MysticoN Skrevet 20. juli 2009 Del Skrevet 20. juli 2009 (endret) uff ja, vet hva kreft kan gjøre med en familie. Mamma døde like etter jeg vart komfimert. Endret 20. juli 2009 av MysticoN Lenke til kommentar
HeatSeeKinG Skrevet 20. juli 2009 Del Skrevet 20. juli 2009 Jeg hadde tenkt å lese litt gjennom og så skrive litt, fant fort ut at jeg heler bare skal holde kjeft og være takknemlig for det jeg har. Vær takknemlig for det dere har folkens Lenke til kommentar
TheNarsissist Skrevet 20. juli 2009 Del Skrevet 20. juli 2009 Fikk vite at katten min var død i går Det svir. Lenke til kommentar
Madeo Skrevet 20. juli 2009 Del Skrevet 20. juli 2009 (endret) Man mister en god del av sin selvmedlidenhet når man leser.. Jeg vil bare si at jeg selv har det utrolig bra sammelignet med mange, men gud så sterke personer disse må være. Endret 20. juli 2009 av Madeo Lenke til kommentar
Skjeggape Skrevet 21. juli 2009 Del Skrevet 21. juli 2009 Var vel på en søndags ettermiddag, hvor jeg fikk en telefon ifra sjefen om at en kollega og kjær venn hadde omkommet i en stygg utforkjøring. Var i tillegg første feriedagen hennes på over et år.. Ellers var det også en venn som tilslutt ikke orket mer i kampen mot blodkreft, som hun hadde slitet med store deler av livet.. Noe mer har jeg heldigvis vært skånet mot.. hittils.. Lenke til kommentar
Kimelimm Skrevet 21. juli 2009 Del Skrevet 21. juli 2009 (endret) Må vel være da broren min tok livet sitt i Februar 3 dager før bursdagen min. Det værste som har skjedd i mitt liv... Ville gitt alt for å få han tilbake... Han ble bare 26 år, hadde dame, hus, bikkje, bil, datter, jeg forstår ikke... Jeg gjorde nesten det samme for mange år siden, jeg lurer på hva moren min tenker... Tror hun kanskje at hu er en dårlig mor? Jeg har også hatt mye "psykisk" problemer med meg selv, alt fra deprimering hver eneste dag til slå i murvegger... Og mye annet... Livet kan væren o dritt og Endret 21. juli 2009 av Kimelimm Lenke til kommentar
The~Raven Skrevet 24. juli 2009 Del Skrevet 24. juli 2009 Livet mitt har bare gått nedover er så sykt lei av det, tenker på hvor jævlig det blir og komme på skolen igjen i en klasse jeg misliker greit mye. Vel det her synes ikke ut som noe trist eller hva? Vel i april/mai 2006 fikk jeg vita at faren min hadde kreft og sannsynligvis hatt det siden januar/februar. Jeg gikk da i 6.klasse. Da høsten kom så fikk søstra til en i klassen min salmonella etter at hun hadde vært på ferie. oktober så tok hun sitt liv ved og skyte seg selv, klassen gikk da gjennon noe veldig trist... Det gikk en måned til så døde faren min av kreft den 16. november 3 dager før bursdagen til bestevennen min. De siste timene hans var med alle de nærmeste, jeg ble vekket av min bestemor mitt på natten og tatt med til sykehuset og var der sammen med familie. Siden jeg ikke hadde sovet mye la jeg meg til og sove på sengen ved siden. jeg sto opp ett par timer etter på, plutselig kom legen inn og spurte om han kunne snakke med mamma. Vi andre gikk ut, ventet og fikk vite det. etter en stund spørte mamma og jeg ville holde hånden til pappa? jeg sa nei og det angrer jeg på idag... Han prøvde å snakke og si at han ikke fikk puste, det var helt hjerteskjerende og høre på. Jeg ble så satt ut av alt som skjedde så jeg fikk bare lyst til og dra hjem.. det gikk 1 time og så kom telefonen om det... Verste jeg noengang har opplevd, har aldri gråtet etter den begravelsen... Ble sikkert en litt sterkere person av og oppleve slikt. Det er helt forferdelig at slike ting opplever unge til daglig.... Lenke til kommentar
Marte Skrevet 24. juli 2009 Del Skrevet 24. juli 2009 Da moren min døde iår, på bursdagen min. Men hun har fått hvile nå. Lenke til kommentar
-Perry- Skrevet 25. juli 2009 Del Skrevet 25. juli 2009 Verste jeg har opplevd er at en person som sto meg veldig nær, gikk bort alt for tidlig, slått ned og hadde uflaks og landet med bakhodet først. Altså, jeg så pappa for første gang på en måned da han satt med personen som er død og jeg sa: Hei pappa, og hoppa opp på fanget til han som ikke lenger eksisterer, dette var da jeg var 5. Ulykken skjedde ifjord. Vil også kondolere veldig mye for alle som har mistet noen de er glad i. Føler meg veldig heldig etter og ha lest denne tråden, og vis noen vil snakke så ikke nøl med og send meg en PM. Lenke til kommentar
Shipwreck Skrevet 3. august 2009 Del Skrevet 3. august 2009 Den verste episoden i livet mitt var da søsteren min tok livet sitt som 17-åring. Helt jævlig. Lenke til kommentar
Gjest Guest_gutt17_* Skrevet 4. august 2009 Del Skrevet 4. august 2009 Det verste jeg har opplevd må være en episode for 6 år siden, husker den dagen utrulig godt den dag idag. Jeg satt nede i kjelleren på maskin, klokken begynte vel å nerme seg 11, så skulle jeg gå opp på romme å legge meg, når jeg kom gående opp trappen så jeg pappa var oppe å gikk, tilslutt gikk han å satt seg i stolen. Husker ikke hvor lenge tiden gikk, men tror faktisk ikke det var så veldig lenge, men uansett det verste ordet jeg har hørt må være fra mamma da hun sier "ring ambulansen", å ser at pappa sitter i stolen. Litt etter midnatt får vi beskjed fra legene at han er døde på sykehuset, dette var helt jævlie ord. Han døde av hjerteinfarkt. Det som helt sykt her, var at han 2 timer tidligere hadde vært å hentet meg på den lokale klubben vi har, det er faktisk helt sykt at man kan død så lett. Husket faktisk ikke nummeret til ambulasen der å da, så jeg måtte faktisk spørre mamma om nummeret. Ellers nå er jeg vel plaget med at mamma er alkoholiker, hun startet som smått etter pappa døde. Lurer på om hun har sakt noe til han som hun angret veldig på, ikke vet jeg. Eller de verste orden jeg kan høre over telefon er faktisk "xxx er i ambulansen og på vei til sykehuset". Hva man lærer av det her, vet jeg ikke. Grunn til anonymitet er at jeg er en aktiv bruker av forumet, å er faktisk ingen av vennene mine som vet alt det jeg har skrevet her, holder det meste av det her godt inn til kroppen. Lenke til kommentar
wûst Skrevet 5. august 2009 Del Skrevet 5. august 2009 Lest alle 28 sidene nå og bestemte meg for å ikke skrive det småtteriet jeg har opplevd. Jeg skal være utrolig glad for at jeg har det sånn jeg har det når jeg leser om flere her som jeg like gjerne kunne ha tilbudt hus, mat og penger.. Og for å nevne det er det ButterDontFly skrev på side 19 det verste jeg har lest i hele tråden, håper du har det godt nå! Lenke til kommentar
Runningback Skrevet 5. august 2009 Del Skrevet 5. august 2009 Har lest de ti siste sidene nå. Fra side 19, er enig i Sattern at det var en meget sterk hendelse det ButtDontFly beskrev. Føler med dere folkens. Det værste som har skjedd med meg var da bestemor døde av kreft. Jeg følte meg litt dårlig etter at hun gikk bort. Siden jeg aldri fikk sagt hvor stor pris jeg satte på henne, var heller ikke å besøkte henne den helgen hun ble alvorlig syk. Fordi jeg var selv syk, og var redd for å smitte henne. Så like etter det døde hun. Jeg er glad i deg bestemor. Lenke til kommentar
baremegja Skrevet 9. august 2009 Del Skrevet 9. august 2009 Jeg satt hjemme og ventet på mannen min som hadde vært ute en tur. Jeg visste at kjøreturen ikke ville ta mer enn ca 10 minutter. Tiden går og jeg lurer på hvor han blir av...blir smålig bekymret. Så tikker det inn en mld på mobilen. Det hadde vært en bilulykke på ....... . Tre personer i bilen, to er døde og en er bevisstløs. Jeg visste at det var bilen mannen min satt i, men ikke hvem som var døde. Dette måtte jeg gå og lure på i ca 1 time før jeg fikk vite at mannen min var den overlevende. Forferdelig!!! Husker ikke så mye av det for tror jeg fikk delvis sjokk. Min andre episode er da vi måtte løpe fra det brennende huset vårt Lenke til kommentar
cLoNsouL Skrevet 9. august 2009 Del Skrevet 9. august 2009 Så en bil rygge over min 2 år gammle datter, men heldigvis gikk det bra. Synd jeg ikke kan si det samme om han som rygget Lenke til kommentar
Bob Sacamano Skrevet 9. august 2009 Del Skrevet 9. august 2009 Har vært ganske heldig til nå med livet, og i min snart voksne alder, har jeg aldri vært i en eneste begravelse til noen jeg har kjent godt, og både foreldrene og besteforeldrene er nå friske. Men var en periode der pappa var "sikker" på å ha fått bukspyttkjertelkreft grunnet lignende symptomer, som smerter øverst i magen som gikk som en strøm ut til ryggen, samt svimmelhet og vekttap.. Det hjalp ikke at legen ga uklare svar akkurat, men vi fikk omsider vite at det var noen kroniske magesmerter som var farlig, men som kunne ufarliggjøres med et nytt og spesielt kosthold. Med andre ord, har opplevd lite trist i livet til nå, men tenker ofte at noe vil skje før eller siden med familie eller venner. I det siste har det blitt flere og flere dødsfall i nærområdet mitt, folk jeg kjenner, men ikke var særlig gode venner med, og det gir en noe å tenke på. Lenke til kommentar
Mchansern Skrevet 11. august 2009 Del Skrevet 11. august 2009 Den verste episoden i livet mitt var nok når jeg måtte gå i begravelsen til min morfar som døde av kreft på busdagen min. Lenke til kommentar
Gjest Guest_Omega_* Skrevet 14. august 2009 Del Skrevet 14. august 2009 Finne et lik og vite om at hvis du hadde gått ditt dagen før, som man fikk anmodning om, hadde han sannsynligvis vært i live. Lenke til kommentar
Lucy_Nyu Skrevet 30. august 2009 Del Skrevet 30. august 2009 Mange triste historier.. Mitt liv har vært en berg og dalbane, husker ikke så mye fra da jeg var liten, men da jeg var 7-8 år begynte eldste broren min med dop, han var vell da 14-15 år gammel (han var heldig og havnet på rehab da han var 17, han er nå 25 og fortsatt ikke helt clean). Mamma og Pappa har alltid måtte jobbe mye, så jeg og min andre bror har ofte blitt alene hjemme, og jeg har som regel tatt ansvaret for han. Har alltid blitt mobbet på grunn av diverse ting både på skolen og på fritiden, de siste årene har det vært mye pga legningen og klesstilen min. i 2004 døde et av mine nærmeste søskenbarn av å sniffe is-spray i 2006 skilte foreldrene mine seg, noe som førte til at jeg ble sende bud mellom dem og deres krangler. (noe jeg fortsatt er den dag i dag) i 2007 ble min mormor drept i en brann på et aldershjem hvor hun bare skulle være en kort stund etter en operasjon, hun stod meg veldig nær, og jeg benektet at hun var død før året etter på, da jeg var på graven hennes og boblen jeg hadde levd i sprakk. to uker etter min mormors bortgang fikk hunden min, som da var 14 år, slag. Som igjen førte til at vi måtte avlive henne. 2 måneder etter dette måtte vi avlive den ene katten vår pga hun hadde makk som spiste henne levende innenifra. Ca et halvt år etter dette fikk den siste av kattene våre astma og døde. Jeg fikk også vite for ca et år siden, at min farmor døde av alkohol og pillemisbruk da jeg var 2 år gammel. For bare noen måneder siden satt jeg og eldste broren min og snakket (han var beruset på noe, men jeg vet ikke hva) og jeg ble fortalt at ca 1/4 av mine slektninger driver/har drevet med rusmidler. Jeg går nå i konstant angst for at jeg skal ende opp som dem. Lenke til kommentar
stasomfaen Skrevet 27. januar 2010 Del Skrevet 27. januar 2010 (endret) Har egentlig ikke noen episoder som hjemsøker meg, men kanskje dette er rart, men plages ekstremt med et par historier fra samme jenta... Det er ille.. Det går faktisk utover meg at det skjedde med henne, TO jævla ganger! Holdte på å klikke i vinkel da den andre episoden skjedde... For vi avtalte å snakke sammen, så går hu med bikkja, møter noen folk, blir med dem og får et glass vann... Så kan dere tenke dere hva som var oppi og hva som skjedde. Det er vel barnemat i forhold til mange historier her, men pytt! Det verste fysiske er vel at jeg var ekstremt nærme ved å bli påkjørt av et tog. Gikk snarveien over til skateparken, så kommer toget i full fart rundt svingen og jeg kaster meg gjennom gjerdet. EDIT: Sorry, la ikke merke til at tråden er 2 år gammel. Bare bladde gjennom. Endret 27. januar 2010 av robbern9292 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå