få ett samfunn der mennesker er åpne for forskjellene blant folk, og hvor folk omfavner ulikhetene og prøver å lære av de ulike menneskene verden er bygd opp av. Tenk så fantastisk hvis enkelte bare kunne være fornøyde med at noen fant seg en livsledsager de elsket, uavhengig av gul/blå/grønn/homse/lesbe/hetro/gammel/ung osv ...

 

Alle mennesker er forskjellige, og det er bare å omfavne dette og se hvordan andres erfaringer kan lære oss til å bli mer forståelsesfulle og gode mennesker!

[warpig]

Så lenge det tross alt er behov for adoptivforeldre/fosterhjem har det vel ingen betydning hva slags legning de aktuelle søkerne har?

6313631[/snapback]

 

Å ta utgangspunkt i at det er greit så lenge det tross alt er en situasjon som ikke eksisterer, er lite annet enn dumt.

[Dorian Gray]

Så lenge det tross alt er behov for adoptivforeldre/fosterhjem har det vel ingen betydning hva slags legning de aktuelle søkerne har?

6313631[/snapback]

 

Å ta utgangspunkt i at det er greit så lenge det tross alt er en situasjon som ikke eksisterer, er lite annet enn dumt.

6314288[/snapback]

Ikke eksisterer? Prøver du å si at det ikke finnes barn å adoptere? Kjenner du til to små kontinenter jeg liker å kalle Asia og Afrika?

[Pjokk]

Warpig: Virker nesten som om det var et forsøk på å punktere hele innlegget mitt (for å slippe å svare?), mens det var ikke nødvendigvis rettet til deg eller noen andre spesielt. Var mer en kommentar til tråden i sin helhet, men om jeg har skrevet noe som er direkte feil er det bare fint hvis du retter på meg, er alltid åpen for å lære nye ting!

Endret 15. juni 2006 av Pjokk99

[Pricks]

Så lenge det tross alt er behov for adoptivforeldre/fosterhjem har det vel ingen betydning hva slags legning de aktuelle søkerne har?

6313631[/snapback]

Å ta utgangspunkt i at det er greit så lenge det tross alt er en situasjon som ikke eksisterer, er lite annet enn dumt.

6314288[/snapback]

Det er alltid behov for adoptivforeldre. Skal ikke homofile få vurderes på samme grunnlag som alle andre?

[warpig]

Ikke eksisterer? Prøver du å si at det ikke finnes barn å adoptere? Kjenner du til to små kontinenter jeg liker å kalle Asia og Afrika?

6314650[/snapback]

 

En kan for det første spørre seg når et barn virkelig trenger adopsjon, er det når det har dårlige foreldre eller når det ikke har foreldre? En kan for det andre ta til etterretning at jeg faktisk har uttalt flere ganger som motstander av homofil adopsjon slik systemet er den dag i dag, ikke hvordan det måtte være i en utopisk drømmeverden, det bryr jeg meg faktisk lite om. Og slik systemet er lagt opp i dag er det faktisk ikke mangel på hetrofile adopsjonsforeldre i Norge, men det er dermed ikke sagt at det ikke finnes mangel på det i andre land, og de gjeldene landene kan derfor gjerne lovliggjøre homofil adopsjon for min del.

 

Warpig: Virker nesten som om det var et forsøk på å punktere hele innlegget mitt (for å slippe å svare?), mens det var ikke nødvendigvis rettet til deg eller noen andre spesielt. Var mer en kommentar til tråden i sin helhet, men om jeg har skrevet noe som er direkte feil er det bare fint hvis du retter på meg, er alltid åpen for å lære nye ting! 

6314716[/snapback]

 

Det var absolutt ikke ment sånn, men resten av innlegget virket på meg som mer historier enn synspunkter, og historier kan en ikke diskutere uten å kjenne. Beklager om jeg oppfattet det feil, og i så måte skal jeg sette meg ned for å skrive et noe lengre svar til det. Jeg forstod det heller ikke som en rettelsen mot meg som person, men det gikk klart og tydelig imot mine synspunkter, og da fant jeg det lite annet enn naturlig å skrive et svar til det, om aldri så kort et.

 

Skal ikke homofile få vurderes på samme grunnlag som alle andre?

6314866[/snapback]

 

Nei.

 

 

Fredrik.

[iMono]

Er det mangel på adoptivforeldre i Norge? Kan noen gi meg noen tall?

[tom waits for alice]

Er det mangel på adoptivforeldre i Norge? Kan noen gi meg noen tall?

6315146[/snapback]

Det blir meningsløst å tallfeste behovet for adoptivforeldre, da markedet ikke er definert i forhold til tilbud, men til etterspørsel.

 

4 av 5 adopterte i Norge er ifølge SSB hentet fra utlandet. Av 890 adopterte i fjor var 724 fra utlandet, og av disse igjen var 318 kinesiske jenter. Så lenge kineserne beholder sine restriksjoner på barnefødsler, og folk på landsbygda helst ikke vil ha jenter, er tilbudet nærmest utømmelig. I tillegg er AIDS-problemene økende i Kina, med mange foreldreløse som resultat.

 

Mange offisielle kilder finnes ikke, men i følge Beijing-avisen China Daily regner myndighetene med at det vil være så mange som 260 000 hjemløse barn i Kina om 4 år. Andre kilder mener dette tallet er alt for lavt i en befolkning på 1,2 milliarder. (Edit: I prosent av befolkningen er det et tall som er lavere enn antall barn og unge i institusjoner i Norge. Nå er ikke alle disse hjemløse, selvsagt.)

 

Når vi også vet at dødeligheten blant de som faktisk får opphold på barnehjem er et tosifret antall prosent, ifølge Human Rights Watch over 50% i enkelte områder, kan vi bare gjette på hvor høy dødeligheten er totalt. Uansett betyr det at det er uendelig mange barn som trenger hjelp, i Kina alene.

 

Derfor er det etterspørselen som begrenser hvor mange som faktisk adopteres til Norge.

 

Edit: Det er selvsagt mange gode grunner til at etterspørselen er begrenset, og det ligger ikke bare på antallet potensielle fosterforeldre. Adopsjon er en komplisert prosess, og ikke alle orker og klarer det, selv om de har lyst til å adoptere. Men i all hovedsak får alle som vil adoptere i Norge gjøre det. Jeg fant tallet jeg lette etter:

 

For å kunne adoptere et utenlandsk barn, må man fylle kravene i to land - Norge og barnets hjemland. I praksis vil de aller fleste som får forhåndssamtykke fra norske myndigheter ha gode muligheter for å få barn. Noen søkere "passer" på en rekke land, mens andre er vanskeligere å plassere, men det vil normalt være lett å finne (minst) et land hvor godkjente søkere har muligheter for å adoptere et barn.

Sånn sett kan man si et det norske "nåløyet" er det trangeste. Men heller ikke det er så veldig trangt. Over 90% av søkerne blir godkjent i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), og endel søkere som mottar avslag fra Bufetat får avslaget omgjort i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). De vanligste grunnene for avslag er høy alder og helsemessige forhold.

 

Kilde: Norsk Adopsjonsforum

 

Geir

Endret 15. juni 2006 av tom waits for alice

[warpig]

Derfor er det etterspørselen som begrenser hvor mange som faktisk adopteres til Norge.

6315568[/snapback]

 

Ikke helt riktig, det er relativt lange køer med foreldre som venter adopsjonsbarn.

[Pricks]

Skal ikke homofile få vurderes på samme grunnlag som alle andre?

6314866[/snapback]

Nei.

Hvorfor?

[warpig]

Skal ikke homofile få vurderes på samme grunnlag som alle andre?

6314866[/snapback]

Nei.

Hvorfor?

6316050[/snapback]

 

Har jeg ikke forklart det tydelig nok?

 

Skal trene nå, så en oppramsing om grunnene mine for å ikke godta får jeg ta senere.

Endret 15. juni 2006 av warpig

[tom waits for alice]

For å kunne adoptere et utenlandsk barn, må man fylle kravene i to land - Norge og barnets hjemland. I praksis vil de aller fleste som får forhåndssamtykke fra norske myndigheter ha gode muligheter for å få barn. Noen søkere "passer" på en rekke land, mens andre er vanskeligere å plassere, men det vil normalt være lett å finne (minst) et land hvor godkjente søkere har muligheter for å adoptere et barn.

Sånn sett kan man si et det norske "nåløyet" er det trangeste. Men heller ikke det er så veldig trangt. Over 90% av søkerne blir godkjent i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), og endel søkere som mottar avslag fra Bufetat får avslaget omgjort i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). De vanligste grunnene for avslag er høy alder og helsemessige forhold.

Kilde: Norsk Adopsjonsforum

 

Ikke helt riktig, det er relativt lange køer med foreldre som venter adopsjonsbarn.

6316047[/snapback]

Så, hva er det du vet som Norsk Adopsjonsforum ikke har fått med seg?

 

Geir

Endret 15. juni 2006 av tom waits for alice

[warpig]

Ikke helt riktig, det er relativt lange køer med foreldre som venter adopsjonsbarn.

6316047[/snapback]

Så, hva er det du vet som Norsk Adopsjonsforum ikke har fått med seg?

 

Geir

6316244[/snapback]

 

Linken din verken avbekrefter eller bekrefter påstanden min, eller din for den saks skyld. Det eneste den gjør er å fremlegge "bevis" på at de fleste blir godkjent, men det betyr ikke at en ikke nødvendigvis må stå i kø.

[tom waits for alice]

Leser vi ikke samme saken? Jeg siterer igjen:

 

"I praksis vil de aller fleste som får forhåndssamtykke fra norske myndigheter ha gode muligheter for å få barn."

 

"... det vil normalt være lett å finne (minst) et land hvor godkjente søkere har muligheter for å adoptere et barn. "

 

Nei, ikke alle. Noen blir selvsagt ikke godkjent av barnets hjemland, som skal ha et ord med i laget. Noen venter av ulike andre grunner.

 

At man må stå i kø er ikke relevant, så lenge alle som søker (og oppfyller kravene) faktisk får adoptere. Køene skyldes dels at det er en tidkrevende prosess å adoptere, men aller mest at man faktisk skal finne det "riktige" barnet. Det er ikke noen postordrehandel dette...

 

Du kan jo legge fram dokumentasjon på det motsatte, hvis du vet jeg tar feil.

 

Geir

[neivoll]

Syns jo det virker ganske åpenbart at det er behov for adoptivforeldre, og da ser jeg ingen grunn til å nekte homofile å adoptere. Du kan jo si hva du vil om faren for mobbing, "feil" familieforhold og lignende, men det må da være bedre enn å vokse opp uten foreldre i et fattig land?

Om noen barn av homofile vil få kommentarer og lignende av og til er jo en ting, men om de blir mobbet så mye at det seriøst nedsetter livskvaliteten er jo noe helt annet. Og det skal virkelig være ille for at det skal være verre enn å bo på gata eller i barnehjem i korea for eksempel...