Holgers lille NTNU-tråd | *Se første post for spørsmål om hybel*

[Mr.Duklain]

Jeg er ferdig med studiene, men registrer at det er lite tilgjengelig jobber ute.

 

Etter noe år i arbeidslivet vil nok også du forstå at utdannelse ikke er alt. Det kan også være at du har for mye. Mange vil ikke kunne lønne deg tilstrekkelig eller ansette deg fordi at oppgavene er for enkle.

Føler at akkurat nå er det lite jobber generelt både for dem med ingen, litt eller mye utdanning. Har flere venner i alle disse kategoriene som er uten jobb. Jeg var heldig å fikk meg jobb etter å ha søkt over 100 stillinger etter å ha vært arbeidsledig i sju måneder. (Jeg søkte på alt jeg kom over). Så at det er vanskelig å få jobb nå er ingen hemmelighet, men viktig å bare prøve og ikke gi opp.  

Endret 18. april 2016 av Mr.Duklain

[Nebuchadnezzar]

Digg å være snart ferdig som lektorstudent i realfag.

[Twinflower]

Digg å ha hatt fast jobb under hele studiet og endelig kan få tilbake fritiden når masteroppgaven er levert.

[Tegocalderon]

 

Noen som har lyst til å rapportere hvordan det er å få jobb nå (etter endt utdannelse)? Er det like svart som man skulle tro fra hva man leser i avisene, eller går det greit?

 

Jeg går også på Data, og merker at det ikke er vanskelig å få jobb. Mange sier at Data uansett aldri sliter, og det kan være sant, men du klarer sikkert å få jobb selv om du går petroleum-relaterte fag.

 

Når du har en mastergrad (eller bachelor) i et teknologisk felt er du allerede mer kvalifisert enn de fleste. Hvis man sliter med å få jobb etter så mye utdannelse, så er det ikke utdannelsen som er problemet. Det er bare lett for oss som er opptatt av skole å hoppe til den konklusjonen. Jeg tror det som er lurere enn å bekymre seg over en god og lang utdannelse, er å finne ut hva du egentlig har lyst til å jobbe med, og så fullhjertet gå for det.

 

 

Mange fra petroleum som går på sosialen eller har gitt opp og satser på lærer

[operg]

Vet noen om det finnes konkret statistikk for hvor mange av avgangskullet 2015 som fikk jobb før fullført utdannelse og hvor mange som har jobb nå, sortert på studie?

 

Mitt inntrykk er at for studenter fra studiene som ikke er relatert til oljeindustrien er det ikke større problemer å få jobb enn til vanlig, men at selskapene i mindre grad konkurrerer på lønn.

Endret 18. april 2016 av operg

[Balder987]

Fra 420 til 31 søkere på 29 plasser på petroleumsfag... reneste mannefallet. 

[Horrorbyte]

Mitt inntrykk er at for studenter fra studiene som ikke er relatert til oljeindustrien er det ikke større problemer å få jobb enn til vanlig, men at selskapene i mindre grad konkurrerer på lønn.

 

Så … lærerstudiene, med andre ord? De fleste på Gløs (unntatt LUR) er jo relatert til oljeindustrien.

[operg]

Da bruker du en litt løsere definisjon av "relatert" enn jeg gjør. Jeg har ikke inntrykk av at noen på studier som data, komtek, fysmat, bygg, nano, o.l. har større problemer med å få jobb.

[Nora3]

Jeg tror at i stedet for å spekulere mye rundt arbeidsmuligheter, så kan det være lurere å lese seg opp på noen objektive kilder. Denne artikkelen, for eksempel, referer til en undersøkelse som viser at ledigheten blant sivilingeniørutdannede, ikke har steget. http://www.universitetsavisa.no/student/2016/01/25/Realister-har-h%C3%B8yest-ledighet-54581.ece

 

Uansett ser man at de fleste får jobb etter endt utdanning. Jeg tror man heller bør bekymre seg over å ikke ha noe retning, eller konkret målsetting. Mitt inntrykk er at mange har lyst på "god" jobb, men kan ikke helt definere hva den gode jobben skal være. Hvis man vet hva man vil så går man alltid mot det målet. Da vet folk etter hvert at "her er han/hun som vil gjøre akkurat dette", og man blir kjent med det miljøet og får muligheter og jobbtilbud. Da tar man også mer makt tilbake, i den forstand at man vet hva man vil uavhengig av hvordan arbeidsmarkedet er akkurat det året. 

[Nora3]

Men seriøst folkens, det virker noen ganger som om dere lever livet i moduler. Først "skolemodulen", så "jobbmodulen", og etter det blir det "ekteskapsmodulen", og "barnmodulen", eller hva enn som kommer. Der man alltid bekymrer seg over å komme til neste modul, i stedet for å ha et faktisk mål. Jeg vet at vi ingeniører alltid lærer å dele opp problemer i delproblemmer, men... 

 

Hvis man har et mål så har man alltid en jobb. Og nei, jeg snakker ikke om målet "jeg vil ha en god jobb, som er godt betalt". Hvorfor skulle noen betale dere godt når dere ikke engang vet hva dere vil? Når man bare er "enda en" utdannet person, som bare ønsker seg en eller annen godt betalt jobb, og som i tillegg ikke vet hva den jobben er. Bare for å gjøre ferdig neste modul. 

 

Hvor ble det av lidenskapen?!

 

(Ikke at jeg egentlig forventer at noen skal høre på en person med en rosa corgi som profilbilde)

[Lycantrophe]

Hvordan er det din sak i det hele tatt?

[Nora3]

Jeg mente egentlig bare å si at i stedet for å fokusere på arbeidsledigheten (som uansett ikke hadde vært det viktigste, siden de fleste får jobb), så bør man heller fokusere på å ha noe konkret mål å gå mot. Det å bare ønske en jobb er ikke veldig konkret, selv om det er innenfor et bestemt felt, og da vil man også slite mye mer med å bli ansatt. Jeg mener at dette er "on-topic" i forhold til diskusjonen, om det var det du refererte til. 

[Horrorbyte]

Jeg mente egentlig bare å si at i stedet for å fokusere på arbeidsledigheten (som uansett ikke hadde vært det viktigste, siden de fleste får jobb), så bør man heller fokusere på å ha noe konkret mål å gå mot. Det å bare ønske en jobb er ikke veldig konkret, selv om det er innenfor et bestemt felt, og da vil man også slite mye mer med å bli ansatt. Jeg mener at dette er "on-topic" i forhold til diskusjonen, om det var det du refererte til. 

 

Så ditt råd, i et presset arbeidsmarked, er å være kresen?

[Nora3]

 

Jeg mente egentlig bare å si at i stedet for å fokusere på arbeidsledigheten (som uansett ikke hadde vært det viktigste, siden de fleste får jobb), så bør man heller fokusere på å ha noe konkret mål å gå mot. Det å bare ønske en jobb er ikke veldig konkret, selv om det er innenfor et bestemt felt, og da vil man også slite mye mer med å bli ansatt. Jeg mener at dette er "on-topic" i forhold til diskusjonen, om det var det du refererte til. 

 

Så ditt råd, i et presset arbeidsmarked, er å være kresen?

 

 

Hvis du ser på kilden i postene mine over, så er det presset for enkelte grupper bachelorstudenter, men det store flertallet får fortsatt jobb. 

 

Jeg ville heller sagt "målrettet", enn "kresen". Hvis man vet hva man ønsker å drive med, så kan man lage en plan for å komme seg dit. Engasjere seg i ting rundt det. Da fremstår man også som mye mer motivert. I tillegg vil en da alltid ha noe å drive med, som er å nå målet, og alltid få noe gjort. 

 

Kanskje jeg bør konkretisere litt. Det jeg mener man bør gjøre er å engasjere seg for noe spesifikt. For eksempel (for å ta noe tilfeldig) universell utforming av IKT-stystemer. Målet kan da være å drive med dette og lære mest mulig rundt det. Da har man mulighet for å engasjere seg i nettgrupper som driver med dette, joine Linkedin-prosjekt, jobbe med open-source prosjekter, lese om alt det nye som har kommet innenfor feltet, lese om firmaer som starter opp med dette, ta kontakt med disse. Kort sagt, bli "kjent" som en person som er interessert i dette, og alltid jobbe med å lære/gjøre noe nytt innenfor det. Da vil man alltid komme videre. 

 

Alternativet blir å søke masse jobber. Da kan man ha uflaks og det kan gå måneder uten at man får svar, og man har ikke kommet videre. De færreste har et svar til meg når jeg spør dem hva de egentlig vil drive med. Jeg tror at hvis man kan svaret på det spørsmålet og mer helhjertet går for det, så vil man finne seg selv i en posisjon med jobb, mye enklere enn hvis man bare "ønsker jobb" og søker overalt.  

Endret 19. april 2016 av Nora3

[Twinflower]

Er det noen her som har brukt supercomputern Vilje ?

[asgeir23]

Såvidt jeg kan se på samordna opptak har antall søkere som har master i kybernetikk og robotikk som førstevalg på søknaden sin  økt fra 376 til 432, fra 2015 til 2016, samtidig som antall plasser har økt fra 112 til 117. I fjor var poenggrensen på ordinær kvote 56,3 poeng, og jeg søker i år med 58,2 poeng (54,2 + 2 alderspoeng + 2  poeng for gjennomført førstegangstjeneste). Er det realistisk at denne grensen kan øke med 2 poeng, eller burde jeg føle meg relativt safe? Det er selvfølgelig flere faktorer enn antall søkere som spiller inn, men det gir vel en slags indikasjon på hvordan poenggrensen vil endre seg. Noen som har noen tanker om dette, eller er det litt vanskelig å spekulere i? 

Endret 20. april 2016 av asgeir23

[Matsemann]

Fra 420 til 31 søkere på 29 plasser på petroleumsfag... reneste mannefallet. 

2012: 366

2013: 420

2014: 286

2015: 77

2016: 31

 

Heftig. Men kanskje de som går ut om 5 år er ettertraktet igjen.

[Lycantrophe]

De som søker nå er smarte - behovet kommer og da er det employee's market.

[Balder987]

De som søker nå er smarte - behovet kommer og da er det employee's market.

Håper du har rett!

Jeg er for ung til å huske lignende motkonjunkturer, men hvorfor skal en bedrift som nylig begynner å ansette igjen velge en nyeksaminert kandidat versus en arbeidsledig som fikk fyken under nedgangstiden og har flere års erfaring?

[Matsemann]

Den nyutdannede er billigere.