Verste episode i livet ditt - hva er det?

[Jooakim]

når mamma og pappa lurte meg og sa at kaninen min var syk så han måtte ut i skogen for at kaninlegene skulle hjelpe han. Så vi dro ut i skogen la fra oss kaninen mamma sa at legene kom når vi dro fra skogen.

 

R.I.P min kjære kanin, kommer aldri til og glemme deg

 

 

er en stund siden

:!: :!:

 

Eid!

 

 

 

 

 

PS: Syk historie AMD-King...

[Tonio]

Det verste som har skjedd var vel at morfaren min døde, da moren min sa det til meg nektet jeg å tro på det. Og da jeg så han ligge i kista, helt livløs greide jeg fortsatt ikke å tro på det. Det er over ti år siden nå, men det føles som om det var i går og bare jeg tenker på det får jeg tårer i øynene. Jeg hadde et skikklig nært forhold til han.

 

En annen ting som er nesten like ille er at siden han døde kunne vi ikke fortsette å ha kaninene mine, så de ble slaktet. Og ikke nok med det, de (mamma og pappa) tvang meg til å spise det!

[ⅵdar]

nei, huff for en deprimerende tråd.

 

ble trist jeg nå.

 

jeg vil si at jeg har vært heldig som har sluppet unna slike skikkelige trise ting.

[vanilla ice]

Deprimerendes tråd til de grader. Er helt utrolig hva enkelte her inne har opplevd og vært gjennom i løpet av barndommen og gjerne ungdomstiden. Vet ikke helt hva jeg skal skrive her jeg, må hvertfall få frem at jeg håper at dere får alt vel i fremtiden.

 

Først nuh forstår jeg hvor godt jeg har hatt det. Det eneste jeg kan bemerke som triste episoder må være min morfars død. Kan også nevne at farmor er svært syk for øyeblikket, og jeg regner med at hennes tid snart er over. Lungekreft er ikke til å spøke med, men det triste er jo at hun sannsynligvis vil dø av sult da hun ikke spiser. De har sluttet å gi henne intravenøst, og vann er derfor det eneste hun får i seg av næring. Etter hva jeg har hørt er det jo begrenset hvor lenge man kan leve på bare vann, så i løpet av en 2-ukers tid regner jeg med at hun er historie, desverre

[leifeinar]

her er en humoristisk en

 

hadde vært på fest på nyttårs aften ble skikkelig full, så jeg ramla inn hos pappa siden det var mye nermere enn der jeg bodde. våkna om morgenen fant et stort glass vann på bordet og tenkte takk pappa.

 

men et par dager etter på takka jeg pappa for vannet, han sa det ikke var han som hadde satt det der, men at det var det glasset bestemor hadde gebisset sitt i da hun overnatta der på julaften en uke før.........

[vanilla ice]

her er en humoristisk en

 

hadde vært på fest på nyttårs aften ble skikkelig full, så jeg ramla inn hos pappa siden det var mye nermere enn der jeg bodde. våkna om morgenen fant et stort glass vann på bordet og tenkte takk pappa.

 

men et par dager etter på takka jeg pappa for vannet, han sa det ikke var han som hadde satt det der, men at det var det glasset bestemor hadde gebisset sitt i da hun overnatta der på julaften en uke før.........

Nasty one

[leifeinar]

ja kan tenke seg jeg ville spydd hadde noen sagt det til meg da

[thomassit0]

det var vel kanskje når bestefaren min døde bare 67 år gammel. de sa det var en enkel operasjon, men han døde alikevel.. de flinke legene hadde jo feilmedisinert han i 4-5 år i tillegg da. BRA!!

Endret 12. juni 2005 av 2mass

[anon12234]

denne tråden har utviklet seg til: "om å ha opplevt mest jævlig i livet sitt"

[jebus2]

Verste episode i livet mitt var da eksen (var dama på den tida) trua med å ta livet sitt... Ikke helt greit å holde en tikkende bombe i handa, hu virka seriøs også.

Inn og ut på psykiatrisk... Ikke greit nei.. Men jeg prøvde å holde ut med 'a. Hu var tross alt en fantastisk person... i noen tider.. Pluttselig gikk dette ut av kontrol, av og til når hu var deppa ville hun ikke snakke med meg.. og issolerte seg for meg.

Det ble for mye for meg, hu kunne hvertfall gi meg sjangs.. Jeg slo opp på en forsiktig måte (med å si at hu var fantastisk etc.) da falt hu enda dypere ned i deprisjonen... :/ Jeg begynte å bli litt smånervøs for hva hun ville finne på.. Og klarte ikke helt å ta intiativ til å snakke med hun, i håp om å si noe gale. På den tiden var jeg litt nervevrak. Den tikkende bomba kunne jo eksplodere når som helst. Og jeg ville samtidig beholde hun som venn... Pluttselig forsvant hun for meg.. jeg hørte ikke noe fra hun, og jeg hadde ikke noen som kjente hun til felles (kranglet ofte med de jeg kjente henne til felles med etter jeg slo opp), så jeg hadde ingen å spørre om hvordan det stod til med hun... Du kan tenke deg hvordan jeg gikk rundt og tenkte da.. Uansett logga jeg på MSN en dag og så hu hadde fått seg type.. bare snakk om få uker etterpå.. Jaudå, jeg følte meg stor da. Går for så vidt greit med hun nå, men den tiden var det skummelt med hun skal jeg si deg...

[Porsta]

Min verste episode er vel da jeg tryna på sykkel da jeg var 6år. All huden i ansiktet mitt ble rivd av. Hadde jeg ikke brukt briller da hadde jeg vel antagelivis vært blind nå. Jeg svimte av å våknet en time etter..

[L4r5]

min verste episode i livet skrev jeg om her: http://forum.hardware.no/index.php?showtopic=433187&hl=

 

De som vil kan gå dit for å lese for jeg orker ikke skrive det om igjen, selvom det egentlig skulle vært posta her...

[flodhest]

L4r5: Slike folk skulle vært kastrert og dømt for livstid.

[Ustedalen]

Det verste må være da jeg ble påkjørt.

Var i Egypt og skulle kryse en gate.

Når jeg har kommet såvitt ut i gaten, jeg snur meg mot pappa, samtidig som jeg hører han skrike: "Jon, pass deg".

Jeg får panikk og tror det er en bil mot meg i den kjøreretnigen jeg befant meg i, så jeg bråsnur og spurter over til den andre siden.

Men det var der bilen var.

Jeg springer inn i en bil som holdt en fart på rundt 80km i timen.

Det skriket pappa setter ut da jeg ble kastet opp i været har limt seg fast i hodet.

Hører det hver kveld.

Etter det lille svevet mitt, lander jeg på bakken og får ett skrubbsår på armen...

Det var alt.

Men jeg sliter fortsatt litt psykisk!

 

En annen ting er vel at jeg har blitt mobbet stort sett hele livet mitt.

Har tenkt på selvmord en god del ganger, men kommet meg vekk fra det.

Men å gå i 8 klasse uten noen venner i det hele tatt, og alle vil enten vekk fra deg eller banke deg opp er ikke en god følelse...

Og til de som sa tidligere noe om Zero...

NEI, det funker ikke. Tro meg...

Heldigvis er alt bra nå.

 

Men jeg har ikke hatt det halvparten så ille som mange av dere andre.

Jeg kondolerer for alle som har mistet sine kjære!

[Bluesky]

Jeg kan vel ikke henvise til en bestemt episode i mitt liv som var mest jævlig,

Hele livet mitt frem til nå har bare vært ett helvete

 

-Jeg har blitt trakasert av min mor i 15 år

-Ganske tøfft miljø på skolen

-Dårlige karakterer

-Kommer ikke overens med min far.

-Jeg har påtatt meg skylden for mye jeg ikke har gjort

-Jeg har godtatt å bli trakkasert av andre

-Pluss en haug med andre ting

 

Men det verste av alt er nok resultatet av alle disse problemene, nemlig det faktum at jeg nå i årevis har gått rundt med selvmordstanker

Særlig det siste halve året, og for ett par uker siden skrev jeg ett avskjedsbrev.

Det ligger fremdeles på PC'en min, men det er fremdeles en liten følelse i meg som sier at jeg ikke skal "benytte meg av det" riktig enda.

Nå er det sommerferie og jeg vil se hvilke gleder og sorger det nye skoleåret bringer før jeg eventuellt tar en besluttning.

[sofarot]

Men det verste av alt er nok resultatet av alle disse problemene, nemlig det faktum at jeg nå i årevis har gått rundt med selvmordstanker

Særlig det siste halve året, og for ett par uker siden skrev jeg ett avskjedsbrev.

Det ligger fremdeles på PC'en min, men det er fremdeles en liten følelse i meg som sier at jeg ikke skal "benytte meg av det" riktig enda.

Nå er det sommerferie og jeg vil se hvilke gleder og sorger det nye skoleåret bringer før jeg eventuellt tar en besluttning.

Hang in there!

 

Trist å lese Bluesky..

[larschroe]

Min verste opplevelse var da jeg holdt på å dette ut av toget i 130 kilometer i timen. Jeg hadde vært på toalettet, og da jeg åpnet døren for å gå ut hørte jeg et voldsomt smell og et forferdelig bråk. Det som hadde skjedd var at utgangsdøren ikke hadde blitt skikkelig lukket, og da jeg åpnet dodøren ble det gjennomtrekk (vinduet på do var åpent) som gjorde at utgangsdøren åpnet seg. Det blåste så kraftig gjennom gangen at det nesten ikke gikk an å holde seg fast, og det var vanskelig å bevege seg. Men plutselig begynte de å bremse kraftig, jeg husker jeg så gnistene som føyk ut fra boggiene. I løpet av 20-30 sekunder hadde toget stoppet, og det kom en stemme i høyttaleren: "Vi har dessverre fått en ekstra stopp for å vente på signal for å kjøre videre". Hvis de ikke hadde fått den ekstrastoppen akkurat den gangen, hadde det nok gått veldig galt. Bare fallet fra vognen og ned på skinnegangen kan være ille nok.

[Eplejus]

Værste episoden hittil i livet mitt må være da jeg fant faren min død på sofaen tidelig morran på en juleaften for noen år tilbake.

 

Jeg trodde han hadde sovna på sofaen, noe som ikke var helt uvanligt han.

Prøvde å dytte litt liv i han, men gav opp, gikk så å pussa tenna, for så å gå ut og prøve å vekke han igjen.

Så da at armene hans var helt blå av pga blodansammling samt at han var temmelig bleik.

 

Han hadde fått et hjerteinnfarkt mens han sov.

Julen har liksom ikke vært helt denna samma de siste årene.

[xanth0s]

Verste episoden må være da pappa fikk diagnosen MS, og mamma begynnte å ha forhold med broren hans, Å mamma tok ut skillsmisse mens pappa lå på operasjonsbordet. Han døde 3 uker etterpå R.I.P

[MagnusW]

Har 2 opplevelser som jeg annser som de værste i mitt liv:

 

- Vi var i Spania og minste søsteren min var bare noen måneder. Mamma og jeg skulle tilbake til leiligeheten. For å komme til leilighete måtte vi opp en liten bakke og da vi var mitt i bakken satte mamma på bremsene på barneognen (som søsteren min lå i) for å knyttet skoene eller noe. Bremsen ble ikke satt ordentlig på så barnevognen begynte å trille ned bakken . Mamma hev seg etter barnevogenen i ren panikk men rakk den ikke. Søsteren min føk nedover i full fart å inn i en mur vegg. DEt gikk overraskende bra med søsteren min; hun fikk hjernerystelse og mange sår, men dette gikk jo ver, ingen langvarige skader! Mamma fikk også sår på hele skulderen og ryggen da hun hev seg etter!

Gråter nesten litt når jeg tenker på dette den dag i deg , er følsom av meg når det gjelder sånne ting!

 

- Andre episode var da vi var i komfirmasjon til min kusine. De har en luke med trapp ned i gulvet inne på kjøkkenet som går ned i kjelleren. Farfaren min skulle bære noen kaker inn på kjøkkenet og tråkket oppi hulet å tatt ned 3-4 m og landet på mur gulv. Sykebil kom og han ble kjørt på sykehus. Det gikk ganske bra med han heldighvis; hjernerystele og kutt i bakhodet... Husker jeg gråt hele natten den gange pga. jeg ikke hviste hvordan det gikk med han!