Finnes det en maksimum temperatur?

[Clavain]

Husk at temperatur ikke er proporsjonal med fart.

Men er ikke temperaturen gitt ut ifra farten på elektornene da?

Ved det absolutte nullpunkt vil jo elektronene stå stille, noe som igjen gir en ny og interessant teori jeg ikke gidder å utdype her...

Er ikke helt sikker på dette,men jeg mener å ha hørt at elektronene ikke står helt i ro på det absolutte nullpunkt. De går fortsatt rundt kjernen men i den banen som gjør at de bruker minst mulig energi.(Blir vel ingen energi i dette tilfelle?)

Det er riktig, atomets bevegelse (vibrering) stopper aldri helt.

 

Og etter hva jeg forstår:

Elektronene går ikke i bane rundt kjernen som planeter rundt sola, i følge kvantefysikken kan man ikke si noe sikkert om elektronets tilstand før man måler det, men hvert elektron har et sannsynlig område de ligger innenfor rundt atomet avhengig av energinivået.

 

Artig hvis noen fysikere kunne rette på/forklare dette bedre!

 

Og som noen allerede nevnte: Det virker logisk at den samlede energien i universet kan fortelle oss hva som er maks temperatur.

[Codename_Paragon]

Elektroner beskrives med det som på engelsk heter Probability distribution function.

 

Det er riktig en ikke kan si mye om et elektron før en måler det, men selv da har en et par problemer:

- alle målinger påvirker eksperimentet (her: elektronet)

- i målingen er du begrenset av usikkerhetsprinsippet, f.eks at du kan måle posisjon nøyaktig ELLER moment nøyaktig, men ikke begge deler nøyaktig (litt enkelt fortalt).

[834HF42F242]

Hva med denne:

 

Maksimumstemperaturen oppstod i sekundene "Big Bang" brøt ut. Umulig å oppnå uten å samle all energi i verden i ett lite punkt. Skjer altså kun ved et Big Bang. Skal det skje igjen, må vi ta utgangspunkt i at rommet igjen trekker seg sammen. Hvis det derimot ikke finnes pulserende eksplosjoner og sammentrekninger, så har Big Bang forekommet en gang, og det vil foralltid være maximumstemperaturen.

Hva den var på, får være opp til matematikerne å finne ut.

 

Edit:

 

@Clavain:

 

Speed opp hastigheten til planetene i bane rundt solen med mange milliarder ganger, og vi vil se en bevegelse i et mye lenger tidsperspektiv. Kanskje denne bevegelsen vil minne mer om elektronenes hvis vi sammenligner i samme relative tidsforhold.

 

Noe som går sakte vil virke nøyaktig, fordi endringer i banen tar lang lang tid.

Endret 15. april 2005 av anth

[Clavain]

Hva med denne:

 

Maksimumstemperaturen oppstod i sekundene "Big Bang" brøt ut. Umulig å oppnå uten å samle all energi i verden i ett lite punkt. Skjer altså kun ved et Big Bang. Skal det skje igjen, må vi ta utgangspunkt i at rommet igjen trekker seg sammen. Hvis det derimot ikke finnes pulserende eksplosjoner og sammentrekninger, så har Big Bang forekommet en gang, og det vil foralltid være maximumstemperaturen.

Hva den var på, får være opp til matematikerne å finne ut.

 

Edit:

 

@Clavain:

 

Speed opp hastigheten til planetene i bane rundt solen med mange milliarder ganger, og vi vil se en bevegelse i et mye lenger tidsperspektiv. Kanskje denne bevegelsen vil minne mer om elektronenes hvis vi sammenligner i samme relative tidsforhold.

 

Noe som går sakte vil virke nøyaktig, fordi endringer i banen tar lang lang tid.

@Anth

 

Problemet med teorien din er at et elektrons posisjon i så fall vil være i hvert fall teoretisk forutsigbart til enhver tid. Mye av poenget er vel at elektronet ikke eksisterer i en bestemt posisjon før vi måler det, hvor det da blir tvunget til å gå inn i en bestemt tilstand. Dette er fundamentalt forskjellig fra hvordan et himmellegeme følger kanten av en "grop" i rom-tid skapt av store tyngdefelt. Tidsperspektivet er irrelevant.

[☀ ❄]

Jeg mener å ha hørt at temperaturen ved supernovaer er høyere enn den var under Det store smellet. Jeg har derimot ikke kilden lett tilgjengelig, så jeg insisterer ikke på at det er riktig.

 

 

Når atomene går over i relativistiske hastigheter (over ca. 1/3 av lyshastigheten)

 

Det er vanlig å regne relativistisk med hastigheter over 0.1c. I et slikt tilfelle er lorentzfaktoren

1/sqrt(1-(v/c)^2) = 1/sqrt(1-(3e+7/3e+8)^2) = 1.0050

 

Med 0.33c er lorentzfaktoren

1/sqrt(1-(v/c)^2) = 1/sqrt(1-(3e+8/3/3e+8)^2) = 1.0607

noe som kan gi betydelige avvik om man regner klassisk.

 

Bortsett fra det er det et viktig poeng at man må begynne å tenke på energien ved høye hastigheter. Å akselerere partikler til lysets hastighet for å måle temperaturen er fånyttes, nettopp fordi partikler med masse aldri kan få lysets hastighet.

[kyrsjo]

Jeg mener å ha hørt at temperaturen ved supernovaer er høyere enn den var under Det store smellet. Jeg har derimot ikke kilden lett tilgjengelig, så jeg insisterer ikke på at det er riktig.

 

 

Når atomene går over i relativistiske hastigheter (over ca. 1/3 av lyshastigheten)

 

Det er vanlig å regne relativistisk med hastigheter over 0.1c. I et slikt tilfelle er lorentzfaktoren

1/sqrt(1-(v/c)^2) = 1/sqrt(1-(3e+7/3e+8)^2) = 1.0050

 

Med 0.33c er lorentzfaktoren

1/sqrt(1-(v/c)^2) = 1/sqrt(1-(3e+8/3/3e+8)^2) = 1.0607

noe som kan gi betydelige avvik om man regner klassisk.

 

Bortsett fra det er det et viktig poeng at man må begynne å tenke på energien ved høye hastigheter. Å akselerere partikler til lysets hastighet for å måle temperaturen er fånyttes, nettopp fordi partikler med masse aldri kan få lysets hastighet.

Dersom "big bang" teorien stemmer, så var all masse/energi samlet i *ett* punkt da. All. Hvis man samtidig tar i betraktning at total energimengde er konstant, så er det like mye masse/energi i rommet som det var da.

 

All masse/energi befinner seg ikke i en supernova. I tillegg har en supernova en utstrekning - så hvordan kan en brøkdel av massen og energien i rommet fordelt utover et stort område, gi en høyere temp. enn all masse/energi i universet på energiform, samlet i et punkt? Det rimer ikke...

 

Forøvrig er jo ikke tiden bestemt heller - du kan f.eks. måle tiden, men da er du ikke sikker på energien og vice versa - eller du kan måle farten, men da er du ikke sikker på posisjonen (og vice versa).

[834HF42F242]

Man måler ikke tiden som om den eksisterer, men måler en bevegelse i forhold til en annen. Slik klarer vi å sette ting i perspektiv. Tid er i bunn og grunn et system vi har skapt for å kunne forholde oss til hverdagen, gjøre planlegging enklere, og å kunne sette ting i perspektiv.

Vi er jo fastlåst på at ting må ha en begynnelse og en slutt, og det er tidssystemet som skaper denne forestillingen. Men dette ble jo litt OT.