Forumets uoffisielle gitar-tråd...

[Heilage]

Det å se på live-klipp av mine opprinnelige gitarhelter som blant annet Mark Knopfler og Eric Clapton derimot...

 

Sultans of Swing-soloen er nok til få hvem som helst til å legge fra seg gitaren.

 

Jeg er rytmegitarist og føler meg litt slik selv når jeg ser folk som Hetfield, han er brutalt tight.

[Husam]

Sultans of Swing-soloen er nok til få hvem som helst til å legge fra seg gitaren.

 

Ah, det var nettopp det at jeg akkurat så Sultans of Swing-klippet med Clapton og Knopfler som fikk meg til å stille spørsmålet. Alle skjønner at de gutta har lagt inn enormt med nitidig arbeid for å komme opp på det nivået de er, men man må kanskje trene en god del på gitaren selv for å skjønne hvilket medfødt talent de har i utgangspunktet. Og når man innser det så er det et lite slag i trynet for de av oss som ikke er enormt talentfulle.

 

Selv er jeg primært fingerspill-gitarist (eller hva det nå enn heter på norsk), og den største svakheten min er teknikken med høyrehånden. Både følsomhet og hurtighet lærer jeg mye raskere med "frette-hånden," i motsetning til en del andre hobby-gitarister jeg kjenner som har motsatt problem. Og jeg er i tillegg omtrent ubrukelig med plekter, delvis fordi jeg veldig sjeldent bruker det selvsagt...

Endret 28. mai 2013 av Husam

[Heilage]

Hah, frykt ei. Jeg spilte omtrent utelukkende fingerspill i mange år (og er ganske dreven på det), da jeg ikke hadde band å spille med. En naturlig konsekvens var at jeg knapt spilte på en el-gitar, særlig ikke med vreng, og plekterteknikken var helt på trynet. Joinet et band i oktober 2012, og har spilt på John Dee to ganger denne våren:

 

 

Poenget er at dersom du havner i en situasjon hvor du trenger en teknikk, og andre er avhengige av at du får det til, så finner du motivasjonen til å øve nok. Jeg har aldri fått nok motivasjon til å bli kjempeflink på egen hånd, noe som har gjort at det nok aldri vil bli noen virtuoso av meg, men når man spiller med andre kommer mye av motivasjonen automatisk. Kanskje hadde mye endret seg om jeg spilte i band i alderen 14-24, istedet for å sitte hjemme med kassegitaren (som riktignok har gitt meg mye damekos, men det er en annen historie).

 

Mitt tips er, spill sakte først. Ikke være slurvete på teknikken, hver gang jeg spiller dårlig kan man nesten alltid spore det tilbake til at jeg ikke har tatt meg god nok tid til å øve inn bevegelser, fingersettinger, anslag og frasering i et sakte tempo. Øv til du blør og du er pisslei, så øver du litt til. Det er kjedelig til tider, men om du har et mål du skal nå, og gjerne et du må vise til, er det lettere å komme seg gjennom de kjipe kveldene med terping på de samme notene.

 

Talent tar deg bare så langt, vilje til å lide tar deg lenger.

 

PS: Bruk programmer som Guitar Pro når du jobber med ting som soloer, da særlig Knopfler-arbeid. Han har en veldig spesiell frasering og teknikk og du kan lære mye ved å bremse farten til 25% eller 50% og observere når notene slår inn, og på denne måten finne den perfekte håndposisjonen til enhver tid, slik at du er bedre rustet når du skrur opp tempoet og rocker stående i senga.

[Husam]

Kjempeinnlegg, Heilage. Noen av tipsene du kommer med er riktignok slikt man ofte hører i enhver luguber youtube-tutorial, men det hjelper alltid litt på motivasjonen, hehe. Jeg har jo i praksis også slått meg til ro med å bli en "damekos-gitarist," selv om jeg innerst inne vil bli mye bedre. "Ingen vei tilbake"-motivasjonen man blant annet får ved å joine et band er nok nøkkelen som du sier. Når jeg per i dag har alene-tid og har bestemt meg for å øve er dilemmaene ofte hvilken av de ørten ferdighetene jeg er for dårlig på jeg skal forbedre, eller om det ikke hadde vært kulere å finne på noe moro å poste på twitter. Og jeg ender som regel opp med det siste, svak som jeg er...

 

Guitar Pro har jeg lenge vurdert å prøve, og jeg får prøve å ta meg sammen og ta en Dire Straits-økt i begynnelsen av sommerferien. Imponerende å få spille med band på John Dee forresten, hvilket band er det du spiller i? Er en drøm å få innpass i et kult indie-band en gang i fremtiden.

[Heilage]

Når det kommer til hva du skal øve på, anbefaler jeg å finne en sang som inneholder en teknikk du er nysgjerrig på. Det er veldig sjeldent at man får så mye spenning ut av å sitte med teknikkøvelser dag ut og inn. Prøv å ikke tenke på de tingene du ikke kan, de er ikke viktige for øyeblikket.

 

Nå vet jeg ikke hva du du ønsker å bli flinkere til, men det er mange band der ute som har absurde gode teknikker i spillingen sin. Nå vet jeg ikke hva slags musikk du liker utover Clapton og Knopfler, men dersom du verserer inn i litt tyngre (og hakket mer proggete) band, finner du mye god øvelse i frasering og legato hos Opeth (Mikael Åkerfeldt ass, for en fyr), dersom du vil gå hardt og teknisk er Machine Head eller Mastodon gode valg. Shredding har jeg ikke særlig peiling på, men det er kanskje ikke stedet å begynne om du har dårlig plekterteknikk. Dersom du vil jobbe med bending og vibrato, er Pink Floyd et veldig godt valg.

 

Forøvrig spiller jeg i Last Cliff, et ganske nytt og ca helt ukjent band. Vi er i preprod på første album nå.

[Requi]

Jeg har en PRS Santana SE gitar og en Roland Cube 30 Amp.

Hvor mye er disse verdt hver for seg? De er som ny, nesten ikke brukt.

I tillegg har jeg en case for gitaren som kan brukes som en ryggsekk.

 

Jeg husker ikke hva jeg betalte for de, men jeg kjøpte de ny i butikk.

 

 

Tusen takk.

Endret 2. juni 2013 av Requi

[Heilage]

Generelt sett er bruktpris 40-60% av nypris nå om dagen. Kjøpers marked, ekstremt tregt.

[tom waits for alice]

Jupp. Halv pris +/- er nok realistisk. Hvorfor skal du selge? Er du beit for penger så har du kanskje ikke annet valg. Hvis ikke er det kanskje like greit å beholde dem, og vente på at du eller noen andre i slekta får lyst til spille.

 

Geir

[Requi]

Selger på grunn av at den har stått lagret bort mesteparten av tiden uten å ha blitt brukt, og den interessen som var der før er nå desverre borte. Prøver å finne ut av prisen på de, så om dere har peiling på hva de kostet helt nye hadde jeg satt stor pris på det. Evnt. hva de går for på bruktmarkedet hver for seg.

 

//Requi

[tom waits for alice]

En PRS Santana SE koster en 6-7000 idag. (Kilde)

 

Cube 30 finnes ikke lenger, den er erstattet med en Cube 40X til 1850. Men den kostet vel drøyt 1500.

 

Altså 8000 nye tilsammen.

 

Geir

[Emils.]

Er det noen som har erfaringer fra stålstreng gitarer fra Fender eller Yamaha? Er på utkikk etter en også har jeg funnet en Fender (http://www.musikkhandel.no/produkt/10321390/fender-cd-140sce-westerngitar-med-mikrofon-og-tuner-svart) og en Yahama (http://www.4sound.no/itempg.aspx?id=704934&artno=297226). Men har generelt lite peiling på gitar da jeg ikke har spilt så altfor lenge, men ønsker å kjøpe meg en ny gitar til maks 3k. Og helst i Gjøvik-område.

[Heilage]

Både Fender og Yamaha er merker som gir deg god kvalitet for det du betaler. Ikke de beste kassegitarene , vil mange si, men bang for the buck er viktig for mange.

 

Gå på 4Sound og Gjøvik Musikk og prøv noen, det viktigste er at du finner en du er komfortabel med. Jeg har ikke vært på Gjøvik Musikk på veldig mange år, men var innom 4Sound for et par uker sida, og de har et anstendig utvalg akustiske gitarer der.

[Emils.]

Okei, takk for rådet. Tenkte jeg skulle dra opp til Gjøvik og sjekke ut gitaren først ja. Det er som du sier viktig at gitaren er god å spille på. Har lest til om Yamaha'en nå og det virker som de aller fleste er veldig fornøyd (reviews på Ultimate-Guitar) med den. Så om den er god å spille på (sett med mine øyne) så blir det nok den antar jeg.

[apegryn]

Er det noen som har erfaringer fra stålstreng gitarer fra Fender eller Yamaha? Er på utkikk etter en også har jeg funnet en Fender (http://www.musikkhandel.no/produkt/10321390/fender-cd-140sce-westerngitar-med-mikrofon-og-tuner-svart) og en Yahama (http://www.4sound.no/itempg.aspx?id=704934&artno=297226). Men har generelt lite peiling på gitar da jeg ikke har spilt så altfor lenge, men ønsker å kjøpe meg en ny gitar til maks 3k. Og helst i Gjøvik-område.

Hei Emil.

 

Jeg jobbet som forhandler for fender og yamaha; blant mange andre merker; i flere år, og har erfaring med mange innstegsmodeller. Begge gitarene du viser til er gode, noe som går generelt igjen i både fender og yamaha. Yamaha stikker seg spesielt ut for å være de mest holdbare gitarene du får, punktum. På seks år fikk vi ikke en eneste reklamasjon relatert til fabrikasjonsfeil på yamaha stålstrengsgitarer. Yamaha gitarer, sammen med Boss pedaler, er det eneste merke/varegruppe som jeg aldri opplevde problemer rundt; av volummerkene. Når det er sagt har jeg sett lite trøbbel med sonoran også, det eneste jeg kan minnes var et parti hvor lakken krakkelerte rett ved preampen. Dette var år siden. Jeg har valgt ut Sonoran istedenfor CD serien til fender, da jeg har bedre erfaring med Sonoran og de har blitt nærmest like billig.

 

Jeg kan anbefale tre gitarer i prisklassen, hvorav en er den du nevner:

{ Yamaha FG720 }

http://www.4sound.no/itempg.aspx?id=9663&artno=189215

+ god lyd, fin bunn, klar og velbalansert, lydmessig den beste blant de tre

- mangler innebygget stemmeapparat og mikrofon som kan kobles til forsterker.

 

{ Fender Sonoran SCE }

http://www.4sound.no/itempg.aspx?id=43060&artno=301584

+ god lyd, innebygd stemmeapparat og mikrofon, el-gitar hals, cut-away.

- ikke fullt så åpen klang som FG720, men likevel låter den bra.

 

 

{ Yamaha APX-500 }

+ Smalere kropp som er lett å stå/sitte med, innebygd stemmeapparat og mikrofon, cut-away, mindre utsatt for feedback ved spilling gjennom forsterker. Låter fint gjennom forsterker.

- lavere volum, mindre bass i kassen, låter greit, men ikke så bra som Sonoran og FG720 rent akustisk

 

Vil du ha en live-gitar, spille på scene, spille gjennom forsterker, eller foretrekker en smalere gitar som er bedre å stå/sitte med, er APX serien noe for deg.

 

Vil du ha en god allrounder, med stemmeskruene vendt mot deg, og et annerledes utseende, er kanskje Sonoran noe du kan se på.

 

Vil du ha best lyd, og kanskje den beste kvaliteten, og ikke bryr deg om elektroniske hjelpemidler som stemmeboks og innebygget mikrofon, kunne du sett på FG720.

 

Det beste du kan gjøre, er å ta en tur innom din/dine lokalbutikker, og gjerne ha dette i bakhodet når du prøver eller hører selgeren spille på gitaren(e). I gjøvik er du heldig som har to store musikkforhandlere.

[Emils.]

Wow, fantastisk innlegg og til veldig stor hjelp!

Tusen takk for at du tok deg så god tid til å svare på spørsmålet mitt, og du kommer i tillegg med to gode alternativer.

 

Jeg drar innom 4Sound i starten av neste uke for å sjekke ut hvilke gitar som er god å spille på. Så får jeg se hvilket valg jeg faller på.

[Bordplate]

Trenger hjelp til prisanalyse selv.

 

Hvor mye realt å ta for en 3 år gammel LTD M-50 og en like gammel Roland Cube 15XL.

 

Ny pris for disse er hver for seg tilsammen verdt nesten 4000, men mener å huske jeg gav rett over 3000 som del av en pakke når jeg kjøpte dette.

 

1500 er vel ikke urealistisk da?

[tom waits for alice]

Sikkert helt greit, hvis gitaren ser ut som ny. Skrammer på slike gitarer gjør dem vanskelig å selge. (Skrammer på gamle gitarer derimot kan være sjarmerende.)

 

Geir

[Heilage]

Apropos gamle gitarer, som avgangsgave til meg selv (etter planen har jeg graden min om ett år) planlegger jeg å kjøpe en Gibson Les Paul Custom Silverburst:

 

 

Nypris på en slik er cirkus 26 000 fra en vanlig forhandler her i landet. Interessant nok ligger det et par brukte på markedet, både i Norge og i utlandet. De fleste er fra 80-tallet en gang, og prisen på de ligger på rundt 20-22 000. Visse gitarer er tydeligvis ikke affektert av det vanlige verditapet alle andre gitarer lider av.

 

Dersom prisene ikke endrer seg det neste året tenker jeg nok at jeg kjøper meg en ny.

[tom waits for alice]

Det føles rart for en som allerede var voksen den gangen, men 80-tallet begynner å bli vintage nå. Nå hadde Gibson sine litt tvilsomme år på 70- og 80-tallet, når de var eiet av Norlin. De ble kjøpt ut i 86, og kvaliteten ble skrudd opp igjen. Det betyr ikke at alle fra den tiden er dårlige gitarer, men man hadde fokus på kostnadskutt og det påvirket etter sigende snittkvaliteten.

 

Det er mange år siden jeg kjøpte en gitar nå. Det blir neppe flere på meg, heller færre. Men jeg ønsker meg en Les Paul igjen.

 

Geir

[Heilage]

Du har helt rett i at det skjedde en del tvilsomt i Norlin-tiden (for de som ikke vet hva vi snakker om, Norlin var et større selskap som kjøpte opp Gibson og iverksatte en god del tiltak for å spare penger og øke marginene, noe som førte til en del dårlige instrumenter, men det finnes fremdeles mange gode gitarer fra den perioden, men hvis man kommer over en vintage som er veldig billig er det kanskje en grunn), men mange av Les Paul Customene som kom på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet skal fremdeles være veldig gode.

 

Kjøp deg en Les Paul da. Du fortjener det.