Verste episode i livet ditt - hva er det?

[nord]

får nesten dårlig samvittighet av å lese her inne.

 

men i ettertanke var det værste at broren min ble anmeldt for voldtekt dagen før konfirmasjonen min. værste av alt var at han var sørpe full og ikke visste om han gjorde det eller ikke. knuste meg å se den overarbeidede faren min så deprimert.

skal nevnes at han ble frikjent og vi går til motsak as we speak.

 

edit: men ellers har jeg vært svært heldig, og som anette sier, er verdenen vår ufattelig urettferdig.

Endret 12. februar 2005 av nord

[embark]

Tror ikke det har skjedd noe _skikkelig_ jævlig, men farfar dødde på 17.mai for 2 år siden. Ble ikke mye feiring da, nei... RIP

Endret 12. februar 2005 av fragmaster Jay

[Vo0do0]

*

Endret 7. juli 2009 av Vo0do0

[.tomf]

Jeg satt hjemme og gjorde lekser, og det var ganske mørkt ute. Så ser jeg et helikopter som kommer og lander på åkeren, og en ambulanse som kommer i full fart. Vi trodde det bare var faren til bestevennen min som hadde fått problemer med ryggen sin igjen. Helt til jeg neste dag fikk vite at det var bestevennen min som hadde fått mat i luftrøret.

 

Så lå han på sykehuset noen dager, og han ble ikke noe bedre, eller værre. Så, på den dagen da han hadde bursdag og jeg satt på skolen, fikk jeg meldingen om at han hadde dødd. Dette er noe som skjedde for 4-5 år siden.

Endret 12. februar 2005 av TomFu

[bortevekk]

det som sitter fast som dårlig minne og som har påvirket meg veldig er etter den gangen jeg og mamma var alene hjemme og fikk besøk av en ganske voldelig mann som hadde bestemt seg for å¨drepe mamma, siden at hun ikke hadde hilst på han før på dagen!mamma greide faktisk i et kraftig basketak å få han ut av huset så hun fikk stengt døren og ringt etter hjelp. 112 var det ikke mye hjelp å få, men ringte til hotellet der sørtrøndelags politikrets hadde møte(pappa deltok der) og fikk hjelp ganske fort...

 

fortsatt litt redd langhårete menn i lusekofte og rød dunjakke

[sluffy]

Tror det værste jeg har opplevd er å bli mer eller mindre mobbet gjennom hele barneskolen. Jeg endte opp hos barne-psykolog sånn at jeg fikk fikset hodet mitt igjen.

 

Ellers er det kanskje å besøke farfar på sykehuset en liten stund før han døde. Han hadde kreft i galleblæren, så kroppen fikk ikke kvittet seg med diverse avfallsstoffer, og de ble værende i blodbanen. Derfor var farfar helt gul. Gode, sterke, runde farfar var også meget avmagret, og hadde ikke krefter nok til å sette seg opp i sengen uten å få hjelp, han hadde også problemer med å løfte et glass vann (som forøvrig nesten ikke var vann i). Det var nesten en lettelse da han døde, fordi jeg/vi visste at det han mislikte mest var å føle seg hjelpeløs. På slutten ønsket han selv å dø. Han ble faktisk kjørt hjem fra sykehuset den dagen han døde, slik at han kunne få være hjemme de siste timene. Han likte nemlig ikke å være hjemmenfra.

[Kenny000]

Min far som døde av kreft. Han kjempet i mange måneder. Legene sa de sjeldent så noen som hadde så mye å ville leve for.

 

Den dagen han døde, satte jeg på sykehuset ved sengen hans (med resten av familien) og gråt sammenhengende i 8 timer avbrutt bare av å bli så sliten av jeg innimellom sovnet av utmattelse.

 

De siste sekundene kommer jeg aldri til å glemme. Da det siste livet ebbet ut av han så vi hverandre inn i øynene. Han kunne ikke puste lenger da. Jeg kunne se han forsvinne bort.

 

(var i november 2003) tenker på ham hver dag ennå..

 

EDIT: Tenker ofte på at jeg var det siste han så..

Endret 12. februar 2005 av Kenny000

[Thewiz]

så mye trist det har skjedd i deres liv..

Jeg jar verdt veldig heldig med familien min, i forhold til noen av dere.

 

Denne tråden vil jeg ikke lese noe mer på...

Jeg blir så satt ut, at det kommer til å ødelegge dagen min..

Endret 12. februar 2005 av TheWiz

[Bamse_]

Værste opplevelsen må vel ha vært da "lillesøster" (les: bestevenninda mi) ringte meg å sa hun måtte prate med meg, det viste seg at hun hadde blitt utsatt for en grov gjengvoldtekt og jeg var den siste som sa hadebra til henne osv osv... Pluss diverse dødsfall i familien osv som ikke er vidre hyggelig...

[sofarot]

hmm....en av de er da bestemora mi døde mens jeg så på....trur jeg gikk i 4.klasse elle.no....

 

kom inn døra så lå a der å sprella...det slo hardt inn på meg....

[Sink]

*trist post*

[akristina92]

ok.

Tristeste jeg har sett på lenge.

Jeg fikk tårer i øynene, ja rett før det begynte å renne..

[fy_pokkers]

Whoah her var det mange triste skjebner..:/ Får intrykk av at dere fremedels er sterke til sinns til tross, noe som hyggelig! Vet ikke om jeg hadde klart å komme meg igjennom noen av hendelsene/oppvekstene som nevnes her, men samtidig er det relativt uvirkelig for meg, så er vanskelig å vite hvordan jeg ville reagert. Har hatt min porsjon rotete oppvekst, men skal ikke legge ut noen livshistorie nå. Den som vil kan finne.

 

Av nylige hendelser er det vel min gode barndomsvenn og fetter som gikk bort så alt for tidlig i en bilulykke, 18 år gammel.. Han og faren kjørte på motorveien, og et vogntog kom sklidende på tvers av veibanen..Forjævlig. Har klart meg overraskende bra though, satt noen dager og ventet på at "sjokket" skulle komme, men det kom rett og slett aldri. Bare trist.

Aldri før har jeg hatt mer lyst til å kunne tro på himmelen.

Endret 12. februar 2005 av nvoetfiv

[Dr.X]

Wow, noen her har opplevd mye jævlig..

 

Den verste perioden her må vel ha vært i perioden før mor og far skilte lag (men er ikke skilt, bare separert) og før og mens jeg og mamma flytta til Norge. Men har fått det flotters her da, angrer ikke ett sekund

[Bandidos-Pelle]

Forresten, de eneste gangene jeg har grått de siste årene var under begravelsen og når jeg tenker på det i etterkant.

 

Helt sykt hvordan det setter spor.

[aldrimerforum]

å finne min far livløs på jordet under en veltet 6-hjuling.

 

Og få vite 30 minutter senere fra folkene i redningshelikopteret at førstehjelp var nyttesløst.

 

6 måneder siden.

Endret 12. februar 2005 av TorgeirS

[Dr.X]

Kondolerer!

 

Overraska over hvor mange her som har mistet de aller nærmeste (mor, far, søstre etc)

[P-in-P]

Fy fillern! Jeg innser nå hvor deilig livet mitt er etter jeg har lest denne tråden (ikke fordi jeg koser meg på andre bekostning altså)!

 

Det værste jeg kan hukse er vel da haren min døde

[Zethyr]

Far døde av hjerteinnfark, men de fikk liv i ham igjen. Ikke mange dager etter døde bestemor.

 

Edit: Å lese denne tråden setter virkelig ting i perspektiv !! Mye trist som skjer

Endret 12. februar 2005 av Zethyr

[sofarot]

å finne min far livløs på jordet under en veltet 6-hjuling.

 

Og få vite 30 minutter senere fra folkene i redningshelikopteret at førstehjelp var nyttesløst.

 

6 måneder siden.

Kondolerer......