Gå til innhold

Holgers lille NTNU-tråd | *Se første post for spørsmål om hybel*


HolgerL

Hvilket sted tilhører du?  

1 456 stemmer

  1. 1. Velg ett av alternativene

    • Dragvoll
      254
    • Gløshaugen
      1018
    • Annet
      202


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Er klar over det :/ Men klarte å gå glipp av forelesningene om de, og forklaringen i læreboken(calculus, adams) er veldig kortfattet og mangle teskje-faktoren som må til for at jeg skal skjønne konseptet. Fins vel ikke noe lettfattelig stoff om dette på nett nei?

 

Fins det forresten noen triks for å huske kjipe formler? Har null problem med å lære meg totalt uintressante saker ellers, f.eks exphil-stoff - men kan jo liksom ikke skrive sammendrag og stikkord utifra en kompakt formel.

 

Det er en grunn til at jeg ikke går siv.ing (Jeg er for lat, og dermed var snittet mitt fra vgs for dårlig)

 

Personlig synes jeg oppgver fungerer fint, regn mange oppgaver, gå igjennom de først fra løsningsforslag og eksempler, ikke la deg stoppe av at du ikke skjønner alt med en gang, når du regner igejnnom skjønner du mer og mer hver gang. Husk at selv om du har anlegg for "teknsike fag" så er ofte dragvoll-fag lettere allikevel, det renger ikke å bety at du er på feil hylle. Men det er nok allikevel lurt å tenke igjennom hva du vil

 

AtW

Lenke til kommentar

tja, har egentlig ikke peiling på hva jeg vil. vet hvor jeg vil ende opp (ikke lenger sør enn trondheim.) eneste målsetning for fremtidig jobb er at den ikke mangler utfordringer, og at jeg får brukt hodet. lønn er irrelevant, jeg er ikke akkurat noen materialist :p

 

virker som om alt av tung matte i bfy er samlet i de første to semestrene, stemmer dette eller er rene fysikkfag så tunge matematisk at det blir problemer alikevel?

Lenke til kommentar
tja, har egentlig ikke peiling på hva jeg vil. vet hvor jeg vil ende opp (ikke lenger sør enn trondheim.) eneste målsetning for fremtidig jobb er at den ikke mangler utfordringer, og at jeg får brukt hodet. lønn er irrelevant, jeg er ikke akkurat noen materialist :p

 

virker som om alt av tung matte i bfy er samlet i de første to semestrene, stemmer dette eller er rene fysikkfag så tunge matematisk at det blir problemer alikevel?

Jeg går maskin, 8. semester. Det er stadig en del relativt tung matte å lære seg.

Lenke til kommentar
Påstår heller ikke det, men man må jo kunne en god del formler i bakhånd for å klare oppgavene. Å huske formler er jo en del av all matte der man ikke får ha med ett oppslagsverk med formler på eksamen.

 

Gjør oppgaver så husker du formlene automatisk. Og hvis du i tillegg klarer å forstå stoffet, evt. utlede formlene, så sitter de iallefall.

 

Det er min erfaring, i alle fall.

Lenke til kommentar

Hvis du bruker reglene vil du komme til å huske de viktigste. Det er også greit å lære seg beviset for formlen sånn at du kan alltid komme deg frem til formlen om du har glemt den.

 

F.eks. at (sin x)' = cos x og (cos x)' er noe jeg håper du kan. For f.eks csc x, kan du skrive

1/sin x og derivere det, og da får du -cos x/ sin² x = -csc x cot x

 

Eller hvis du har

(sin^-1 x)'. Kan du skrive det som sin y=x , implisivt deriverer

cos y dy/dx = 1 prøver å få uttrykket cos y med sin y.

cos² y d²y/dx² =1

(1 - sin² y)d²y/dx =1 setter inn for sin y=x og løser for dy/dx.

dy/dx= 1/sqrt{ 1 - x²}

 

Du må og bør ikke pugge formlene. Har du lært deg beviset for dem og bruker formlen i oppgaver, vil du huske formlen.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar
Nokon som har erfaringar med døgning før eksamen? Evt. sitte til 3-4-5 om natta, litt søvn og så fit for fight ?

Det fungerer sikkert, men jeg har planer om døgning etter eksamen, så det kan bli hardt =P

Jeg føler egentlig at jeg har helt grei kontroll på matten nå, eksamenene fra tidligere år er ikke alle noe særlig lette, men de føler en ganske fast struktur slik at du vet hva slags type oppgaver du mest sannsynlig kommer til å få. Hvis jeg fikk en god følelse etter ex.phil så tror jeg matte 1 skal gå greit.

Lenke til kommentar

All denne uinteressante matematikken må nøytraliseres med litt Derrida:

Yes, yes, I always return (see what he says about returning and about the "always returns" in Le Pas au-delà), and I would like to quote more often, for these récits demand it, even the one which I ought not quote, save ever bending it from its unique route.

The water [eau], which I denote by way of rebus, is not a theme, a sense, or a signifier, by reason of all the resources which you have just recalled. One must say this, for the same reason, about the orality of rat, of pas, sans [without] or sauf [safe, save, except], and from then on all that they emphasise and which is advanced or distanced in these récits. Which are récits in this, by that, and no longer discourses or stories, narrations or poems.

If I write, for example: the water without water, what has happened? Or again, a reply without reply? The same word and the same thing seem removed from themselves, taken away from their reference and their identity, while continuing to be left to traverse, in their old body, towards an entirely other, dissimulated in them. But not [pas] more than in "pas"; this operation does not consist simply in depriving or denying, it is necessary in itself. It forms the trace or the pas of the entirely other about which it is concerned, the re-tracing [re-trait, also withdrawal] of the pas, and of the pas without pas. In its syntax, it plays, between two apparently identical words: "it describes without describing", "this death without death", "survival which is not one of them", La Littérature et le droit à la mort; "death without death", "death but without death", "the origin of what is without origin", "air without air", "thought without thought", Thomas l'Obscur; "speech without speech", "resemblance... without resemblance", Celui qui ne m'accompagnait pas; "being without being", "anew without newness", "place without place", "distance without distance", L'Entretien infini; "approach without approach", "waiting and without waiting", "spaced out without space", "respite without respite", L'Attente l'oubli; "secret (without secret)", L'Amitié; "the other, in his attraction without attraction", "the name without name", "other unhappiness, of an unhappiness without unhappiness", "the end (without end) of books", Le Pas au-delà; "myself without myself", "destroys without destruction", Discours sur la patience; "To live without living, as to die without death: to write returns us to these enigmatic propositions", a primal scene; "the aletheia, such that one thinks it without thinking it" (L'Šcriture du désastre). Without plays like a strange resilience, neither an energy nor a functioning. X without X no longer appears to function. But if it does, it is not as one thinks. Without doubt this no longer functions, this no longer walks, this means nothing and rejoins a o degree of the thesis, of the discourse and the sense. This means o and yet there is not o. It remains a remainder without remaining from this passage (there is-not [pas]-anything, a text, a récit, already). This is why none of these "words" (without word in turn), of these old words of natural language, separated from themselves, can be replaced by a conventional X. A certain formalisation of it is impossible, or in any case always limited. The without will have walked. Not without. Step of without [Pas de sans]. And he will have invested the paleonym of a completely other, archi-ancient, more than ancient, sheltered by the paleonym but without relation to one. Without-trace of pas.

Endret av Thendrup
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...