Holgers lille NTNU-tråd | *Se første post for spørsmål om hybel*

[ATWindsor]

Litteraturhistorie har relevans for flertallet av den norske befolkning. Det gir en innføring i ulike former for litterære retninger, og i all hovedsak også ulike måter å se samfunnet på. Ved å berøre disse emnene danner man på mange måter grunnmuren til videre filosofering over samfunnet. Når det er sagt kunne litteraturhistorien godt vært modernisert litt. Jeg synes personlig science fiction bør berøres, og i tillegg at fokuset i større grad flyttes utenfor Skandinavia.

 

Tja, å lese litteratur gir kanskje en slags grunnmur, litteraturhistorien jeg hadde på VGS ga med svært lite i så måte. Generelt synes jeg for mange fag er for historiefokuserte, det gjelder exphil også. Det er ideene som er interessante, ikke hvilken person som sa det når.

 

AtW

[Harkonnen]

Jeg lurer veldig på hvem som er flertallet av den norske befolkning i dette tilfellet. Jeg har vanskelig for å forstille meg et Kari i kassen på Rema har filosofert heftig over samfunnet fordi en eller annen norsklærer snakket om ridderdikt.

 

Store deler av Norsk-karakteren settes ut i fra skriveferdighet. Noe som i undervisingssammenheng har fått en plass i baksetet sammenlignet med litteraturhistorie.

[ingj]

Vi må jo ha noe peiling om hvorfor vi lever slik vi gjør, historie, norsklitteraturhistorie og religion har vært med på å utvikle det samfundet vi lever i. Norsk er faktisk morsmålet vårt, la oss ikke bli elendige til å skrive. Men er enig i at norskundervisningen kunne blitt lagt opp annerledes. Det kunne vært litt litteraturhistorie og resten av faget kunne handlet om å vekke vår interesse for lesing og skriving.

[Gebby]

Dere er så utrolig yrkesretta, det at et fag ikke har direkte relevans med det du velger av utdannelse betyr jo ikke at det ikke er viktig. Hvem er det vel i praksis som regner konvergens i uendelige rekker i jobben sin uansett, det betyr jo ikke at du ikke skal lære det.. Det er viktig at Norge tar vare på sin historie, den må læres bort og videreføres, ikke kuttes bort fordi den ikke kan brukes av en byggingeniør.

 

Det har med almenndannelse å gjøre, man forventes å kunne litt om verden, og med en gang man kommer ut av videregående og møter nye folk merker man fort at det er litt pinlig om man har store hull i ting som andre verdenskrig og jappetia, det er sånn man bare skal vite. I videregående er det kanskje flaut å være flink, men etterpå er det faktisk gøy og kult å ha interesser og kunnskap! Og dessuten kommer det godt med om man skal ha quiz

 

Og norskkarakteren blir satt hovedsaklig utifra skriveferdighet uansett ja, jeg har alltid kunnet møte opp på en norsk fagstil uforberedt og fortsatt få en god karakter. Det å ikke skrive som en 5. klassing er ganske viktig i jobb, tysken jeg har lært sitter fortsatt baki hodet, men jeg er enig i at engelsken burde prioriteres enda mer, gjerne sette den inn som tvangsfag i 2. klasse også.

[Gebby]

Vi må jo ha noe peiling om hvorfor vi lever slik vi gjør, historie, norsklitteraturhistorie og religion har vært med på å utvikle det samfundet vi lever i. Norsk er faktisk morsmålet vårt, la oss ikke bli elendige til å skrive. Men er enig i at norskundervisningen kunne blitt lagt opp annerledes. Det kunne vært litt litteraturhistorie og resten av faget kunne handlet om å vekke vår interesse for lesing og skriving.

 

Hvordan vekke interesse: tvinge dem til å lese bra bøker.

Hvordan sjekke at de faktisk leser bøkene: få dem til å skrive rapporter, analyser, tolkninger

 

Man klarer ikke skrive en analyse av en bok uten å vite en del om hva andre skrev om på den tiden, hvordan det sto til politisk, hvem som ble diskriminert, hvilket miljø forfatteren vanket i osv. Derfor må man lære litteraturhistorie

Endret 12. mars 2009 av Gebby

[Harkonnen]

Og ved å pålegge dem en haug ekstraarbeid rundt det å lese en bok er virkelig måten å vekke leseglede.

[sim]

Og ved å pålegge dem en haug ekstraarbeid rundt det å lese en bok er virkelig måten å vekke leseglede.

 

Jepp! Kan du ingenting om pedagogikk?

[Bob_3 The Builder]

Med respekt å melde, så er det et tøvete eksempel du setter opp der, det er ikke mye rettskirving i norsken på VGS, og kun ett år med engelsk. Om du ikke allerede har gitt faen i lang tid før i skolegangen, eller er spesielt lite ddisponert for språk fra før så vil du aldri være så dårlig. Folk gir ikke stort sett faen hverken på barneskolen eller UGS, enda man ikke får karakterer i det hele tatt på barneskolen, og ungdomskolekarakterene er i praksis uviktige om du skal starte på allmenn. Folk som tar høyere utdannelse er ikke av den typisk skolelei sorten heller (i særdelshet ikke de som tar siving vil jeg tro)

 

AtW

Jeg hadde forøvrig engelsk 2 år på VGS, når det er sagt. Og jeg siktet ikke kun til rettskriving, men muligheten til å formulere seg forståelig(noe jeg har inntrykk av at mange har problemer med). Dessuten lærer man nødvendig tegnsetting på VGS også, det håper jeg du er klar over. Poenget mitt er uansett at det er bedre med studenter som kan litt om alt, ikke alt om litt.

[RAD1V]

klarer dere ingeniør studenter ved ntnu å ha jobb ved siden av?

[kolvereid]

Jeg kjenner ingen på gløs som jobber ved siden av studiene(altså ingeniørstudenter)

Jeg har deimot en venn på dragvoll som har jobb ved siden av sine studier.

[ingj]

Vi må jo ha noe peiling om hvorfor vi lever slik vi gjør, historie, norsklitteraturhistorie og religion har vært med på å utvikle det samfundet vi lever i. Norsk er faktisk morsmålet vårt, la oss ikke bli elendige til å skrive. Men er enig i at norskundervisningen kunne blitt lagt opp annerledes. Det kunne vært litt litteraturhistorie og resten av faget kunne handlet om å vekke vår interesse for lesing og skriving.

 

Hvordan vekke interesse: tvinge dem til å lese bra bøker.

Hvordan sjekke at de faktisk leser bøkene: få dem til å skrive rapporter, analyser, tolkninger

 

Man klarer ikke skrive en analyse av en bok uten å vite en del om hva andre skrev om på den tiden, hvordan det sto til politisk, hvem som ble diskriminert, hvilket miljø forfatteren vanket i osv. Derfor må man lære litteraturhistorie

Jeg mener ikke å tvinge noen. Men at man får elevene til å bli interessert og lese av eget initiativ. Hvordan man kan vekke interessen må en pedagog eller psykolog eller noe annet finne ut av. Jeg er en siving student uten peiling på slikt i det hele tatt. Jeg vet bare at jeg syntes norsk var mye artigere da vi hadde særemnet.

[kloffsk]

Studass / Undass er en fin biinntekt på Gløs.

[Harkonnen]

klarer dere ingeniør studenter ved ntnu å ha jobb ved siden av?

Er en del som jobber som studass/undass på siden av studiene, noe som er veldig greit. Trenger ikke forlate haugen for å gå på jobb og kan som regel påvirke når arbeidstiden skal være.

[Thend]

[

Jeg mener ikke å tvinge noen. Men at man får elevene til å bli interessert og lese av eget initiativ. Hvordan man kan vekke interessen må en pedagog eller psykolog eller noe annet finne ut av. Jeg er en siving student uten peiling på slikt i det hele tatt. Jeg vet bare at jeg syntes norsk var mye artigere da vi hadde særemnet.

 

Hyggelig at noen av dere tør å innrømme deres svakheter.

[ATWindsor]

Dere er så utrolig yrkesretta, det at et fag ikke har direkte relevans med det du velger av utdannelse betyr jo ikke at det ikke er viktig. Hvem er det vel i praksis som regner konvergens i uendelige rekker i jobben sin uansett, det betyr jo ikke at du ikke skal lære det.. Det er viktig at Norge tar vare på sin historie, den må læres bort og videreføres, ikke kuttes bort fordi den ikke kan brukes av en byggingeniør.

 

Det har med almenndannelse å gjøre, man forventes å kunne litt om verden, og med en gang man kommer ut av videregående og møter nye folk merker man fort at det er litt pinlig om man har store hull i ting som andre verdenskrig og jappetia, det er sånn man bare skal vite. I videregående er det kanskje flaut å være flink, men etterpå er det faktisk gøy og kult å ha interesser og kunnskap! Og dessuten kommer det godt med om man skal ha quiz

 

Og norskkarakteren blir satt hovedsaklig utifra skriveferdighet uansett ja, jeg har alltid kunnet møte opp på en norsk fagstil uforberedt og fortsatt få en god karakter. Det å ikke skrive som en 5. klassing er ganske viktig i jobb, tysken jeg har lært sitter fortsatt baki hodet, men jeg er enig i at engelsken burde prioriteres enda mer, gjerne sette den inn som tvangsfag i 2. klasse også.

 

Dette er jo mer eller mindre kun stråmannsargumentasjon, hvem har forfektet å fjerne fag fra skolen, og sagt at fagene er uviktig? Eller at det er ukult å kunne ting, eller at allmenndannelse ikke er viktig? Det det har vært snakk om er en vektning av fag når man skal inn på høyere studier. En slik vektning vil være fornuftig for andre linjer også.

 

AtW

[ATWindsor]

Med respekt å melde, så er det et tøvete eksempel du setter opp der, det er ikke mye rettskirving i norsken på VGS, og kun ett år med engelsk. Om du ikke allerede har gitt faen i lang tid før i skolegangen, eller er spesielt lite ddisponert for språk fra før så vil du aldri være så dårlig. Folk gir ikke stort sett faen hverken på barneskolen eller UGS, enda man ikke får karakterer i det hele tatt på barneskolen, og ungdomskolekarakterene er i praksis uviktige om du skal starte på allmenn. Folk som tar høyere utdannelse er ikke av den typisk skolelei sorten heller (i særdelshet ikke de som tar siving vil jeg tro)

 

AtW

Jeg hadde forøvrig engelsk 2 år på VGS, når det er sagt. Og jeg siktet ikke kun til rettskriving, men muligheten til å formulere seg forståelig(noe jeg har inntrykk av at mange har problemer med). Dessuten lærer man nødvendig tegnsetting på VGS også, det håper jeg du er klar over. Poenget mitt er uansett at det er bedre med studenter som kan litt om alt, ikke alt om litt.

 

At man lærer engelsk og norsk på VGS hindrer ikke det faktumet at de aller fleste er langt over nivået "kunne 2-3 setninger på engelsk" og "ikke kunne skrive normalt" på norsk allerede når de begynner på VGS. Noe annet ville jo vært en skandale, da VGS ikke engang er obligatorisk. Du setter opp ett falsk dilemma, sterkere vekting av relevante fag når man skal inn på studier ville neppe ført til stuenter som kan "alt om litt".

 

AtW

[Bob_3 The Builder]

Et falsk dilemma er kanskje å trekke det litt langt? Jeg mener det står dårlig til med kunnskapen blant dagens ungdom, og jeg finner sikkert statistikk til å backe det hvis jeg gidder å lete. Som sagt, jeg er åpen for å gjøre norsk-faget mer tilrettelagt studiumet du skal ta videre. Men å vekte det mindre, og dermed gi signaler om at faget ikke er viktig, tror jeg ikke vil tjene noen.

[ATWindsor]

Et falsk dilemma er kanskje å trekke det litt langt? Jeg mener det står dårlig til med kunnskapen blant dagens ungdom, og jeg finner sikkert statistikk til å backe det hvis jeg gidder å lete. Som sagt, jeg er åpen for å gjøre norsk-faget mer tilrettelagt studiumet du skal ta videre. Men å vekte det mindre, og dermed gi signaler om at faget ikke er viktig, tror jeg ikke vil tjene noen.

 

Mindre viktig for hvem? For en siving så er feks nynorsk mindre viktig enn matte, fysikk og kjemi. Signalet er helt korrekt. Forøvrig mener jeg det står relativt sett dårligst til med realfagkunnsakpene, så mer vekting av det på enkelte studier burde være enda mer gunstig utifra dette.

 

AtW

[Bob_3 The Builder]

For egen del, og for nasjonens skyld. Med slik vekting tror jeg vi ender opp med en gruppe mennesker som kun kan tall og ikke behersker språk og andre fag som ikke 'viktig' for studiet. Så får vi en gruppe som blir knallgode i språk, historie etc, men som trenger kalkulator for å gi tilbake på en 50lapp. Jeg står fortsatt for at det er bedre å ha ungdom/voksne som kan litt om alt, ikke alt om litt. Nynorsk kan kanskje vektes mindre, men det er en annen diskusjon.

[-kga-]

For egen del, og for nasjonens skyld. Med slik vekting tror jeg vi ender opp med en gruppe mennesker som kun kan tall og ikke behersker språk og andre fag som ikke 'viktig' for studiet. Så får vi en gruppe som blir knallgode i språk, historie etc, men som trenger kalkulator for å gi tilbake på en 50lapp. Jeg står fortsatt for at det er bedre å ha ungdom/voksne som kan litt om alt, ikke alt om litt. Nynorsk kan kanskje vektes mindre, men det er en annen diskusjon.

 

Det fintes en mellom ting mellom å vite litt om allt og å vite allt om lite. Det er ikke meniga og la noen fag bety allt, bare litt mer. Om man dropper ut på andre fag så vil snitte fortsatt falle, bare ikke i lik grad som tidligere, og dermed vill man stille svakere. Så man nmå fortsatt gjøre det bra i så mye som mulig for å kunne konkurere, men man kan legge litt ekstra vekt på fag som er viktige for studienne man vil velge.

 

Man vill fortsatt vite litt om allt om det blir en slik endring. Noen fag vil kanskje falle med en karakter hoss enkelte, mens andre fag vil stige med noen karakterer. Det vill ikke bli en så stor forandring på kunnskapsnivået.