Forumets uoffisielle gitar-tråd...

[Bønne]

Så prøv ein med.

Eg foretrekker å ha det på.

Jeg har to andre Les Paul som begge kom med plekterbrett så jeg har prøvd det. Det jeg ikke skjønner er hva det skal brukes til ettersom hverken hånda eller plekteret kommer i kontakt med det når jeg spiller. Noen har fortalt meg at det er der for å beskytte toppen så den ikke skrapes opp av plekteret, men man skal være rimelig sleivete om man stadig vekk slår plekteret ned i toppen når man spiller. Jeg kan ikke huske at det noen gang har skjedd meg.

Da spiller du ikke råkk!!!

Nei, men er nok sant som Jon sier. Behovet for plekterbrett har utviklet seg veldig på over femti år. Og det er uansett finere med enn uten.

[fbassbassbass]

Opp til hver enkelt

[Marius Fjeld]

Men jeg synes plekterbrettet hjelper med på helhets-looken på gitaren.

[blarghflargh]

takk for svar ang. opptak =)

 

Plekterbrett kommer helt ann på gitaren. Har en SG som jeg liker best uten, og en LP som kom uten, og en stratocaster som jeg absolutt liker best med.

[jon67]

takk for svar ang. opptak =)

 

Plekterbrett kommer helt ann på gitaren. Har en SG som jeg liker best uten, og en LP som kom uten, og en stratocaster som jeg absolutt liker best med.

Har du prøvd uten?

[Laman]

Nok et eksempel på irriterende anmeldere: Johnny DeMarco!

 

[Stjerneskruen]

Men jeg synes plekterbrettet hjelper med på helhets-looken på gitaren.

Vel, på plain-toppen min ser det ganske bra ut med, men det kunne aldri falle meg inn å borre hull og skru på et plekter brett på en flammet top slik som på den ene Tokai'en min. Det ville rett og slett vært synd og skam å dekke til den toppen der med en stor plastikkbit

 

[Griffin]

Tjena alle i hopa...

 

Er på jakt etter en klassisk nylonstrengs gitar for å utvide litt reportoaret og spille en del låter med den myke tonen de låter best med.

 

Jeg har to ufravikelige krav til denne gitaren (forutenom at det skal være nylonstrenger), og det er at det er med cutaway og har innebygget mic.

 

Var å testet en på Sagevik som for såvidt var god, men den var noe over budsjett.

I utgangspunktet hadde jeg sett for meg ett sted mellom 4-5000,- men det er noe dårlig utvalg i den prisklassen.

De fleste nylonstrengerne som selges er uten cutaway og mic, ligger på 800,- til 2000,- og er kjip å spille på.

 

Så jeg lurer på om noen har noen anbefalinger.

Det er fritt fram å anbefale gitar opp til og med 10.000 kroners klassen, selv om dette også er langt over budsjett. Dersom jeg ser det verd det, så venter jeg heller litt og legger av noen kroner til.

 

Som denne for eksempel... er den verd å vente på?

http://www.sound1.no/portal/asp/produktdet...Produkt_ID=2747

[Marius Fjeld]

Nok et eksempel på irriterende anmeldere: Johnny DeMarco!

 

 

Fyren vet jo åpenbart hva han driver med, men hele framtoningen hans får meg til å brekke meg.

Gode gud, så cheesy.

[ventle]

Jeg synes han var flink men jeg syns jo så mye rart...

[Benor]

Han kan jo spille. Det er jo åpendbart. Men han er mere opptatt av å brife i stedet for å gjøre en gitar-video. Vrengen han har der grusom.

[victoryseieren]

Johnny DeMarco... :!:

 

Han hadde kanskje ikke den beste personligheten, men han var jo flink ^_^

[tom waits for alice]

Hvordan er det egentlig dere vil at disse "anmelderne" skal oppføre seg, da? Som biologilæreren i 7. klasse når han skal snakke om blomstene og biene?

 

"Rock er alvorlige greier, barn, stopp med den fnisingen dere på bakerste pult der!"

 

Godt nytt år til dere alle!

 

Geir

[Rebel-Rider]

Nå datt denne diskusjonen litt ut av sammenhengen, sistnevnte anmelder er det ikke noe å utsette på, produktene får kjørt seg og det er jo det som det handler om. Men når anmeldere prøver å skjule sine manglede evner ved å hale ut tiden med tomprat for å slippe unna med de første strofene av "bæ bæ lille lam" etterfulgt av randome bender noe som skal høres ut som rock (ja jeg overdrev) så blir jeg irritert.

Når jeg ser på en review så er det for å finne ut om produktet er verdt min oppmerksomhet eller ei, ikke for å måtte konstatere at en annerangs tomsing som yter 10% over evne har kastet bort 5min av mitt liv.

[ventle]

Mye dårlig stæmning på de siste to sidene her nå. Jeg prøver heller å bidra til litt god stæmning med en låt komponert og fremført av min yndlingsgitarist

 

[Griffin]

Først en liten bump...

 

Tjena alle i hopa...

 

Er på jakt etter en klassisk nylonstrengs gitar for å utvide litt reportoaret og spille en del låter med den myke tonen de låter best med.

 

Jeg har to ufravikelige krav til denne gitaren (forutenom at det skal være nylonstrenger), og det er at det er med cutaway og har innebygget mic.

 

Var å testet en på Sagevik som for såvidt var god, men den var noe over budsjett.

I utgangspunktet hadde jeg sett for meg ett sted mellom 4-5000,- men det er noe dårlig utvalg i den prisklassen.

De fleste nylonstrengerne som selges er uten cutaway og mic, ligger på 800,- til 2000,- og er kjip å spille på.

 

Så jeg lurer på om noen har noen anbefalinger.

Det er fritt fram å anbefale gitar opp til og med 10.000 kroners klassen, selv om dette også er langt over budsjett. Dersom jeg ser det verd det, så venter jeg heller litt og legger av noen kroner til.

 

Som denne for eksempel... er den verd å vente på?

http://www.sound1.no/portal/asp/produktdet...Produkt_ID=2747

 

 

I tillegg vil jeg bare gi denne... har tidligere diskutert dette med enkelte, men det var ingen som hadde trua. Jeg har selv sittet på bakrommet med ham å diskutert dette med ham når han skulle opptre i Trondheim for rundt 10-12 år siden, da jeg ikke hadde noe tro på dette selv (mente det måtte være skriveleif og 46.66 toner i sekundet som jo er sinnsykt raskt)... Fikk en liten personlig oppvisning der han kjørte litt opp å ned halsen 100 toner sakte slik at jeg fikk med meg hva han spilte... deretter litt raskere og raskere helt til jeg var overbevist...

Har slitt litt med å finne kilder. Har jo pent lite med musikk å gjøre, men dog...

Marcus Paus

Se filmen hos Youtube

 

Merker meg at han mener at han nå var så teknisk god at han fant ingen utfordringer lengre... han kunne spille alt..

Skulle likt å se ham spille noe slik som det her:

Se filmen hos Youtube

Litt annen ballgame

Endret 2. januar 2009 av Griffin

[Bønne]

Jøss, Marcus Paus var virkelig dyktig, selv om jeg ikke har sett makan til runkegitarist noensinne!

Men fyren oser jo ikke runking med den hatten sin da =D

[Marius Fjeld]

Han oser kunstner.

 

Næt.

[ventle]

Hvordan i all verden klarer man å måle 466 toner i sekundet?

[tom waits for alice]

Hvordan i all verden klarer man å måle 466 toner i sekundet?

Man digitaliserer det (spiller inn digitalt på en PC) og bruker software som kan oppdage anslag og tonehøyde.

 

Selv synes jeg det er omtrent like interessant om det er 46 eller 466 toner i sekundet som om det er 46 eller 466 fluer på et råttent stykke kebab i vegkanten. (Uten sammenligning forøvrig.) Du vil ikke spise den uansett. Å måle musikere på hvor mange toner de spiller i sekundet er som å måle en forfatter på hvor mange ord han skriver pr. sekund.

 

For meg er ikke hastighet "the holy grail", men - slik det ble sagt om en av de klassiske fiolinistene, tror jeg - å finne den ene tonen som får folk til å gråte eller elske.

 

Som B. B. King sa det (etter hukommelsen): "Jeg spiller som jeg snakker, en setning her, en setning der, og noen ganger må jeg ta en pause for å tenke på hva jeg skal si i neste setning." (Edit: Tror faktisk han sa "syllables", altså stavelser.) Hva man sier er viktigere enn hvor fort man sier det, også i musikken.

 

All respekt for unge Paus, men dette er en "idretts"-prestasjon, ikke en musikalsk bragd.

 

Geir

Endret 2. januar 2009 av tom waits for alice