Holgers lille NTNU-tråd | *Se første post for spørsmål om hybel*

[Lycantrophe]

Om du utveksler året du har EIT kan du fylle planen med noe annet. Og få det godkjent.

[Patrick123]

Hva er det der EIT dere snakker så mye om?

[Lycantrophe]

Eksperter i team.

[Frexxia]

Hva er det der EIT dere snakker så mye om?

http://www.ntnu.no/eit/om/hva

[operg]

Nå skal jeg ikke hevde at Bachelor i Fysikk er et dårlig studium, men her er noen argumenter for å i stedet velge et sivilingeniørstudie:

1. Delta (linjeforeningen) har et lavt aktivitetsnivå i forhold til linjeforeningene for sivilingeniørstudiene: få bedriftspresentasjoner, færre turer, fester o.l., færre sjanser til å få gjort noe fornuftig gjennom linjeforeningen...
   
2. Når du kommer til slutten av andre-året og finner ut at du faktisk ikke liker fysikk like godt som du trodde du gjorde, har du hvis du går Fysikk og matematikk sjansen til å velge å gå videre med matte i stedet for fysikk. For meg er dette kanskje den viktigste grunnen til at jeg er glad jeg valgte sivilingeniørstudiet.
   
3. Teknologiledelse og Eksperter i Team krever så liten arbeidsinnsats at du fint kan ta fysikkfag ved siden av dersom du har lyst. To av 35 fag er uansett ikke en god grunn til ikke å velge et studie.
   
4. Studenter fra Fysikk og matematikk blir vurdert til et større antall jobber som ikke nødvendigvis er direkte fysikk- eller matematikk-relaterte. Mange tidligere fysmat-studenter velger for eksempel å jobbe i konsulentselskaper som Accenture, og (arrester meg om jeg tar feil) jeg har fått inntrykk av at selskapene ikke ser på tidligere bachelor+master i fysikk-studenter som like attraktive for slike jobber.
   
5. Det er få fag du kan ta som b+m i fysikk-student som er vanskelige å ta dersom du går Teknisk fysikk. Det eneste jeg kommer på i farten er Kvantefeltteori II, og det er i prinsippet ingenting som stopper deg fra å ta det som Teknisk fysikk-student om du akselererer studieplanen din litt.
   
6. Det er en kjensgjerning at mange bachelor i fysikk-studenter går der fordi de ikke kom inn på Fysikk og matematikk, og prøver dermed å hoppe over så snart de får sjansen.
   

Kort sagt har jeg vansker med å se for meg noen fordeler ved å velge bachelor i fysikk framfor Fysikk og matematikk. Dersom du har veldig lyst på en fullstendig teoretisk utdannelse ville jeg vurdert UiO (eller UiB) igjen, for det er ikke til å stikke under en stol at utvalget av fysikkfag som tilbys ved NTNU er mindre teoretisk rettet enn ved de to universitetene.

[Flin]

Med mindre du har lyst til å bytte linje etter et halvår anbefaler jeg at du putter noe annet enn BFY øverst.

 

Lol, du og BFY hatet ditt.

 

Flatlus, hvis du ser for deg en akademisk karriere så vil jeg sterkt råde deg til å ta BFY. Inntrykket jeg har etter fem år er at BFY er for de som er glad i faget. FYSMAT er for folk som vil ha en utdanning og så en jobb.

 

Jeg er veldig glad for at jeg ikke valgte FYSMAT og det er ikke bare noen jeg sier fordi jeg ikke liker Nabla. Studiemiljøet kan man virkelig ikke klage på og jeg vil påstå at det faktisk er bedre å velge BFY med tanke på PhD.

 

Hvis du vil drive med ordentlig teoretisk fysikk så virker det for meg som det er vanligere på BFY enn på FYSMAT. Operg hvor mange at FYSMAT vennene dine driver med teoretiskfysikk? Hvor mange skal ta en PhD i teoretiskfysikk?

 

Klart dette er en diskusjon vi har hatt før, operg spiller sin siv.ing fløyte mens jeg standhaftig påstår at 3 +2 = best. Klart det er gode argumenter for begge, men er du genuint interessert i fysikk ja da burde du velge BFY.

 

 

EDIT

 

 

Delta (linjeforeningen) har et lavt aktivitetsnivå i forhold til linjeforeningene for sivilingeniørstudiene: få bedriftspresentasjoner, færre turer, fester o.l., færre sjanser til å få gjort noe fornuftig gjennom linjeforeningen...

 

Delta holder på, er kanskje litt mindre aktivitet på noen områder, men ikke så ille som du skal ha det til.

 

Når du kommer til slutten av andre-året og finner ut at du faktisk ikke liker fysikk like godt som du trodde du gjorde, har du hvis du går Fysikk og matematikk sjansen til å velge å gå videre med matte i stedet for fysikk. For meg er dette kanskje den viktigste grunnen til at jeg er glad jeg valgte sivilingeniørstudiet.

 

Da kan du bytte til master i matte om du vil, det første året er de to studiene veldig like. Greit nok det er kanskje litt lettere på fysmat, du skal få den.

 

Teknologiledelse og Eksperter i Team krever så liten arbeidsinnsats at du fint kan ta fysikkfag ved siden av dersom du har lyst. To av 35 fag er uansett ikke en god grunn til ikke å velge et studie.

 

Det er vel snakk om litt flere fag også? Kjemi og sånt? Studieplanen er mer spikra på fysmat og det er en del fag man ikke trenger. Matte fagene er også noe dårligere.

 

Studenter fra Fysikk og matematikk blir vurdert til et større antall jobber som ikke nødvendigvis er direkte fysikk- eller matematikk-relaterte. Mange tidligere fysmat-studenter velger for eksempel å jobbe i konsulentselskaper som Accenture, og (arrester meg om jeg tar feil) jeg har fått inntrykk av at selskapene ikke ser på tidligere bachelor+master i fysikk-studenter som like attraktive for slike jobber.

 

Kjenner en del folk med master i fysikk som jobber i alt fra olje til IT, men du har nok rett i at fysmat er et mer jobb retta studium.

 

Det er få fag du kan ta som b+m i fysikk-student som er vanskelige å ta dersom du går Teknisk fysikk. Det eneste jeg kommer på i farten er Kvantefeltteori II, og det er i prinsippet ingenting som stopper deg fra å ta det som Teknisk fysikk-student om du akselererer studieplanen din litt.

 

Igjen, studieplanen er ikke like fleksibel som på BFY+MFY.

 

Det er en kjensgjerning at mange bachelor i fysikk-studenter går der fordi de ikke kom inn på Fysikk og matematikk, og prøver dermed å hoppe over så snart de får sjansen.

 

Dette er bare tull, du kan se på søkertall og opptaks krav fra de siste årene. Er veldig mange som har BFY som førstevalg. Den gjerningen er det ingen som kjenner til.

 

Kort sagt har jeg vansker med å se for meg noen fordeler ved å velge bachelor i fysikk framfor Fysikk og matematikk. Dersom du har veldig lyst på en fullstendig teoretisk utdannelse ville jeg vurdert UiO (eller UiB) igjen, for det er ikke til å stikke under en stol at utvalget av fysikkfag som tilbys ved NTNU er mindre teoretisk rettet enn ved de to universitetene.

 

Fysikk utdanningen på NTNU har mangler, men det har den i Oslo og i Bergen også. Jeg kunne også tenke meg å se en kilde på den påstanden.

.

Endret 24. juni 2013 av Flin

[Mokko]

Jeg har gått et løp med forsert matte gjennom hele VGS, dvs. at jeg har tatt mattefagene ett år for tidlig, og fortsatte dette med å ta MAT1100 ved UiO på VG3 i år. Så vidt jeg har forstått kan dette passere for Matematikk 1 på NTNU. Dermed ender jeg opp med kun tre emner første semester. Hvilke alternativer har jeg da, annet enn å bare daffe med tre emner og ekstra fritid? Kan jeg ta Matematikk 2 første semester? Er det eventuelt noe annet smart jeg kan ta i stedet?

Endret 24. juni 2013 av Mokko

[Frexxia]

Matematikk 2 går bare på våren. Du kan jo ta matematikk 3, selv om det bare flytter på "problemet" . En annen mulighet er tallteori eller diskret matematikk (mener det er TMA-versjonen som går på høsten).

Endret 24. juni 2013 av Frexxia

[operg]

Fysikk utdanningen på NTNU har mangler, men det har den i Oslo og i Bergen også. Jeg kunne også tenke meg å se en kilde på den påstanden.

 

Jeg vil ikke nødvendigvis kalle det en "mangel" at det tilbys færre teoretiske fag ved NTNU, siden det veies opp av et større antall fag i områder som biofysikk. Uansett kan du enkelt sammenligne listene over fysikkfag som tilbys ved UiO og NTNU for å overbevise deg om at det er en forskjell i antall teoretiske fag som tilbys. UiO har bl.a. flere kvantefag og flere fag i astrofysikk/kosmologi.

 

Delta holder på, er kanskje litt mindre aktivitet på noen områder, men ikke så ille som du skal ha det til.

 

"Litt mindre aktivitet" er en fin underdrivelse. Du kan jo bare sammenligne hvor mange bedriftspresentasjoner dere har sammenliknet med sivilingeniørlinjeforeningene. Færre bedriftspresentasjoner fører også til mindre pengeflyt, ergo mindre penger til arrangementer.

 

Igjen, studieplanen er ikke like fleksibel som på BFY+MFY.

 

Studieplanen er selvsagt ikke like fleksibel, men når du uansett kan ta de fagene du vil ta veksler jeg (hypotetisk meg som går teknisk fysikk) heller litt fleksibilitet mot bedre ansettbarhet.

 

Dette er bare tull, du kan se på søkertall og opptaks krav fra de siste årene. Er veldig mange som har BFY som førstevalg. Den gjerningen er det ingen som kjenner til.

 

Jeg er villig til å gi meg litt her, men førstevalg eller ei, det er mange som hopper av BFY. Ca. 10 fullfører studiet hvert år -- av 30-40 som blir tatt opp første året. Fra fysmat fullfører godt over halvparten så mange som blir tatt opp, selv om det studiet er to år lengre enn BFY.

[Callipus]

Ett år kortere utdanning. Som lege må du ha 18 måneder turnustjeneste etter endt utdanning, men det er jo med lønn og sånn så ikke helt det samme. Uansett ikke tre år, men to og et halvt.

 

Hvordan er egentlig jobbmarkedet for ferdigutdanna leger, om noen vet, er det litt som for sivinger eller?

 

 

Har hørt svært lite eller ingenting fra DMF-studenter her i tråden, det er jo nesten bare Gløs/sivingstudenter her..

[bublizz]

Hvordan er egentlig jobbmarkedet for ferdigutdanna leger, om noen vet, er det litt som for sivinger eller?

 

Etter det jeg har hørt er det mange om beinet (pga. alle utenlandsstudentene), og det kan være vanskelig å få seg turnusstilling i de største byene. Det er også mange leger som går årevis i midlertidige stillinger og vikariater, det er visst få faste stillinger..

 

Altså ikke helt som for sivilingeniører

Endret 24. juni 2013 av acquiesce

[Flin]

Jeg vil ikke nødvendigvis kalle det en "mangel" at det tilbys færre teoretiske fag ved NTNU, siden det veies opp av et større antall fag i områder som biofysikk. Uansett kan du enkelt sammenligne listene over fysikkfag som tilbys ved UiO og NTNU for å overbevise deg om at det er en forskjell i antall teoretiske fag som tilbys. UiO har bl.a. flere kvantefag og flere fag i astrofysikk/kosmologi.

 

Etter å ha sett gjennom lista, ganske fort, så er man at de har noen flere fag. Ikke veldig mange og ikke veldig mye av det er ting du ikke får tatt på NTNU. Uansett tenk på det sånn her: Det er flere av oss som skal begynne på teoretiske PhDer og grunnlaget vi har fra NTNU er mer en godt nok.

 

"Litt mindre aktivitet" er en fin underdrivelse. Du kan jo bare sammenligne hvor mange bedriftspresentasjoner dere har sammenliknet med sivilingeniørlinjeforeningene. Færre bedriftspresentasjoner fører også til mindre pengeflyt, ergo mindre penger til arrangementer.

 

Ja Delta har ikke så mye bedpress og det er ikke linjeforeninga med mest penger, men det betyr ikke at det ikke skjer ting. Det er nok klart at Nabla gjør mer, men ikke så mye at det kan anses som en viktig faktor i valg av studie. Fester og turer blir det nok av uansett.

 

 

Studieplanen er selvsagt ikke like fleksibel, men når du uansett kan ta de fagene du vil ta veksler jeg (hypotetisk meg som går teknisk fysikk) heller litt fleksibilitet mot bedre ansettbarhet.

 

Så er det denne jobb greie da. Fysmat er nok mer et jeg-vil-ha-jobb-studie, men har du et master i fysikk får du deg jobb. Som jeg sa, jeg kjenner folk som jobber i alt fra olje til IT. Selv fikk jeg meg sommerjobb i et olje relatert selskap.

 

Jeg er villig til å gi meg litt her, men førstevalg eller ei, det er mange som hopper av BFY. Ca. 10 fullfører studiet hvert år -- av 30-40 som blir tatt opp første året. Fra fysmat fullfører godt over halvparten så mange som blir tatt opp, selv om det studiet er to år lengre enn BFY.

 

Feil, i 2012 var det 21 stykker som fullførte BFY. Før var det et problem at mange ikke fullførte, men de i de senere år har interessen for BFY økt og derfor har også antall som fullfører økt.

 

Fysmat er et bra studium, men det er også BFY + MFY. Du må slutte å prøve å lure alle inn på Fysmat og innse at selv om de to studiene er like, så har de negative og positive sider begge to. For noen er Fysmat det beste valget, for andre så er det BFY som er best.

 

Jeg holder fast på at hvis grunnen til å studere fysikk er at man liker fysikk og kanskje kunne tenke seg en akademisk karriere, da er BFY best.

 

Er det "jobb" som er viktigst og drømmen er å jobbe for Statoil eller et konsulentselskape, ja da funker BFY, men Fysmat er nok bedre.

[Raspeball]

Først vil jeg bare si at jeg er enig i mye av det Flin sier, men så har jeg da også fullført BFY selv, og er nok farget av det i så måte. Jeg synes likevel ikke argumentene pro-FYSMAT-anti-BFY er helt gjennomtenkte.

 

Delta (linjeforeningen) har et lavt aktivitetsnivå i forhold til linjeforeningene for sivilingeniørstudiene: få bedriftspresentasjoner, færre turer, fester o.l., færre sjanser til å få gjort noe fornuftig gjennom linjeforeningen...

 

Ja, Nabla er MYE større enn Delta, men så har da også Nabla en helt annen historie enn Delta. Nabla er jo selvfølgelig ekstra interessant på grunn av posisjonen til sivilingeniørtittelen i Norge (og utlandet), dermed mange flere bedriftspresentasjoner.

Delta har dog vært flinke de siste årene, og fra nærmest å være ikke-eksisterende har de tatt seg godt opp. Realfagskjelleren har feks åpent hver fredag (nebu?). Den er riktignok ikke Delta-eksklusiv, men det er jo i grunn bare en fordel. Samarbeidet mellom Delta, Volvox, Online og Spanskrøret er ganske spesielt i kjellersammenheng.

Jeg skal ikke ta fra Nabla at de har den soleklart mest aktive og rikeste linjeforeningen av disse to, men Delta har et nivå som er stigende. Delta ønsker jo også etterhvert et større samarbeid med blant annet Nabla.

 

Når du kommer til slutten av andre-året og finner ut at du faktisk ikke liker fysikk like godt som du trodde du gjorde, har du hvis du går Fysikk og matematikk sjansen til å velge å gå videre med matte i stedet for fysikk. For meg er dette kanskje den viktigste grunnen til at jeg er glad jeg valgte sivilingeniørstudiet.

 

Det er faktisk nesten like smertefritt å bytte fra BFY til BMAT, evt bytte etter bachelorgraden. Andre veien er og mulig; kjenner til flere (men ikke mange, det skal være sagt) tilfeller der folk fra BMAT har startet på MFY. Det er bare tull at du ikke kan bytte over til matematikk. BFY har i tillegg flere matematikkemner enn FYSMAT i løpet av de to første årene. (Analyse 1 vs. Matematikk 1, osv)

 

Studenter fra Fysikk og matematikk blir vurdert til et større antall jobber som ikke nødvendigvis er direkte fysikk- eller matematikk-relaterte. Mange tidligere fysmat-studenter velger for eksempel å jobbe i konsulentselskaper som Accenture, og (arrester meg om jeg tar feil) jeg har fått inntrykk av at selskapene ikke ser på tidligere bachelor+master i fysikk-studenter som like attraktive for slike jobber.

 

Klart, den sivilingeniørtittelen er ekstremt god å ha med seg på jobbmarkedet, men det er uansett slik at bare man kan vise til kompetanse i matematikk/fysikk, så kan man få jobb som nærmest hva-som-helst. Folk har skrevet teoretiske masteroppgaver i fysikk om feltteori relatert til kvarkstjerner, og blitt headhunted av Statoil i etterkant. Du har nok mye rett i det du sier, men jeg vil på ingen måte svartmale bildet mtp like muligheter for BFY+MFY.

 

Det er få fag du kan ta som b+m i fysikk-student som er vanskelige å ta dersom du går Teknisk fysikk. Det eneste jeg kommer på i farten er Kvantefeltteori II, og det er i prinsippet ingenting som stopper deg fra å ta det som Teknisk fysikk-student om du akselererer studieplanen din litt.

True.

 

Det er en kjensgjerning at mange bachelor i fysikk-studenter går der fordi de ikke kom inn på Fysikk og matematikk, og prøver dermed å hoppe over så snart de får sjansen.

Det var nok sant for ikke så mange år tilbake, men jeg har inntrykk av at det er mye mindre utbredt nå. Poenggrensene for BFY har da også økt ganske markant de siste årene, og for 2012 var poengrensene under et poeng lavere enn for FYSMAT (55,2 for FYSMAT, 54,4 for BFY). Det var forøvrig 94 søkere med BFY som førstevalg på 25 plasser nå i vår, mens det var 220 på 85 plasser på FYSMAT, altså betydelig flere søkere pr. plass på BFY. Jeg har vanskelig for å se for meg at så veldig mange prioriterer "taktisk" og søker seg til BFY for å bytte til FYSMAT når grensene er såpass like, spesielt når grensene etterhvert har blitt sammenlignbare og kampen om plassene er større på BFY. Som Flin påpeker, så kan det se ut som om det i tillegg er flere som fullfører BFY også. Det vil gjenstå å se, men ja, BFY er utvilsomt i større grad plaget av frafall enn FYSMAT for øyeblikket.

 

Kort sagt har jeg vansker med å se for meg noen fordeler ved å velge bachelor i fysikk framfor Fysikk og matematikk. Dersom du har veldig lyst på en fullstendig teoretisk utdannelse ville jeg vurdert UiO (eller UiB) igjen, for det er ikke til å stikke under en stol at utvalget av fysikkfag som tilbys ved NTNU er mindre teoretisk rettet enn ved de to universitetene.

Institutt for fysikk er etterhvert blitt det største fysikkinstituttet i landet ("størrelse" i denne sammenhengen er selvfølgelig noe vagt, men jeg fikk for eksempel opplyst fra sittende instituttleder at IFY ved NTNU publiserte mer i 2012 enn de gjorde i Oslo), og det er stor teoretisk aktivitet ved instituttet med professorer som utmerker seg internasjonalt. Teoretisk fysikk kan være så mangt. Det satses feks en del på computational physics på instituttet, som en "ny" gren av teoretisk fysikk (jeg antar du er klar over mye av det som foregår på instituttet, men jeg nevner det nå likevel, for de som ikke er klar over det). Seksjon for teoretisk fysikk er nok ikke så veldig sterk i forhold til Oslo (spesielt mtp avganger og trang økonomi), men det er ikke kun i denne seksjonen du finner teoretikerne. Du har nok rett i det du sier at tilbudet, spesielt på teori-siden er større i Oslo, men det er ikke noe hinder for å gjøre karriere som teoretisk fysiker bed NTNU.

 

Jeg skjønner deler av tankegangen din mtp. BFY (+MFY) vs. FYSMAT, men jeg synes det blir for teit å drive å skremme folk bort fra BFY med ikke alt for tungtveiende argumenter. Ja, fysmatere har nok enklere for å få seg jobb i næringslivet som alt mulig rart, men inntrykket mitt er da også at FYSMAT har mange flere studenter som sikler etter godt betalte jobber i norsk/internasjonalt næringsliv. Selvfølgelig så er dette noe realfagstudentene spøker med hele tiden (det, og den jævla Rottmann-jukkinga deres), og har alskens vitser på ingeniørenes bekostning, men litt sannhetsgehalt er det også. Det er jo ikke først og fremst kunnskap det står på når man er mer "ansettbar" som fysmater enn som masterstudent, men heller det at man kan kalle seg sivilingeniør (vil nå jeg påstå).

Endret 25. juni 2013 av Raspeball

[dagvidb]

Nå skal jeg ikke hevde at Bachelor i Fysikk er et dårlig studium,...

 

Såvidt jeg kan se er det nettopp det du gjør.

 

Når du kommer til slutten av andre-året og finner ut at du faktisk ikke liker fysikk like godt som du trodde du gjorde, har du hvis du går Fysikk og matematikk sjansen til å velge å gå videre med matte i stedet for fysikk. For meg er dette kanskje den viktigste grunnen til at jeg er glad jeg valgte sivilingeniørstudiet.

 

 

Dette er enklere for en BFY-student ettersom han har hatt flere matematikkfag en FYSMAT-studenten. Det betyr at ditt viktigste argument for å velge FYSMAT er galt. Det er særlig interessant at at en som går teknisk fysikk på sivilingeniørsstudiet Fysikk og Matematikk både lærer mindre (eller lik) fysikk og mindre matematikk. Det er en relativt smal sak for en fysikkstudent å i stedet ta bachelor i matematikk under bachelorgraden i fysikk. Personlig manglet jeg et 7.5-poengs kurs i Statistikk fra å ha nok matematikkfag til å få godkjent bachelor i matematikk i stedet.

 

1. Det er få fag du kan ta som b+m i fysikk-student som er vanskelige å ta dersom du går Teknisk fysikk. Det eneste jeg kommer på i farten er Kvantefeltteori II, og det er i prinsippet ingenting som stopper deg fra å ta det som Teknisk fysikk-student om du akselererer studieplanen din litt.
   

 

Det er interessant at du sier det siden det var to år siden var ramaskrik fra FYSMATere for at de måtte igjennom faget Kvantemekanikk 2. Det er en god del fag som er klart vanskeligere enn dette og som er helt essensielle for å lære seg teoretisk fysikk

 

1. Det er en kjensgjerning at mange bachelor i fysikk-studenter går der fordi de ikke kom inn på Fysikk og matematikk, og prøver dermed å hoppe over så snart de får sjansen.
   

 

Såvidt jeg kan skjønne er ikke dette argumentet relevant for diskusjonen.

 

Kort sagt har jeg vansker med å se for meg noen fordeler ved å velge bachelor i fysikk framfor Fysikk og matematikk.

 

Dersom du ønsker å bli ingeniør, så finnes det uttallige muligheter på NTNU. Fritt sitert fra en kjent Kjemi -og Prosessteknikker : "Det er ingen ting som heter en fysikkingeniør".

 

Dersom du er interessert å lære deg fysikk så studer til å bli fysiker ikke ingeniør;)

[hemulen-]

Er der lett å melde seg opp i sivingemner for en som går noe annet?

[Svigermors drøm]

Må man ha generell studiekompetanse + R1 , R2 & Fys1 eller holder det å ha bestått forkurs for opptak til sivilingeniør?

[''']

Uten at jeg bekymrer meg så voldsomt for det i første omgang, men jeg er nysgjerrig: Hva slags emner kan man ta i tillegg til de obligatoriske på siv.ing-linjene? Hva som helst? Evt. hvordan kan jeg finne ut hvilke som kan være relevante?

[nicho_meg]

Noen som har erfaringer å dele fra Teknisk Kybernetikk? Synes det kan virke interessant, er det det?

Teknisk kybernetikk er best. Mange varierte fag, stort utvalg i spesialiseringen i 4. og 5. klasse og sterkt faglig miljø.

Les mer her: http://www.ntnu.no/i...tudieoppbygning og er det noe mer du lurer på er det bare å spørre.

 

Jeg har gått et løp med forsert matte gjennom hele VGS, dvs. at jeg har tatt mattefagene ett år for tidlig, og fortsatte dette med å ta MAT1100 ved UiO på VG3 i år. Så vidt jeg har forstått kan dette passere for Matematikk 1 på NTNU. Dermed ender jeg opp med kun tre emner første semester. Hvilke alternativer har jeg da, annet enn å bare daffe med tre emner og ekstra fritid? Kan jeg ta Matematikk 2 første semester? Er det eventuelt noe annet smart jeg kan ta i stedet?

Kan jo alltids ta Tekled: http://www.ntnu.no/s...258#tab=omEmnet Alternativt er det kanskje greit å ta fysikk: http://www.ntnu.no/s...115#tab=omEmnet

Det beste er antagelig å spørre studieveileder når du begynner.

[erri22]

Hei!

Jeg har nettopp fullført VG3, og som flere jeg har sett tidligere i tråden, er jeg rimelig sikker på at jeg ønsker meg inn på en av siv.ing-linjene på NTNU. For øyeblikket har jeg ind.øk som førstevalg, da jeg synes at kombinasjonen realfag og økonomi virker interessant. Jeg har dog de siste dagene begynt å tvile litt, da jeg er redd for at det kan bli for mye økonomi for min smak. Realfagene har alltid vært min greie, mens jeg ikke egentlig har mye erfaring med økonomi, så er litt i tvil på om ind.øk blir riktig dersom det er overveldene mye obligatoriske økonomifag.

 

TL;DR: Jeg lurer på hvor mye økonomi det egentlig er på ind.øk og hvor mye som eventuelt er valgfritt?

[operg]

Feil, i 2012 var det 21 stykker som fullførte BFY. Før var det et problem at mange ikke fullførte, men de i de senere år har interessen for BFY økt og derfor har også antall som fullfører økt.

 

Jeg så tallet for 2012. At mange fullførte i 2012 er selvsagt positivt, men du kan ikke ta tallet for ett år som en trend. Senest i 2011 var det bare 10 som fullførte.

 

Klart, den sivilingeniørtittelen er ekstremt god å ha med seg på jobbmarkedet, men det er uansett slik at bare man kan vise til kompetanse i matematikk/fysikk, så kan man få jobb som nærmest hva-som-helst. Folk har skrevet teoretiske masteroppgaver i fysikk om feltteori relatert til kvarkstjerner, og blitt headhunted av Statoil i etterkant. Du har nok mye rett i det du sier, men jeg vil på ingen måte svartmale bildet mtp like muligheter for BFY+MFY.

 

Føler ikke jeg "svartmalte" bildet ved å hevde at eks-fysmattere er mer ettertraktet for ikke-fysikk-relaterte jobber enn eks-MFY-studenter. Det er ikke det samme som å si at de ikke får jobb.

 

Såvidt jeg kan se er det nettopp det du gjør.

 

Nei, bare fordi jeg prøvde å få Flatlus til å vurdere fysmat framfor BFY betyr ikke det at jeg mener at BFY er et dårlig studie, men at fysmat er et bedre valg for den jevne student. Bl.a. kan jeg nevne at jeg kjenner og har snakket med flere fysikkstudenter både i Oslo og Bergen, og i forhold til dem virker fysikkstudentene ved NTNU både mer engasjerte og positive i forhold til arbeidsmarkedet.

 

Det er interessant at du sier det siden det var to år siden var ramaskrik fra FYSMATere for at de måtte igjennom faget Kvantemekanikk 2. Det er en god del fag som er klart vanskeligere enn dette og som er helt essensielle for å lære seg teoretisk fysikk

 

"Ramaskriket" var for at alle Teknisk fysikk-studenter måtte ta Kvantemekanikk 2, selv de som spesialiserer seg i helt ikke-teoretisk retning. Dersom du er teoretisk interessert vil du selvsagt ta Kvantemekanikk 2, og det er ingenting som hindrer deg fra å ta det. (Selv mener jeg at Kvantemekanikk 2 åpenbart burde være obligatorisk, men så mener jeg også bl.a. at Lineære metoder burde være obligatorisk for alle i 2. klasse...)

 

Dersom du ønsker å bli ingeniør, så finnes det uttallige muligheter på NTNU. Fritt sitert fra en kjent Kjemi -og Prosessteknikker : "Det er ingen ting som heter en fysikkingeniør".

Dersom du er interessert å lære deg fysikk så studer til å bli fysiker ikke ingeniør;)

 

Nå er det jo en gang slik at med mindre du mener at kun teoretiske fag teller som "fysikk", kommer du til å lære store mengder fysikk uansett hvilket studie du går og hvilke fag du tar.