Grotesk opplevelse i fjellet.

[Innovation]

En solfylt dag forleden, var jeg en tur til fjells, på ski. Værforholdene var perfekte,

og føret ditto. Temperaturen lå tre grader under null, og underlaget var dekket av tørr,

fin puddersnø. Her oppe i Skaperens frie natur var jeg mutters alene, og følte en indre ro og harmoni

man bare finner på steder som dette - utenbys og i høyden. Her var ingen mennesker å se,

og jeg følte en komplett glede og lykke, og var i symbiose med mine omgivelser. Det var som om det eksisterte en gjensidig avhengighet

mellom naturen og meg. Mon tro, mon tro - var jeg borte når jeg var hjemme, og var jeg hjemme når

jeg var borte?

Jeg var i mitt filosofiske hjørne, og var overbevist om at jeg hadde funnet både det åndelige og geografiske

Paradis. Men akk, hvor lenge var Adam der? Idet jeg løftet blikket for å peile ut videre retning, ble mine

tanker forstyrret av et underlig syn - langt der fremme. Jeg kunne skimte en lang rekke av individer som

kunne være mennesker, noen hundre meter foran meg. Da jeg hadde sola i front, som ga et skarpt gjenskinn

i snøen, var det var vanskelig å se hvorvidt de var i bevegelse eller ei, og eventuelt da i hvilken retning.

I rolig gange fortsatte jeg samme kurs fremover - langs fjellsiden, i jevnt plan på tvers av den naturlige hellingen

som kunne være omtrent 30 grader.

Etterhvert som jeg nærmet meg, og fikk en bedre og mer detaljert oversikt over rekken, kunne jeg fastlå at det

var mennesker jeg hadde møtt på. Underlig nok sto de alle med ryggen til meg, og de hadde heller ingen reell

bevegelse i forhold til forflyttelse. Mange hoppet opp og ned på stedet mens de bedrev en masse ukontrollerte armfektelser over

hodene, mens andre snurret èn eller flere ganger rundt sin egen akse, for deretter å hoppe opp og ned mens de etterlignet

hverandres armbevegelser. Bare noen ganske få sto nesten helt i ro, hvor disse virket veldig opptatt med å vri hodene sine hurtig og vekselvis mot høyre og venstre. Jeg forsto ikke hva de holdt på med, men de virket svært konsentrerte, så det var nok noe veldig

viktig. Idet jeg var helt fremme ved denne individgruppen, og var en del av den, observerte jeg en annen og nærmest identisk

individgruppe omtrent 15 menneskelengder borte. Denne gruppen sto vendt i front- og parallelt med den første, og den hadde dannet

en identisk rekkeformasjon. Også individene overfor var svært opptatt med med et kollektivt ritual som i all hovedsak besto i å hoppe opp og ned eller snurre seg rundt, samt ukontrollerte armfektelser og hodevridning, vekselvis mot høyre og venstre. Fordi det kom en konstant

og øredøvende støy ut av alle munnene, fra begge individgruppene, ga jeg opp ideen om å spørre en av dem hvordan de hadde havnet her,

og i hvilket ærend de var. Det var heller ikke mulig å fange opp et meningsfullt budskap i all denne støyen, da ingen av disse lydene var

hele ord eller setninger.

Disse to rekkene dannet en passasje mellom seg, og i denne passasjen var det å finne flere stolper, som kunne måle omkring èn

menneskelengde, og som virket å være usystematisk plantet ned i snøen. Hver stolpe var dekorert med en vimpel på toppen, som var farget

i rødt eller blått. Jeg tror at de to individuelle fargene hadde til hensikt å symbolisere hver sin individgruppe, og at de sto der for å markere

passasjen som en buffersone. Idet jeg skulle til å spørre et individ som sto like ved siden av meg hva dette gjaldt, tok det opp en

sauebjelle som det hevet høyt over hodet sitt og begynte å riste febrilsk i den. Da var det at alle de andre individene, på begge sider, umiddelbart tok etter og gjorde det samme. Det ble et forferdelig oppstyr og en voldsom støy, og jeg måtte ta hendene til ørene for å unngå hørselsskader. I samme sekund var det å se et menneskeindivid i full fart nedover bakken - som uheldigvis var havnet midt

i buffersonen. Det var utstyrt med hjelm, ski og staver, men var uansvarlig tynt kledd - i ett heldekkende og tettsittende antrekk som var

tynt som skinnet på en pølse. Dette stakkars mennesket virket veldig skremt, og var svært konsentrert i å unngå og treffe stolpene som var

satt ut i sonen. Det var åpenbart at dette forskremte mennesket forsøkte å finne en glipe i en av rekkene, for å komme bort herifra. Men hver eneste gang det nærmet seg en av rekkene tok individene i denne rekken til å hyle og hoie noe voldsomt, samtidig som de tok frem sauebjellene og viftet aggressivt og høyt over hodet med dem, slik at støyen fra disse sørget for at det ble skremt tilbake i motsatt retning, skrått nedover mot de individene som utgjorde den overstående rekken.

Lenger nede i bakken forsvant det forskremte mennesket på ski over horisonten på et heng. Jeg brøt ut av rekken, tok fatt på ski og staver, og rant lengre ned i bakken for å se hvor hen det forsvant, og om det endte opp noen plass - og eventuelt hvilken skjebne dette var tildelt, for det var med overveiende sannsynlighet at dette skulle tas. Straks jeg kom over horisonten, kunne jeg se at dette tynt kledde mennesket hadde endt opp i et stort, pæreformet og innegjerdet område -

omgitt av barrikader og en formidabel mengde enkeltindivider på flere hundre, som sto tett i tett på utsiden av barrikadene. Ved det

innegjerdede områdes port, var det reist en rektangulær ramme hvor det på tverrliggeren var festet en fane med trykket "FINISH".

Det var bare å fastslå at dette forskremte mennesket var sjanseløst. Som en tapper gladiator, sto det oppreist, med en ski i hver hånd, hevet høyt over hodet sitt. I all støyen fra hyling og sauebjeller fra individene på utsiden kunne jeg ikke høre hva det sa, men jeg så at munnen var åpen og at det panisk løftet skiene gjentatte ganger - høyt over hodet.

Fordi jeg var trett i hodet etter alt oppstyret, snudde jeg og la turen mot bilen igjen. Jeg tenkte på hvor heldig jeg var, som ikke hadde kommet hit fra andre siden av fjellet, da det like godt kunne ha vært meg som havnet i dette uføret.

Endret 1. mars 2005 av Innovation

[Aeternus]

:!: Alltid gøy med en artig historie å kose seg med på jobb i de sene nattetimer.

Endret 1. mars 2005 av Aeternus

[Acrid]

Fornøyelig

[Spragleknas]

Artig ......

 

.... men likte bedre en annen du har skrevet... hva med å poste den?

[Innovation]

Let, og du skal finne. (Side 3 for øyeblikket)

[P-in-P]

Hehe! Bra skrevet!

[FosFat]

Enkelte har bare så ekstremt godt ordforråd og så uvirkelig gode i å formulere setninger, samt skildre omgivelser! Ja, og du er en av dem! Du kapret liksom oppmerksomheten min og gjorde at jeg ville lese videre. Spenningsgrafen gikk oppover og oppover for så og fortsette videre, hvor den til slutt ble kraftig bremset ned - av slutten på fortellingen. Jeg vil påstå at dette er en klar 6'er kandidat hvor du nå enn måtte gå på skole! Enda skjønner jeg ikke hvordan du klarte å gjøre et alpinren og en tur på vidda så spennende! Morsom historie!

[EskildO]

Genialt

[Wyldelife]

Nice!

[RastaXP]

For ei finurlig historie.

Genialt

[Zethyr]

Genialt.

[Arne_F]

Veldig bra , men skriver du bare om drap fra forskjellige sekter?

[Spragleknas]

UP!

[Hotel Papa]

haha drit bra!!

[Kenny Bones]

Spesiell tekst. Du skriver mye? Ser for meg deg som en som jobber i en avis eller noe sånt og skriver spalter hver Lørdag. Mer som Ambjørnsen!