Holgers lille NTNU-tråd | *Se første post for spørsmål om hybel*

[kloffsk]

spurte på ei engelsk nettside, om hjelp til en oppgave på en øving.

 

Og gjett hvem som svarer? Faglærer, selvfølgelig oppdager ikke jeg dette og begynner å kverrulere.

 

Jaja....

 

Hvordan vet du at faglærer ikke leser her?

[bkak]

Er det mulig å for eksempel studere med 75 % studieprogresjon de to første årene i en sivilingeniør-utdanning ved NTNU? Siden det er mulig med 50 %, altså må folk ta fag på vårsemesteret som de som har 100 % tok i høstsemesteret, er vel 75 % mulig?

Er ikke alle fag som går begge semestre (f.eks. matte1 går vel bare høst, mens matte3 gjør det). Reglene sier vel at du ikke kan være på samme trinn i mer enn to år før du kommer i klammeri med studieadministrasjonen, vil tro det går helt greit.

[Nebuchadnezzar]

spurte på ei engelsk nettside, om hjelp til en oppgave på en øving.

 

Og gjett hvem som svarer? Faglærer, selvfølgelig oppdager ikke jeg dette og begynner å kverrulere.

 

Jaja....

 

Hvordan vet du at faglærer ikke leser her?

 

Hvilken rolle spiller det ? =)

[operg]

spurte på ei engelsk nettside, om hjelp til en oppgave på en øving.

 

Og gjett hvem som svarer? Faglærer, selvfølgelig oppdager ikke jeg dette og begynner å kverrulere.

 

Jaja....

 

Stacey?

[Nebuchadnezzar]

Overraskende nok ikke, snakket litt med ham. (Latex) Er ikke redd for å spørre ham om noe =)

 

Stacey er en trivelig kar!

 

Nei, var foreleseren i Analyse II. Oppdaget det ikke før lenge etterpå, men kan skylde på at jeg spurte spørsmålet kl 4 AM.

[madsc90]

Helt enig med deg. Men jeg brukte ordet "eksklusiv" mot særlig Nanoteknologi og Undervannsteknologi fordi det er få studenter som uteksamineres, kontra rettsvitenskap. Vi kan ikke si at Satellitteknologi er et eksklusivt studie, fordi det er et åpent studie.

 

Jeg kan ødelegge dette nanoteknologi-eksklusivitet-bildet ditt litt med innsideinformasjon:

Alle de tre linjene nanoteknologi, kjemi- og biovitenskap og materialteknologi kan alle sammen spesialisere seg innen to av de tre retningene til nanoteknologi. Faktisk er de tre linjene tett koblet sammen, og har mange felles fag. Som ferdig sivilingeniør er det lite eller ingenting som skiller i kunnskap og jobbtilbud.

Generelt er det ganske mange som bytter mellom disse linjene internt, uten å gå via samordna opptak.

 

Den siste retningen innen nanoteknologistudiet (bionanoteknologi) går det sikkert ann å komme seg inn på via medisin eller biologi både på NTNU og andre steder.

[haarod]

Da hadde du sikkert den året før! Jeg er nemlig uenig, og syntes denne var vanskeligere..

Faktisk ikke. Jeg går i 2. klasse så jeg har kun tatt årets. Det skal sies at jeg prøvde meg på fjorårets eksamen ganske tidlig i forberedelsene så det kan påvirke inntrykket mitt noe, men jeg synes fortsatt de oppgavene var styggere.

[Han Far]

Min definisjon av eksklusiv er som følgende; Som er forbeholdt av noen få utvalgte - luksuriøs. Altså dette kan fint brukes mot et studie som har svært begrenset med studieplasser, eksempelvis Nanoteknologi.

Du kan spesialisere deg så mye du vil innen hvilket område du vil. Sett at du går fysmat: Du kan velge mellom tekfys, indmat og bio. Velger du så matematikk kan du spesialisere deg i f.eks analyse, differensialligninger, geometri, algebra, topologi, numerikk eller statistikk. Hvis du vil kunne vise til at en eller annen utdanningsinstitusjon har lagt deg i en kategori som de har lagt få andre i, vil jeg foreslå at du blir bokbinder eller pianostemmer. Tross et stort behov for begge, utdannes det ekstremt få av begge i dag.

[Matsemann]

Da hadde du sikkert den året før! Jeg er nemlig uenig, og syntes denne var vanskeligere..

Faktisk ikke. Jeg går i 2. klasse så jeg har kun tatt årets. Det skal sies at jeg prøvde meg på fjorårets eksamen ganske tidlig i forberedelsene så det kan påvirke inntrykket mitt noe, men jeg synes fortsatt de oppgavene var styggere.

Er jo også forskjell på hvor stødig en er på forskjellige ting, noe som og påvirker.

 

Uansett veldig fornøyd med min eksamen etter å ha fått B. Var furten etter eksamen og forventet D eller noe, så antar ting er dyttet litt opp.

[Mys1]

Helt enig med deg. Men jeg brukte ordet "eksklusiv" mot særlig Nanoteknologi og Undervannsteknologi fordi det er få studenter som uteksamineres, kontra rettsvitenskap. Vi kan ikke si at Satellitteknologi er et eksklusivt studie, fordi det er et åpent studie.

 

Jeg kan ødelegge dette nanoteknologi-eksklusivitet-bildet ditt litt med innsideinformasjon:

Alle de tre linjene nanoteknologi, kjemi- og biovitenskap og materialteknologi kan alle sammen spesialisere seg innen to av de tre retningene til nanoteknologi. Faktisk er de tre linjene tett koblet sammen, og har mange felles fag. Som ferdig sivilingeniør er det lite eller ingenting som skiller i kunnskap og jobbtilbud.

Generelt er det ganske mange som bytter mellom disse linjene internt, uten å gå via samordna opptak.

 

Den siste retningen innen nanoteknologistudiet (bionanoteknologi) går det sikkert ann å komme seg inn på via medisin eller biologi både på NTNU og andre steder.

Interessant det du sier, siden f eks nanoteknologi er vel nesten en hel karakter(da tenker jeg 1-6), vanskeligere å komme inn på enn materialteknologi. To stykker med disse forskjellige utdanningene vil være likestilt hvis begge to søker en jobb som har med dette å gjøre?

[haarod]

Uansett veldig fornøyd med min eksamen etter å ha fått B. Var furten etter eksamen og forventet D eller noe, så antar ting er dyttet litt opp.

Samme her, selv om det kanskje var litt mer forventet. Det virker jo ikke som om de har justert ned skalaene så altfor mye med tanke på karakterfordelingen.

Endret 20. januar 2012 av haarod

[Uncle Scrooge]

Hvis man søker for å bli stud.ass i et emne på høsten, når får man som regel svar?

[Senyor de la guerra]

Ut mot høsten en gang

[madsc90]

Interessant det du sier, siden f eks nanoteknologi er vel nesten en hel karakter(da tenker jeg 1-6), vanskeligere å komme inn på enn materialteknologi. To stykker med disse forskjellige utdanningene vil være likestilt hvis begge to søker en jobb som har med dette å gjøre?

 

Jeg kan så klart ikke være skråsikker på hvem en arbeidsgiver vil prioritere å ansette, men jeg tror hvilke fag du har hatt har betydelig mer å si enn hvilken linje du tok dem under. Både nanoteknologi og materialteknologi er under institutt for materialteknologi, og fra og med 3-4. klasse, står man for det meste fritt til å velge samme fag. I tillegg har begge en hel del obligatoriske fellesfag som matte 1-4, statistikk, kjemi, itgk, (exphil) og fysikk. Videre vil begge linjene lære om de samme prinsippene innen termodynamikk, krystallstrukturer og materialers oppbygning og egenskaper.

 

Når det er sagt, er det også forskjeller. Nanoteknologi har noe mer fysikk og obligatoriske nanoteknologifag, mens materialteknologi har en hel del metallurgi, støping, modellering og fasediagrammer. Som nanoteknologistudent går det an å vinkle seg inn på områder som ikke er mulig for materialteknologer (grovt sett bionanovitenskap). Tilsvarende kan materialteknologer spesialisere seg innen metallfremstilling og metallurgi (rundt 80 % gjør det, da det er der det er flest jobber), som igjen er irrelevant for nanoteknologi.

 

Hvis man ser mer generelt på begrepene nanoteknologi og materialteknologi, er det klart at nanoteknologi (fortsatt med unntak av bio-) er en undergren av materialteknologien. Det gjenspeiles også i måten linjene er lagt opp på NTNU: En mattek-student kan enklere vinkle seg inn på nano, enn en nanostudent kan vinkle seg inn på de andre områdene innen materialteknologi - nano-studenten har allerede valgt område.

 

For å gjøre det hele enda friere, er også en av retningene som kjemi kan velge materialteknologi. Det skjer fra og med 3. klasse, og de som velger mattek vil da bli overført til institutt for mattek, og ha resten av studiet felles. Ca. 20 kjemistudenter velger det hvert år, hvilket tar totalt antall mattekkere opp til 40-50. Som om ikke det er nok, er det også noen fra HIST som tar mattekfag på NTNU, men disse går så vidt jeg vet fortsatt på HIST, og det er der de får graden sin.

 

 

Angående poenggrenser: Jeg forstår egentlig ikke hvorfor inntaket til mattek er så enkelt som det er. Som jeg jo har sagt er det veldig mye felles med resten av fakultetet (også til en viss grad inkludert fys.mat., som jeg ikke har snakket noe om). I tillegg er miljøet til mattek eksepsjonelt godt, både mellom studenter og mellom studenter og staben. Professorene på instituttet kjenner oss ved fornavn, og vi stopper ofte opp i gangene og slår av en prat.

Apropos "gangene": Mattek er det studiet på NTNU som har mest areal per student. Det trengs mtp de store labene med smelteovner ol.

Mest sannsynlig er det lave søkertallet til mattek grunnet at navnet enda ikke har blitt offer for det fordummende jåleriet som mange andre linjer har. Jeg mener: Produktdesign!? Energi og miljø!?

Samtidig tror jeg nanoteknolgi befinner seg i en kunstig stor boble hva poengrenser angår. "nano" høres fancy og fint ut, og studiet er veldig nytt. Dermed søkte mange på det, og grensene ble høye. Fordi grensene deretter var høye, ble det "eksklusivt", og mange prøver dermed å komme seg inn fordi det er vanskelig. Dermed vil grensene også holdes høye. (For å sette ting på spissen, kan man jo også påstå at høye grenser opprettholdes av få studieplasser, som igjen er et resultat av at det faktisk ikke er så mange jobbmuligheter. Dette er spekulasjon, så ikke skyt meg. (plassene er nok godt tenkt igjennom, så det er nok ikke fare for at nano-siv.inger ikke får jobb.))

 

Beklager prekenen, jeg blir litt engasjert når jeg snakker om mattek. Det vil nok mange si har noe med at jeg vil forsvare det faktum at jeg ikke kom inn på nano.

Men faktisk, helt oppriktig, er jeg glad for at det ble mattek, jeg stortrives, og markedet for materialteknologer er digert, samtidig som det lages veldig få av oss.

 

tl;dr: Materialteknologi er bra

 

 

Tilbake til jobbtilbud mattek vs nano: Som sagt er fagene man individuelt velger stort sett avgjørende for hva man ender opp med å kunne. Begge linjene kan ta deg til samme sted.

Som alltid vil antagelig karakterer og ikke minst personligheten din avgjøre ved et eventuelt jobbintervju.

Endret 20. januar 2012 av madsc90

[GeO]

For å gjøre det hele enda friere, er også en av retningene som kjemi kan velge materialteknologi. Det skjer fra og med 3. klasse, og de som velger mattek vil da bli overført til institutt for mattek, og ha resten av studiet felles. Ca. 20 kjemistudenter velger det hvert år, hvilket tar totalt antall mattekkere opp til 40-50. Som om ikke det er nok, er det også noen fra HIST som tar mattekfag på NTNU, men disse går så vidt jeg vet fortsatt på HIST, og det er der de får graden sin.

Kommentar: nå sist høst var vi hele 60 studenter som tok fordypningsprosjekt på Institutt for materialteknologi. Dette var ny rekord, i fjor var de 40 - som var ny rekord da, visstnok. Dette omfatter også de tidligere HiST-studentene, men de er så vidt jeg vet også NTNU-studenter nå (de har tatt bachelorgrad på HiST, og nå får en mastergrad fra NTNU).

 

Kan ellers også signere på at mat.tek.-miljøet er supert.

[kloffsk]

Rimelig skeptisk til en arbeidsgiver som bryr seg om karakterer fra VGS når man har avlagt 300 stp. ved NTNU.

[Senyor de la guerra]

30000 stp hadde vært bedre. Post nr. 30k.

Endret 20. januar 2012 av Senyor de la guerra

[PhelpsTransposed]

Liker hvordan Tricell er så vanvittig bastant uten å i det hele tatt være kvalifisert til å være i en forelesningssal på gløs Gir en hundrings på at han aldri, aldri makter å karre til seg en plass på et siv.ing studie, uansett hvor eksklusivt det er

[Tegocalderon]

Materialteknologi er jo stort sett en jentevennlig evolusjon av Metallurgi, som kommer fra gamle Berg B på Nth.

[madsc90]

Nja jo...

 

Jeg er helt enig i at materialteknologi er et "finere" navn enn Berg B, men om det er så jentevennlig er ikke gutt/jente-raten enig i.

 

Dessuten er materialteknologi veldig beskrivende for hva studiet faktisk handler om.