Holgers lille NTNU-tråd | *Se første post for spørsmål om hybel*

[ingj]

Jeg kom ikke inn på Siving, selv med jentepoeng. Jeg startet på matteårsstudium, prøvde meg på å søke overgang til Bygg og ingeniørvitenskap og IKT første skoledag og fikk invilget overgang til Ingeniørvitenskap og IKT. Jeg føler ikke at plassen min er mindre verdi enn andres. Jeg var dårlig i språkfag ,så de karakterene trakk meg ned, noe som ikke er noe krise i dette studiet. Jeg driver enda å styrer for å komme meg over på bygg. Jeg synes jeg like gjerne kan få ha den studieplassen jeg har, selv om at jeg ikke kom inn gjennom samordnaopptak. Noe som enda mindre gjør det verdi at jeg skal få ha plassen min. Som ikke kom inn med JENTEPOENG engang.

[Lemkin]

Jentepoeng kan virke demotiverende. Jenter som har begynt på "harde guttelinjer" har blitt pepret med spørsmål om de bare kom inn pga jentepoengene..

 

Er vel bare på gløs at man klager over at det har kommet jenter i klassen

[Nota_]

Hva er egentlig forskjellen på fysmat (med fordypning innen industriell matematikk) og bachelor + master innen matematiske fag? Matte er tingen, fysikk er ikke like moro, og jeg er i stuss på om jeg skal ta siving eller den andre veien.

[The Hoff]

Hva er egentlig forskjellen på fysmat (med fordypning innen industriell matematikk) og bachelor + master innen matematiske fag? Matte er tingen, fysikk er ikke like moro, og jeg er i stuss på om jeg skal ta siving eller den andre veien.

 

Fysmat er en siv.ing-utdannelse, mer fast studieløp og kanskje litt høyere status? Bachelor + master innen matematiske fag er vel noe mer teoretisk, men mye mer fokus på faktisk realfag. Siv.ing er teknologiorientet.

[trøls]

Jeg synes det er trivelig med kjønnspoeng. Selv om en jente ikke har gått nok snitt før hun får jentepoengene vil ikke det si at hun ikke kan bli en like god siving.

Vær så jævla snill! Det nytter ikke å argumentere mot korrelasjon ved å vise til varians!

 

Les statistikk plx!

 

Redigert: Jeg ser at jeg har skrevet dette til deg tidligere i tråden. På tide å ta lærdom!

Endret 1. februar 2009 av trøls

[pumaen]

Vet ikke helt, men tror ikke du blir underernært med teoretiske mattefag og matte om du tar fysmat indmat. Hva kan man egentlig bruke en sånn utdannelse til om man ikke synes fysikk er gøy?

 

Jeg synes det er trivelig med kjønnspoeng. Selv om en jente ikke har gått nok snitt før hun får jentepoengene vil ikke det si at hun ikke kan bli en like god siving.

Vær så jævla snill! Det nytter ikke å argumentere mot korrelasjon ved å vise til varians!

 

Les statistikk plx!

 

Bra du setter sånt på plass!

Endret 1. februar 2009 av pumaen

[2bb1]

Tenkte å søke meg inn enten ved UiB eller NTNU. Håper egentlig jeg ender på UiB siden det er en del nærmere "heimen", men om jeg skulle ende på NTNU, hvilken linje bør man søke om man vil holde på med slikt:

Har funnet «missing link» i cellenes kreftforsvar.

Endret 1. februar 2009 av 2bb1

[ingj]

Tenkte å søke meg inn enten ved UiB eller NTNU. Håper egentlig jeg ender på UiB siden det er en del nærmere "heimen", men om jeg skulle ende på NTNU, hvilken linje bør man søke om man vil holde på med slikt:

Har funnet «missing link» i cellenes kreftforsvar.

 

Kjemi og bioteknologi

[pumaen]

Kjemi og bioteknologi, fysmat eller nano er vel de mest relevante mtp kreftforskning. Finnes jo andre veier å gå enn siving også.

 

For øvrig spennene artikkel. Ser ut til at Gud blir slått på dette området også.

Endret 1. februar 2009 av pumaen

[ingj]

Jeg synes det er trivelig med kjønnspoeng. Selv om en jente ikke har gått nok snitt før hun får jentepoengene vil ikke det si at hun ikke kan bli en like god siving.

Vær så jævla snill! Det nytter ikke å argumentere mot korrelasjon ved å vise til varians!

 

Les statistikk plx!

 

Redigert: Jeg ser at jeg har skrevet dette til deg tidligere i tråden. På tide å ta lærdom!

 

Beklager det der altså, men jeg tar statistikk i år. Har ikke så veldig greie på det ennå. Så etter 15 mai, skal jeg skjerpe meg. For da vet jeg nok hva du snakker om.

[Aquageek]

Camlon: Burde ikke ÅMATSTAT være tingen din?

 

Dersom du er interessert i matematikk, så bør du velge et realfagsstudium. Årsstudiumet er en fin start, så kan du søke deg inn på andre linjer når du har gjort ferdig det året.

 

Jeg er litt usikker på hva jeg skal studere etter videregående, så jeg vurderer ÅMATSTAT til høsten for å få et år ekstra å bestemme meg på. Men hva hvis jeg ender opp med siv.ing, etter ÅMATSTAT? Da har jeg jo allerede vært igjennom Matematikk 1, 2 og 3, i tillegg til Statistikk..

[2bb1]

Tenkte å søke meg inn enten ved UiB eller NTNU. Håper egentlig jeg ender på UiB siden det er en del nærmere "heimen", men om jeg skulle ende på NTNU, hvilken linje bør man søke om man vil holde på med slikt:

Har funnet «missing link» i cellenes kreftforsvar.

 

Kjemi og bioteknologi

 

Kjemi og bioteknologi, fysmat eller nano er vel de mest relevante mtp kreftforskning. Finnes jo andre veier å gå enn siving også.

Tenker dere da på "Industriell kjemi- og bioteknologi"? Hva med "Bioteknologi" (5-årig). Hva er forskjellen?

[trøls]

Beklager det der altså, men jeg tar statistikk i år. Har ikke så veldig greie på det ennå. Så etter 15 mai, skal jeg skjerpe meg. For da vet jeg nok hva du snakker om.

Det blir bra. Kort fortalt:

 

Det kan hende en døvblind bikkje med Downs syndrom blir en glimrende sivilingeniør, akkurat som det kan hende at en ape med en skrivemaskin kan skrive Shakespeares samlede verker. Det er bare ikke så veldig sannsynlig.

[aspic]

Eg vil sterkt anbefale deg å reise til Trondheim 2bb1. Eg kjem opphavleg frå ein stad der eg "berre" er ein båttur frå Bergen, og universitetet i Bergen var nettopp som du beskriver det, "meir heime". Dvs. 60% av folk eg gjekk på vidaregåande med, byrja i Bergen. Med andre ord, boring.

[GeO]

Tenker dere da på "Industriell kjemi- og bioteknologi"? Hva med "Bioteknologi" (5-årig). Hva er forskjellen?

Industriell kjemi og bioteknologi er et siv.ing.-studium. Dette betyr at du får med deg generelle siv.ing.-fag som IT, fysikk og en del matematikk, i tillegg til mer direkte kjemirelaterte fag (generell kjemi, organisk, uorganisk, fysikalsk, prosessteknikk etc.). Hvis du vil gå bioteknologilinjen på dette studiet, så skjer det fra og med tredje studieår, når du velger linje for videre fordypning (dvs. bio, materialteknologi, fysikalsk kjemi, organisk eller prosessteknologi). Det er faktisk ingen obligatoriske bio-fag de to første årene (selv om jeg hører rykter om at det skal innføres et bio-grunnkurs fra og med høsten 2009, noe som er helt på sin plass siden man har grunnkurs som samsvarer med alle de andre linjevalgene også).

 

På 5-årig master i bioteknologi går de mer rett på sak, med organisk kjemi og biokjemi allerede i andre semester. De har til gjengjeld mindre matematikk og mindre av de generelle kjemifagene. Hvis du er veldig interessert i kreftforskning, så tror jeg nok at 5-årig bioteknologi er et like lurt valg som siv.ing. i kjemi og bio, for på sistnevnte er det nok en del som er blitt skuffet over hvor lang tid det tar å komme i gang med det som faktisk omhandler bioteknologi.

[pumaen]

Hvis du er glad i biologi vil jeg anbefale deg masterstudiet i stedet for kjemi og bioteknologi siving.

 

Det kan hende en døvblind bikkje med Downs syndrom blir en glimrende sivilingeniør, akkurat som det kan hende at en ape med en skrivemaskin kan skrive Shakespeares samlede verker. Det er bare ikke så veldig sannsynlig.

 

Jeg erkjenner at apa kan klare jobben, men jeg er fristen til å skrive P=0 når det gjelder bikkja.

Endret 1. februar 2009 av pumaen

[trøls]

jeg er fristen til å skrive P=0 når det gjelder bikkja.

Hehe, antagelig er det ihvertfall ingeniørmessig korrekt.

 

Dere har vel hørt om matematikeren og ingeniøren som kom opp til Perleporten? (Altså til St. Peter, ikke til Kolbein Bell...)

Endret 1. februar 2009 av trøls

[kloffsk]

Hva er egentlig forskjellen på fysmat (med fordypning innen industriell matematikk) og bachelor + master innen matematiske fag? Matte er tingen, fysikk er ikke like moro, og jeg er i stuss på om jeg skal ta siving eller den andre veien.

 

Forskjellen er i prinsippet de to første årene. Når man har kommet seg over på industriell matematikk kan man i utgangspunkter studere akkurat det samme som de på bachelor/master. Fysikklab er helt utrolig kjedelig, men når du er ferdig med fysikken er det greit å ha lært det. Industriell Matematikk er flaggskipet til instituttet: )

[pumaen]

Dere har vel hørt om matematikeren og ingeniøren som kom opp til Perleporten? (Altså til St. Peter, ikke til Kolbein Bell...)

 

Nei, fortæl!

[Herr Brun]

jeg er fristen til å skrive P=0 når det gjelder bikkja.

Hehe, antagelig er det ihvertfall ingeniørmessig korrekt.

 

Dere har vel hørt om matematikeren og ingeniøren som kom opp til Perleporten? (Altså til St. Peter, ikke til Kolbein Bell...)

Ja, men jeg husker den ikke. Fortell