Lyspære skal lyse hvis en metalltråd ryker

[e321]

topic sier alt

Trenger ikke noen stor forklaring, er bare litt usikker

[jaha]

nix, det er fysisk umulig, for da går ikke strømmen i rundgang.. hvis du skjønner

[Koffe]

Går fint an å lage med et relè eller helst en enkel transistorkrets.

Har ingen tegninger på det dessverre.

[e321]

det må da vel være mulig på en eller annen måte...

Det er snakk om et batteri(1,5V eller noe sånt sikkert), så hvis jeg kortslutter kretsen og når tråden ryker, så forsvinner kortsluttinga og pæra lyser?

[bobafett]

det må da vel være mulig på en eller annen måte...

Det er snakk om et batteri(1,5V eller noe sånt sikkert), så hvis jeg kortslutter kretsen og når tråden ryker, så forsvinner kortsluttinga og pæra lyser?

Der har du jo løsningen selv.

[Hårek]

Enkelt nok, man kobler lyspære og tråd i parallell. Når tråden er hel går all strømmen gjennom den, og når tråden ryker vil pæren lyse.

[e321]

var det bare meg som ikke fikk det helt med meg?

[Bogan]

Det er bare å benytte at strømmen alltid går letteste vei. Den vil gå igjennom tråden som er i paralell fremfor å gå i lyspæren som er en større motstand. Men har lyspærer stor nok motstand til dette da?

[bfisk]

Koble en tråd og en lyspære parallellt over et batteri. Koble i tillegg en motstand i serie medlyspæra slik at spenningen over pæra ikke er høy nok til å trigge tenninga, så lenge kortslutningsbiten er der.

 

(+)---+---(R)--(X)--+
         |                   |
(-)----+--------------+

Endret 3. mars 2005 av bfisk

[Bogan]

+ --------------- Enkel prinsipp skisse NB kan ikke brukes!

| |

| X

| |

- ---------------

 

 

Strømmen kommer fra venstre ser etter enkelste vei velger tråden fremfor lyspæren som er "tyngre" å gå. Tråden ryker da må den gå gjennom pæren

 

 

Edit: av en eller annen merkelig grunn blir tegningen annerledes etter lagring... de loddrette linjene skal forsyves mot venstre om det er uklart..

Endret 3. mars 2005 av Bogan

[bfisk]

Men folkens... Det at strømmen går letteste vei, er vel i beste fall en halvveis usann ungdomskolepåstand. Hvis man parallellkobler to laster, vil det alltid gå strøm gjennom begge når motstandene er forskjellige fra uendelig. Det vil gå strøm gjennom lyspæra, men forhåpentligvis ikke nok til å tenne den. Derfor tegnet jeg også inn en motstand, slik at man kan øke resistansen slik at man unngår tenning.

 

Husk at vanlige glødelamper må ha en viss spenning for å tennes, men kan fortsette å gløde på lavere spenninger.

[Bogan]

Jepp riktig det derfor jeg lurer på hvor høy motstand en pære har.... Desuten må det være en felles motstand før/etter noden slik at det lkke blir total kortslutning ved normal drift...

[bfisk]

Mål det, da. Det varierer vel med type pære. Du kan jo evt regne det ut: U=RI og P=UI gir R=U^2/P. Altså vil en 230V 40W lyspære ha motstanden R=230*230/40 = 1322,5 ohm, eller ca 1,3 kiloohm.

[Hårek]

Det stemmer nok ikke. Du kan ikke måle motstanden på en pære og forvente å regnet ut strømmen. Når du setter strøm på en pære så blir "motstanden" ekstremt varm, og motstandsverdien forandrer seg mye med temperatur.

[Bogan]

0V vs 1.3K er jo ganske stror forskjell... Men nå vi ljeg tippe han skal ha en pære som er en indikator så den har vel ikke så stor motstand...

 

 

Er vel egentlig bare å prøve seg frem her... Vet ikke hvordan et simulerings program takler dette med strømmen går letteste vei osv.. Men er bare å teste ved en dekade motstand... husk for all del å ha en motstand i serie med kilden før det går til noden.

[bfisk]

Det stemmer nok ikke. Du kan ikke måle motstanden på en pære og forvente å regnet ut strømmen. Når du setter strøm på en pære så blir "motstanden" ekstremt varm, og motstandsverdien forandrer seg mye med temperatur.

Joda, det stemmer, for all del. Nå er det imidlertid slik at det jeg oppgav var en normalisert verdi - akkurat slik som effekten på pæra. Regnestykket stemmer ALLTID så lenge U og P stemmer. Fordi R varierer, varierer P fordi U er kontant, men likevel kan vi normere P til å være f.eks. 40W. Dette er jo den verdien pæra får når den er "normalt" opererende, dvs at den har nådd den temperaturen den vil fortsette å ha ved samme spenning.

 

Jeg tror vi er enige, men jeg kan være enig i at jeg formulerte meg litt kort

[ddd-king]

Det stemmer nok ikke. Du kan ikke måle motstanden på en pære og forvente å regnet ut strømmen. Når du setter strøm på en pære så blir "motstanden" ekstremt varm, og motstandsverdien forandrer seg mye med temperatur.

Joda, det stemmer, for all del. Nå er det imidlertid slik at det jeg oppgav var en normalisert verdi - akkurat slik som effekten på pæra. Regnestykket stemmer ALLTID så lenge U og P stemmer. Fordi R varierer, varierer P fordi U er kontant, men likevel kan vi normere P til å være f.eks. 40W. Dette er jo den verdien pæra får når den er "normalt" opererende, dvs at den har nådd den temperaturen den vil fortsette å ha ved samme spenning.

 

Jeg tror vi er enige, men jeg kan være enig i at jeg formulerte meg litt kort

Man kobler ikke en kortslutning på 220V. Denne kretsen kan fungere i teorien drøm, men kan aldri realiseres.

 

Legger ved en krets som kan være et løsningsforslag.

Rb + R2 bestemmer strømmen inn til basen og dermed lysstyrken.

 

R2 bestemmer strømmen gjennom sikringen.

 

Lyspæren kan byttes ut med et Rele for å trigge en kraftigere krets.

[Bogan]

Man kobler ikke en kortslutning på 220V. Denne kretsen kan fungere i teorien drøm, men kan aldri realiseres.

 

var snakk om 1.5v

[e321]

Tror jeg har fått det med meg nå

Takker for svar

[Koffe]

Dette synes jeg var et ganske dårlig forslag. Belaste batteriet tungt for at pæra ikke skal lyse? Bruk heller da et relè, koble strømmen fra batteriet så den er lukket. Da strømmen brytes åpnes relèet og strømmen passerer gjennom NO kontakten slik at den da lyser.

 

Du kan kanskje bare kjøpe en enkel NC (normally closed) magnetbryter?

Da vil pæra lyse da du tar bort magneten.

Endret 3. mars 2005 av Koffe