Gå til innhold

Holgers lille NTNU-tråd | *Se første post for spørsmål om hybel*


HolgerL

Hvilket sted tilhører du?  

1 456 stemmer

  1. 1. Velg ett av alternativene

    • Dragvoll
      254
    • Gløshaugen
      1018
    • Annet
      202


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Må si meg litt uenig med kommentaren lengre opp om at informatikk stort sett dreier seg om programmering. Det dreier seg mer om utvikling generelt og all teorien rundt det, enn faktisk programmering. Selv skal jeg begynne tredje året informatikk, og så langt har jeg kun hatt 2 emner hvor det har vært mye programmering. I de fleste emnene er det lite til ingen programmering, og hvis det skal programmeres er det kun enkel grunnleggende programmering for å forstå konsepter og teori.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Den pinkoden man får når man er ny student, får man den via brev i posten, eller på mail? Og når kan man forvente å få den?

 

På studentweb.ntnu.no ser jeg det er et alternativ å få den tilsendt på mail, men det kan godt være at du ikke er inne i systemet ennå - ta det hele med ro, ingenting av dette haster.

Lenke til kommentar

Hei! :-)

Jeg har kommet inn på Teknisk Geofag på NTNU, men jeg svært usikker på om jeg skal starte der.Dette fordi jeg har kommet inn på KTH i stockholm på maskinteknikk.

Er det noen som går på en av disse to linjen og kan gi meg litt informasjon om programmet og arbedismuligheter etter studiene? Altså hvilke jobber kan man få etter studiene og i hvilke selskaper. Få et intrykk av at man kun kan jobbe i Vegvesent, av NTNU sine hjemmesider om Teknisk Geofag.

Lenke til kommentar

På studentweb.ntnu.no ser jeg det er et alternativ å få den tilsendt på mail, men det kan godt være at du ikke er inne i systemet ennå - ta det hele med ro, ingenting av dette haster.

"Haster" vel litt for de som er avhengig av å få studielånet tidlig, siden en ikke får utbetalt før semesteravgiften er betalt.

Lenke til kommentar

Hei! :-)

Jeg har kommet inn på Teknisk Geofag på NTNU, men jeg svært usikker på om jeg skal starte der.Dette fordi jeg har kommet inn på KTH i stockholm på maskinteknikk.

Er det noen som går på en av disse to linjen og kan gi meg litt informasjon om programmet og arbedismuligheter etter studiene? Altså hvilke jobber kan man få etter studiene og i hvilke selskaper. Få et intrykk av at man kun kan jobbe i Vegvesent, av NTNU sine hjemmesider om Teknisk Geofag.

 

Hei! Når det gjelder Tekniske Geofag kommer jobbmulighetene i stor grad an på hvilken studieretning man velger etter 2. klasse, og også hvilke fag man velger i løpet av studiet. Kan gi mine inntrykk av valgene og mulige jobber, med forbehold om at jeg ikke er kommet lengre enn ett år ut i studiet selv.

 

Ingeniørgeologi kan brukes til vurdering av skredfare og hvilken sikring som må til - når man leser om steinfall og at det er tilkalt geolog for vurdering, antar jeg det er snakk om en ingeniørgeolog fra f.eks NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat).

 

Man kan jobbe med bygging i berget, enten det er snakk om å vurdere hvorvidt et foreslått byggverk i en skråning vil stå stabilt eller må forankres bedre, til bygging av en stor berghall (hvor stor/høy kan den være, hva slags forsterkninger må til - alt avhenger av hvilke bergarter man har og en rekke andre faktorer vedrørende disse) eller en tunnel - fra veitunneler til den foreslåtte skipstunnelen gjennom Stad (stor nok til å ta Hurtigruten og vel så det), eller en demning til et vannkraftverk. Også til en viss grad nyttig for bergindustrien for å vurdere om sidene i f.eks et åpent dagbrudd er trygge, men i min erfaring trenger de slikt så sjeldent at det går på innleide tjenester.

 

Veivesenet, NVE, konsulentfirmaer som Multiconsult eller Norconsult, Mineralforvaltningsdirektoratet og NGU (Norges geologiske undersøkelse) er noen jeg kommer på i farten med bruk for ingeniørgeologer.

 

Mineralproduksjon eller ressursgeologi er i stor grad vinklet mot bergindustrien, og går helt kort sagt ut på å få nyttige ressurser opp av jorden. Involverer alle trinn i leting, utvinning og behandling («oppredning») av berget, enten det er metallmalm, industrimineraler med industriell nytteverdi (f.eks kalk eller kvarts), naturstein som selges pga utseende (f.eks larvikitt eller altaskifer) eller edelsteiner (meg bekjent uvanlig i Norge). Jeg må innrømme at jeg ikke helt vet hva forskjellen på studiespesialiseringene (mineralproduksjon kontra teknisk ressursgeologi) egentlig er i praksis.

 

Samtlige gruver, grus- og pukkverk i landet (http://foreninger.ui...nt_Page_602.jpg) er mulige arbeidssteder (det er et stort underskudd på bergingeniører og med generasjonsskiftet på vei blir det bare færre, altså særdeles gode utsikter mtp. valgfrihet for nyutdannede), samt Mineralforvaltningsdirektoratet, NGU, konsulentfirmaer er potensielle arbeidsgivere.

 

Miljø- og hydrogeologi kjenner jeg for lite til for å si stort om. NVE virker som en åpenbar interessent, ihvertfall for hydrogeologi, samt NGU som vanlig og sikkert konsulentfirmaene.

 

Igjen, jeg har vært borti for lite selv til å komme med noen uttømmende oversikt så dette får stå som en indikator på hva mitt inntrykk er etter det første året.

 

Og som et lite apropos - når det gjelder kjønnsfordelingen har jeg inntrykk av at vi har generelt noe over femti prosent jenter, så man har ikke den skeivfordelingen eksempelvis Teknisk Kybernetikk sliter med.

Endret av stutvik
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Den pinkoden man får når man er ny student, får man den via brev i posten, eller på mail? Og når kan man forvente å få den?

Leste et sted(kommer ikke helt på hvor, tror det var NTNUs hjemmesider) at dette vil ankomme før 5. August. Jeg kan ta feil da.

 

Som flere har sagt, så haster det ikke for oss ennå ;)

 

 

Lenke til kommentar

Hei! Når det gjelder Tekniske Geofag kommer jobbmulighetene i stor grad an på hvilken studieretning man velger etter 2. klasse, og også hvilke fag man velger i løpet av studiet. Kan gi mine inntrykk av valgene og mulige jobber, med forbehold om at jeg ikke er kommet lengre enn ett år ut i studiet selv.

 

Ingeniørgeologi kan brukes til vurdering av skredfare og hvilken sikring som må til - når man leser om steinfall og at det er tilkalt geolog for vurdering, antar jeg det er snakk om en ingeniørgeolog fra f.eks NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat).

 

Man kan jobbe med bygging i berget, enten det er snakk om å vurdere hvorvidt et foreslått byggverk i en skråning vil stå stabilt eller må forankres bedre, til bygging av en stor berghall (hvor stor/høy kan den være, hva slags forsterkninger må til - alt avhenger av hvilke bergarter man har og en rekke andre faktorer vedrørende disse) eller en tunnel - fra veitunneler til den foreslåtte skipstunnelen gjennom Stad (stor nok til å ta Hurtigruten og vel så det), eller en demning til et vannkraftverk. Også til en viss grad nyttig for bergindustrien for å vurdere om sidene i f.eks et åpent dagbrudd er trygge, men i min erfaring trenger de slikt så sjeldent at det går på innleide tjenester.

 

Veivesenet, NVE, konsulentfirmaer som Multiconsult eller Norconsult, Mineralforvaltningsdirektoratet og NGU (Norges geologiske undersøkelse) er noen jeg kommer på i farten med bruk for ingeniørgeologer.

 

Mineralproduksjon eller ressursgeologi er i stor grad vinklet mot bergindustrien, og går helt kort sagt ut på å få nyttige ressurser opp av jorden. Involverer alle trinn i leting, utvinning og behandling («oppredning») av berget, enten det er metallmalm, industrimineraler med industriell nytteverdi (f.eks kalk eller kvarts), naturstein som selges pga utseende (f.eks larvikitt eller altaskifer) eller edelsteiner (meg bekjent uvanlig i Norge). Jeg må innrømme at jeg ikke helt vet hva forskjellen på studiespesialiseringene (mineralproduksjon kontra teknisk ressursgeologi) egentlig er i praksis.

 

Samtlige gruver, grus- og pukkverk i landet (http://foreninger.ui...nt_Page_602.jpg) er mulige arbeidssteder (det er et stort underskudd på bergingeniører og med generasjonsskiftet på vei blir det bare færre, altså særdeles gode utsikter mtp. valgfrihet for nyutdannede), samt Mineralforvaltningsdirektoratet, NGU, konsulentfirmaer er potensielle arbeidsgivere.

 

Miljø- og hydrogeologi kjenner jeg for lite til for å si stort om. NVE virker som en åpenbar interessent, ihvertfall for hydrogeologi, samt NGU som vanlig og sikkert konsulentfirmaene.

 

Igjen, jeg har vært borti for lite selv til å komme med noen uttømmende oversikt så dette får stå som en indikator på hva mitt inntrykk er etter det første året.

 

Og som et lite apropos - når det gjelder kjønnsfordelingen har jeg inntrykk av at vi har generelt noe over femti prosent jenter, så man har ikke den skeivfordelingen eksempelvis Teknisk Kybernetikk sliter med.

 

Tusen takk for utfyllende svar :) Men har noen flere spørsmål som det hadde vært kjempe fint om du kunne ha svart på :)

Hvordan er det med jobbmuligheter i oljeindustrien hvis man går Teknisk Geofag?

Handler utdannelsen mest om læren omkring berggrunnlaget? Altså om forskjellige bergarter og steinarter?

Hva jobber dere mest med på linjen? :)

Hvordan trives du på NTNU og på linjen Teknisk geofag? Hva fikk deg til å velge linjen?

Lenke til kommentar

Tusen takk for utfyllende svar :) Men har noen flere spørsmål som det hadde vært kjempe fint om du kunne ha svart på :)

Hvordan er det med jobbmuligheter i oljeindustrien hvis man går Teknisk Geofag?

Handler utdannelsen mest om læren omkring berggrunnlaget? Altså om forskjellige bergarter og steinarter?

Hva jobber dere mest med på linjen? :)

Hvordan trives du på NTNU og på linjen Teknisk geofag? Hva fikk deg til å velge linjen?

 

Tekniske Geofag er ikke tiltenkt oljeindustrien på den måten Petroleumsfag er det, men da de to første årene er identiske på tekgeo og petroleum er det enkelt å få overgang de mellom. Kan si at tekgeo er landgeologi og petroleum offshoregeologi.

 

Studiet baserer seg absolutt på geologikunnskaper, men jeg vil snarere si at det handler mer om hva man kan gjøre med den geologien man har ute i den virkelige verden enn teoretiske spørsmål om f.eks hvordan geologien i et område ble formet og hva som driver prosessene og denslags.

 

Hvis du er veldig interessert i nøyaktig hva man lærer finnes hele oversikten her: http://www.ntnu.no/s...ng/mttekgeo.pdf, og de forskjellige emnene med nærmere beskrivelse her: http://www.ntnu.no/studier/emner.

 

Jeg har som sagt kun gått 1. klasse til nå, så jeg har jobbet mest med de forskjellige realfagene alle sivilingeniørstudiene har som basis. Faktisk kun hatt to geologifag til nå, ser fram til å ha flere. Foreleseren i de to fagene er for øvrig en helt spesiell - men herlig engasjert og flink - mann, praktisk talt erketypen bak «eksentrisk professor».

 

Personlig likte jeg vel egentlig ideen om å lære mer om geologi, og å benytte det til noe praktisk - og trives godt på både linjen og NTNU.

Endret av stutvik
Lenke til kommentar

Hvor stor forskjell er det på denne linjen og Geologi? Noen fag dere har felles med Geologi-studentene?

 

Det er definitivt likheter mellom 5-årig sivilingeniør og 3+2 geologi. Forskjellen blir at man har flere realfagsemner på siv.ing og flere geologiemner på geologi. Mener det rimelig å anta at geologistudiet er noe bedre egnet for videre forskning, og siv.ing noe mer etterspurt i arbeidslivet - men man er ikke utelukket fra det ene eller det andre med noen av dem. Geologistudiet har også mulighet for å spesialisere seg inn mot fagfeltet Petroleumsgeologi - men det kan jeg alt for lite om til å si noe utover det som finnes på nettsiden mtp. arbeidsoppgaver og konkrete jobbmuligheter.

 

Meg bekjent eksisterer det nærmest ikke fag som kun går for geologistudentene, samtlige tas med Tekniske Geofag og/eller Petroleumsfag. Har hørt at realfagsstudiet i geologi på NTNU er langt mer industriorientert enn ved andre studiesteder som følge av det, men det har jeg naturligvis intet empirisk grunnlag for å påstå selv. Så, stort sett alle geologifag tar vi sammen med georeal-studenter, men pga forskjellig studieløp varierer det hvilke kull som tar fag sammen. Eksempelvis så tar georeal emnet «TGB4125 Mineralogi» høsten 2. klasse, mens tekgeo tar det samme høst 3.klasse.

Lenke til kommentar

Så dumt.

Haha, det er noen jenter, men ikke så mange. Omtrent 10% mener jeg å huske.

 

Må si meg litt uenig med kommentaren lengre opp om at informatikk stort sett dreier seg om programmering. Det dreier seg mer om utvikling generelt og all teorien rundt det, enn faktisk programmering. Selv skal jeg begynne tredje året informatikk, og så langt har jeg kun hatt 2 emner hvor det har vært mye programmering. I de fleste emnene er det lite til ingen programmering, og hvis det skal programmeres er det kun enkel grunnleggende programmering for å forstå konsepter og teori.

Mm.

Poenget mitt var egentlig at studiet dreier seg rundt utvikling av programvare-systemer (som jeg sikkert burde skrevet siden det innebærer en del mer enn bare programmering). Det er ingen drifts-fag eller lignende.

Lenke til kommentar

Det er definitivt likheter mellom 5-årig sivilingeniør og 3+2 geologi. Forskjellen blir at man har flere realfagsemner på siv.ing og flere geologiemner på geologi. Mener det rimelig å anta at geologistudiet er noe bedre egnet for videre forskning, og siv.ing noe mer etterspurt i arbeidslivet - men man er ikke utelukket fra det ene eller det andre med noen av dem. Geologistudiet har også mulighet for å spesialisere seg inn mot fagfeltet Petroleumsgeologi - men det kan jeg alt for lite om til å si noe utover det som finnes på nettsiden mtp. arbeidsoppgaver og konkrete jobbmuligheter.

 

Meg bekjent eksisterer det nærmest ikke fag som kun går for geologistudentene, samtlige tas med Tekniske Geofag og/eller Petroleumsfag. Har hørt at realfagsstudiet i geologi på NTNU er langt mer industriorientert enn ved andre studiesteder som følge av det, men det har jeg naturligvis intet empirisk grunnlag for å påstå selv. Så, stort sett alle geologifag tar vi sammen med georeal-studenter, men pga forskjellig studieløp varierer det hvilke kull som tar fag sammen. Eksempelvis så tar georeal emnet «TGB4125 Mineralogi» høsten 2. klasse, mens tekgeo tar det samme høst 3.klasse.

Tusen takk for et meget godt og utfyllende svar. Har et spørsmål til: Kan jeg avslutte utdanningen med bachelorgraden og få en god jobb? Leser at de anbefaler at jeg tar master om jeg ønsker jobb som geolog.

Lenke til kommentar

Tusen takk for et meget godt og utfyllende svar. Har et spørsmål til: Kan jeg avslutte utdanningen med bachelorgraden og få en god jobb? Leser at de anbefaler at jeg tar master om jeg ønsker jobb som geolog.

 

Hva man kan få som bachelor vet jeg egentlig ikke - men det er nå imidlertid slik at det er først etter to-tre år man har grunnkunnskapene på plass og de virkelig interessante og «matnyttige» fagene dukker opp, så jeg vil egentlig bare støtte meg til den anbefalingen om å fullføre med en master. Hva er to år sett mot resten av livet? ;)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hva slags kalkulator er det dere anbefaler for siv.ing studiet? Er det også nødvendig med en laptop for studiet? Skal studere teknisk kybernetikk.

Det er ikke nødvendig med laptop, det gjør man akkurat som man vil med. Det er maskiner tilgjengelig på datasaler.

 

Kalkulator. Det er den første av de to nevnte som selges på campus, og som de aller aller fleste bruker til daglig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...