Holgers lille NTNU-tråd | *Se første post for spørsmål om hybel*

[Mys1]

Hvordan er det egentlig med jentekvoter på NTNU nå for opptaket 2012(er vel samme som 2011?)?. Er det slik at de får 2 ekstra poeng i alle siv-ing-studier? Hvis ikke, hvilke fag får de ekstrapoeng?

[El cartucho]

God kveld godtfolk!

 

Det har seg slik at jeg nærmer med slutten på videregående opplæring, og skal vende snuta mot den store verden. Der er ekstremt mange muligheter, men mine øyne hviler for øyeblikket ved fysikkstudiet ved NTNU. Jeg registrerer at en del av brukerne her i tråden tilhører det studiet, så håper på å få noen gode innspill.

 

Som mange andre er jeg egentlig veldig usikker på hva jeg skal bli ”når jeg blir stor”. Jeg har imidlertid alltid vært en nysgjerrig person som har spurt og gravd om alt mulig rart, til stor frustrasjon for de voksne som jeg måtte peke ut som offer for mine mange og krevende spørsmål. Naturlig nok har interessen vært stor for naturfaget på skolen, men da jeg begynte med fysikkfaget i fjor fikk jeg en skikkelig aha-opplevelse. Dette faget var logisk, meningsfullt, utfordrene og utrolig interessant på samme tid, og ble med en gang mitt nye favorittfag.

 

Jeg har jo imidlertid kun fysikk fem timer i uka, og det er jo ganske stor forskjell fra å studere det på heltid, og fysikkunnskapene mine er ikke noe eksepsjonelt. Ikke misforstå, det er ikke noe galt med karakteren min, men det hender jeg ikke tar ting vi ikke direkte har lært, men som jeg mener det burde være mulig å resonnere seg frem til med litt logisk tenkning og kombinering av allerede ervervede egenskaper. Allikevel får jeg utsagn av medelever som ”hvis ikke du skal studere fysikk, hvem skal gjøre det da …”. Men nå skal det jo sies at fysikkunnskapene til en gjennomsnittlig fysikk 2-elev på min skole (etter mitt syn) ikke er imponerende. Vet jo ikke hvordan det er på andre skoler.

 

Så spørsmålene blir jo hvordan det er å studere fysikk på universitetet, er det på en måte en fortsettelse av det man lærer på vgs, eller er det vi lærer helt på amatørnivå i forhold? Et annet spørsmål; hvordan er det med matten når man studerer fysikk, lærer dere kun det som er strengt nødvendig for fysikken, eller mer? Jeg er veldig glad i matte også, men liker best når jeg får anvendt den til noe (=fysikk), samtidig som jeg har forståelse for den (mattematikken) på et litt høyere nivå.

 

En annen ting er mulighet for Ph.d. for senere forskningskarriere etter endt studium. Er det vanskelig å bli tatt opp til doktorgrad? Vanskelig å få seg jobb etter endt studium?

 

Siste punkt jeg vil nevne er at enkelte medelever synes jeg ”kaster bort” snittet mitt ved å søke meg inn på bachelor i fysikk, men regner ikke med at jeg skal legge så mye vekt på det?

 

TL;DR: Hvordan er det å studere fysikk i forhold til fysikk og matte på vgs? Tror dere bachelor i fysikk er noe for meg? Er det vanskelig å bli tatt opp til doktorgrad? Er det vanskelig å få seg jobb (som forsker) etter endt studium? Evt. andre jobbmuligheter?

[kvantefysikk]

Hvordan er det egentlig med jentekvoter på NTNU nå for opptaket 2012(er vel samme som 2011?)?. Er det slik at de får 2 ekstra poeng i alle siv-ing-studier? Hvis ikke, hvilke fag får de ekstrapoeng?

 

I fjor var det vel på alle siv.ing. unntatt Industriell design og Kjemi- og bioteknologi.

 

Edit: Skrev feil

Endret 29. januar 2012 av kvantefysikk

[wingeer]

Wooo. Flere som var på Jaga Jazzist i dag?

[Nebuchadnezzar]

God kveld godtfolk!

 

Nå får du ta det jeg sier med en klype salt.. Er "newb" på ntnu, og meget mulig meningene mine forandrer seg utover i studieløpet (akkuratt ferdig med første semester). Går lektorutdanning realfag, og tar akkuratt de samme fagene som bachelor fysikk det første året. Altså 1 og 2 termin.

 

I mine øyne er fysikken på universitet langt mer matematisk rettet enn tidligere, og den "intuitive" forståelsen flyttes lengre bak til fordel for mer teoretisk fysikk. Jeg har regnet flere integral og andre ulumsketer i "Fy1001 - mekanisk fysikk" enn jeg har i begge de andre matefagene jeg tok første semester. Videre er min mening og også de jeg har snakket med. (Igjen bare mine meninger) at fysikk er vanskelig. Jeg fraråder deg ikke å velge fysikk, bare vit at det krever en del arbeid.

 

Her kan du titte litt på fjorårets øvinger, og eksamen. Anbefaler deg titte litt på eksamen og formelarket.

 

http://amokk.phys.ntnu.no/TFY4145/

 

Det jeg har hørt, og også fått erfare. Er at matematikken en møter i fysikken som oftest mer avansert enn matematikken enn har fått lært i mattefagene. Selv fikk jeg oppleve dobble og tripple integral i fysikken, leenge før vi fikk lært det i mattefagene. Det samme med linjeintegral osv...

 

Nå høres det ut som jeg er veldig negativ til fysikken, men det er jeg ikke. Jeg syntes den fysikken vi lærer er veldig artig (om dog noe vel teoretisk rettet) men vanskelig. Mye tung matematikk og lab til sent på kveld av og til.

 

Angående Phd (utifra det jeg har lest i denne tråden) er at det er vanskelig å bli tatt opp i doktorprogrammet uten å ha strake toppkarakter (Som i det minste for meg er umulig). Dette er fordi noen må sponse forskningen du gjør. Dette kan bli gjort av universitet, eller du kan finne noe som vil sponse forskningen din. Finner du det, så er karakterkravet for doktorutdanning lavere.

 

Men igjen det jeg har hørt, er at det er få stillinger som plutselig dukker opp om du har doktorgrad i forhold til master. Kanskje litt "kult å ha" men ikke nødvendig, om du ikke vil jobbe (og eller) undervise på gløs.

 

Men ja, en kan ta mer praktisk orienterte fysikkfag og linjer antar jeg. Men det får noen andre snakke mer om. =)

[barkebrød]

Wooo. Flere som var på Jaga Jazzist i dag?

Ja, var fantastisk!

[Tegocalderon]

@ el cartucho: hva med Fysmat da ?

 

 

Da har Pc'en min sluttet å virke. Kobler seg ikke til verken trådløst nett eller med internettkabel, og sykt treig generelt

Har dere noen Pc-fiksere dere kan anbefale ?

[operg]

Siste punkt jeg vil nevne er at enkelte medelever synes jeg ”kaster bort” snittet mitt ved å søke meg inn på bachelor i fysikk, men regner ikke med at jeg skal legge så mye vekt på det?

 

Jeg synes du burde vurdere sivilingeniørstudiet i Fysikk og matematikk i stedet for bachelor fysikk. Jeg måtte også ta valget mellom disse to studiene for litt under to år siden. Jeg endte opp med Fysikk og matematikk, men var på tidspunktet jeg søkte ikke spesielt overbevist om at det var det riktige valget. Etter at jeg begynte på NTNU har jeg derimot funnet ut at jeg sannsynligvis hadde blitt skuffet (og antakelig skiftet til fysmat) dersom jeg hadde valgt bachelor fysikk. Det er også svært mange fra bachelor fysikk som skifter til fysmat, men jeg har aldri hørt om en eneste som har skiftet andre veien.

 

Du heller kanskje vekk fra Fysikk og matematikk fordi du oppfatter det som et mer praktisk studium enn bachelor fysikk -- men stort sett har man nøyaktig de samme fagene på de to studiene. I tillegg er linjeforeningen til Fysikk og matematikk (Nabla) mye mer aktiv enn linjeforeningen til bachelor fysikk (Delta), noe som ikke minst betyr at førstnevnte får flere bedriftspresentasjoner enn sistnevnte, i tillegg til at det arrangeres mange flere andre arrangementer. I tillegg (uten å være frekk mot studenter på bachelor fysikk) stemmer nok til en viss grad oppfatningen om at bachelor fysikk i stor grad består av studenter som ikke kom inn på Fysikk og matematikk; bl.a. er karakterforskjellen mellom studentene på de to studiene i de første fysikkfagene er så stor som en hel karakter, og det hjelper ikke at mange av de beste studentene fra bachelor fysikk skifter til fysmat.

 

Jobbmuligheter etter fullført studium har jeg ikke førstehånds kjennskap til, men har fått en oppfatning av at jobbmulighetene for personer med en 5-årig grad fra Fysikk og matematikk er bedre og ikke minst langt bredere enn for personer med vanlig bachelor + master i fysikk. Sannsynligvis kommer du tross alt ikke til å ta doktorgrad (det er bare å innse), og da er det greit med gode jobbmuligheter etter fullført mastergrad. Er målet ditt likevel å ta doktorgrad, er det på ingen måte vanskeligere å ta doktorgrad i fysikk med bakgrunn fra Fysikk og matematikk enn fra bachelor+master i fysikk. En ting jeg har erfaring med er sommerjobber, og jeg har oppdaget at det er mye lettere å søke på sommerjobb som sivilingeniørstudent. Mange bedrifter spør kun etter (sivil)ingeniørstudenter i deres stillingsannonser for sommerjobber, og disse kan da studenter på Fysikk og matematikk søke på, mens studenter fra bachelor/master fysikk ikke kan det.

 

Har du spørsmål om Fysikk og matematikk er det bare å spørre.

Endret 29. januar 2012 av operg

[bkak]

Jeg vil si meg enig med operg. Vurderte først bachelor i fysikk, men valgte siving fysmat i stedet. Utdanningen er rimelig lik de første årene (mange fag med forskjellig fagkode men samme forelesninger, pensum og eksamen) og du kan velge de samme fagene etter hvert.

 

Fordeler med fysmat:

- sivingtittel åpner dører i forhold til sommerjobb og senere jobbsøkning. Mange jobber som ikke nødvendigvis ligger tett opptil fysikk, men som er interessert i sivingkandidater pga. godt rennome (konsulent osv).

- du kan velge indmat-spesialisering, hvis du etter hvert finner ut at matte er mer spennende. Jeg var klar for å studere fysikk da jeg begynte, men etter hvert fant jeg ut at jeg synes ideene i mattefag var morsommere. Jeg jobber fremdeles med fysikk-problemstillinger i mastergrad og så videre, men fra en annen vinkling.

- du har et masterløp foran deg og kan være foreberedt på det.

- nabla er en flott linjeforening med lang historie

 

Fordeler med bfy:

- noe mer valgfrihet. Bla. slipper man unna litt obligatorisk jall som teknologiledelse ol og kan velge fysikkfag i stedet. Tendensen på fysmat er ofte å ignorere disse fagene og heller ta andre fag samtidig fordi økonomi bare er synsing og pugging man kan gjøre i juni.

- du kan stoppe etter en bachelorgrad og ha en tittel. Bachelortittelen p.d.d. kan jo diskuteres, men bachelor i fysikk er nok mer verdt enn bachelor i random dragvollfag.

 

Jeg synes også fysikk var det mest spennende da jeg gikk på videregående, men du bør holde mulighetene åpne for at den meningen kanskje forandrer seg ettersom du studerer. Personlig synes jeg de praktiske fysikkfagene fort stagnerte til taylorutvikling/fourier/finn maksimum ved å derviere-tankegang og synes heller det var mer interessant med matematikk/fysikk i kombinasjon med datafag. Det var heldigvis lett å få til på indmat.

[Mys1]

Hvordan er det egentlig med jentekvoter på NTNU nå for opptaket 2012(er vel samme som 2011?)?. Er det slik at de får 2 ekstra poeng i alle siv-ing-studier? Hvis ikke, hvilke fag får de ekstrapoeng?

 

I fjor var det vel på alle siv.ing. unntatt Industriell design og Kjemi- og bioteknologi.

 

Edit: Skrev feil

Men jeg leste jo enartikkel fra august 2011 , der sto det at i f eks ind.øk var det flere kvinner som kom inn en gutter. Hvor er da logikken i jentepoengene i f eks ind.øk?

[Gebby]

Det er ingen logikk i kvotering, man blir bare forvirret om man prøver å rasjonalisere jentepoeng.

 

Søk fysmat du, samme mulighetene som bachelor i fysikk med mer. Du trenger ikke bekymre deg for vanskelighetsgrad, du kommer sikkert like godt rustet som alle andre, og om folk har lest masse wikipediaartikler om kvantefysikk så har ikke det så mye å si - du kommer til å lære det på NTNU hvis du trenger det uansett.

[redsox]

Hvordan er det egentlig med jentekvoter på NTNU nå for opptaket 2012(er vel samme som 2011?)?. Er det slik at de får 2 ekstra poeng i alle siv-ing-studier? Hvis ikke, hvilke fag får de ekstrapoeng?

 

I fjor var det vel på alle siv.ing. unntatt Industriell design og Kjemi- og bioteknologi.

 

Edit: Skrev feil

Men jeg leste jo enartikkel fra august 2011 , der sto det at i f eks ind.øk var det flere kvinner som kom inn en gutter. Hvor er da logikken i jentepoengene i f eks ind.øk?

 

Jeg vet ikke hvilken artikkel det er, men du kan se på statistikken her, at mange av jentene som går indøk ikke hadde kommet inn uten jentepoeng: http://www.studenttinget.no/files/Innkalling%20med%20sakspapirer%20del%201.pdf (på side 8)

 

Prosentandel av indøkjentene som ikke hadde kommet inn uten 2 kjønnspoeng:

 

2007 - 29,31%

2008 - 55%

2009 - 23,73%

Endret 29. januar 2012 av redsox

[Flin]

Noen må vel tale BFY sin sak.

 

Når jeg skulle begynne så lurte jeg også på om jeg skulle velge BFY eller fysmat. Det som i bunn og grunn avgjorde det for meg var at jeg tenkte på hva jeg hadde lyst til. For meg var det viktigste å studere fysikk, alt annet var sekundært, og da var valget lett.

 

BFY gir det nettopp det, muligheten til å studere fysikk uten at du må ha alt dette andre tullet. Så hvis du er som meg og virkelig synes at fysikk er gøy så burde valget være lett. Det er også mulig å få inn en del matematikk og IKT i studiene, BFY har vel faktisk mere matte de første årene enn det fysmat har.

 

Det burde kanskje nevnes at MFY er litt forskjellig fra de to siste årene på fysmat. Man legger større vekt på master oppgaven.

 

Nabla er en helt grei linjeforening og folka som går fysmat er helt ok folk, men jeg liker nok de på MFY litt bedre. Det kan kanskje komme av at jeg kjenner de bedre, men uansett hva du velger tror jeg ikke det blir problemer sosialt. Så jeg ville tenkt mindre på slike ting når jeg velger utdanning.

 

Vi kan vel sitte her å diskutere hva som er best ganske lenge operg og gjengen er raske med å dra fram det de liker, men er ting som kunne vært bedre med begge studiene.

 

Jeg vil anbefale BFY, jeg har hatt det veldig bra der og jeg kunne ikke drømt om å bytte til fysmat.

[Herr Brun]

Å rasjonalisere kjønnspoeng er ikke noe problem om man drar hodet ut av sanda. Utdanning er ikke bare et instrument for enkeltmennesket, som man kan bruke for å nå dit man vil. Det er også investering for samfunnet. Det er ønskelig å ha en grei representasjon av hvert kjønn i alle yrker, slik at folk har muligheten til å velge om de vil kjøpe sine tjenester av en kvinne eller en mann.

Mer her: http://universitas.no/leserbrev/56865/prinsipper-foran-handling-/hl:kj%F8nnspoeng

Endret 29. januar 2012 av Herr Brun

[Gebby]

Å rasjonalisere kjønnspoeng er ikke noe problem om man drar hodet ut av sanda. Utdanning er ikke bare et instrument for enkeltmennesket, som man kan bruke for å nå dit man vil. Det er også investering for samfunnet. Det er ønskelig å ha en grei representasjon av hvert kjønn i alle yrker, slik at folk har muligheten til å velge om de vil kjøpe sine tjenester av en kvinne eller en mann.

Mer her: http://universitas.no/leserbrev/56865/prinsipper-foran-handling-/hl:kj%F8nnspoeng

 

Jeg er uenig.

 

Det er mulig det er ønskelig å ha en viss variasjon av kjønn innen alle yrker, men dette kan løses av naturlige reaksjoner. Hvis det er viktig for folk å ha kvinnelige leger vil det bli konkurranse om å ansette de kvinnelige legene, det betyr høyere lønn, mer spennende oppgaver og bedre vilkår for de jentene som kommer inn. Det betyr at flere jenter vil søke medisin, som på sikt vil bety høyere jenteandel og flere kvinnelige leger. Hvis dette ikke skjer betyr det bare at "kompetansen" å være kvinnelig ikke er så utrolig viktig.

 

Alt kjønnspoeng gjør er å la idiotene slippe til, det er på ingen måte godt for samfunnet.

[dTd]

Tror ikke NTNU har en avtale med MIT, men minst én fysmatter (og sikkert noen fra andre studier også) har utvekslet til MIT i det siste. Prøv å kontakte NT-fakultetet.

 

Takk for tipset, får undersøke det

[El cartucho]

Takk for gode svar alle sammen. Setter pris på alle, spesielt siden dere hat litt forskjellige syn

 

 

 

Her kan du titte litt på fjorårets øvinger, og eksamen. Anbefaler deg titte litt på eksamen og formelarket.

 

.....

 

Nå høres det ut som jeg er veldig negativ til fysikken, men det er jeg ikke. Jeg syntes den fysikken vi lærer er veldig artig (om dog noe vel teoretisk rettet) men vanskelig. Mye tung matematikk og lab til sent på kveld av og til.

 

 

Jeg må innrømme at dette ikke akkurat så veldig skremmende ut, men nå er vel dette et innføringsemne som ikke krever at man har hatt fysikk 2.

 

@ el cartucho: hva med Fysmat da ?

 

Joda, har tittet en del på fysmat også, men synes vel egentlig at studieretningene i master i fysikk ser mer interessante ut.

 

 

Du heller kanskje vekk fra Fysikk og matematikk fordi du oppfatter det som et mer praktisk studium enn bachelor fysikk -- men stort sett har man nøyaktig de samme fagene på de to studiene.

 

...

 

Jobbmuligheter etter fullført studium har jeg ikke førstehånds kjennskap til, men har fått en oppfatning av at jobbmulighetene for personer med en 5-årig grad fra Fysikk og matematikk er bedre og ikke minst langt bredere enn for personer med vanlig bachelor + master i fysikk. Sannsynligvis kommer du tross alt ikke til å ta doktorgrad (det er bare å innse).

 

Virker som du leser tankene mine på når det gjelder det første punktet. Ja, jeg tenker at fysmat er mindre teoretisk og mer praktisk, og at jeg er mere teoretisk interessert. Det du skriver om like fag får jeg ikke helt til å stemme med det jeg leser i studiehåndboka http://www.ntnu.no/studieinformasjon/realfag/203.pdf og http://www.ntnu.no/studieinformasjon/siving/mtfyma.pdf Eller er det bare emnenavnene som forvirrer meg?

 

Når det gjelder doktorgrad er det jo en tanke jeg leker med, men egentlig ikke har så mye utgangspunkt for å forstå hva omfatter, så får heller se om en fire-fem år hva jeg tenker da.

 

Søk fysmat du, samme mulighetene som bachelor i fysikk med mer. Du trenger ikke bekymre deg for vanskelighetsgrad, du kommer sikkert like godt rustet som alle andre, og om folk har lest masse wikipediaartikler om kvantefysikk så har ikke det så mye å si - du kommer til å lære det på NTNU hvis du trenger det uansett.

 

Hvis det var til meg, takk for beroligende ord. Hvis det ikke var til meg var det fremdeles beroligende

 

Noen må vel tale BFY sin sak.

 

Når jeg skulle begynne så lurte jeg også på om jeg skulle velge BFY eller fysmat. Det som i bunn og grunn avgjorde det for meg var at jeg tenkte på hva jeg hadde lyst til. For meg var det viktigste å studere fysikk, alt annet var sekundært, og da var valget lett.

 

BFY gir det nettopp det, muligheten til å studere fysikk uten at du må ha alt dette andre tullet. Så hvis du er som meg og virkelig synes at fysikk er gøy så burde valget være lett. Det er også mulig å få inn en del matematikk og IKT i studiene, BFY har vel faktisk mere matte de første årene enn det fysmat har.

 

Det er vel i bunn og grunn slik jeg tenker også, at det er mere fokus på fysikk og ikke så mye annet på BFY. At flere av studieretningene på MFY ser interessante ut skader heller ikke. Men må innrømme at opreg & co fikk meg litt mer usikker.

[Herr Brun]

Å rasjonalisere kjønnspoeng er ikke noe problem om man drar hodet ut av sanda. Utdanning er ikke bare et instrument for enkeltmennesket, som man kan bruke for å nå dit man vil. Det er også investering for samfunnet. Det er ønskelig å ha en grei representasjon av hvert kjønn i alle yrker, slik at folk har muligheten til å velge om de vil kjøpe sine tjenester av en kvinne eller en mann.

Mer her: http://universitas.no/leserbrev/56865/prinsipper-foran-handling-/hl:kj%F8nnspoeng

Alt kjønnspoeng gjør er å la idiotene slippe til, det er på ingen måte godt for samfunnet.

Markedet er ikke ufeilbarlig, og du vil få et voldsomt etterslep (det tar tid å utdanne folk). Folk blir ikke idioter av å ha et snitt som er 0,2 karakterer lavere. Det eneste negative med kjønnspoeng er at det er urettferdig for de som ikke kommer inn.

Endret 29. januar 2012 av Herr Brun

[Gebby]

Man er ikke idiot om man har 0,2 karakterer dårligere snitt, men si du er en 24 år gammel jente som vil studere data. Da kan du komme inn på komtek med et snitt fra videregående på 3,88. Det er selvfølgelig hovedsaklig alderspoeng sin skyld, men i mine øyne er uansett jentepoeng bare en forverring av et system som allerede belønner latskap.

[kloffsk]

http://www.thebestpageintheuniverse.net/c.cgi?u=math