Holgers lille NTNU-tråd | *Se første post for spørsmål om hybel*

[Herr Brun]

Store_G: Velg retning etter det som virker mest interessant. Jobb får du uansett.

[Store_G]

Store_G: Velg retning etter det som virker mest interessant. Jobb får du uansett.

 

Jeg tenkte på hvilken type jobb, hva jeg kan regne med å holde på med etter studiet.

[Simen1]

Når jeg ser stillingsannonser, sånn for å se litt hvilke utdanninger de søker etter i ulike stillinger, ser jeg sjelden at det spørres etter utdannelse i materialteknologi. Er det tilfeldig at jeg ikke har sett det, eller brukes det navnet lite i stillingsannonser? I såfall, hva skriver annonsene der en siving i materialteknologi har god grunn til å søke?

Siv.ing/master i materialteknologi er så vidt jeg vet den eneste siv.ing.-tittelen med et helt eget navn.: Metallurg. Tidligere het studiet metallurgi. I stillingsannonser søkes det ofte etter en metallurg. Antall og type arbeidsplasser etter studiet er ganske begrenset til smelteverk, støperier og kvalitetsgodkjenning av metallkonstruksjoner (f.eks på oljeplattformer).

 

Mitt tips er å både velge ut i fra arbeidsmuligheter der du ønsker å bo (hvis du har bestemt deg for det) eller ha gode muligheter for å velge arbeidssted, samt din faglige interesse og lønnsutsikter.

 

Interesser og jobbmuligheter går ikke alltid hånd i hånd. Bare se på sosialantropologene og filologene. De ender ofte opp som høyt utdannede kassadamer/menn. Alle ønsker et godt liv med en god jobb og god lønn. Det er ikke morsomt å sitte med skjegget i postkassa etter endt utdanning med en utdanning man man likte men uten jobbmuligheter. Interesse er viktig men langt i fra alt man bør tenke på. Velg med omhu!

[Traadstarter]

Hvilen linje er det mest aktuelt å få jobb i utlandet?

[oveovo]

Men kjære deg, om han interesserer seg for begge delene, hva skal han da velge studie etter?

 

Men kjære deg, er det sånn at alle samfunnsvitere får jobb i en etat? For meg høres det mest ut som han burde bli lærer, men det er vel uaktuelt etter 12-13 år på barn- ungdoms- og videregående skole.

 

Det er fult mulig å kombinere realfag med samfunnsfag. Jeg har selv gjort det.

 

Jeg går også geografi på Dragvoll, og har kombinert dette med et år med matematikk.. Hva har du valgt å spesialisere deg i? Etter som jeg har forstått det er GIS ganske attraktivt i næringslivet for tiden, naturgeografi har jeg egentlig ikke forstått hva jeg kan bruke til etter endt studie... Ettersom jeg forstår at du snart er ferdig, håper jeg du har et bedre grunnlag til å svare

Endret 25. februar 2008 av oveovo

[dogcow]

Takk for svar! Oppklaringen rundt materialteknologi lot meg i hvertfall fjerne et alternativ. Informasjonen om friår og PuP var også veldig fint.

 

Når det gjelder min dårlige research innenfor samfunsviterjobbene så får jeg bare unnskylde det. Trodde de fleste med samfunsviterstudier førte til at man havnet i forskjellige embetsstillinger i departementer og slikt, men ser at det blir feil. Eksemplene jeg fant fenget like vel ikke så ekstremt, og om jeg skal studere noe slikt blir det neppe i Norge. Når det gjelder skole så må det være det motsatte av å skape noe, og dessuten ville jeg aldri overleve å undervise demotiverte elever, spessielt om det skulle vise seg at jeg ikke har noen videre formidlingsevner. Min mangel på respekt for hvordan mange lærere ser på jobben sin, er i seg selv god nok grunn til at jeg vil holde meg langt unna en lærerjobb, men det er en helt annen diskusjon.

[Skagen]

Jeg går også geografi på Dragvoll, og har kombinert dette med et år med matematikk.. Hva har du valgt å spesialisere deg i? Etter som jeg har forstått det er GIS ganske attraktivt i næringslivet for tiden, naturgeografi har jeg egentlig ikke forstått hva jeg kan bruke til etter endt studie... Ettersom jeg forstår at du snart er ferdig, håper jeg du har et bedre grunnlag til å svare

Morsomt å se at enda flere geografer har funnet veien hit

 

Men jeg tar GIS og naturgeo nå i bacheloren min på NTNU. Naturgeografien er veldig prosessorientert hvor man lærer å tenke helhetlig hvordan ulike prosesser samspiller. I NVE, NGU, o.l. jobber det i dag mange med ingeniørgrader. Disse er gjerne veldig gode til å regne med tall, men har ofte ikke den helhetlige forståelsen av hvordan prosessene i naturen henger sammen, slik som naturgeografene får. For å ta et konkret eksempel: Det er kjekt å kunne konstruksjon og matematikk om man skal bygge en bru over ei elv. Men mattekunnskaper er ikke så nyttige om man ønsker å vurdere hvor det er gunstig å plassere en bru med tanke på elveerosjon, sedimentasjon/avsetning, flomproblematikk/flomkontroll, og eventuelt skråningsprosesser knyttet til elveerosjon, samt forebygging av erosjon i fjell og løsmasser av ulik jordart. Og det er nettopp her naturgeografene kommer inn med sin ekspertise da alt dette samspiller, og inngrep i elveløp har konsekvenser både oppstrøms og nedstrøms på de områdene jeg nevnte tidligere, og kan endre en elvs karakteristika ganske betraktelig. På denne måten blir naturgeografer såkalt "soft engineers", og trenden er at man nå ønsker slike folk med i problemløsningsprosesser av alle salg. F.eks utbygging/konstruksjon av bygninger, infrastruktur, skred- og rassikring (f.eks kvikkleireproblematikk i Trondheim by), flomsikring/flomkontroll, osv.

 

Når det gjelder GIS så er det visstnok særdeles hot for tiden. Vi hadde just besøk fra NVE hvor vi ble fortalt at om vi vil ha garantert jobb - velg GIS. Og GIS brukes nå ganske mye i alle slags sammenhenger og har blitt veldig etterspurt i privat sektor.

Endret 25. februar 2008 av Skagen

[eucalor]

Når jeg ser stillingsannonser, sånn for å se litt hvilke utdanninger de søker etter i ulike stillinger, ser jeg sjelden at det spørres etter utdannelse i materialteknologi. Er det tilfeldig at jeg ikke har sett det, eller brukes det navnet lite i stillingsannonser? I såfall, hva skriver annonsene der en siving i materialteknologi har god grunn til å søke?

Siv.ing/master i materialteknologi er så vidt jeg vet den eneste siv.ing.-tittelen med et helt eget navn.: Metallurg. Tidligere het studiet metallurgi. I stillingsannonser søkes det ofte etter en metallurg. Antall og type arbeidsplasser etter studiet er ganske begrenset til smelteverk, støperier og kvalitetsgodkjenning av metallkonstruksjoner (f.eks på oljeplattformer).

 

de jeg kjenner som har gått ut ifra mat.tek. har ikke gått inn i støperibransjen ihvertfall. mer mot jobber som pup(maskin)-utdannede folk, men med en mye bedre kompetanse på materialbruk. materialteknologi er heller ikke bare om metaller, men også kjeramiske materialer også er de med på dette nano-hype-greiene. men alt dette står jo på http://www.ntnu.no/studier/materialteknologi/ og jobbeksempler ligger på http://www.ntnu.no/studier/materialteknologi/jobb

[Herr Brun]

Når jeg ser stillingsannonser, sånn for å se litt hvilke utdanninger de søker etter i ulike stillinger, ser jeg sjelden at det spørres etter utdannelse i materialteknologi. Er det tilfeldig at jeg ikke har sett det, eller brukes det navnet lite i stillingsannonser? I såfall, hva skriver annonsene der en siving i materialteknologi har god grunn til å søke?

Siv.ing/master i materialteknologi er så vidt jeg vet den eneste siv.ing.-tittelen med et helt eget navn.: Metallurg. Tidligere het studiet metallurgi. I stillingsannonser søkes det ofte etter en metallurg. Antall og type arbeidsplasser etter studiet er ganske begrenset til smelteverk, støperier og kvalitetsgodkjenning av metallkonstruksjoner (f.eks på oljeplattformer).

 

Mitt tips er å både velge ut i fra arbeidsmuligheter der du ønsker å bo (hvis du har bestemt deg for det) eller ha gode muligheter for å velge arbeidssted, samt din faglige interesse og lønnsutsikter.

 

Interesser og jobbmuligheter går ikke alltid hånd i hånd. Bare se på sosialantropologene og filologene. De ender ofte opp som høyt utdannede kassadamer/menn. Alle ønsker et godt liv med en god jobb og god lønn. Det er ikke morsomt å sitte med skjegget i postkassa etter endt utdanning med en utdanning man man likte men uten jobbmuligheter. Interesse er viktig men langt i fra alt man bør tenke på. Velg med omhu!

Men om du går siv. ing. på NTNU, så får du (stort sett) jobb uansett.

[oveovo]

Jeg går også geografi på Dragvoll, og har kombinert dette med et år med matematikk.. Hva har du valgt å spesialisere deg i? Etter som jeg har forstått det er GIS ganske attraktivt i næringslivet for tiden, naturgeografi har jeg egentlig ikke forstått hva jeg kan bruke til etter endt studie... Ettersom jeg forstår at du snart er ferdig, håper jeg du har et bedre grunnlag til å svare

Morsomt å se at enda flere geografer har funnet veien hit

 

Men jeg tar GIS og naturgeo nå i bacheloren min på NTNU. Naturgeografien er veldig prosessorientert hvor man lærer å tenke helhetlig hvordan ulike prosesser samspiller. I NVE, NGU, o.l. jobber det i dag mange med ingeniørgrader. Disse er gjerne veldig gode til å regne med tall, men har ofte ikke den helhetlige forståelsen av hvordan prosessene i naturen henger sammen, slik som naturgeografene får. For å ta et konkret eksempel: Det er kjekt å kunne konstruksjon og matematikk om man skal bygge en bru over ei elv. Men mattekunnskaper er ikke så nyttige om man ønsker å vurdere hvor det er gunstig å plassere en bru med tanke på elveerosjon, sedimentasjon/avsetning, flomproblematikk/flomkontroll, og eventuelt skråningsprosesser knyttet til elveerosjon, samt forebygging av erosjon i fjell og løsmasser av ulik jordart. Og det er nettopp her naturgeografene kommer inn med sin ekspertise da alt dette samspiller, og inngrep i elveløp har konsekvenser både oppstrøms og nedstrøms på de områdene jeg nevnte tidligere, og kan endre en elvs karakteristika ganske betraktelig. På denne måten blir naturgeografer såkalt "soft engineers", og trenden er at man nå ønsker slike folk med i problemløsningsprosesser av alle salg. F.eks utbygging/konstruksjon av bygninger, infrastruktur, skred- og rassikring (f.eks kvikkleireproblematikk i Trondheim by), flomsikring/flomkontroll, osv.

 

Når det gjelder GIS så er det visstnok særdeles hot for tiden. Vi hadde just besøk fra NVE hvor vi ble fortalt at om vi vil ha garantert jobb - velg GIS. Og GIS brukes nå ganske mye i alle slags sammenhenger og har blitt veldig etterspurt i privat sektor.

 

Takk for svar!

 

Dette var veldig interessant, synes geografifaget er veldig interessant, og med gode jobbmuligheter foran meg er det jo ingen grunn til bekymring! Jeg synes også GIS og nat.geo. er de mest interessante fagfeltene, og jeg har en oppfatning av at det er en slags todeling blant geografistudentene, de som liker det samme som meg, og de som liker samf.geo. og afrikastudier. Tror dessuten sistnevnte sliter mer med å få relevant jobb

 

Presentasjonen fra NVE har jeg ikke fått med meg, gikk visst glipp av noe der ja... Får prøve å holde øynene og ørene oppe bedre neste gang...

[Skagen]

Vel, nå vet jeg ikke hvordan arbeidsmarkedet er for de som velger samfunnsgeografi, så jeg kan ikke uttale meg hvorvidt det er "utrygt" å velge det med tanke på jobbmuligheter. Fordelen med geografi er jo at det kan brukes til så mangt. Har man en bachelor- og mastergrad med både samfunns- og natur-geoemner, samt GIS, kan man jo jobbe med alt mulig rart. Men hva geografi som universitetsfag egentlig er har jo vært gjenstand for debatt helt siden institusjonaliseringen av faget på slutten av 1800-tallet.

 

Begynte du på geog nå i høst?

Det besøket vi hadde av NVE var i forbindelse med GEOG1513 nå før jul, så de som ikke tok det emnet fikk ikke med seg det nei. Men det besøket fra NVE har blitt tradisjon, så om du velger GEOG1513 får du nok besøk du også.

Endret 25. februar 2008 av Skagen

[oveovo]

Vel, nå vet jeg ikke hvordan arbeidsmarkedet er for de som velger samfunnsgeografi, så jeg kan ikke uttale meg hvorvidt det er "utrygt" å velge det med tanke på jobbmuligheter. Fordelen med geografi er jo at det kan brukes til så mangt. Har man en bachelor- og mastergrad med både samfunns- og natur-geoemner, samt GIS, kan man jo jobbe med alt mulig rart. Men hva geografi som universitetsfag egentlig er har jo vært gjenstand for debatt helt siden institusjonaliseringen av faget på slutten av 1800-tallet.

 

Begynte du på geog nå i høst?

Det besøket vi hadde av NVE var i forbindelse med GEOG1513 nå før jul, så de som ikke tok det emnet fikk ikke med seg det nei. Men det besøket fra NVE har blitt tradisjon, så om du velger GEOG1513 får du nok besøk du også.

 

Tok de første geografifagene nå i høst ja, så har nok ikke kommet til det faget ennå, så da er det kanskje ikke så rart... Har som sagt tatt matematikk allerede, så jeg har ikke "plass" til både GIS og naturgeografi som valgemner i graden min, så jeg tror jeg blir å velge GIS hovedsaklig, er det som virker mest interessant hittil, får se om inntrykket endrer seg senere..

[Skagen]

Har du GEOG1511 - Kartografi, GIS og remote sensing nå i vår? Eller er det GEOG1004 - Kvantitativ metode som har gjort deg GIS-interessert?

Endret 25. februar 2008 av Skagen

[oveovo]

Har du GEOG1511 - Kartografi, GIS og remote sensing nå i vår? Eller er det GEOG1004 - Kvantitativ metode som har gjort deg GIS-interessert?

 

Er nok bare GEOG1004 foreløpig, men antar det blir GEOG1511 neste vår ja..

[Skagen]

GEOG1004 var litt elsk/hat - GIS, kartografien og fjernanalysen var utrolig morsomt, mens statistikken var kjedelig (selv om jeg har hatt stor nytte av den i andre fag jeg har hatt i år). Om du føler det samme om GEOG1004 kan du glede deg til GEOG1511 da det er ren kartografi, GIS og fjernanalyse.

Endret 25. februar 2008 av Skagen

[smeboe]

Siv.ing/master i materialteknologi er så vidt jeg vet den eneste siv.ing.-tittelen med et helt eget navn.: Metallurg. Tidligere het studiet metallurgi. I stillingsannonser søkes det ofte etter en metallurg. Antall og type arbeidsplasser etter studiet er ganske begrenset til smelteverk, støperier og kvalitetsgodkjenning av metallkonstruksjoner (f.eks på oljeplattformer).

Det siste der vil jeg påstå er direkte feil. Materialteknologi er høyst aktuelt innen de aller fleste bedrifter der fysiske ting lages. Klart olje og metall er viktige siden det er noe vi er gode på i Norge, men det finnes materialteknologer omtrent over alt, og skreddersydde materialer blir mer og mer aktuelt, jeg er ganske sikker på at en materialteknolog går gode tider i møte.

[Simen1]

En materialteknolog er ikke som det nye fancy navnet tilsier: en som kan alt mulig om alle mulige materialer. En materialteknolog blir bare ekspert på metaller. Materialer som keramer, polymerer, komposittmaterialer, fibre, treverk, glass osv berøres bare overfladisk i studiet og man får sjelden jobb innenfor produksjon av sånt etter studiet.

 

I det kullet som jeg gikk ut sammen med jobber de enten i smelteverk, støperier, metallbearbeiding eller kvalitetskontroll av metaller. Enten det eller helt andre andre ting som gassmegler, taxisjåfør, eiendomsmegler og salg av datautstyr.

[Sinnsyk asylaspirant]

Er det stor flaskehals å verken ha 2BI eller 3BI når jeg søker Kjemi og bioteknologi?

[GeO]

fredrikrg-: nei, absolutt ikke. Biologi (eller bioteknologi) ser du ingen verdens ting av på dette studiet før du eventuelt velger biotek-linjen i tredje klasse. Det er ingen obligatoriske biofag.

[Sinnsyk asylaspirant]

Flott. Akkurat hva jeg trengte å høre. Takk for raskt svar.