Verste episode i livet ditt - hva er det?

[knutby]

Å holde inn i følelser er dritt, sliter med det selv....=/

Jeg var så heldig at jeg ble kjennt med ei dame som lytta til meg. Skal love deg at det hjelper og prate om det.

[knutby]

værste episode i livet mitt er den jeg nettopp skrev om i deppetråden.. utroskap og helvete...

Det kunne ikke falle meg inn og skrive i deppetråden. Det nytter ikke og gå rundt og deppe. blir bare værre av det. Og deppe er det dummeste man gjør. Man stenger seg selv inne og det som værre er. Man har lov og være møkkasur og irritert, så lenge man ikke er det hele tiden. Det er iallefall min medisin mot fæle opplevelser. Noen jeg kjenner sitter og depper, og jeg har ennå ikke funnet ut hva han depper for. Bare sitter der gjør han selv om jeg prøver og få liv han. Nei prøv og se positivt på det og vær åpen!

[lperik]

prøver, humøret går veldig opp og ned, avhengig om jeg tenker på at jeg kan møte andre jenter og gjøre hva jeg vil, og når jeg tenker på de gode stundene jeg hadde med dama..

 

err, exen! (føles rart å skrive)

Endret 16. februar 2005 av lperik

[Goliath]

Episode 1 av Joey..verste dritten jeg har sett i mitt liv..

Synes dtte var en veldig usaklig post i denne tråden...

Ok. Da har jeg misforstått..trodde dette emnet handla om de verste episodene i livet til folk og har påvirket dem emosjonelt..ikke en konkurranse om hvem som har den verste episoden og hvem som klarer å sanke mest sympati..

 

..og dere snakker om mobbing? hvorfor henger dere meg ut fordi en av mine verste episoder i mitt liv ikke er nær så "ille" for dere..? dere er ikke akkurat noe bedre selv..

[Raggi]

-Var forelsket for første gang som 16 åring, ble jo bestekompis med henne men det ble aldri noe mer, pluss att bestekompisen min ble i lag med henne. Hadde en depresiv periode da.

 

-Morfar fikk alzheimers for noen år siden.

 

-Mormor måtte amputere ene foten oppi det hele, dette var jo for så vidt for det beste pga alle smertene hun hadde hatt de siste årene.

 

-Da mamma og pappa skilte seg, selv om dette og var til det beste så var det trist.

 

-I går kom mamma til meg og la ut om alt hun slet med, hun har vert sjukemeldt i over eit år pga sykdom i mage/rygg pluss depresjoner.

 

Det jeg sliter mest med er å snakke om følelser derfor ser mamma på meg som en kald person, tror att jeg hater henne.

Noe av grunnen til at hun sliter er måten pappa behandlet henne på psykisk, og nå føler hun att jeg har tatt over.

 

Jeg har vanskelig for å si de rette tingene, kan si noe uten å tenke meg om som kan såre henne mye. Er bare sånn... vanskelig å forklare. Merker att jeg er mye frekkere med familien hjemme, en med venner osv. har nok noe med at de alltid har vert der, nøler liksom ikke med å kjefte på de om det er noe.

 

Er i grunn en grei kar men må skjerpe med akkuratt på det, ønsker ikke å vere sånn med en eventuell framtidig kone eter noen år.

 

Litt vanskelig å skrive dette på en måte dere skal skjønne hva jeg mener. Men håper dere skjønner.

[TLZ]

Raggi: Selv om du ikke føler det sånn så kan du forandre deg, dvs. være mer åpen. Alle kan det. Så bare prøv.

[MindTooth]

Episode 1 av Joey..verste dritten jeg har sett i mitt liv..

Synes dtte var en veldig usaklig post i denne tråden...

Ok. Da har jeg misforstått..trodde dette emnet handla om de verste episodene i livet til folk og har påvirket dem emosjonelt..ikke en konkurranse om hvem som har den verste episoden og hvem som klarer å sanke mest sympati..

 

..og dere snakker om mobbing? hvorfor henger dere meg ut fordi en av mine verste episoder i mitt liv ikke er nær så "ille" for dere..? dere er ikke akkurat noe bedre selv..

Beklager den, tenkte ikke helt klart, selvfølgelig skal du få lov til å si den verste episode. Men skjønner godt hvis den noen legger merke til den... (Som meg f.eks.)

 

Beklager masse....

 

Edit1: leif

Endret 16. februar 2005 av Birger_Nord

[MindTooth]

Å holde inn i følelser er dritt, sliter med det selv....=/

Jeg var så heldig at jeg ble kjennt med ei dame som lytta til meg. Skal love deg at det hjelper og prate om det.

Enig der ja... Alt er så MYE bedre etter du har noen å snakke med...

Skal ha møte idag!

[Jonki]

*snip*

ok

[Jonki]

jeg skal ærlig innrømme jeg at jeg ikke har hatt noen vonde episoder i livet. får ikke håpe at det ikke blir noen heller.

[Adversary]

wow viste ikke det var så mange på forumet som har opplevd så mye vondt

[salte aper]

da jeg fikk en liten "ferie"

Endret 16. februar 2005 av salte aper

[Gjest Slettet+9817234daf]

værste episode i livet mitt er den jeg nettopp skrev om i deppetråden.. utroskap og helvete...

Dæven, den er stress. Gruer meg til helgen jeg; eks-en er besatt på å hevne seg på meg (etter at jeg drasset med meg ei dame hjem, en uke etter det ble slutt). Joiner deg på danskebåten jeg.

[Wipeout]

Det værste skjedde vel for 10 år siden i år.

Jeg gikk fortsatt på videregående, og på den tiden var mamma syk, hun var på sykehus med kreft. Bodde da hjemme sammen med pappa, men som tenårigner flest i den alderen, var det mye krangling. Så jeg var stort sett ute, eller på rommet mitt. Da mamma, fortsatt alvorlig syk, kom hjem til jul, og skulle være hjemme var det bra hjemme. Dette varte til tidlig i januar, da jeg kom hjem etter en eksursjon med skolen til Oslo, hadde pappa falt om på gulvet hjemme med hjerteinfarkt, og døde på stedet. Jeg tenker på det den dag i dag, at jeg skulle dratt rett hjem fra Oslo istedet for å være igjen og ha det moro. Kanskje jeg kunne ha reddet ham, for ambulansen brukte lang tid. Rundt 6 måneder etterpå døde mamma av kreften, men jeg fikk iallefall sagt hadet til henne.

 

Det nest verste som har hendt er da jeg måtte avlive den ene katten min som jeg hadde hatt i 8 år, nå i fjor. Mange vil si det bare er en katt, men den betydde mye for meg.

[svamp]

...

Tristeste jeg har lest

Så utrolig forferdelig det må være..

Føler med deg og dere andre her inne som har opplevd noe trist.

 

Blir så _sint_ av å lese sånt bare. Livet er for urettferdig.

 

Selv har jeg bare én ting som gikk sterkt inn på meg, det var når onkelen min døde av akutt hjertestans for 1 år siden.

[Daehli]

Det tristeste som har skjedd i livet mitt må ha vært da mattelæreren min døde da jeg gikk i 6. klasse.

 

Ikke fordi han var læreren min, men fordi han var en utrolig person og en mann med ubeskrivlig pågangsmot. Han var gymlæreren min, mattelærer og hovedtrener for svømmeklubben min.

 

Det var kanskje ikke den verste episoden i mitt liv der og da, men i ettertid har det gått opp for meg hvilken person han var, og jeg angrer så utrolig mye på at jeg ikke var i begravelsen hans (broren min var der)...

 

Forresten så døde han etter å ha vært "syk" med hjernesvulst...

Når det gikk mot slutten så ga legene opp å telle da de kom til ca. 30 svulster.

 

Mannen var flink i det han drev med, og det siste jeg husker av ham var da han kom gående på krykker inn døren på svømmehallen noen uker før han døde: Svømming var en stor del av livet hans.

 

Uannsett, så skulle jeg bare ønske at jeg på en eller annen måte kunne takke han for alt, og jeg skulle gjerne fått muligheten til å takke han for at matten går så lett for meg.

 

Den beste mattelæreren gjennom tidene - R.I.P.

[ATi-Radeon]

ble tvingt uti et basseng av en far i klassen min, det vær jævli. etter det ville jeg aldri gå uti ett basseng eller ett sted der det går ant å svømme. Var bort fra alle svømmingene i gymmen fra 4-8, etter det så kom det seg. Jeg lærte meg å svømme osv. ps. dreiv på å druknet

Endret 16. februar 2005 av ATi-Radeon

[MindTooth]

Det værste skjedde vel for 10 år siden i år.

Jeg gikk fortsatt på videregående, og på den tiden var mamma syk, hun var på sykehus med kreft. Bodde da hjemme sammen med pappa, men som tenårigner flest i den alderen, var det mye krangling. Så jeg var stort sett ute, eller på rommet mitt. Da mamma, fortsatt alvorlig syk, kom hjem til jul, og skulle være hjemme var det bra hjemme. Dette varte til tidlig i januar, da jeg kom hjem etter en eksursjon med skolen til Oslo, hadde pappa falt om på gulvet hjemme med hjerteinfarkt, og døde på stedet. Jeg tenker på det den dag i dag, at jeg skulle dratt rett hjem fra Oslo istedet for å være igjen og ha det moro. Kanskje jeg kunne ha reddet ham, for ambulansen brukte lang tid. Rundt 6 måneder etterpå døde mamma av kreften, men jeg fikk iallefall sagt hadet til henne.

 

Det nest verste som har hendt er da jeg måtte avlive den ene katten min som jeg hadde hatt i 8 år, nå i fjor. Mange vil si det bare er en katt, men den betydde mye for meg.

Kondolerer...

(Den var hard)

[lperik]

værste episode i livet mitt er den jeg nettopp skrev om i deppetråden.. utroskap og helvete... 

Dæven, den er stress. Gruer meg til helgen jeg; eks-en er besatt på å hevne seg på meg (etter at jeg drasset med meg ei dame hjem, en uke etter det ble slutt). Joiner deg på danskebåten jeg.

Bare å bli med! stena line, avgang kl 19.30 idag. hjemme kl 19.00 imorgen, akkurat tidsnok til å komme seg på vors

[Arve Systad]

Herregud så masse folk har opplevd da, føler meg vanvittig heldig for endå ikkje å ha mista verken venner eller familie. Har faktisk ikkje opplevd død i slekta mi i det heile tatt heile mitt liv (er snart 18), og kommer igrunn ikkje på veldig vonde ting som har skjedd meg...Verden er sinnsjukt urettferdig!

 

Kondolerer til alle som har mista venner og/eller familie.

Endret 17. februar 2005 av arve87