Holgers lille NTNU-tråd | *Se første post for spørsmål om hybel*

[Vintersola]

Søkte du på veldig små studentbyer? Å søke i begynnelsen av februar pleide å sikre ganske godt at du fikk en hybel, men det er mulig at den jevne student har begynt å søke tidligere og at det dermed ikke lenger er slik.

...

Når er det lurt å begynne og se etter hybler på det private markedet da?

Endret 23. april 2013 av Vintersola

[Han Far]

Jeg har laget en tråd dedikert til diskusjon av hybler i Trondheim. Siden det er en såpass stor del av innholdet i denne tråden tror jeg at en egen tråd kan gjøre det enklere og mer oversiktlig for folk å finne frem til den informasjonen de trenger, pluss at denne tråden holdes mer on topic.

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1500546

[operg]

"Din plassering er ca 555 på Berg, 191 på Nedre Berg og 265 på Singsaker. Ut fra denne plasseringen kan det være lurt å sjekke litt på det private markedet, da jeg tviler på om vi kan tilby deg bolig fra semesterstart. Mulig noe lenger utover høsten/vinteren."

 

Når er det lurt å begynne og se etter hybler på det private markedet da?

 

Rart.

 

Jeg ville begynt å se etter privat hybel i dag.

[hernil]

Jeg har laget en tråd dedikert til diskusjon av hybler i Trondheim. Siden det er en såpass stor del av innholdet i denne tråden tror jeg at en egen tråd kan gjøre det enklere og mer oversiktlig for folk å finne frem til den informasjonen de trenger, pluss at denne tråden holdes mer on topic.

 

http://www.diskusjon...owtopic=1500546

La det til i emnetittelen og første post så får dere bare være flinke og rapportere poster for flytting

[Beyma]

Noen som har søkt PPU i år? Kom ikke inn i fjor, men håper inderlig på det i år. Søker med mediefag og historiefag.

[Zodihax]

Hvordan er det med helsestasjonen for å sjekke for klamydia, møter bare opp en gang mellom 16-18.30 på onsdag, og venter?

 

EDIT: Og kan HiST-studenter også stikke der, siden vi trossalt er en del av SiT vi også?

Endret 12. april 2013 av Zodihax

[Persn]

 

 

Hvordan er det med helsestasjonen for å sjekke for klamydia, møter bare opp en gang mellom 16-18.30 på onsdag, og venter?

 

EDIT: Og kan HiST-studenter også stikke der, siden vi trossalt er en del av SiT vi også?

 

 

 

http://hist.no/content/33288/

Legesenter

Legene ved SiTs legesenter på Gløshaugen har mange studenter på sine lister, og vet derfor mye om studenthelse. Senteret skal ta imot deg hvis det avgjørende å få legetime i forhold til studiene (for eksempel hvis du er syk på eksamensdagen). Ellers er det lurt å skaffe seg fastlege i Trondheim.

Helsestasjon for studenter

På helsestasjonen får du vite mer om prevensjon, vi tester og gir råd om kjønnssykdommer. Du får også hjelp og undersøkelse ved spørsmål om abort, samtale om samliv og seksualitet, resepter på prevensjonsmidler og gratis kondomer. På sit.no finner du ut hvor vi er og åpningstidene.

[Matsemann]

Uavhengig av studie: Trondheim Kommune har også et tilbud om man er 13-20 år.

Ifølge nettsiden er det på mandager kl16-20.

[bublizz]

Nå nærmer søknadsfristen seg med stormskritt og jeg har enda ikke helt bestemt meg for hva jeg vil studere. Jeg vet ikke helt hva jeg kan tenke meg å jobbe med. Jeg er ganske interessert i fysikk, spesielt astro- og partikkelfysikk. Men jeg kunne også tenke meg å gjøre noe innen fornybare energikilder, miljø osv(men vil gjerne gå noe mer fysikktungt enn siv.ing. energi og miljø). Liker matte veldig godt også, men har litt mindre interesse for kjemi og biologi. Jeg har tidligere vurdert medisinstudiet og ment at jeg skulle studere det, men har funnet ut at en tyngre realfaglig utdanning kanskje passer mer for meg De studieprogrammene jeg vurderer sterkest for øyeblikket er siv.ing. fysikk og matematikk (retning teknisk fysikk), siv.ing nanoteknologi (retning materialer, energi og miljø) og master i fysikk.

Jeg setter opp spørsmålene mine i punkter jeg, så blir det kanskje lettere å svare på

 

1) Er det muligheter for å ta en del emner innen astro- og partikkelfysikk på fysmat (teknisk fysikk)?

2) Hvis jeg skulle velge nanoteknologi så tenker jeg på retningen innenfor materialer, energi og miljø. Er det mulighet for å ta noen emner innen astro- og partikkelfysikk der også, eller er det kun muligheter for fag som hører til linja?

3) Lurer også på en ting til innenfor nanoteknologi - hvordan er fagsammensetningen på denne linja? Er det mest kjemi, eller er det veldig variert mellom matematikk, fysikk og kjemi?

4) Jeg vet at det er en del som tar doktorgrad etter både master i fysikk og siv.ing. fysmat. Men hvordan er det på nanoteknologi, er det mange som tar doktorgrad etter det? Og hva slags retninger kan man da ta graden i? Kan det være mer teoretisk fysikk også?

5) Jeg lurer på hvordan jobbmulighetene (lett å få jobb?) er med master i fysikk, vs fysmat (teknisk fysikk), vs siv.ing. nanoteknologi (nanoteknologi for materialer, energi og miljø), og hvordan lønna er.

6) Er det sant at fysmat gir dårligere jobbmuligheter enn de andre siv.ing.-utdanningene?

7) Hva slags jobber kan man få med disse utdanningene, og hva slags arbeidsoppgaver vil man jobbe med?

8) Og hva slags jobb er det som gir best lønn? (greit å vite )

9) Har også tenkt litt på lektorutdanning i realfag (fysikk og matematikk). Men har skjønt det slik at jeg kan ta master i fysikk eller siv.ing. fysmat, og så ta PPU for å bli lektor (med opprykk) senere om jeg vil det. Men går det an å evt. ta PPU etter siv.ing. nanoteknologi og bli realfagslektor? Går det greit så lenge jeg har nok studiepoeng innen fysikk og matematikk?

10) Jeg vet at man kan få en ganske lik utdanning om man velger master i fysikk eller siv.ing. fysmat. Men er det kanskje en fordel å velge fysmat fremfor master i fysikk på grunn av jobbmulighetene siv.ing.-tittelen gir?

11) Hva vil dere anbefale meg å velge, ut i fra det jeg er interessert i? Eller er det kanskje noen andre linjer dere vil foreslå for meg? Har også sett litt på bygg- og miljøteknikk innen konstruksjon, for jeg liker mekanisk fysikk også.

 

Det ble ganske mange spørsmål, men jeg håper at noen kan være så snille å svare på noe, det hadde vært til stor hjelp for meg

Endret 12. april 2013 av acquiesce

[operg]

1) Partikkelfysikk: ja. Astrofysikk: NTNU tilbyr ikke så mange fag innen astrofysikk. Dersom du er spesielt interessert i astrofysikk kan UiO være et bedre valg.

 

2) Det er ingenting som hindrer deg fra å ta fag, men jeg ser ikke helt relevansen.

 

3) Så vidt jeg har fått med meg er det både kjemi, fysikk og matematikk, samt biologi dersom du ønsker det.

 

4) ---

 

5) Inntrykket mitt er at tekniske fysikere kan få alle jobbene personer med master i fysikk kan få, men ikke omvendt. Inntrykket mitt fra å ha snakket med master i fysikk-studenter (primært ved andre universiteter) er at mange er nervøse mtp. jobbmulighetene etter fullført studium. Dersom du er engstelig for å ikke få relevant jobb er nok fysmat et bedre valg pga. bredere jobbmarked, men det betyr ikke at du direkte har dårlige jobbmuligheter etter å ha fullført en master i fysikk.

 

6) Neppe, men det gjennomsnittlige lønnsnivået er kanskje under noen av de andre linjene (og samtidig over noen).

 

7) Etter å ha gått teknisk fysikk kan du få så mange ulike jobber at det er poengløst å prøve å liste opp alle. Personer jeg har snakket med som har gått teknisk fysikk har bl.a. blitt konsulenter, ansatt i forsikringsselskaper, programvareutviklere, tatt doktorgrad og blitt universitetsansatte, (...)

 

8) Dette kan noen andre svare på.

 

9) Jeg tror alt du nevner er mulig. Noen andre kan rette meg om jeg tar feil.

 

10) Selv om noen bachelor/master i fysikk-studenter hardnakket hevder at det ikke er tilfellet, er jeg overbevist om at sivilingeniør-greien betyr noe. Tekniske fysikere kan lettere få jobber som ikke har noe særlig med fysikk å gjøre, mens bedriftene ser på personer med master i fysikk som for spesialiserte.

 

11) Da jeg selv skulle velge for en del år siden fikk jeg høre at NTNU nedprioriterte bachelor/masterstudiene i fysikk til fordel for fysmat. Etter at jeg begynte på NTNU fikk jeg bekreftet at det stemmer. Den viktigste grunnen til at jeg er glad jeg valgte fysmat framfor bachelor i fysikk er imidlertid at jeg noen år ut i studiet fant ut at fysikk er kjipt, og valgte å gå industriell matematikk i stedet...

[bublizz]

Tilleggsspørsmål: Er det mange kjekke gutter på gløs?

[DexterMorgan]

Yo, jeg kommer dit. Mer enn nok 8)

[Han Far]

2) Hvis jeg skulle velge nanoteknologi så tenker jeg på retningen innenfor materialer, energi og miljø. Er det mulighet for å ta noen emner innen astro- og partikkelfysikk der også, eller er det kun muligheter for fag som hører til linja?

 

Materialretningen er ganske anvendt. Hvis du vil ta noen fag innen teoretisk fysikk kan du alltids gjøre det, men de blir i så fall ikke en del av graden. Det vil si at du må ta flere fag enn ellers nødvendig.

 

3) Lurer også på en ting til innenfor nanoteknologi - hvordan er fagsammensetningen på denne linja? Er det mest kjemi, eller er det veldig variert mellom matematikk, fysikk og kjemi?

 

Nano er en salig røre av fysikk, kjemi og relaterte greier. Det er to obligatoriske rene kjemifag og fire fysikkfag på de første tre årene. Resten er diverse greier som termodynamikk, bioteknologi, materialteknologi og lignende. Se http://www.ntnu.no/studieinformasjon/siving/mtnano.pdf om du vil ha en mer konkret oversikt.

 

4) Jeg vet at det er en del som tar doktorgrad etter både master i fysikk og siv.ing. fysmat. Men hvordan er det på nanoteknologi, er det mange som tar doktorgrad etter det? Og hva slags retninger kan man da ta graden i? Kan det være mer teoretisk fysikk også?

 

Om lag halvparten av alle som har gått ut av nano så langt har begynt på en doktorgrad. Ingen har fullført så langt, det er studiet for ungt til. Doktorgradsarbeidene er stort sett relatert til nanoteknologi, som vil si at man jobber med ganske anvendt fysikk. Det er minst en som holder på med teoretisk arbeid innen faststoffysikk, men stort sett er det mer eksperimentelt eller anvendt arbeid.

 

5) Jeg lurer på hvordan jobbmulighetene (lett å få jobb?) er med master i fysikk, vs fysmat (teknisk fysikk), vs siv.ing. nanoteknologi (nanoteknologi for materialer, energi og miljø), og hvordan lønna er.

 

Det er ikke veldig mange som har gått ut av nanoteknologi så langt. Jeg har ikke hørt om at noen har hatt problemer med å få jobb, og folk jobber med alt mulig rart. Tror ikke lønnen er spesielt annerledes fra andre sivilingeniører.

 

8) Og hva slags jobb er det som gir best lønn? (greit å vite )

 

McKinsey, Schlumberger og slike betaler veldig godt, men jeg har til gode å møte noen som liker å jobbe for slike bedrifter.

 

9) Har også tenkt litt på lektorutdanning i realfag (fysikk og matematikk). Men har skjønt det slik at jeg kan ta master i fysikk eller siv.ing. fysmat, og så ta PPU for å bli lektor (med opprykk) senere om jeg vil det. Men går det an å evt. ta PPU etter siv.ing. nanoteknologi og bli realfagslektor? Går det greit så lenge jeg har nok studiepoeng innen fysikk og matematikk?

 

Ja.

 

11) Hva vil dere anbefale meg å velge, ut i fra det jeg er interessert i? Eller er det kanskje noen andre linjer dere vil foreslå for meg? Har også sett litt på bygg- og miljøteknikk innen konstruksjon, for jeg liker mekanisk fysikk også.

 

For meg høres det ut som om et fysikkstudium passer godt for deg, siden det skal kunne tilpasses de fleste fagfelt. Uansett om du vil jobbe med materialer eller astrofysikk vil du være i stand til å spesialisere deg mot det etterhvert. Det første året er stort sett det samme for alle linjer uansett, så du taper nesten ingenting på å begynne på ett eller annet siv.ingstudium og eventuelt bytte linje.

[operg]

Tilleggsspørsmål: Er det mange kjekke gutter på gløs?

 

Nei.

[cupcake]

Tilleggsspørsmål: Er det mange kjekke gutter på gløs?

 

La oss bare si at de er en "acquired taste"...

[Colb]

Hvordan er det med helsestasjonen for å sjekke for klamydia, møter bare opp en gang mellom 16-18.30 på onsdag, og venter?

 

EDIT: Og kan HiST-studenter også stikke der, siden vi trossalt er en del av SiT vi også?

 

Kan også legge til at det er gratis å sjekke seg på viral på st. Olavs

[bublizz]

Er det lettest å bytte fra nanoteknologi til fysmat, eller omvendt?

[Han Far]

Er det lettest å bytte fra nanoteknologi til fysmat, eller omvendt?

Vanskelig å si, men så lenge du er i stand til å komme inn på et studium skal det være mulig å bytte over til det. Det er mange som har byttet over til nano fra andre linjer.

[Syr]

Hva vil dere anbefale meg å velge, ut i fra det jeg er interessert i?

 

Går selv Bachelor Fysikk, og har også gått et år på FAM programmet ved UiO.

 

NTNU har ikke det størte miljøet når det kommer til astrofysikk, og har begrenset med emner rettet opp mot dette. Likevel er det med litt innsats full mulighet å begi seg ut på spesialisering i dette fagfeltet. Dette emnekartet gir en grei oversikt over hvilke fysikkfag man har mulighet til å velge i løpet av en grad. Eventuelt se her for en tilsvarende oversikt. Det er som sagt full mulighet til å skrive en masteroppgave om relaterte emner, se f.eks eksempler på oppgaver i astropartikkelfysikk her.

 

De første to årene er det likevel stort sett en standardbolk med pensum som må gjennomgås på fysmat og bachelor fysikk. Det er også fullt mulig å bytte mellom linjene dersom det skulle være ønskelig.

 

Etter dette blir forskjellene større, og man kan sette pris på valgmulighetene en bachelor/master kombinasjon muliggjør. Det er etter 2 år mer eller mindre valgfritt hva en ønsker å studere videre med denne kombinasjonen, mens fysmat i stor grad har fastsatt programmet.

Man slipper i tillegg unna ett ekstra perspektivemne og teknologiledelse, og kan la vær å ta emner som kjemi og fluidmekanikk hvis man ikke ønsker disse.

Selve masteroppgaven gir også større rom for spesialisering da den strekker seg over 1år i forhold til ett semester på fysmat. Igjen, fra master fysikk sidene eksempler på tidligere masteroppgaver her.

 

Det å ta en bachelor på 3 år, kontra det å binde seg til 5 år for å få en grad er også en ting, og du kan jo alltids bytte over til UiO etter de 3 årene med grunnfag dersom trangen skulle bli stor, eller dra på tokt ut i den store verden for den saks skyld. Du er mindre bundet til trondheim.

Hvis du liker matematikk er det også noe mer fokus på bevisgjennomgang og den slags ved å ta bachelor fysikk, og du vil da til å begynne med ta samme mattefagene som bachelor matematikk og lektor realfag programmene istedenfor de mer eksempelbaserte ingeniørmattefagene. Forskjellen er ikke allverdens, men det er for all del fornuftig å ha solid mattebakgrunn uansett hvilke realfagretninger du velger å studere videre. Merk at det er 5mattefag kontra 3 på siving det første året.

 

Long story short:

Bachelor fysikk er tingen!

[henbruas]

Noen som har noen formening om forskjellen på å ta bachelor i Undervannsteknologi på NTNU og så master på NTNU, og å ta master i Marin teknikk med fordypning i undervannsteknologi på NTNU? Ser ut som om det første alternativet er mer rettet mot petroleum?