HAr mennesket en sjel?

[TLZ]

Eg er forøvrig ikke enig med deg med denne "eksistens energien". Vi får energien vi trenger fra mat, oksygen og andre energikilder.

 

Dette "feltet" ser eg mer på som kanskje kan være en måte vi kommuniserer på. (men som ikke er helt uviklet)

 

EDIT: Har egentlig ingen bastante meninger angående dette...

Endret 26. mars 2005 av TLZ

[Kenny Bones]

Jo det er greit nok at vi får energi fra mat og ting vi spiser. Som bensin på en bil osv, men vi må også forbruke en slags energi for å idet hele tatt finnes! Tror jeg da, for jeg synes ikke det virker logisk og bent at vi kun trenger mat for å finnes. Jeg tror fenomenet "liv" er mer avansert enn som så.

 

Og du har rett i at kommunikasjon bruker samme energi. Eller relasjoner om jeg kan si det mellom dyr eller mennesker. Jeg tror at hvis vi har hatt den muligheten til å ha sett denne auraen, tror jeg vi ville ha sett et slags tåkete omriss rundt mennesker og ting generelt. Også når vi kommuniserer.

 

Jeg husker når jeg først begynte å tenke og lese om disse Østens filosofi-greiene, var det ikke alt som bet på meg, men dette med hvordan mennesker og dyr fungerer sammen fasinerte meg. Vi er egentlig ikke mer avansert enn apene på dette punktet, bare at vi er "self-concious" og har den muligheten å tenke over at vi finnes.

Og ifølge denne Østens tenkningen er det altså også en viss balanse mellom kommunikasjonen mellom dyr og/eller mennesker. Denne balansen kalles ifølge dem "energien" eller denne usynlige kraften som trengs for at ting kan skje.

 

Dette er kanskje litt "far fetched", men for meg har det fungert meget tilfredsstillende. Jeg kan liksom slappe av med disse tankene og gidder ikke lenger å filosofere og fundere over hvordan ting og tang henger sammen.

Men det viktigste tror jeg uansett er å tenke logisk!

[P-in-P]

Sjel er et begrep mennesket har funnet opp så hvem vet...

[Aurgjelme]

det jeg ofte lurer på hvorfor er jeg meg?

rent vitenskaplig er det fordi foreldrene dine har formet personligheten din slik.

[VikingF]

det jeg ofte lurer på hvorfor er jeg meg?

rent vitenskaplig er det fordi foreldrene dine har formet personligheten din slik.

 

 

Hadde han ikke eksistert dersom foreldrene hadde formet den annerledes? Mitt forslag er at han hadde det, men at han hadde hatt en annen personlighet.

 

Dersom jeg velger å forandre meg (og min personlighet) i morgen - mister jeg da bevisstheten eller tar opp en annen persons bevissthet? Selvfølgelig ikke.

 

Det ER faktisk et interessant spørsmål hvorfor jeg er MEG og ikke f eks naboen eller en mr X et annet sted i verden. Hvis det er sånn at vi kun er et resultat av alt som har skjedd fra og med BigBang og helt fram til befruktningen, så er det jo hell og lykke at vi i det hele tatt eksisterer (hver for oss - "noen" ville vel fremdeles ha eksistert). Vi har to foreldre, fire besteforeldre, åtte oldeforeldre, og for hver generasjon 2^#generasjoner stk personer. Dvs 100 generasjoner tilbake er vi avhengige av at 2^100 personer eksisterte og at rette par formerte seg. ETT unntak der, og "JEG" ville aldri ha eksistert.

 

Poenget mitt: Rent mekanistisk så er vi her kun av tilfeller. Det er logisk (slik jeg ser det) å spørre seg hvorfor akkurat JEG er så heldig. Jeg tror det var noe i denne duren Bushnell tenkte, og det eneste jeg kan svare er: "Ja, det er rart gitt".

Endret 26. mars 2005 av VikingF

[TLZ]

Jo det er greit nok at vi får energi fra mat og ting vi spiser. Som bensin på en bil osv, men vi må også forbruke en slags energi for å idet hele tatt finnes! Tror jeg da, for jeg synes ikke det virker logisk og bent at vi kun trenger mat for å finnes. Jeg tror fenomenet "liv" er mer avansert enn som så.

Hvorfor det? For alt du vet så er vi ikke mer en en (sinnsykt avansert) kjemisk reaksjon, også kjent som organisme.

[Dr.X]

Akkurat det har jeg også tenkt på.. Det er så bittesmå ting som skal til for å forandre hele livet. Hva hvis faren din hadde møtt en annen dame? Eller hvis han fikk orgasme 2 sekunder senere, da hadde barnet blitt en helt annen.. Rart det der

[tom waits for alice]

Vi har to foreldre, fire besteforeldre, åtte oldeforeldre, og for hver generasjon 2^#generasjoner stk personer. Dvs 100 generasjoner tilbake er vi avhengige av at 2^100 personer eksisterte og at rette par formerte seg. ETT unntak der, og "JEG" ville aldri ha eksistert. 

2^100 = 1 267 650 600 228 229 401 496 703 205 376.

Eller med andre ord 1,2 millioner millioner millioner millioner millioner mennesker.

 

Vi stammer kanskje ikke fra Adam og Eva alle sammen, men jeg tror vi skal regne med at det har vært noe innavl over tid...

 

Geir

Endret 27. mars 2005 av tom waits for alice

[Grundig]

Ettersom jeg den siste tiden har blitt slaktet for min argumentasjon om diverse temaer så sier jeg bare så mye som: JA, jeg tror mennesket har en sjel.

[VikingF]

2^100 = 1 267 650 600 228 229 401 496 703 205 376.

Eller med andre ord 1,2 millioner millioner millioner millioner millioner mennesker.

 

 

Rent logisk så vil nok endel millioner millioner... av disse være samme person og resultatet er at vi alle er - som du sa - innavl, more or less... :!:

 

Poenget mitt står fremdeles. Hvis vi kun er et resultat av en sum enkelthendelser (gjerne 1 267 650 228 229 401 496 703 205 376 og et par til) fra og med BigBang til og med befruktelsen er det fremdeles fantastisk for meg å være i live i dag...

Endret 27. mars 2005 av VikingF

[JBlack]

Men da kan også den energien kalles "sjel". Det blir jo egentlig det samme. Uten den energien, kan vi ikke leve. Når en person eller et dyr dør, mister den denne energien.

Det blir meningsløst. Da kan vi kalle kroppsvarmen for sjelen vår. Eller tarmgassen for den saks skyld.

Nei, det blir jo helt feil. For å idet hele tatt eksistere, suger vi energi fra eksistensen.

Dette som også kalles "chakra-punkter" i Østens filosofi.

Kroppsvarme er et biprodukt av oss. Ikke noe vi trenger for å eksistere.

 

Denne sjelen er på gammelt vis beskrevet som det vi trenger for å leve.

Altså en viss form for energi vi trekker til oss.

Og alt trenger energi for å finnes. Til og med et hus suger opp energi og sender ut igjen. Det er en viss balanse på dette som med alt annet også.

 

Edit: Med tanke på en annen tråd her om spøkelser, er kanskje dette forklaringen på det også. Når f.eks en person dør i nærheten av et hus, blir energien eller "sjelen" vi holder på tømt av oss gradvis og trekker seg til det som trenger energi.

Dette kan sikkert selvfølgelig ta tid, men la oss da si at hele "Sjelen" til et menneske blir trekt til en husvegg eller noe, så kan kanskje en eller annen med "sensitive antenner" i hodet se et "spøkelse" eller gjenferd. Jeg tror ikke det er mer komplisert enn det.

Dette kan også kanskje forklare dette med et forrige liv. Kanskje holder vi alle på energier som har vært i noen andre før oss. Og kanskje kan vi med hjelp av hypnotisører framkalle disse "minne" eller fragmentene av denne energien.

 

For vi vet jo alle at ingenting forsvinner. Alt blir brukt om igjen på en eller annen måte. Også vår energi og "sjel".

Når du antyder at "energi=sjel" og lignende, så blander du inn vitenskap og fysikk. Men det du snakker om har ikke noe som helst med vitenskap og energi å gjøre. Det skaper bare forvirring.

 

Den energien som vi får gjennom matinntak, og som forbrennes i cellene våre, har ingen ting med sjel å gjøre.

 

Prøv å skille mellom vitenskap og fanatasi.

[JBlack]

det jeg ofte lurer på hvorfor er jeg meg?

rent vitenskaplig er det fordi foreldrene dine har formet personligheten din slik.

 

 

Hadde han ikke eksistert dersom foreldrene hadde formet den annerledes? Mitt forslag er at han hadde det, men at han hadde hatt en annen personlighet.

Men ville ikke han vært han for det? Han ville selvsagt fortsatt vært seg selv. Ikke no mystisk i det.

 

Det ER faktisk et interessant spørsmål hvorfor jeg er MEG og ikke f eks naboen eller en mr X et annet sted i verden. Hvis det er sånn at vi kun er et resultat av alt som har skjedd fra og med BigBang og helt fram til befruktningen, så er det jo hell og lykke at vi i det hele tatt eksisterer (hver for oss - "noen" ville vel fremdeles ha eksistert). Vi har to foreldre, fire besteforeldre, åtte oldeforeldre, og for hver generasjon 2^#generasjoner stk personer. Dvs 100 generasjoner tilbake er vi avhengige av at 2^100 personer eksisterte og at rette par formerte seg. ETT unntak der, og "JEG" ville aldri ha eksistert. 

Og hvorfor er denne steinen akkurat denne steinen,o gikke steinen ved siden av? Tenk på alle de tilfeldighetene som har ført til at akkurat denne steinen ligger her og har akkurat denne formen.

 

Eller...?

[Aurgjelme]

Hadde han ikke eksistert dersom foreldrene hadde formet den annerledes? Mitt forslag er at han hadde det, men at han hadde hatt en annen personlighet.

jeg tror du missforso litt.

det jeg ofte lurer på hvorfor er jeg meg?

uteseende messig er han slik pga genene sine. de er er vel alle enig i at han har fått fra foreldrene sine.

hvordan han oppfører seg kommer fra hvordan foreldrene har oppdratt han.

 

logisk? oh-yes!

[VikingF]

Og hvorfor er denne steinen akkurat denne steinen,o gikke steinen ved siden av? Tenk på alle de tilfeldighetene som har ført til at akkurat denne steinen ligger her og har akkurat denne formen.

 

Eller...?

 

 

Men for MEG så er det mer interessant at _jeg_ eksisterer enn at den steinen eksisterer. Det forandrer heller ikke det faktum at hvis ett eller annet hadde skjedd annerledes gjennom historien så hadde vi ikke vært her og undret oss over nettopp dette. Såklart hadde da "noen andre" gjort det (kanskje), evt en annen stein eksistert, men det hjelper jo meg veldig lite, da jeg faktisk - mot alle odds - eksisterer her.

 

 

uteseende messig er han slik pga genene sine. de er er vel alle enig i at han har fått fra foreldrene sine.

hvordan han oppfører seg kommer fra hvordan foreldrene har oppdratt han.

 

logisk? oh-yes!

 

Er ikke dette noe "alle" vet da?

Endret 27. mars 2005 av VikingF

[Aurgjelme]

Er ikke dette noe "alle" vet da?

jo, det var det jeg trodde også, men så begynte en å kverulere på det litt lengre opp i tråden

[VikingF]

Er ikke dette noe "alle" vet da? 

jo, det var det jeg trodde også, men så begynte en å kverulere på det litt lengre opp i tråden

OK.

 

Trodde kanskje at det det spurtes etter var mer filosofisk rettet, dvs "hvorfor er jeg MEG og ingen andre, evt noen i det hele tatt".

Det er forsåvidt et godt spørsmål som jeg ikke tror noen dødelige har noe godt svar på. Det forskes jo mye på bevissthet fremdeles...

 

Det du svarte på er egentlig "hvorfor er jeg SOM meg". Svaret da er at jeg er slik som jeg er pga genetikk og oppvekst - som du selv skrev.

[Kenny Bones]

Når du antyder at "energi=sjel" og lignende, så blander du inn vitenskap og fysikk. Men det du snakker om har ikke noe som helst med vitenskap og energi å gjøre. Det skaper bare forvirring.

 

Den energien som vi får gjennom matinntak, og som forbrennes i cellene våre, har ingen ting med sjel å gjøre.

 

Prøv å skille mellom vitenskap og fanatasi.

Jeg har kanskje forklart meg litt annerledes og du har kanskje misforstått det jeg mener.

Altså den energien jeg prater er ikke samme energi som vi har i vitenskapen. Jeg bare kaller det "energi" for å sette et ord på det. Det har ingenting med energi fra forbrenning å gjøre som du sier.

 

Jeg synes bare det virker logisk at kommunikasjon og eksistens osv krever et eller annet for å idet hele tatt finnes. Altså krever "energi" fra universet for å finnes.

 

Det kan jo godt hende at alt dette også er bare tull, for denne energien jeg prater om stammer jo fra Østens filosofi og religion, noe som er skapt av oss mennesker.

 

Så det kan godt hende at det er som TLZ sier at vi bare er en biologisk masse skapt av kjemiske reaksjoner som tilfeldigvis har greid å skape celler som deler seg av eget "initiativ". Liv som vi kjenner det.

For vi mennesker har en tendens til å tro at vi er eksepsjonelle og fantastiske osv og overdriver ofte med vår eksistens og vil gjerne at det skal noe dypere mening med alt.

Ikke mange kan slå seg til ro med at alt kanskje er tilfeldig og liv som vi kjenner det er bare noe rart som tilfeldigvis har skjedd.

[Feynman]

Altså den energien jeg prater er ikke samme energi som vi har i vitenskapen. Jeg bare kaller det "energi" for å sette et ord på det. Det har ingenting med energi fra forbrenning å gjøre som du sier.

For å si det på en litt mer formell måte: Dersom sjelen eksisterer er det man kaller energi egentlig en fysisk målbar signatur av sjelens tilstedeværelse.

[JBlack]

Altså den energien jeg prater er ikke samme energi som vi har i vitenskapen. Jeg bare kaller det "energi" for å sette et ord på det. Det har ingenting med energi fra forbrenning å gjøre som du sier.

Men hvorfor bruke et begrep bevisst feilaktig? Hvorfor si det er en slags energi, når det ikke er en slangs energi? Det gir bare inntrykk av at man forsøker å gi sjel'en en vitenskapelig forklaring.

 

Vi har allerede et begrep som dekker dette overnaturlige fenoment som gir liv og følelser, det kalles 'sjel'.

 

Men å forklare fenomenet med en sjel, det er jo ikke noen forklaring. Det bringer oss ikke nærmere noen forsteålse for noe som helst. Tvert om kompliserer det hele greia, fordi man legger til noe uforklarlige elementer ved vår virkelighet.

 

Vi har problemet med å forklare liv og følelser vitenskapelig. Så legger man til sjelen, og man skal i tillegg forklare hvordan en sjel kan innvirke i den fysiske verdenen. Å introdusere en sjel er bare å kompisere problemet.

 

Og iflg. Occams razor så bør vi derfor forkaste ette forvanskende elementet.

 

Jeg synes bare det virker logisk at kommunikasjon og eksistens osv krever et eller annet for å idet hele tatt finnes. Altså krever "energi" fra universet for å finnes.

Se deg om. Vil du ikke si at den fysiske virkeligheten bestpr av både et og annet, og enda litt til? Vil du ikke si at her er også et og annet vi ennå ikke vet? Og kan det ikke tenkes at her finnes også svar på spørsmålene?

 

Så det kan godt hende at det er som TLZ sier at vi bare er en biologisk masse skapt av kjemiske reaksjoner som tilfeldigvis har greid å skape celler som deler seg av eget "initiativ". Liv som vi kjenner det.

Jeg synes ikke det er 'bare'. Jeg synes det er fantastisk nok.

 

For vi mennesker har en tendens til å tro at vi er eksepsjonelle og fantastiske osv og overdriver ofte med vår eksistens og vil gjerne at det skal noe dypere mening med alt.

Ikke mange kan slå seg til ro med at alt kanskje er tilfeldig og liv som vi kjenner det er bare noe rart som tilfeldigvis har skjedd.

Nei, det kan virke slik. Men disse menneskene som ikke kan akseptere dette, vil du si at de tilpasser kartet til landskapet, eller forsøker å endre landskapet for å tilpasse det kartet?

[tom waits for alice]

Nei, det kan virke slik. Men disse menneskene som ikke kan akseptere dette, vil du si at de tilpasser kartet til landskapet, eller forsøker å endre landskapet for å tilpasse det kartet?

For å holde oss til billedbruken:

Kartet ble tegnet lenge før noen undersøkte hvordan terrenget faktisk så ut. Begreper som "sjel" ble laget for å forklare det uforklarlige. Det beskrev noe man ikke kunne se eller sanse.

 

Etterhvert som pionerende vendte tilbake og fortalte hvordan terrenget faktisk så ut, måtte man bortforklare. Enten ved å hevde at rapportene var feil og kartet riktig (av typen "Nei, jorda går ikke i bane rundt sola, trekk det tilbake eller blir brent på bålet"), eller man sniktilpasset forståelsen av kartet. ("Nei, den blå flekken der er ikke en innsjø, den er et blått fjell"...)

 

Og så blir sjel til energi, og plutselig er det folk som kan "se" den. Hvorfor fantes ingen seere før man fikk behov for å forklare den som energi?

 

Geir