Gå til innhold

Holgers lille NTNU-tråd | *Se første post for spørsmål om hybel*


HolgerL

Hvilket sted tilhører du?  

1 456 stemmer

  1. 1. Velg ett av alternativene

    • Dragvoll
      254
    • Gløshaugen
      1018
    • Annet
      202


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hvordan er hverdagen på NTNU? Hva består den av?

Du må nok spisse spørsmålet ditt, men grovt sett består de første to årene på Gløshaugen av en timeplan med følgende:

Forelesninger, som er frivillige. Fyller opp 1t 45 min på planen med 15 min pause i midten.

Obligatoriske øvinger, en i hvert fag i uka, som må gjøres på en eller annen måte. Noen jobber mye med dem, andre jobber middels og noen kan sees febrilsk skriblende utenfor leveringsboksen like før fristen.

Øvingstimer, som er frivillige. Der kan du møte opp og få hjelp til nevnte øvinger og sitte og jobbe med andre som tar samme faget.

Obligatorisk lab (hvis studieretningen din har det), alt mellom 1 og 20 ganger i semesteret. Varer gjerne i tre-fem timer og involverer av og til rapport og andre obligatoriske ting.

 

Midt i semesteret dukker det de første årene ofte opp midtsemestere, minieksamen med f.eks. multiple choice som kan telle opptil 20% av karakteren.

 

Totalt sett har du typisk en eller to forelesninger og en øvingstime hver dag. En god del av tiden er det ikke noe program hvor man kan gjøre som man vil - det er sikkert lurt å bruke noe av den tiden på å lese litt.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Til de som klager på variasjoner i vanskegrad på eksamen: En mastergrad tilsvarer fem års studering. Altså 300 studiepoeng. En typisk NTNU-eksamen utgjør 7,5 studiepoeng, altså 2,5% av hele studiet totalt. Med andre ord vil det jevne seg ut over tid. Noen ganger får man superlette eksamener, andre ganger får man umenneskelig vanskelige eksamener (har opplevd begge deler selv). Så når man ser på gjennomsnittet over tid vil alle stille ganske likt med tanke på vanskelighetsgrad.

Lenke til kommentar

Til de som klager på variasjoner i vanskegrad på eksamen: En mastergrad tilsvarer fem års studering. Altså 300 studiepoeng. En typisk NTNU-eksamen utgjør 7,5 studiepoeng, altså 2,5% av hele studiet totalt. Med andre ord vil det jevne seg ut over tid. Noen ganger får man superlette eksamener, andre ganger får man umenneskelig vanskelige eksamener (har opplevd begge deler selv). Så når man ser på gjennomsnittet over tid vil alle stille ganske likt med tanke på vanskelighetsgrad.

 

Dessuten så fremstår dere som klagete idioter som ikke klarer å ta skylden selv. Dere har fått et resultat, det er bortkastet tid å prøve å forklare bort hvorfor dere gjorde det dårlig.

 

En dårlig karakter er ikke verdens undergang. Om jeg skulle annsette en ville jeg ikke valgt noen av dere klage mennesker.

Endret av Flin
Lenke til kommentar

Til de som klager på variasjoner i vanskegrad på eksamen: En mastergrad tilsvarer fem års studering. Altså 300 studiepoeng. En typisk NTNU-eksamen utgjør 7,5 studiepoeng, altså 2,5% av hele studiet totalt. Med andre ord vil det jevne seg ut over tid. Noen ganger får man superlette eksamener, andre ganger får man umenneskelig vanskelige eksamener (har opplevd begge deler selv). Så når man ser på gjennomsnittet over tid vil alle stille ganske likt med tanke på vanskelighetsgrad.

 

Dessuten så fremstår dere som klagete idioter som ikke klarer å ta skylden selv. Dere har fått et resultat, det er bortkastet tid å prøve å forklare bort hvorfor dere gjorde det dårlig.

 

En dårlig karakter er ikke verdens undergang. Om jeg skulle annsette en ville jeg ikke valgt noen av dere klage mennesker.

 

Nå er det vel vanlig å ansette folk i bedrifter. Dessuten har man full rett til å klage hvis du føler sensuren har vært for streng. Og når du først har muligheten, og føler deg trygg på at du ikke går ned - hvorfor i helvete skal du la være å klage? Vil ikke si de er klagemennesker.

Lenke til kommentar

Nå er det to dager til muligheten for å endre førstevalget mitt på SO, og jeg har enda ikke klart å bestemme meg for om jeg skal velge "Fysikk" (bachelor/master) eller "Fysikk og matematikk" (master siv.ing.). :whistle: Jeg hadde opprinnelig valgt Fysikk og matematikk, men for øyeblikket er Fysikk førstevalget mitt. Jeg har en vag (og kanskje helt gal) følelse av at folk på Fysikk og matematikk er mer jobbrettede, dvs. at de er interessert i å ta den femårige masteren sin og så komme rett i jobb (selv om det selvsagt er mulig å ta PhD etter sivilingeniørstudiet også). Målet mitt er derimot å drive forskning etter jeg er ferdig med utdannelsen, så jeg går i utgangspunktet for en doktorgrad. I tillegg er de ekstra valgmulighetene man får på det ordinære fysikkstudiet fristende.

 

Noen synspunkter? Særlig fra studenter på bachelorstudiet (eller det toårige masterstudiet). Det er veldig mange sivilingeniørstudenter her i tråden, men ikke så veldig mange som studerer bachelor fysikk.

Lenke til kommentar

50% av de på industriell matematikk ender opp med doktorgrad, og sikkert nesten like mange på teknisk fysikk. Studentene på fysmat er langt fra like CV-kåte som de på ind.øk. for å si det sånn. Når det er sagt tror jeg ikke har hørt om noen som har byttet fra fysmat til matematikk eller fysikk, men jeg har hørt om de som har gått andre veien.

 

Men for all del - hvis du er bombesikker på at du vil drive med fysikk vil du få større frihet til å velge de fagene du har lyst til å ta hvis du går bachelor. Fysmat må du ta teite fag som teknologiledelse, men det er bare sludder at det ikke er mulig å ta en doktorgrad og bli professor etter å ha gått fysmat. Sjekk CVen til de på institutt for fysikk, mange som kommer fra "gamle fysmat", teknisk fysikk.

 

Jeg hadde matte, fysikk og fysmat som jeg var usikker på. Satt fysmat øverst og angrer ikke!

Lenke til kommentar

Nå er det to dager til muligheten for å endre førstevalget mitt på SO, og jeg har enda ikke klart å bestemme meg for om jeg skal velge "Fysikk" (bachelor/master) eller "Fysikk og matematikk" (master siv.ing.). :whistle: Jeg hadde opprinnelig valgt Fysikk og matematikk, men for øyeblikket er Fysikk førstevalget mitt. Jeg har en vag (og kanskje helt gal) følelse av at folk på Fysikk og matematikk er mer jobbrettede, dvs. at de er interessert i å ta den femårige masteren sin og så komme rett i jobb (selv om det selvsagt er mulig å ta PhD etter sivilingeniørstudiet også). Målet mitt er derimot å drive forskning etter jeg er ferdig med utdannelsen, så jeg går i utgangspunktet for en doktorgrad. I tillegg er de ekstra valgmulighetene man får på det ordinære fysikkstudiet fristende.

Tja, jeg går fysmat (dog indmat) og jeg tror nok jeg ville valgt fysmat. Du får noe mindre valgfrihet, men til gjengjeld er du sikra masterplass (jeg aner ikke om det faktisk er et problem, men hvis du er seriøs skal du jo uansett minst ha en master), siving-tittelen som gjør det lett å få alternative jobber hvis du skulle ønske å skifte beite senere og det er også visse fordeler at fysmat har en veletablert aktiv linjeforening, rent sosialt sett.

 

Forskjellene er uansett ikke så store og er du flink nok til å være doktorgradskandidat tar du uansett andre fag ved siden av mens tekled ol. går. Har inntrykk av at ganske mange av studentene på fysmat retter seg inn mot doktorgrad - dessuten finnes det mye forskningsnært arbeid i det private hvor en siving-tittel kanskje kan åpne en og annen dør.

 

Husk også at det kan hende du kommer til å forandre mening om doktorgrad. Jeg tror ikke man egentlig har forutsetning for å vurdere sånt før man har studert i et år eller tre. Du blir sikkert fornøyd uansett :)

Lenke til kommentar

Jeg går BFY og kan anbefale det, hvis du har lyst til å drive med forsking kan det henne at valgfriheten som du får på BFY kan være veldig fin. Masterplass er du også sikret, alle som vil kommer inn på Master Fysikk, siden de har flere plasser en søkere. Som moyner sier er nok ikke forskjelden utrolig stor, men på fysmat må du ha noen fag som ikke er så relevant til fysikken(kjemi) dessuten er det litt mindre matte.

 

Det er nok rett at Nabla er litt bedre etablert enn Delta, men vi jobber med saken og alt i alt er det ganske bra. Så jeg ville nok ikke bruke det som en grunn til å ikke velge BFY.

 

Alt i alt så er det ikke så viktig hva du velger, BFY har litt mer valgfrihet og fysmat er litt mer "status", men begge valgene er gode utdanninger. At jeg valgte BFY er et personlig valg, hadde fysmat på tredjeplass, men skal man se på det rent objektivt er som sagt ikke forskjeldene store.

 

 

kloffsk: Det er ikke noe galt med å klage på karakteren, er dog mange som gjør det uten god grunn, men det er en annen sak. Det jeg ikke liker er alle de som skylder på alt annet når de har gjort det dårlig.

Endret av Flin
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...