Den lille Wheel Of Time tråden

[HebnesO]

Lest boken 2 ganger nå ..... Ekstremt bra!

Endret 24. november 2010 av HebnesO

[Tomeito]

Fullførte boka i går kveld etter å ha slitt litt med å få tiden til å strekke til til å lese skjønnlitteratur i det siste.

 

NB! Følgende tekst inneholder spoilere, og vis du ikke har lest boken og har tenkt til å lese den, frarådes det å lese følgende tekst. Vis flertallet vil at den skal settes i spoiler skal det vurderes, men håper at denne advarselen er god nok.

 

Sanderson skal ha honør for å holde tempoet oppe slik at jeg faktisk har troen på at serien kan bli fullført sånn nogenlunde tilfredsstillende i neste bok. Men allikevel så føler jeg at Towers of Midnight er hakket dårligere enn The Gathering Storm. En del av dette skyldes kanskje at det er en transportetappe før siste bok, og da også midtdelen i det som egentlig skulle være én bok (som da ble delt i tre), men noe skyldes også at jeg håpet at, med fokuset rettet mer mot Perrin og Mat, en bedre formidling av de to. Det skjedde ikke. Perrin forblir en ganske så kjedelig person i bøkene, mens Sanderson tydeligvis ikke helt klarer å fremstille Mat riktig. Særlig det med Mat er irriterende, da det var han som var det mest fornøyelige sett under ett i de ellers tidvis kjedelige bøkene fra 7-10. Det er tegn til "gamle" Mat, men desverre ikke helt. Perrin bruker like lang tid som han tenker på å føre historien frem, og må si at det var tidvis kjedelig å følge hans mestringskamp av Tel'aran'rhiod. Også det at det spilte veldig opp til redningen av Moiraine, noe redningen ikke tilfredstilte, er, om ikke direkte dårlig så i hvertfall en smule skuffende.

 

Ellers så er det flere negative sider ved denne boken: Egwene tar et skritt tilbake i forhold til forrige bok (noe som kanskje ikke er så rart med tanke på den rollen hun spilte i tGS), Gawyn fortsetter å fremstå som den komplette tosk, Elayne er sta og dust. Veldig mye av boken virker lite nødvendig for historiens fremgang, noe som hinter tilbake til de værre øyeblikkene under RJ, og som gjør partier litt kjedelige. Heldigvis så reddes dette av Sandersons evne til å "holde ballen rullende", og dermed stadig fortsette historien.

 

Der Sanderson også bommer er at han sliter tidvis med prosaen. Særlig samtalene er ofte dårlige, de starter greit men munner fort ut i noe uinteressant og uinsipirerende.

 

Men det er da ikke bare dårlig, ta det med ro. Som sagt så er Sanderson flink til å holde tempoet oppe, noe som gjør at litt kjedelige og litt meningsløse situasjoner ikke føles som at tar for lang tid. Rand er fortsatt seriens beste karakter, og når han nå nok en gang forandrer seg, så viser dette bare personens dynamikk. Aviendah behandles også bedre her enn i forrige bok, og spesielt når hun ser frem over i tid så er det veldig god underholdning. Det er også fint å få et innblikk i situasjonen i det svarte tårnet

 

Alt i alt en helt ok bok, bærer litt preg av å være en transportetappe og flere skjønnmessige feil, men som bærer historien videre på en tilfredsstillende måte.

 

Karakter: 4

Endret 30. november 2010 av SobrietyMisfit

[cowboy bob]

Dette er også spoilersvar til den over. Synes egentlig vi akn drite i spoilertag nå som boken har vært ute så lenge.

 

Er det ikke sånn at det meste av Mat kapittelene allerede har blitt skrevet av Jordan da? Var ihvertfall sånn i TGS. Ang. Perrin så synes jeg han ble mye bedre i denne boken, og gikk liksom ut av å være teit med hammeren og "pøh, det er bare the power" når han var i TAR med Egwene.

[Mildir]

Noen som vet av en plass hvor bok.nr 1 er tilgjengelig i norsk?

[cowboy bob]

De fleste større bokbutikker har ihvertfall pleid å ha bøkene. Men les heller på engelsk, du må uansett begynne på engelsk når du kommer til bok 12 eller 13 siden Tiden har sluttet å oversette.

[Kakebakelate]

Etter hva jeg har sett på nettet så er det bare 4-5 bøker som du får tak i på norsk uansett. Så ville bare ha begynt med en gang, og heller evt. kjøpt de som eksisterer på norsk på norsk.

[cowboy bob]

Nei, det er feil. Det er 11 bøker på norsk som jeg vet om ihvertfall.

[Corlan]

En del av bøkene ble utgitt i to deler, så det kan ha noe med saken å gjøre.

[cowboy bob]

Tenkte på 11 hele bøker da.

[Kakebakelate]

Er forskjell på hva man får tak i og hva som eksisterer. Sjekket rundt på forskjellige netthandler i går og det var ikke mange på norsk å få tak i. Har vell fram til bok 9 på norsk selv.

[Tomeito]

Dette er også spoilersvar til den over. Synes egentlig vi akn drite i spoilertag nå som boken har vært ute så lenge.

 

Er det ikke sånn at det meste av Mat kapittelene allerede har blitt skrevet av Jordan da? Var ihvertfall sånn i TGS. Ang. Perrin så synes jeg han ble mye bedre i denne boken, og gikk liksom ut av å være teit med hammeren og "pøh, det er bare the power" når han var i TAR med Egwene.

 

Også lest/hørt at det er Jordan som har skrevet det meste av Mat-delene, men da er det veldig rart hvordan han virker å ha mistet kontakten med sin egen figur. Jeg var kanskje litt for krass i kritikken av Perrin, han har flere fine momenter i boka, feks når hammeren lages og når han møter Egwene i Tel'aran'rhiod, men helhetsinntrykket er fortsatt at han er en direkte kjedelig karakter, men med potensiale, og det er dette potensialet jeg skulle ønske at hadde fått blitt ført over til faktisk oppførsel og historie.

[cowboy bob]

Ja, han var litt kjedelig først. Men da er det jo bare å glede oss til den siste boken, for nå som han har sluttet å være teit har han en hel bok å kule seg i. Liker egentlig nye Mat også, og synes ikke han er så veldig forskjellig.

[Corlan]

Perrin er blitt en av de bedre karakterene igjen, etter å ha vært dørgende kjedelig leeeeenge. Når han smidde an'alleinir eller hvordan det skrives var fantastisk, det samme var slaget mot trollocene.

[Megaoctane]

Perrin har vært en sytepave sinnsyk lenge. Det var kult når han var den første til å få sine ulvekrefter. men fra han møter Faile, så går det nedover. Han gjorde liksom ikke noe annet enn å tenke på hu dama 24/7. Faile ditt og Faile datt...

I flere bøker har han gått rundt og syti over "Jeg vil ikke være en leder", "ikke kall meg lord perrin" bla bla bla..

 

Mat har vært kul en stund, og jeg likte særlig de delene der han snakker i det gamle tungemålet, eller når han ser på en slagmark og legger frem strategier, og rhurac og andre ledere nikker anerkjennende. Min favoritt episode med Mat var når han ble helet av det hvite tårnet fra dolken, og så går han ut og grisebanker Vokterne på treningsbanen med sin stav.

 

Rand, nå som han på slutten "våkner" til live igjen, og har sluttet å være så jævla hard, har blitt en fin historie.

 

Skulle gjerne visst mer om det svarte tårnet, og Nynaeve burde hele flere ashaman fra galskapen.

 

Og nå som jeg først er i gang..

The Foresaken.. de må for helvete se og forbli døde. Balefire er liksom så farlig, men forstår ikke hvorfor aes sedaiene ikke skjønner at det er eneste måten å drepe disse på. De kommer jo tilbake støtt og stadig. lurer på hva robert jordan tenkte på. skulle han melke serien til bok 30 eller noe sånt.

[Tomeito]

Men vet Aes Sedaiene at de fortapte kan vekkes til live igjen vis de dør "vanlig"? Virker ikke slik på meg, siden de ikke vil bruke balefire mot dem. Men vis det er den eneste måten å forhindre at the dark one vekker dem til live igjen så må man jo forkaste tidligere overbevisninger. Men godt inprenterte normer er vanskelige å løse seg fra, og aes sedaiene virker å leve og ånde etter sine normer.

 

Jeg var kanskje også litt uklar i omtalen om Mat. Jeg mener fortsatt at han er "forvandlet" i forhold til slik han var før, og denne forvandlingen er for meg til det værre, men det vil ikke si at Mat er en dårlig figur, han er fortsatt en av de mer underholdende karakterene, men han er rett og slett ikke som han var.

 

Ang. Rand: Har lest mange som har vært misfornøyde med han i de siste bøkene, at han var for kald, kynisk og lite lett å like. Det er faktisk denne utviklingen av Rand som for meg er kanskje det mest fascinerende i hele serien. Han gjennomgår flere stadier, og veldig mange feiltrinn, på sin vei mot the last battle, og virker nå å være der han skal være. Det vil ikke si at de tidligere "versjonene" er så ille, i følge meg tvert i mot så var det veldig fascinerende. Også venter jeg spent på gjenforeningen mellom ham og Moiraine, han starter tross alt sin oppramsing av døde kvinner med Moiraine. Hva vil det gjøre med ham?

[Megaoctane]

Men driver han fortsatt og ramser opp de som har dødd for ham? Kan ikke huske at han har gjort det i det siste?

Så god som han er blitt med den ene kraften, så vil jeg ikke bli overrasket om Moiraine dukker opp og Rand bare sier: "Jeg visste du var på vei..."

[Tomeito]

Ja, tror også at hans reaksjon vil være noe i den retningen, men han har vist mer følelser, feks over for Tam, så tror også at han vil vise det ovenfor henne.

 

Vi hadde vel bare et POV fra Rand i ToM, hvor ganske riktig han ikke går igjennom den lista, men han gjorde det vel i tGS? Kanskje det stoppet med det som skjedde med Semirhage? Husker ikke helt, men tror at lista er der fortsatt. Spørsmålet er jo om vi får flere faktiske POV'er med Rand, og ikke bare folk rundt ham. Håper jo at vi får det, men er ikke sikker.

 

Og en siste ting. Nå har to av tre ta'veren mistet noe: Rand hånda og Mat øyet. Skal Perrin også miste noe? Og hva skal det i så fall være? Skjegget?

[Megaoctane]

Var det ikke noe i profetien til Mørket at smeden skulle dø?

[Tomeito]

Passasjen går vel som følger: ”In that day, when the One-Eyed Fool travels the halls of mourning, and the First Among Vermin lifts his hand to bring freedom to Him who will Destroy, the last days of the Fallen Blacksmith's pride shall come. Yea, and the Broken Wolf, the one whom Death has known, shall fall and be consumed by the Midnight Towers. And his destruction shall bring fear and sorrow to the hearts of men, and shall shake their very will itself"

 

Tja, i den profetien kan Perrin både være "The Fallen Blacksmith" og "The Broken Wolf", men hvorfor skal han nevnes to ganger? Og "Fallen Blacksmith" ligner mer på Perrin enn "Broken Wolf". Har sett folk foreslå både Jain Farestrider og Hopper som "Broken Wolf", den første tror jeg ikke på, mens Hopper kan det være. Graendal og Moridin forstår dog begge termene som Perrin. Vi får vel vente og se.

 

Et annet spørsmål er hva "Towers of Midnight" henviser til; The Forsaken eller de tårna i Seanchan som faktisk heter Towers of Midnight?

[Xandathrii]

Regner med at de fleste her på tråden leser WoH på Engelsk, noe jeg også burde ha gjordt, men nå begynte jeg da igjen å lese de på norsk. Jeg har de engelske utgavene bok 1-10, men kun de 1-4 på norsk. jeg søkte på bokkilden og så at de bare selger 2,3,4,5,6,7,8 og 10 på norsk, og jeg skrev en mail til de og spurte om de kunne/skulle ta inn resten, 9,11 og 12, men da sa de bare at utgiveren har sluttet å produsere de på norsk? Å da tenkte jeg, what?

 

Hvorfor i alle dager gidder de å selge noen, men ikke alle? Er det noen som vet om andre forhandlere som har serien på norsk? Kunne tenkt meg alle

 

Er forresten på bok 2 for andre gang nå, og dæven det er jo nesten mer spennende denne gangen har kun lest bok 1-4 fra før, så gleder meg vilt til jeg kommer til bok 5 og oppover. Jeg rekker jo fint å lese alle 12 før neste kommer i 2012