Kommentar: Helbom med MP3-forbud

[howzer]

Har et lite spørsmål til dere har ikke sony eller de som har patent på cd platen sakt at en musikk plate med koppisperre ikke kan defineres som en cd plate?

og at det defor ikke kan finnes cd plater med kopisperrer?

 

og siden mussikplaten ikke er med i dene lovforslaget er det da lovlig å omgå koppisperen da?

 

siden det ikke er en lov mot det, er det da lov å omgå koppisperen på en musikk plate?

 

eller blir det behandlet som en cd-plate selv om det ikke er det!

Lovforslaget er ikke knyttet direkte opp mot noe spesifikt format. CD og MP3 ble bare nevnt som eksempler i kommentarer fra de som skrev det.

[TheIlluminated]

Syns løsningen "det er bare å kjøpe en annen CD" er litt for enkelt, når jeg liker x antall artister og alle blir publisert av EMI så nytter det ikke å kjøpe en CD av en annen artist.

[tom waits for alice]

Har et lite spørsmål til dere har ikke sony eller de som har patent på cd platen sakt at en musikk plate med koppisperre ikke kan defineres som en cd plate?

og at det defor ikke kan finnes cd plater med kopisperrer?

 

og siden mussikplaten ikke er med i dene lovforslaget er det da lovlig å omgå koppisperen da?

 

siden det ikke er en lov mot det, er det da lov å omgå koppisperen på en musikk plate?

 

eller blir det behandlet som en cd-plate selv om det ikke er det!

Lovforslaget snakker ikke om CD-plater. Det er bare de utdypende kommentarene til forslaget som bruker CDer som eksempel. Det samme er tilfelle for alle medier. Og her kommer vi opp i interessante problemstillinger, som blant annet Hannemyr reiser: Siden musikkformatene til for eksempel Microsofts msn.music er forsynt med kopisperrer som låser det til bestemte typer spillere, vil det være ulovlig å overføre det til en iPod? Og omvendt?

 

Vil noen klare å få lisens for alle formater og lage en superspiller??

 

Dette er selvsagt et forbigående problem. Som alle formatkriger vil den ende med at noe "vinner". Jeg tror ikke vi kan stoppe dem med lover, men jeg tror ikke det bør være lovens hensikt å forlenge dem heller.

 

Geir

[howzer]

Når det meste selges over nettet, er det stor sannsynlighet for at det ikke bare blir ett enkelt format å forholde seg til, men flere. Det koster tross alt ikke noe å distribuere en beskyttet sang flere ganger, fordi man ikke trenger å trykke opp fysiske plater.

 

Dermed kan forbrukeren havne i en situasjon der han må ha opptil flere forskjellige maskiner for å spille av musikken han betaler for.

[Jarmo]

Her er kompisen vår:

http://pub.tv2.no/nettavisen/it/article346576.ece

[Gjest Slettet-80wCWpIM]

Dersom sperren er ineffektiv (for eksempel om du kan tusje på en cd-plate for å omgå sperren), kan du likevel bryte den.

per definisjon, er ikke alle sperrer som kan brytes ineffektiv ?

[howzer]

Neida, politikerne bare omdefinerer ordet, så blir det bra

[tom waits for alice]

Når det meste selges over nettet, er det stor sannsynlighet for at det ikke bare blir ett enkelt format å forholde seg til, men flere. Det koster tross alt ikke noe å distribuere en beskyttet sang flere ganger, fordi man ikke trenger å trykke opp fysiske plater.

 

Dermed kan forbrukeren havne i en situasjon der han må ha opptil flere forskjellige maskiner for å spille av musikken han betaler for.

Nja, det er selvsagt delvis riktig.

 

Men det var ikke mediekostnadene som avgjorde de forrige gangene heller. Folk ville rett og slett ikke måtte bruke sparepengene til å kjøpe flere spillere. Og siden alt annet enn dyre proffmaskiner kun kunne spille enten Beta eller VHS, måtte folk velge.

 

Du fant filmer i Beta format i hyllene en god stund etter at folk sluttet å leie dem. Etterspørselen bestemte tilbudet.

 

Jeg tror det samme vil skje igjen. Folk vil samle seg om et format/spiller av ulike årsaker, det vil gi dette formatet større markedsandeler. Dermed vil innholdsleverandørene samle seg om det fomatet. Og dermed er problemstillingen enkel: Hvis du driver en musikkbutikk på nettet og alle potensielle kunder har iPod, hvilket format velger du?

 

Hva som kan bli tungen på vektskålen er hvorvidt Apple velger å lisensiere formatet til andre spillerprodusenter. Den interne kampen mellom innholds- og maskinvare-avdelingene hos Apple har snudd opp ned på ting før. Som da de over natten sluttet å lisensiere MacOS fordi klonene tilsynelatende bare stjal av Apples markedsandeler istedet for å øke dem. Med litt mer selvtillit kan de denne gangen gjøre det bedre.

 

Geir

[Jarmo]

Fant et innlegg fra veggavisen/forum som er verd å lese, mener jeg

 

Klipp og lim, kilde her:

http://forum.tv2.no/cfide/fusetalk/forum/m...MVIEWTMP=Linear

 

Sitat:

 

Platebransjens ideal er å selge deg den samme favorittmusikken (for eksempel The Beatles, Led Zeppelin etc.) flere ganger (så mange ganger som mulig) i løpet av livet ditt. De ser gjerne at du kjøper en ny kopi for hvert nytt format som kommer ut (Musikkassett, CD, DVD-AUDIO, SA-CD, AAC osv.). Det er selvsagt også bare fint for platebransjen om du riper opp CD'ene dine slik at du må kjøpe en ny. Nye utgivelser med "digital remastering" av gammel musikk er også en del av denne strategien.

 

Det er klart at målet til platebransjen er å leie deg musikken (midlertidig) med sterke begrensinger på hva du har lov å gjøre med den. Aller helst vil platebransjen sørge for at du bare har lov til å lytte til mediet og formatet du har "leid" musikken på (f.eks. en CD). Det er i platebransjens interesse at du ikke får anledning til å konvertere musikken til andre formater og medier. Bortsett fra å forhindre kopiering og spredning, er dette også for å øke sjansen for at platebransjen kan selge deg en ny kopi av den samme musikken for hvert nytt format som kommer ut.

 

Et godt eksempel på platebransjens drøm er den nye Napster forretningsmodellen som nettop har startet i USA. Den er basert på "Subscription" (i form av en leie) der du betaler et fast månedlig beløp for å få adgang til all musikken i Napster biblioteket. Så lenge du betaler denne månedlige "leien" kan du lytte til all musikken så ofte og hvor lenge du vil. Men systemet er laget slik at i det øyeblikket du slutter å betale "leien" mister du adgangen til all musikken. Musikken forblir altså ikke på PC'en eller i MP3 spilleren. En teknologisk "genistrek" har gjort dette mulig (betyr ikke at jeg personlig er tilhenger). Men denne modellen illustrerer altså hva platebransjen synes er ideelt.

 

MP3 er et veldig uheldig format for platebransjen fordi det per definisjon har svært kompakt filstørrelse og ingen DRM. Internett er både til glede og forbannelse for plateindustrien, fordi det både gjør det lettere å finne informasjon om ny musikk, men også er et verktøy for å spre musikken ulovlig. I prinsippet er også CD et veldig dårlig format for platebransjen, nettop fordi materialet enkelt kan lastes inn på PC og konverteres til andre formater uten DRM. Grunnen til dette er selvsagt at CD formatet nå er ganske gammelt (stammer fra ca. 1980) og ble utviklet før man i det hele tatt tenkte på DRM osv. Platebransjen har problemer med å kopieringsbeskytte (kopisperre) CD formatet fordi det ikke var lagt til rette for slik sperre fra begynneslen av.

 

Alle nye formater som SA-CD, DVD-AUDIO, AAC osv. har kraftige kopisperrer. Det er i platebransjens interesse å flytte markedet over på disse nye formatene, men "problemet" (sett fra platebransjen) er at CD formatet fortsatt er altfor populært og fremdeles har det største salget. Det sies at til tross for alle internet download tjenester etc., har disse fremdeles en markedsandel på under 5% og de resterende 95% er fremdeles CD og andre fysiske formater. (I dag kjøpes også fysiske formater (CD, DVD) ofte via internet slik at statistikkene har problemer med å registrere hva som er download og hva som er fysisk medium.)

 

Konsumenten føler seg tryggere med en fysisk ting (CD, DVD etc.) som kan holdes i hånden enn en fil på PC med DRM som begrenser bruken.

 

PC teknolgi har gjort det mulig for vanlige folk å laste inn sin musikk fra det fysiske medium (CD spesielt) på harddisk, og det har samtidig blitt fullt mulig å konvertere formatet fra f.eks. WAV og AIFF som finnes på enhver CD til MP3, AAC og andre formater. Hovedformålene med slik konvertering er å redusere datamengden (størrelsen på filene) fordi en AIFF fil har en bitrate på 1411 kbps (kilo bit per second) mens en MP3 eller AAC file typisk har 128kbps. Dette betyr altså at filstørrelsen (plassen filen tar på harddisken eller i MP3 spilleren er mye mindre slik at det blir plass til mange flere melodier.

 

iPod spiller og iTunes programvare (den siste er gratis, den første absolutt ikke) er nå bltt veldig populært både for Windows og Mac (kommer fra Apple). Poenget er at dette (i alle fall per idag) er fullstendig lovlig programvare og avspillingsutstyr. iTunes programvare tar seg av både "ripping" dvs. innlasting og altså kopiering av CD'ens innhold til PC'ens harddisk. Samtidig kan du velge formatet du ønsker å omforme filene til (dvs, formatet som lagres på harddisken kan være forskjellig fra det opprinnelige formatet på CD'en).

 

Det er helt klart at denne teknologien er en del av verdenen vi lever i, og den er alment akseptert over hele verden. Det er også helt klart at flertallet (i følge meningsmålinger i USA og andre land) artister støtter denne teknologien og internett generelt. Jeg vil tro mennesker i alle yrker og bransjer eier en iPod eller annen MP3 spiller idag, og et meget stort antall musikkartister gjør det også.

 

Det nye norske åndsverkslovforslaget (som jeg har studert nøye) er faktisk i sin helhet veldig bra, fordi det regulerer åndsverksrettighetene på en fornuftig måte. Jeg mener alle bør være enige i at åndsverk må og skal beskyttes, og at musikkartistene skal få betalt for sitt arbeide. (Det er imidlertid en vesensforskjell på platebransjens forretningstaktikker og artistenes interesser.) Jeg mener til og med at forslaget om at staten betaler platebransjen et visst beløp for borgenes rett til begrenset kopiering til personlig bruk er meget bra. (I Kanada har man lagt en avgift på MP3 spillere for å finansiere betaling til platebransjen, og i andre land (Australia f.eks.) har man laget en enda strengere åndsverkslov som i prinsippet ikke tillater noen kopiering (for personlig bruk eller ei). Jeg tipper på at den Australienske loven ikke virker særlig bra for noen av partene.

 

Jeg mener altså at det norske lovforslaget kan virke dersom bare alt i lovteksten som har med begrensinger på formatkonvertering og media når det gjelder personlig bruk fjernes fullstendig. Jeg vil til og med gå lenger og si at det må bli en forutsetning at platebransjen kun kompenseres via statsbudsjettet for musikk som ikke har kopisperre. Loven må ikke utformes slik at platebransjen både får betalt og samtidig oppmuntres til å forsterke og utvide bruken av kopisperrer. Poenget er at platebransjen ikke skal få både i pose og sekk, og det er også en stor misforståelse dersom staten skal totalbeskytte multinasjonale konserner til fordel fremfor folkets interesser.

 

Åndsverksloven skal regulere borgerenes adferden i samfunnet. Men dette gjelder også platebransjen som også er en " juridisk borger" av landet. Hvis en undersøker forholdene på dette området i USA og andre land i verden, finner man at ingen nasjoner har gått til det skritt Norge er i ferd med å ta når det gjelder å beskytte platebransjen fremfor de norske borgeres interesser.

 

Jeg håper de norske politikerene kommer til sans og samling og sørger for at det som ikke passer i loven strykes som det strykes bør!

 

Sitat slutt.

 

Noen synspunkter ?

[stoffix]

vel, godt forklart, men jeg synes ikke det tar for seg ulempene for oss så veldig godt, og jeg synes også at kopisperre burde bli ulovlig, det holder med lov til å kopiere til eget bruk, de som vil kommer seg jo rundt kopisperrene uansett, og da er den bare til bry for de lovlydige borgerne her i landet.

 

jeg skjønner jo at plateselskapene må ha noe for å ikke gå konkurs, men dette sistatet synes jeg var litt vel forsvarende for plate selskapene.

 

selv er jeg enig i at åndsverks loven bør forbedre og kanskje forandres på, men dette som staten nå prøver på er jo helt sykt!! (mentalt for politikerne altså)

 

jeg selv mener at det holer med en heller mindre forandring i loven, om akkurat dette dilemmaet, et raskt eksempel:

 

forbudt med kopisperre da dette kun er til ulempe.

 

det er kun lov å kopiere til eget bruk, og nær familie.

 

det skal være lov med mp3 spillere.

 

det er ikke lov til å laste ned media hvis man vet at det er lagt ut ulovlig, eller ikke er lov å laste ned disse mediafilene ved nåværende tidspunkt. (det kan jo bli allment tigjengelig senere)

 

og det er omtrent det, selvsagt trenger det kanskje litt mer finpuss, men det er omtrent slik jeg ser at endringene i lovforslaget burde være.

 

ang det at staten skal betale plateselskapene, så liker jeg det ikke, men jeg stiller meg passiv til det da jeg ikke har noen grunn til å være for/imot det utenom tanken på at norske skattebetalere skal betale for musikk de ikke har stjålet.

 

Kristoffer

[Koffe]

Hvilke straffer snakker vi om hvis man laster ned noe?

 

Blir det like idiotisk som trafikkbøtene? "Å nei, det blir 10 raske for å ha lastet ned rosa helikopter" sa politimannen til lille 16 år gamle Lars som akkurat lastet ned sin første MP3.

Endret 16. februar 2005 av Koffe

[Sigurd2]

Er platebransjen pålagt å tydelig merke platene som er kopibeskyttet ?

 

For hva om du først oppdager det når du prøver å legge den over på MP3 spilleren. Da må du jo ha all rett til å levere inn platen og få pengene tilbake ?

[stoffix]

hm...

det har du rett i..

de burde vel egentlig få lov til å beholde kopisperren, sett at de i tillegg også utgir en helt lig versjon uten kopisperre, og at coveret til den plata med kopisperre skal ha halve forsiden dekket av kopisperre advarsel..

 

akkurat som røykpakkene...

[Shimano]

Et godt eksempel på platebransjens drøm er den nye Napster forretningsmodellen som nettop har startet i USA. Den er basert på "Subscription" (i form av en leie) der du betaler et fast månedlig beløp for å få adgang til all musikken i Napster biblioteket. Så lenge du betaler denne månedlige "leien" kan du lytte til all musikken så ofte og hvor lenge du vil. Men systemet er laget slik at i det øyeblikket du slutter å betale "leien" mister du adgangen til all musikken.

Jeg synes denne forretningsmodellen er ganske spennende og den er noe jeg kunne tenkt meg å gå for etterhvert. Den eliminerer jo nettopp problemet med at nye og stadig bedre tekniske nyvinninger gjør tidligere innkjøp gammeldagse.

 

Men det må dog være en løsning med god lydkvalitet som fungerer både på PC og bærbart utstyr - i tillegg må det være et ekstremt godt utvalg av musikk og ikke bare fra 2-3 store selskap. Mye av poenget forsvinner jo hvis man må forholde seg forskjellig til ulike selskaper; kjøpe fra ett, leie fra et annet eller kjøpe online fra atter andre. Det må være en felles standard som alle selskaper kan gå for og det er vel kanskje det det vil strande på.

 

I tillegg er det vel en utfordring å treffe med 'rett' pris. Folk som kjøper 6-7 CD'er i måneden vil jo synes det er en kjempedeal å få fri tilgang til et arkiv på f.eks. 20.000 album (inklusive 'alt' av nyutgivelser - ellers har det lite for seg) for 400 kroner i måneden istedet for å bruke over det dobbelte på å kjøpe musikk til odel og eie. Andre som kanskje kjøper en CD en sjelden gang vil synes at prisen er altfor høy.

Endret 16. februar 2005 av Shimano

[Shimano]

Er platebransjen pålagt å tydelig merke platene som er kopibeskyttet ?

 

For hva om du først oppdager det når du prøver å legge den over på MP3 spilleren. Da må du jo ha all rett til å levere inn platen og få pengene tilbake ?

Ja - alle kopibeskyttede CD'er skal være (og er sålangt jeg vet) relativt godt merket.

 

Jeg har av prinsipp byttet inn et par kopibeskyttede CD'er og har ikke hatt noe problem med det.

[howzer]

Hvis de er så godt merket, hvorfor måtte du gå tilbake og bytte dem da? Var det ikke så godt merket at du så det før du kjøpte, altså?

[Finnibu]

Nå vil jeg påstå atte det ikke blir noe problem med MP3 loven.

Det de er ute etter er jo kun MP3 filer. Men hva med WMA?

De fleste maskiner som har Windows Media player, er jo inne med WMA.

Latt de forby det. MP3 spillere blir billigere + det kommer WMA spillere på markede.

Endret 17. februar 2005 av Finnibu

[howzer]

Nei, det er ikke kun MP3. Det gjelder alle formater. CD til MP3 er bare et eksempel, og ikke en del av selve lovteksten.

[tom waits for alice]

Nei, det er ikke kun MP3. Det gjelder alle formater. CD til MP3 er bare et eksempel, og ikke en del av selve lovteksten.

Viktig poeng, det er media som har gjort diskusjonen en bjørnetjeneste ved å fremstille departmentets lovbegrunnelse som selve loven. Forbudet gjelder kopiering ethvert format til et annet format dersom (og kun dersom) originalformatet har kopisperre. Unntak er gjort for kopiering til samme format, dersom dette er nødvendig for avspilling på utstyr man med rimelighet må kunne forvente at kan spille slike media. Dette unntaket er basert på høringsuttalelser, etter at det har blitt klart at CD'er med kopisperre ikke alltid lar seg spille på vanlige stereoanlegg/bilstereo. (Ja, det stemmer at disse formelt ikke er CD'er, men for folk flest fremstår de som det.)

 

For meg blir det interessant problem: Hvis folk ikke forventes å kunne skille en CD fra en annen, kan man da forvente at de skal kunne skille en "MP3-spiller" fra en annen? Med andre ord, om jeg kjøper en spiller, burde jeg kunne forvente å kunne spille sanger både fra iTunes, msn.music, musikkonline.no og andre som måtte dukke opp? Eller må både jeg og tante Olga som kjøper konfirmasjonspresang til sin niese sette oss inn i tekniske begreper som WMA og AAC?

 

Prinsipielt tror jeg alle er tjent med at den digital utviklingen får styre seg selv. Lover og statlige inngrep har aldri kunnet styre utviklingen, bare bremse den. (Slik som kringkastingslovene bremset innføringen av reklamebasert TV med ca. 20 år.) Lovgivernes mandat må være å beskytte opphavsretten som grunnleggende prinsipp, ikke å legge føringer for teknisk kontroll med dette.

 

Så er det produsentenes (plateselskapenes) soleklare rett å beskytte sitt materiale som de ser nødvendig, og forbrukerens rett å si "nei takk" til kopisperrer som gjør den digitale hverdagen unødvendig komplisert.

 

Kall meg gjerne naiv, men for meg er det så enkelt. Plateselskapene som alle andre bedrifter gjør det de gjør fordi de tror de kan tjene på det. Hvis de ikke tjener på det så ringer etterhvert varselklokkene. Forbrukermakt er et finslipt, skjønt langsomtvirkende, instrument. Lovverket på den andre siden er en sløv øks, den treffer ofte skeivt.

 

Jeg forutsetter selvsagt at folk bruker sin makt som forbrukere. Hvis ikke kan de på en måte ha det så godt, og bør ikke rope på at staten skal beskytte dem. Sånt blir det bare mer skatter og avgifter av, og sjelden med noe godt resultat.

 

Geir

[howzer]

Som du påpeker, så er lovforslaget både selvmotsigende (en kopisperre som kan brytes kan ikke sies å være "effektiv") og rotete (mange, mange gråsoner).

 

De kunne ganske enkelt sagt at det er ulovlig å laste ned materiale man ikke har rett til å laste ned. Altså musikk som koster penger, og som man ikke har betalt for.

 

Da kunne bransjen sendt skremmende brev til lille Nils sin ISP fordi han lastet ned Free Willy på pappas PC, og så kunne de saksøkt 10-åringer og døde mennesker, som de holder på med i USA. Og så kunne vi andre konvertert musikken vi har kjøpt og betalt for til et hvilket som helst format, så lenge det måtte passe oss.