Holgers lille NTNU-tråd | *Se første post for spørsmål om hybel*

[Camlon]

Er forskerstillinger det eneste aktuelle jobbmarkedet for sivilingeniører fra NTNU?

Absolutt ikke, ingen har hevdet det. Han sa at han ville gå fysmat fordi han ville bli forsker. Jeg sa at han burde tenke litt bredere på hva slags jobber man får med fysmat og se om det er jobber han kune tenke seg å ha.

Endret 28. juni 2009 av Camlon

[Jarmo]

Hello mine venner..

 

Minner om retningslinjene, punkt 1 og 2. Fjernet noen uønskede poster med mer eller mindre personlig preg og diskusjon.

[Imaginary]

　

Endret 6. september 2011 av Imaginary

[Camlon]

* Fysikk er et veldig bredt fagfelt å forske på. Dermed er du interessant for arbeidsgivere på mange måter, og du kan drive på med mye forskjellig.

* De utvidede matematikkunnskapene (i forhold til ande studier) gjør deg også ettertraktet, - både i rene forskerjobber, men også på andre områder. Høy evne til matematisk modellering verdsettes.

Ja, men det forandrer ikke muligheten for at man ikke er flink nok i fysikk til å drive med forskning, eller at man finner ut at man ikke har lyst til å bli forsker av andre grunner og da er det greit å vite at man liker de andre jobbene man har mulighet til å få. Går man til universitetet med som mål å bli forsker og ingenting annet kan man lett bli skuffet.

 

Norge har det vel strengt tatt ganske mye med hvilket universitet man går på.

Nei, det er mye viktigere hva slags reaksjoner doktoroppgavene dine har fått, og hva slags rykte du har i akademika enn hva slags universitet du går på i Norge. For det andre kan du ende opp med å ikke bli flink nok uansett hvilket universitet du går på.

Endret 28. juni 2009 av Camlon

[kloffsk]

Camlon, du må gjerne skrive lengre innlegg her, men du er ikke noe mindre fullstendig ute på viddene. Jeg går selv på fysmat, kjenner mange på fysmat som er ferdige. Jobbmarkedet til fysmat er langt fra snevert i forhold til andre "ingeniørlinjer", og det er en sivilingeniørutdannelse det også. Faktisk vil jeg si at man fra fysmat er svært allsidig og jobbmarkedet er svært stort hvis man promoterer seg selv godt i jobbsøknaden. Dette leste jeg om en gang at fysmatere kunne ta svært mange jobber, men ikke var så flinke til å reklamere for seg selv.

 

Selv om svært mange på fysmat tar doktorgrad ender de fleste opp i industrien, ikke på univeristetene. Så skjønner ikke hva du griner så jævlig for. Fyren er interessert i fysikk, da er fysmat uten tvil det korrekte retningsvalget. For meg var matematikkinteressen vesentlig for at jeg valgte fysmat. Selv kommer jeg til å ta masteroppgave om svært teoretisk matematikk, og det viser bare bredden av studiet. Man kan skrive om nesten hva som helst. Spesielt vil jeg påpeke at man har muligheten til å velge biofysikk, en svært svært anvendt retning. De fleste her ender opp med utvikling av medisinsk utstyr blant annet.

 

Dessuten, det er lett å bytte fra fysmat til andre linjer. Både fordi inntakskravet er ganske høyt, og at man er svært allsidig så man ikke har problemer med å gli over i andre linjer. Vet om folk som har byttet til geopet, komtek, data uten problemer.

 

Nederst vil jeg også kommentere en ting:

Når du kommer med sivilingeniørutdannelse / 5-årig master og skal ut i arbeidslivet er det ganske vesentlig hvilket universitet du kommer fra. Det er også tidligere diskutert i tråden hvordan noen bedrifter klart favoriserer NTNU, da de vet kvaliteten på studentene der er høy.

Hvis man er ferdig med doktorgrad og ønsker å bli akademiker, dvs. få en plass på universitetet, så er kommentaren din rimelig korrekt. Da ses det hovedsaklig på hvor god forsker du er.

Kommer man med doktorgrad og skal ut i bedriften, så er plutselig universitet / høgskole viktig igjen.

 

Merk at kun en svært liten andel av fysmatere blir akademikere.

 

Les også http://www.ntnu.no/studier/fysikk-matematikk/jobbmuligheter

Endret 28. juni 2009 av kloffsk

[Camlon]

kloffsk: Jeg antok at fysmat ikke var en siviilinginørlinje men snarere en vanlig masterlinje og dermed ble det jeg skrev om det ganske urelevant fordi jeg vet ikke helt hvordan den linjen foregår og dermed kan jeg ikke konkludere noe som helt som linjen.

 

Jeg ba han ikke om å ta noe annet. Jeg ba han om å tenke på det, og det var også den minst viktige delen av posten. Det jeg skrev mest om var hvordan man bør tenke litt bredere enn at man skal bare blir forsker. F.eks. se hva slags jobber man vil få industrien om man ikke går inn i akademika og om det er jobber som kan interesere deg. Enig at NTNU er bedre om man skal gå inn i bedriftene.

[hallgeirl]

kloffsk: Jeg antok at fysmat ikke var en siviilinginørlinje men snarere en vanlig masterlinje og dermed ble det jeg skrev om det ganske urelevant fordi jeg vet ikke helt hvordan den linjen foregår og dermed kan jeg ikke konkludere noe som helt som linjen.

 

Det har blitt påpekt gang på gang at fysmat er en sivinglinje, har det ikke?

[Camlon]

kloffsk: Jeg antok at fysmat ikke var en siviilinginørlinje men snarere en vanlig masterlinje og dermed ble det jeg skrev om det ganske urelevant fordi jeg vet ikke helt hvordan den linjen foregår og dermed kan jeg ikke konkludere noe som helt som linjen.

 

Det har blitt påpekt gang på gang at fysmat er en sivinglinje, har det ikke?

Joda..

[sim]

Noen er litt mer retarderte enn andre og tar derfor ikke ting like fort.

[Harkonnen]

Camelon: Hvis denne diskusjonen er representativ for undersøkelsesgrundigheten din bør du i hvert fall ikke bli forsker.

[2bb1]

Hvordan er fysmat? Blir linjen veldig tørr? Og er det et ulevelig hardt løp?

[Gjest Slettet-120696]

Svar meg da fredrikern!

[kloffsk]

Fysmatere er attraktive på så mange områder fordi de i all hovedsak er den eneste sivilingeniør-gjengen med ekstra matematikk. Litt røft sagt bryr mange bedrifter seg ikke veldig mye om spesifikke fag hvis du kan vise til brede matematikkunnskaper. Dessuten er det et faktum at fysmatere generelt også er flinkere enn studenter fra de andre linjene.

 

 

Kan du nevne noen bedrifter og hvilke arbeidsoppgaver disse kanditatene vil ha i de bedriftene du nevner?

 

Jeg er enig i at pensumet er generelt hardere på fysmat enn de andre linjene, det er jo fakta at det er tyngre teoretiske fag der. Menjeg vil gjerne vite hva som gjør at du tenker studentene der er flinkere?

 

http://www.ntnu.no/studier/fysikk-matematikk/jobbmuligheter

http://www.math.ntnu.no/indmat/jobber/arbeidsmarkedsinfo.imf

 

Gaar man industriell matematikk med anvendt retningsvalg er nok matematisk modellering svaert vanlig for mange, for eksempel i oljeindustrien. Eller saa blir mange statistikere og kan f.eks jobbe paa norsk regnesentral (et sted som forovrig ser ut til aa vaere et svaert interessant sted aa jobbe). Men som du ser fra lenken over ender vi stort sett overalt.

 

Fra linjen Teknisk Fysikk er f.eks FFI en svaert attraktiv arbeidsplass.

 

Studentene paa fysmat er jo teoretisk flinkere, dette gjenspeiles i karakterene i fellesemnene. Om de er flinkere i arbeidslivet er jo en helt annen sak ...

[Camlon]

Camelon: Hvis denne diskusjonen er representativ for undersøkelsesgrundigheten din bør du i hvert fall ikke bli forsker.

Jeg har da aldri tenkt å bli forsker og hvis jeg skulle bli det ville det blitt i statistikk uansett, og det er veldig naturlig å anta at en linje som heter fysikk og matematikk er en vanlig fysikk og matematikklinje som du finner andre steder i vedren. For det andre er det ingen som har kommentert hoveddelen av innlegget mitt, fordi det som gjorde det så sure og kalte meg en idiot for å mene var en sidekommenta og diverse stråmenn av hoveddelen. Ja, en sidekommentar. For det andre hvorfor driver du og Sim med personangrep. Har dere virkelig ingenting bedre å si? Herregud!

[DrKarlsen]

Tipsene dine er ikke veldig verdifulle siden de ikke er korrekte for nettopp NTNU.

Jo, absolutt. Det er viktig å tenke litt bredere enn at man skal bli forsker, og dette har lite med hvilket universitet du går på.

 

Leviandan: Det kan ikke ha noe med at dere tenker litt for høyt om dere selv? F.eks. jeg husker jeg ble angrepet av en fyr fordi jeg sa at L'hopitals ikke er ubrukelig i et spesielt tilfelle, og det var ikke måte på hvor dum jeg var. Han viste seg å ta feil og hatet meg dereter. Det er faktisk ikke dem som kommer med de største ordene som har rett.

 

 

Jeg tok faen ikke feil. Du tar feil. Du tar faktisk feil i veldig mye av det du sier her.

 

Sivinger er populære, og det er liten tvil om det. En av flere grunner til at fysmat er poppis er fordi arbeidsgivere som ser at søkeren har hatt en god dose matematikk vet at denne personen er flink til å tilegne seg kunnskap.

[Camlon]

Tipsene dine er ikke veldig verdifulle siden de ikke er korrekte for nettopp NTNU.

Jo, absolutt. Det er viktig å tenke litt bredere enn at man skal bli forsker, og dette har lite med hvilket universitet du går på.

 

Leviandan: Det kan ikke ha noe med at dere tenker litt for høyt om dere selv? F.eks. jeg husker jeg ble angrepet av en fyr fordi jeg sa at L'hopitals ikke er ubrukelig i et spesielt tilfelle, og det var ikke måte på hvor dum jeg var. Han viste seg å ta feil og hatet meg dereter. Det er faktisk ikke dem som kommer med de største ordene som har rett.

 

 

Jeg tok faen ikke feil. Du tar feil. Du tar faktisk feil i veldig mye av det du sier her.

 

Sivinger er populære, og det er liten tvil om det. En av flere grunner til at fysmat er poppis er fordi arbeidsgivere som ser at søkeren har hatt en god dose matematikk vet at denne personen er flink til å tilegne seg kunnskap.

Aha, hva tar jeg feil med. Annet enn at fysikk og matematikk er en sivilingeniørlinje, og at han skulle se på ingeniørlinjene var langt ifra den viktigste delen av posten. Det var en bikommentar, og den er den eneste dere har klartr å henge dere opp i. EN høflig og dannet måte å oppføre seg på ville ha vært å sagt at den ikke ligner en linje som tilbyr anvendt matematikk og ellers ikke kommentert noe særlig. Istedenfor, lager dere stråmenn fordi dere ikke har nok å angripe. Du har ikke gjort det, men de andre har gjort det.

 

Du sa at L'hoptals regel ikke kunne bli brukt på (sin x)/ x når x går mot 0, fordi den deriverte av sin x blir bevist igjennom å bruke den limiten. Men når vi driver med matematikk kan limiten av sin x/ x være nyttig å vite og derfor blir den ikke ubrukelig og da kan vi bare anta at sin x er allerede bevist. Du mente at det var en sirkel, men egentlig er det "squeze theorem for sin x/x mot 0" -> "derivative sin x" -> "L'hoptals regel for sinx/x mot 0"

Endret 29. juni 2009 av Camlon

[2bb1]

Hvordan er fysmat? Blir linjen veldig tørr? Og er det et ulevelig hardt løp?

Ikke meningen å mase, men fristen for å omprioritere valgene til høyere utdanning er i morgen, så må finne ut om jeg skal ha fysmat på førstevalg før det. Har alle siving-linjene 4 fag per semester? På mange andre studier (og på andre universitet) ser det ut som de fleste kjører kun 3 fag første semester i alle fall. Er det veeeldig mye å gjøre på fysmat? Snakker vi null fritid?

[TWA]

Stort sett har alle siving-linjene 4 fag per semester de første årene.

Fysmat er ikke ulevelig, men har nok et mer teoretisk fokus enn de andre linjene. Om du har trivdes med matte og fysikk på vgs, er det et bra alternativ. Men om du har en spesiell interesse for et fagfelt som en av de andre linjene representerer, vil jeg heller anbefale å velge den.

Endret 29. juni 2009 av TWA

[sim]

Du sa at L'hoptals regel ikke kunne bli brukt på (sin x)/ x når x går mot 0, fordi den deriverte av sin x blir bevist igjennom å bruke den limiten. Men når vi driver med matematikk kan limiten av sin x/ x være nyttig å vite og derfor blir den ikke ubrukelig og da kan vi bare anta at sin x er allerede bevist. Du mente at det var en sirkel, men egentlig er det "squeze theorem for sin x/x mot 0" -> "derivative sin x" -> "L'hoptals regel for sinx/x mot 0"

 

Get over it.

[bkak]

Hvordan er fysmat? Blir linjen veldig tørr? Og er det et ulevelig hardt løp?

Ikke meningen å mase, men fristen for å omprioritere valgene til høyere utdanning er i morgen, så må finne ut om jeg skal ha fysmat på førstevalg før det. Har alle siving-linjene 4 fag per semester? På mange andre studier (og på andre universitet) ser det ut som de fleste kjører kun 3 fag første semester i alle fall. Er det veeeldig mye å gjøre på fysmat? Snakker vi null fritid?

På NTNU er det sånn at standardfagene er 7.5 sp i stedet for f.eks. 10 på UiO. Andre universiteter opererer med helt andre kombinasjoner igjen. Det er en del å gjøre og sammenlignet med mindre labtunge linjer blir spesielt andre semester ganske intensivt, men labopplegget har visst blitt litt bedre fordelt etter at vi sendte formell klage på det.

 

Om linjen er tørr? Det er et vanskelig spørsmål. De fleste fagfelt er jo egentlig ganske tørre mens man studerer dem, med mye innlæring av fagstoff og basiskunnskaper før man kommer til de spennende delene. Jeg tror dette er noe mange møter veggen på uansett hva de studerer, fordi fagfeltets spennende resultater dukker opp i populærvitenskaplig presse og så tenker man "wow, jeg vil studere fysikk siden de låser opp universets hemmeligheter!" eller "oi, psykologer gjør spennende eksperimenter!" og så blir det jo ikke riktig sånn.

 

Noen av fysikkfagene kan være litt tørre synes jeg, men jeg har også valgt matte fordi det var der hovedinteressen min lå. Fagene har mange "aha"-øyeblikk som jeg personlig synes er givende og du blir fort flinkere til å forstå teoretisk stoff sånn at man kan lese om vitenskap med et litt mer trenet blikk. Hvis du er interessert i matte og fysikk er det et veldig spennende studie, men generelt tror jeg det er lurt med en nøktern holdning til ting fordi forventningene fort kan bli store. Det er som alle andre studier, det finnes kjedelige deler og det finnes spennende deler og det tar ofte litt tid før man kommer til rosinen i pølsa

 

Det sosiale miljøet er godt og veldig aktivt og jeg tror det er en av tingene som bidrar til å gjøre enkelte tørre fag utholdbare.

 

Anbefaler å titte litt på denne og denne for å finne ut litt mer om hva studiet dreier seg om fra et studentperspektiv.

 

Og jeg lurer litt på Camlons utdanningsnivå siden fyren oppfører seg litt underlig - hvorfor begynner du å komme trekkende med trivialiteter fra matte1-pensum helt uten å ha blitt spurt om det? Ta det rolig og innse at du tabba deg litt ut når du uttalte deg om et studie på et universitet du ikke går på hvor du ikke visste noe mer enn navnet. Det er en helt forståelig ting å gjøre siden tendensen er at alle skal være verdensmestre i alt på Internett. Kanskje du skal bruke en litt mindre bastant tone i fremtiden når du ikke egentlig vet hva du snakker om? Det kan kanskje høres nedlatende ut av meg, men jeg har de beste intensjoner

Endret 29. juni 2009 av moyner