Gå til innhold

Forumets uoffisielle gitar-tråd...


SGE7000

Anbefalte innlegg

S= single coil pickup

H= humbucker pickup

 

Han lurer på hvordan hullene til pickupene ser ut på plekterbrettet, du får jo ikke plass til en humbucker i et singlecoil pickup hull...

8463283[/snapback]

 

 

Det finnes vel humbuckere som er lik i størrelse som en single coil, jeg mener å huske tidligere at noen linket til en Iron Maiden-signaturgitar som hadde det.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg har lyst til å putte nye pickuper i gitaren min, men er ikke helt sikker på hvilke. De jeg har nå er dårlige (er jo en billig gitar). Så jeg tenkte at til sommeren når jeg har penger blir det nye pickups, men vet ikke hva som er bra. Har hørt at EMG er veldig bra på det der, men er det dyrt?

 

Har en Ibanez GSA60 gitar. 2 single coils og en humbucker.

Lenke til kommentar
Jeg har lyst til å putte nye pickuper i gitaren min, men er ikke helt sikker på hvilke. De jeg har nå er dårlige (er jo en billig gitar). Så jeg tenkte at til sommeren når jeg har penger blir det nye pickups, men vet ikke hva som er bra. Har hørt at EMG er veldig bra på det der, men er det dyrt?

 

Har en Ibanez GSA60 gitar. 2 single coils og en humbucker.

8464225[/snapback]

 

Har hatt en GSA60. Jeg synes det største problemet på den gitaren er den dårlige tremoloen, som gjør gitaren omtrent umulig å stemme. Tror jeg hadde gjort noe med det før jeg hadde begynt å handle pickups. Angående pickups, så finnes det mye morsomt å velge i. På Harmony Central har de egen avdeling for pickup- avhengige. Jeg hadde sjekket der.

Endret av CastorFiber
Lenke til kommentar
Har hatt en GSA60. Jeg synes det største problemet på den gitaren er den dårlige tremoloen, som gjør gitaren omtrent umulig å stemme. Tror jeg hadde gjort noe med det før jeg hadde begynt å handle pickups. Angående pickups, så finnes det mye morsomt å velge i. På Harmony Central har de egen avdeling for pickup- avhengige. Jeg hadde sjekket der.

 

Tremoloen bruker jeg aldri, den har jeg tatt ut (vet ikke om det har noe å si).

 

Takk for tips. :)

Lenke til kommentar

Har et lite spørsmål. Da jeg fikk låne Marshall Lead 20 ampen til min onkel sa han at jeg trengte en "Fuzzbox" eller lignende for å få noe futt i forsterkeren.

 

1. Hva er en fuzzbox?

2. Hva koster en fuzzbox?

3. Trenger jeg virkelig en fuzzbox - låter jo greit allerede etter min mening.

Lenke til kommentar

Hvis du er fornøyd med hvordan det låter, så ser jeg ingen grunn til å gjøre noe voldsomt med det. Jeg ville nok heller kjøpt en booster enn en fuzzpedal til en røramp, ser ikke helt poenget. Dersom det er vreng du er ute etter så leverer de fleste Marshaller dette ganske så bra bare de blir pressa litt. Da kan en EQ med litt boost kanskje være tingen ;)

 

Fuzzpedaler er pedaler som "lager" vreng helt av seg selv, og det finnes tusenvis av varianter her i alle prisklasser. Jeg tipper onkelen din pratet generelt om vrengpedaler, selv om fuzz egentlig er en ganske karakteristisk form for forvrenging.

Endret av NorthWave
Lenke til kommentar

Fuzz, distortion, overdrive, i prinsippet er de alle varianter av samme prinsippet: "Boost and clip". Det vil si at du tar signalet fra gitaren, forsterker det og klipper toppene.

 

Se illustrasjonen under:

 

I utgangspunktet tenker vi oss at vi har to typer signaler:

* Sinuskurven (figur 1). Denne gir en "ren" lyd.

* Square vawe kurven (figur 2). Denne gir en "fuzzy" lyd.

I tillegg finnes det andre kurver, som sagtannkurven, men la oss konsentrere oss om de to overnevnte.

 

Tenk deg nå at du starter med en sinuskurve (figur 3). Så forsterker du denne slik at du får et signal med mye kraftigere utslag (figur 4). Toppene er her markert i rødt. Nå "klipper" du toppene av signalet slik at du får tilnærmet samme effekt som den opprinnelige sinuskurven (figur 5). Som dere ser av figur 6 er den resulterende kurven tilnærmet lik en square vawe, og voila, vi har fuzz.

 

Forskjellen på overdrive, distortion og fuzz er hvordan og hvor hardt signalet klippes, og om det komprimeres i stedet for å klippes. Et komprimert signal vil ha rundere "hjørner" på toppene, og dermed en mykere type vreng (figur 7.) I tillegg vil ulike effekter forme signalet på andre måter, for eksempel ved hjelp av tonekontroller. Disse elementene til sammen gjør at en distortion pedal høres anderledes ut enn en fuzz som igjen høres anderledes ut enn en røramp som vrenger.

 

Men i utgangspunktet er altså prinsippet det samme: "Boost and clip". :cool:

 

post-52698-1177540820_thumb.jpg

 

Geir :)

Lenke til kommentar

Veldig bra forklart TWFA! Setter pris på at noen tar seg tid til å virkelig forklare slike ting.

 

Gjenstår bare ett spørsmål fra min side for denne gangen da: Jeg stiller opp "Gain" på min amp for å få vreng, hvilken type vreng er dette - Overdrive?

 

Edit: Har du tenkt på å skrive en guide til gitarer, Geir? Ser du har puttet opp litt av hvert av detaljerte forklaringer både i denne tråden og andre steder, kunne kanskje samlet det i en guide?

Endret av Anathema
Lenke til kommentar
Veldig bra forklart TWFA! Setter pris på at noen tar seg tid til å virkelig forklare slike ting.

Bare hyggelig. Jeg synes det er kjekt å kunne putte litt teori bak emner som ofte begrenser seg til synsing. I dette tilfellet kan vi altså si det slik: En fuzzpedal er en vrengpedal der signalet nærmer seg square vawe.

 

Edit: Om dere har anledning, så prøv de forskjellige typene lyd på en analog synthesizer. En sinuskurve er en ren lyd, eller "fløytelyd", en square vawe er ren støy. Signalet fra gitaren vil ha en mer eller mindre ren lyd med islag av overtoner, og en fuzzpedal vil altså fjerne mye/mesteparten av karakteristikken ved det opprinnelige signalet, avhengig av hvor hardt den drives.

 

Gjenstår bare ett spørsmål fra min side for denne gangen da: Jeg stiller opp "Gain" på min amp for å få vreng, hvilken type vreng er dette - Overdrive?

Det kommer an på kretsene som behandler signalet etter gain'en. I en rørforsterker vil gain drive rørene i preamp (forforsterkertrinnet) til de klipper. Denne klippingen er "myk", altså en komprimering som i figur 7. Dette er en fysisk egenskap ved rør. I en transistor klippes signalet brått når det når grensen, som i figur 6. Men man kan selvsagt ha kretser som komprimerer signalet før det når denne grensen og dermed etterligne er rørforsterker. (Dette er dog bare et element i lydbildet.)

 

Edit: Har du tenkt på å skrive en guide til gitarer, Geir? Ser du har puttet opp litt av hvert av detaljerte forklaringer både i denne tråden og andre steder, kunne kanskje samlet det i en guide?

8474023[/snapback]

Nja, tenkt på det har jeg nok. Men jeg har rett og slett ikke tid, jeg er nødt til å jobbe for føden. Så det får bli med dryppene her, tror jeg.

 

Geir :)

 

Edit: Fjernet en referanse til hvit støy. Det var litt overforenklet.

Endret av tom waits for alice
Lenke til kommentar

Som en pitteliten utdypning til Geir sitt svar over. :)

 

Det karakteristiske fuzzlyden kom fra de første transistor-vrengboksene en gang på 60 tallet. Germanium-transistorene klippet mye bråere og mer symmetrisk enn rør og gav en veldig distinkt lyd. Bass ble kuttet før vrengen, og høye tone etterpå. Signalet ut var tilnærmet lik en symmetrisk firkantbølge i mange tilfeller, og består dermed av fundamentalen (sinusbølgen) med oddetallsovertoner (3x, 5x, 7x, 9x den funtamentale frekvensen) med amplituder i samme forhold (1/3, 1/5 av den funtamentale amplituden). Rent akustisk ligner signalet egentlig litt på trompeter og tromboner som blir kjørt hardt, og gir en lyd som høres ganske rå (i ordets fulle betydning) ut.

 

Rør skiller seg ut (pentoden i utgangstrinnet hovedsaklig) ved at den klipper asymetrisk (ulik form av bølgen over og under nullpunktet) og det dannes da overtoner som er harmonisk relatert til den fundamentale frekvensen. (2x - 1 oktav opp, 4x - 2 oktaver opp osv.) Dette høres rett og slett penere ut, og er en mer natulig fordeling av harmonier, og forsterker de musikalskt relaterte harmoniene bedre.

 

God vrenglyd handler i dag mest om frekvensrespons, da transistorer kan emulere det aller aller meste ganske tilfredstillende. Derfor anbefaler jeg alle som ikke er fornøyd med vrenglyden sin å investere i en 7 bånds EQ. De kan du i tillegg booste med, for dere som vil ha litt mer ut av røra deres.

Untaket for min del må være den ordentlige blues lyden, området hvor forsterkeren bryter og starter å vrenge. Den overgangen har jeg ikke sett veldig gode emuleringer på enda, men det kommer helt sikkert med digitale teknologi etterhvert.

 

EDIT: videre kan man notere seg at kompresjonen i rørforsterkere hovedsaklig kommer av utgangstransformatoren som drives inn i metning, og at man kan ha en transistoramp som gjør det på akkurat samme måte. Faktisk så hadde de tidlige transistorampene dette, men de slet med mye annet av barndomsproblemer. Likerettingsrør kan også være med på å danne kompresjon.

Endret av NorthWave
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...