Verste episode i livet ditt - hva er det?

[JR Ewing]

Værste jeg har vært igjennom er vel skilsmissen til foreldrene. Utrolig kjip tid. Men hadde venner og en kjæreste som hjalp meg igjennom det.

 

Er nok altfor mange som har vært igjennom værre ting.

[Gjest Slettet+891234]

Da bestefaren min døde i går kveld.

[ATi-Radeon]

jeg kondolerer

[Torjus]

kondolerer

 

Værste episode i livet mitt er kanskje da mamma og pappa skilte seg...

[co2]

EDITED*

Endret 18. juni 2005 av co2

[MindTooth]

Da bestefaren min døde i går kveld.

Kondolerer...

[Neptun_]

Da bestefaren min døde i går kveld.

Kondolerer.

 

Kondolerer med alle her inne. Utrolig mye trist.

[Migr]

Jeg innser nå hvor heldig jeg har vært i livet mitt. Trur aldri jeg har opplevd noe som er skikkelig jævlig.

Samme her, heldigvis.

samme

[Goophy]

Huff, rart å lese alt dette, må si dere alle har min medfølelse 100%.

Selv synes jeg ikke jeg har opplevd noe spes. ille.

Var en del personer som plaget med da jeg var yngre, for 3 år siden forsvant han jeg hatet aller mest. Ble en del mas og surr da, og jeg ble skikkelig glad, noe ikke alle andre var like glade for. Men det brydde meg fint lite egentlig.

Ellers har jeg vært i en begravelse, da min tante døde når jeg var sånn ca. 7år gammel. Gikk ikke særlig inn på meg selv om jeg var mye sammen med henne. Men, men...

 

Må si jeg skammer meg litt over å synes synd på meg selv når jeg lese hvor ille andre folk faktisk har/ har hatt det.

 

Edit: Kanskje ikke så lurt å si det, aner ikke om det er noen som vet hvem jeg er her, men samme kan det være...

Endret 15. februar 2005 av Goophy

[Andreaz_]

Jeg innser nå hvor heldig jeg har vært i livet mitt. Trur aldri jeg har opplevd noe som er skikkelig jævlig.

Samme her, heldigvis.

samme

samme her...

 

- Forresten - poenget med posten min her var egentlig at vi ikke trenger å poste slike poster... skulle alle som leser denne posten quote dette her og skrive: "Jeg har det egentlig topp - ingen store ellendigheter har truffet meg".... ja - da hadde jeg ikke orket å lese denne posten mer.

 

btw: det værste jeg har opplevd var å få vite at mamma og pappa skulle ta ut skillsmisse, men de gjorde det ikke... Dette var helt forferdelig for meg - ettersom vi egentlig er en kjernefamilie... *kose på mamma og pappa* (nei... ikke missforstå - de er bare kjempe snill)

[Gjest Slettet+891234]

Takk for kondolansene.

[Zemeckis]

Min verste episode må være når jeg satt meg fast i leire, satt fast og begynte så smått i synke mer og mer etter hvert som jeg prøvde å komme meg opp. Da fikk jeg skikkelig panikk og ropte desperat etter hjelp. Heldigvis var min søster med og fikk fatt i hjelp. Det var naboen min som kom og hjalp meg opp. Og er evig takknemelig for det. Men 3 år etter døde han av kraft.

[[TA]Gunners]

ok.

Tristeste jeg har sett på lenge.

Jeg fikk tårer i øynene, ja rett før det begynte å renne..

Akuratt det samme, synes jeg har det jævlig av og til, når jeg prøver å sette meg inn i deres situasjon får jeg faktisk tårer i øynene..

[Dragon Hunter]

Denne tråden har gjort at jeg tenker mer over hvor godt jeg selv har det, som ikke har blitt utsatt for mye av det som nevnes i denne tråden, bra at mange har klart seg til tross for en jævlig motgang.

[Propaganda]

Jeg har nå sitti her å lest hva andre har opplevd,og spørsmålet jeg fortsetter å stille meg selv er,hvordan klarer dere å snakke om det??

 

Jeg,som sagt tidligere misten faren min til selvmord i fjor mars,og jeg sliter vel med det enda,men jeg klarer ikke å snakke om det... jeg får hele tiden følelsen av at jeg syter,og vil ikke dytte mine depresjoner over på andre....

 

Har utrolig respekt for dere som klarer å være så åpne med problemene deres.... stå på!

[Acrid]

Jeg har nå sitti her å lest hva andre har opplevd,og spørsmålet jeg fortsetter å stille meg selv er,hvordan klarer dere å snakke om det??

Tør ikke prate for alle her, men jeg nekter ganske enkelt å la all denne dritten ta kontroll over livet mitt. Det er bare et fjell. Å være åpen om det er en del av klatringen... Er i alle fall slik jeg ser på det.

 

"It's just another mountain."

[Propaganda]

skjønner hva du mener... jeg bare takler ikke den situasjonen...jeg veit ikke jeg,blir jo ikke bedre når du hele tia får høre at det blir værre med tia,hvis man ikke prater om det... hva gjør man når man ikke klarer det da? har jeg ikke sjangs da *flirer* .. hehe,litt svart humor skader vel ingen...

 

Jeg har søkt om hjelp hos psykolog nå,etter ett par uker da jeg var skikkelig nede...venter på plass,kanskje det hjelper...kanskje ikke... vi får se

[_Xander]

Jeg er målløs... Jeg kommer ALLTID til å tenke meg to ganger om før jeg slenger kommentarer eller noe slikt. Dette er skremmende... Det er liksom.. eh.. Ikke så ille når man hører om det på nyheter osv... Men.. eh.. når.. man er et sted som dette hvor man kan få... "direkte" kontakt med de som er involverte... Historier direkte ifra dem... Skremmer meg mer enn noe annet..

Jeg er helt skjelven i kroppen.. Det er merkelig..

 

Men det værste med meg, det må vel være at jeg ble mobbet før jeg begynte på skolen, så i 2 år. Deretter flyttet jeg.. Gikk 1-2mnd før jeg begynte å bli mobbet igjen. Dette varte frem til 5. Klasse. Da var det så ille at jeg måtte komme meg ut av klassen min, byttet fra B klassen til A klassen. Der gikk det fint i 2 dager, da hadde folk begynt og høre om meg ifra den andre klassen. Det endte med mobbing videre mot ungdomskolen.

Når vi så sto på ungdomsskolen og skulle få vite hvem vi skulle komme i klasse med, (en miks av 2 forskjellige skoler), og jeg ble ropt opp som en av de siste. Hørte jeg et DYPT sukk/ååå osv ifra hele gjengen jeg skulle begynne i klasse med. Det var ikke koselig. Var også den eneste som satt alene i hallen der... Hadde INGEN venner i 8'ende klasse unntatt 2 jenter i 10'ende jeg ble kjent med og en kar i 9'ende jeg snakka bittelitt med.. Spesielt de 2 jentene (som jeg uheldigvis ikke har kontakt med den dag idag) er jeg SVÆRT takknemlig ovenfor. Hadde det ikke vært for dem ville jeg mest sannsynlig ikke eksistert idag. Bare det og se smilene dems og snakke med dem, le med dem, var nok til å holde motet oppe.. Så sluttet de på uskolen året etter. Gikk 3 mnd og jeg begynte og bli kjent med 2 stk i klassen. Disse ville bli kjent med meg siden jeg alltid var alene, og de likte meg allikevel. så ble det flere og flere. Og det endte med MANGE.. Fikk høre historiene om hva de hadde hørt tidligere og hvor lite de ville ha med meg og gjøre osv.. Men likevel fant jeg mange gode venner her...

 

Trodde jeg...

 

Etter ungdomskolen har flere og flere bare glemt meg.. Jeg snakker aldri med noen derifra lenger, bortsett fra 2 stk... Det sliter jeg med nå til dags, tanken på at alle som sa de var mine venner, gode venner osv. Som sa jeg var den eneste de kunne tenke seg og gjøre ting med osv har bare forlatt meg uten mål og mening.. De har aldri tid til meg, og de andre, de bare tar aldri telefonen eller svarer msn eller noe..

 

Heldigvis har jeg en utrolig kjæreste... Hn betyr absolutt alt for meg.. Den eneste jeg forholder meg til i en forstand..

Men ellers går det ganske bra på vgs, selv om jeg går på en annen skole enn de andre. Mange venner på skolen jeg går nå.. Men jeg er redd... Vil det samme skje igjen om jeg bytter skole? Vil jeg miste alle vennene mine igjen? Det er jeg redd for.. Mister jeg dem har jeg minimalt igjen... Går meg på nervene.. Er redd for å miste dem..

 

Kunne fortsatt i detaljer flere forumsider nedover, men slutter her jeg.. Blir for mye for meg.. Selv om jeg godt vet at mange andre har hatt det værre...

[Goophy]

Det er liksom.. eh.. Ikke så ille når man hører om det på nyheter osv...

Slikt får man sjelden høre om i nyhetene.

Rettssaker pleier å være strengt lukket og alt materiale konfidensielt pga. personvern osv.

 

Men mobbing er et stoooort problem, som det er temmelig umulig å gjøre noe med.

Skjønner ikke hvordan personene får se til å mobbe jeg, er helt sykt!

Jeg angrer fortsatt ikke, er enda glad for det.

 

For noen er det jo greit å få sagt slik som er sagt her til andre, føles befriende eller noe, og det er jo finfint iogforseg. Få ut innestengte greier.

[MindTooth]

Har utifra det jeg har lest om mobbing her, så har jeg begynt å passe VELDIG på hva som kommer ut av denne munnen...