Holgers lille NTNU-tråd | *Se første post for spørsmål om hybel*

[redsox]

Man er ikke idiot om man har 0,2 karakterer dårligere snitt, men si du er en 24 år gammel jente som vil studere data. Da kan du komme inn på komtek med et snitt fra videregående på 3,88. Det er selvfølgelig hovedsaklig alderspoeng sin skyld, men i mine øyne er uansett jentepoeng bare en forverring av et system som allerede belønner latskap.

 

3,68 mener du.

[operg]

Virker som du leser tankene mine på når det gjelder det første punktet. Ja, jeg tenker at fysmat er mindre teoretisk og mer praktisk, og at jeg er mere teoretisk interessert. Det du skriver om like fag får jeg ikke helt til å stemme med det jeg leser i studiehåndboka http://www.ntnu.no/studieinformasjon/realfag/203.pdf og http://www.ntnu.no/studieinformasjon/siving/mtfyma.pdf Eller er det bare emnenavnene som forvirrer meg?

 

For eksempel er TFY4145 Mekanisk fysikk og FY1001 Mekanisk fysikk det samme faget, undervises av samme foreleser i samme timer og har samme eksamen. At emnekoden er forskjellig er bare en teknikalitet. Når det gjelder mattefagene (Matte 1-4 vs. Analyse/Lineære algebra/osv.) er innholdet i fagene tilsvarende. Ønsker man matematisk forståelse utover det vanlige bør man uansett ta fag som går forbi disse seriene, f.eks. Lineære metoder, som ikke er obligatorisk for BFY/MFY eller Teknisk fysikk (studieretning på fysmat). Utenom det ser du nok fra fagoversikten at fysmat har en del flere obligatoriske fag enn BFY, men flere av disse (f.eks. Statistikk) er fag som BFY uansett i praksis "må" ta.

[Flin]

Når det gjelder mattefagene (Matte 1-4 vs. Analyse/Lineære algebra/osv.) er innholdet i fagene tilsvarende.

 

Grei påstand, men du har jo ingen ting å støtte dette på. Dette har blitt diskutert før, men man har ikke kommet til en god konklusjon. Er greit nok at du vil rekruttere til fysmat, men du burde vel ikke vri på fakta.

[operg]

Sa jo ikke at de er identiske, men det er da ingen tvil om at de er tilsvarende? Man lærer jo omtrent det samme.

[Leviandan]

Jeg har gått BFY, og av de 23 obligatoriske emnene fysmat (teknisk fysikk) har de tre første årene, har jeg hatt 17. Da teller jeg ikke med matematikk 1, 2 og 3, da jeg har hatt grunnkurs i analyse I og II, lineær algebra I og II og flerdimensjonal analyse istedenfor. Innholdet i mine fem mattefag dekker alt innholdet i matte 1, 2 og 3, og en del av det litt mer dyptgående, siden det faktisk er to fag ekstra. Så det eneste fysmat har som jeg ikke har hatt er kjemi og teknologiledelse, og ett fysikkfag jeg valgte å ikke ta. Faglig er BFY og fysmat veldig, veldig likt.

 

Jeg søkte BFY etter VGS uten å egentlig vurdere fysmat i det hele tatt (jeg vet ikke hvorfor), men jeg angrer ikke på det. Fordelene blir jo at om du faktisk er hovedsaklig interessert i teoretisk fysikk så har du muligheten til å slippe unna fag som måleteknikk og instrumentering, og begynne med mer avanserte teoretiske fag tidligere enn på fysmat (med mindre du vil ta ekstrafag, som forsåvidt er ganske vanlig).

[bkak]

Når det gjelder mattefagene (Matte 1-4 vs. Analyse/Lineære algebra/osv.) er innholdet i fagene tilsvarende.

 

Grei påstand, men du har jo ingen ting å støtte dette på. Dette har blitt diskutert før, men man har ikke kommet til en god konklusjon. Er greit nok at du vil rekruttere til fysmat, men du burde vel ikke vri på fakta.

Er vel ingen som prøver å rekuttere til fysmat, tror bare operg har delt sine egne erfaringer siden fyren står i ca samme posisjon. Fysmat har ikke akkurat rekrutteringsproblemer heller, så det handler heller om å prøve å gi litt innblikk i hvor nære studiene er hverandre.

 

At mattefagene har ca samme innhold burde ikke være noen stor hemmelighet, men man kan jo ta en titt på eksamensoppgavene i matte1/gk analyse fra i fjor for å få en indikasjon på hva pensum er:

http://wiki.math.ntnu.no/_media/tma4100/eksamen/tma4100_2011-12-21_bm.pdf

http://wiki.math.ntnu.no/_media/ma1101/2011h/eksamen_ma1101_h11.pdf

 

Begge har IVP, derivasjon med trigonometri, grenseverdier, optimering og integrasjon. Forskjellene mellom eksamenssettene er ikke større enn det variasjonen mellom faglærere skulle tilsi, i mine øyne. Fagene er jo uansett ment å støtte en fagkombinasjon som er tilnærmet identisk, så det skulle jo være veldig pussig hvis det var dramatiske forskjeller. Jeg har selv hjulpet folk i MA-variantene uten å støte på noe jeg ikke kjente fra TMA-fagene.

[Attityd]

Noen her som går indøk? Har blitt så nysgjerrig på denne linjen i det siste.

[El cartucho]

Utenom det ser du nok fra fagoversikten at fysmat har en del flere obligatoriske fag enn BFY, men flere av disse (f.eks. Statistikk) er fag som BFY uansett i praksis "må" ta.

 

Etter litt grundigere lesning i studiehåndboka (og av Leviandans innlegg) ser jeg at du har rett angående overlapping av fag. Men jeg er usikker på om det gjør at jeg bør velge fysmat, ser f.eks. at FAQ på NTNU sier følgende:

 

Q: Hva er forskjellen på sivilingeniørstudiet og realfagstudiet?

 

A: Kort fortalt er den største forskjellen at man velger mellom enten et spesialiseringsstudium med få innslag av breddefag, eller et breddestudium med spesialisering inn mot et bestemt fagfelt. Dersom man ønsker å jobbe innen forskning kan det være en fordel å velge realfagsstudiet (bachelor + master), da man her får spesialisere seg mer mot emnet man tar graden i. ... Ønsker man å kunne veldig mye om bestemte fagområder, bør man velge en ren mastergrad i stedet for sivilingeniørstudiet.

 

og studiehåndboka til BFY

 

Innslaget av valgfrie emner i bachelorgraden gir den enkelte student ganske stor frihet til å komponere et studium ut fra egne ønsker og interesser, noe mange ser som en stor fordel med dette studiet.

 

Nå nevner du også andre ting som linjeforeningen Nabla. Har dog ikke helt greid å få tak på hva dette med linjeforeninger egentlig er for noe, og hva det har å si for meg som student.

 

Det du sier om muligheter for sommerjobb er dog mye mer forstålig, og det å kunne få gode sommerjobber er vel definitivt ikke noe minus for en fattig student, og det er vel ikke akkurat uheldig å skaffe seg kontakter blant bedrifter. Per dags dato hadde helst sett for meg en forskningsjobb, men det kan jo endre seg ...

[operg]

Skal du ha en forskerjobb må du i nesten alle tilfeller uansett ta en doktorgrad, og hvis du har en doktorgrad spiller det ingen rolle om du studerte Fysikk og matematikk eller bachelor/master i fysikk før du begynte på doktorgraden.

[El cartucho]

Takker for alle svar. Virker som jeg må sette meg litt i tenkeboksen. Begynner nesten å lure på hva som er vitsen med forskjellige studier når det obligatorikse er tilnærmert likt, og man kan velge de samme fagene ... (Det var ikke ment som kritikk av NTNU, men som et spørsmål av nysgjerrighet).

[bkak]

Nå nevner du også andre ting som linjeforeningen Nabla. Har dog ikke helt greid å få tak på hva dette med linjeforeninger egentlig er for noe, og hva det har å si for meg som student.

Linjeforeninger er studentdrevne organisasjoner som driver med sosiale og faglige aktiviteter: Arrangerer turer, fester, immatrikuleringsball, andre arrangementer, foredrag, bedriftspresentasjoner med gratis mat/drikke og så videre. Mange vil si at en god linjeforening bidrar mye til studietiden. Nabla har holdt på siden krigen og er svært aktiv. Delta har hatt veldig varierende aktivitetsnivå, men jeg vet ikke helt hvordan det er der nå. Da jeg satt i nablastyret var de tilnærmet ikke-eksisterende.

 

 

Det du sier om muligheter for sommerjobb er dog mye mer forstålig, og det å kunne få gode sommerjobber er vel definitivt ikke noe minus for en fattig student, og det er vel ikke akkurat uheldig å skaffe seg kontakter blant bedrifter. Per dags dato hadde helst sett for meg en forskningsjobb, men det kan jo endre seg ...

Det er et viktig poeng at mange er interessert i doktorgrad/forskerlivet når de begynner, men når de slutter har mange beveget seg over på andre tanker. De fleste fysikkinteresserte pleier å være forskningsinteresserte, men etter hvert forstår man at a) mye forskning skjer utenfor universitetene og utenfor rent akademiske rammer og b) man finner ut at andre ting er mer interessant.

 

Det er en helt naturlig prosess, så det er greit å holde enkelte muligheter åpne på den fronten.

[El cartucho]

Jeg har tenkt på det jeg også, at det ikke er sikkert jeg har samme synet etter en del år med studier som jeg har nå. Så på den måten kan det jo være en fordel med fysmat ...

 

Takker for nyttig innspill.

[Mys1]

God kveld godtfolk!

 

Hva fikk du egentlig i Fysikk 1?

[El cartucho]

Hvorfor spørr du om det?

 

 

 

Har ligget på en stabil sekser så lenge jeg har hatt fysikk, men følte ikke at jeg trengte å gjøre noe nummer ut av det.

 

 

[kloffsk]

Jeg fikk bare 3 i naturfag i førsteklasse på ungdomsskolen, hvis noen lurte.

[Nebuchadnezzar]

Men du går siving.

 

 

HAHAHAHAHAHA

 

^ Bare spøk om noen tvilte....

 

 

[Mys1]

Hvorfor spørr du om det?

 

 

 

Har ligget på en stabil sekser så lenge jeg har hatt fysikk, men følte ikke at jeg trengte å gjøre noe nummer ut av det.

 

 

Beklager hvis jeg spurte, var bare nyskjerrig. Fikk bare et inntrykk av at du ikke var så god etter jeg leste den første posten, eller ble nyskjerrig på hvor god du var når du sa at du ikke var eksepsjonell og ikke alltid tok ting med en gang eller noe. Tydeligvis at lista ligger høyt når man analyserer egne skoleprestasjoner.

[kloffsk]

Men du går siving.

 

 

HAHAHAHAHAHA

 

^ Bare spøk om noen tvilte....

 

 

 

Feil!

[Nebuchadnezzar]

GAH, BFY

 

Da burde du nesten få tatt opp igjen den naturfagskarakteren din

[wingeer]

Tar matte 1 for seg uniform konvergens av rekker?