Den lille Wheel Of Time tråden

[bigggan]

En bra slutt, men det er litt trist at vi får ikke vite mer, jeg ville gjerne ha hørt litt om den store uløste tråden om aiel fremmtiden de så i ruhidian. Jeg ville gjerne ha vist litt mer om det, kansje de to andre bøkene skulle handle om det, og "ettertiden"

 

Slutten i denne boken ble min mistanke korrekt siden bok 12 at

 

Jeg trodde at når det ble snakket om hans død så var det at han ville "Fake" hans død og gå i skjul og alivia (elns) ville hjelpe ham med det, Trodde ikke at han ville bytte kropp akkurat.

 

[Megaoctane]

Var en grei bok. Leste ferdig på 6 dager. Min personlige mening er at han burde ha rundet av ca ved bok 5-6. Eventuelt hatt mer flyt og handling.

Merker at ice and fire også begynner å dra det ut. Dårlig tegn.

[Alastor]

Rundet av ved bok 5-6? Hvordan da liksom?

[Megaoctane]

Mener bare at serien ikke skulle ha vært så lang. Hvis Tolkien kunne fullføre Ringenes Herre på 3 bøker, kunne han ha fortalt samme historien på 5-6 bøker.

[Tomeito]

Historien i seg selv kunne kanskje ha blitt gjort kortere, og det er jo den store kritikken av serien, at Jordan begynte å "hale ut tiden" og bruke mye tid på unødvendige ting som feks klesskildringer og bystfagre kvinner. Jeg for min del er uenig. Det er nettop da serien begynner å sakte i tempo at jeg føler at den skiller seg fra annen fantasy, eller i hvertfall hever den fra bare en ordinær fantasyserie. Ikke at alt i bøkene ca 7-10 ikke kunne ha blitt gjort annerledes, og kanskje kjappere og noe mer spennende, men personlig har jeg sansen for dette. Storkoste meg i hvertfall gjennom gjennomlesningen som jeg startet i fjor sommer og som da faktisk endte med å lese siste bok til slutt. Det vil si en full gjennomlesning av serien, fra start til slutt.

 

Er altså ferdig med serien. Sitter fortsatt med en noe merkelig følelse som sikkert mange her som virkelig liker serien kjenner seg selv igjen i - at man "plutselig" er ferdig med noe man er glad i. Startet selv for en 10 år siden, på ungdomsskolen, og WoT troner øverst på listen over favorittbokserier (selv med dens mange mangler).

 

Først og fremst skal Sanderson har honør, to tomler opp og stående applaus. Imponerende. Siste bok, og i det hele tatt de tre siste bøkene, er ikke perfekte. Merker at det ikke er Jordan som skriver og at målet er å fullføre serien. Særlig siste bok bærer preg at ting skal skje fort. Det dveles ved lite og det går i ett. På en side bra, på en annen side skulle jeg ønske meg noe saktere tempo. Men boka er på over 900 sider, så veldig mye lengre kunne den ikke ha vært.

 

Så noen tanker rundt serien, som selvfølgeig settes i spoiler.

 

 

Det er mye som ikke er så bra som det kunne ha vært. Forutsigbarhet, for lite død og lidelse, går for fort og for lett, inflasjon i POV-er, savn av mer konkluderende avslutning, savnet mer om Mat og Perrin og særlig en bedre avslutning mellom Mat, Perrin og Rand. En noe annerledes avslutning i forholdet mellom Rand, Min, Evayne og Aviendha. Særlig det med Mat og Perrin irriterer meg, det øyeblikket med forståelse fra Cadsuane kunne ha vært byttet ut med de to. Allikevel er jeg fornøyd. Særlig Egwene. Den så jeg ikke komme. Trodde Jordan/Sanderson ville være for feige til å drepe en så viktig karakter, de dreper jo flere b-karakterer. Men Egwene fikk jo en heidundrades avslutning. Antall POV-er kunne ha vært færre, men samtidig er det en styrke å se ting fra så mange vinkler og steder. Har tenkt litt rundt det med en mer konkluderende avslutning, særlig det med mer om hva som skjer i fremtiden. På en side ønsker jeg mer, på den andre siden så er det jo egentlig bra med åpen slutt og hint til hva som skal skje. Perrin og Faile - Two Rivers og Saldaea, Mat - Seanchan, Elayne - fortsatt dronning, Aviendha - wise one, Min - usikker, trolig ikke Seanchan, Cadsuane - Amyrlin, Logain - "mannlig Amyrlin" etc.

 

 

Det er med andre ord en hel del ting som jeg skulle ønsket at hadde vært annerledes. Men samtidig klarer jeg ikke å være sur allikevel. Det er en glede å ha lest denne serien. En sann glede. Og selv med en liten tomhetsfølelse akkurat nå, så vil den til slutt gå over.

[Megaoctane]

Leser igjennom denne bloggen. Vedkommende går igjennom alle bøkene og har en kort "review". Mye er jeg faktisk enig med ham i.

Her er fra bok 8.

http://punkadiddle.blogspot.no/2010/05/robert-jordan-wheel-of-time-8-path-of.html

[Tomeito]

Ganske god, dog krass, kritikk. Er også enig i mye av det han sier, men allikevel er jeg veldig glad i WoT. Er vel en av de han beskriver underveis, en type fanboys som liker det egentlig uansett selv om man kanskje vet at den litterære kvaliteten ikke er den beste. Det er vanskelig å helt pinpointe hvorfor jeg er så glad i serien, men jeg er det. Og klart, en person som har lest tonnevis med litteratur og har peiling, har lettere for å finne litterære mangler.

[Megaoctane]

Nå er jeg ikke britisk, og la ikke merke til den dårlige gramatikken, men etter å ha lest hans anmeldelse av hver og en av bøkene på denne siden ble jeg overrasket.

Det med at ene boka handler så mye om te, eller at den andre har så mye med skjørt som samles sammen var morsomt å se.

 

Jeg er vel mer glad i serien pga verdenen han beskriver og reisen man er med på. Utviklingen av Rand og Mat er morsom. Perrin startet bra, endte grusomt. Makan til "pussy whipped" kar skal man lete lenge etter. Alt handler om Faile.

Jeg elsket reisen de første 4-5 bøkene, så ble det verre.

Noen som har noen

[Tomeito]

Det er vel verdenen, mytologien, historien i seg selv og flere av karakterene i seg selv som gjør WoT til en, etter min mening, veldig god serie. Som sagt, Jordan var ikke verdens beste forfatter i seg selv, men han skapte et fantastisk fantasyunivers.

[Tomeito]

Bump!

 

Den annonserte historien om Demandred er nå å få tak i, dog i en samling av korte fantasytekster (Unfettered).

http://grimoakpress.com/2012/08/unfettered-edited-by-shawn-speakman/

Og en anmeldelse finner man her

http://www.dragonmount.com/index.php/News/book-news/river-of-souls-review-r562

 

Ser frem til å lese den

[Posemedchips]

Gleder meg til å lese den