Verste episode i livet ditt - hva er det?

[Fredrik]

Oi! Føler med deg der, må være en utrolig vanskelig ting å gjøre. Litt rart at du gjorde det, er det ikke? Eller ble det aldri meldt fra om til helsevesen?

[Orbo]

Det var ikke gøy å høre

[Heimen]

Hun hadde vært inne på psykriatisk avdeling i tre måneder før dette skjedde. Episoden ble ikke meldt fra til helsevesen, nei. Det var bestemora mi som plastra hun sammen. I senere tid da hun var på avrusing ble jeg og søsteren min som nå er 14 tilbudt timer hos psykolog og en del kom fram der. Det hjelper virkelig å snakke med folk om problemer du har, men selv om sårene heles vil det alltid bli arr av store sår.

Endret 5. mars 2005 av Skjalg85

[MindTooth]

Hun hadde vært inne på psykriatisk avdeling i tre måneder før dette skjedde. Episoden ble ikke meldt fra til helsevesen, nei. Det var bestemora mi som plastra hun sammen. I senere tid da hun var på avrusing ble jeg og søsteren min som nå er 14 tilbudt timer hos psykolog og en del kom fram der. Det hjelper virkelig å snakke med folk om problemer du har, men selv om sårene heles vil det alltid bli arr av store sår.

Enig der... Det hjelper å snakke med noen!

Jeg var veldig skeptisk til det, fordi jeg trodde folk skulle se ned på meg.

Men nå snakke jeg helt åpent om det...

[Goliath]

jeg ble sendt til psykolog pga var helt crazy og vill men etter psykotimene så ble jeg snill som et lam..kanskje altfor snill

[Thewiz]

Jeg har sittet og lest litt på denne tråden nå, noen av dere har hatt det ekstremt tøft gjennom årene. Jeg føler med dere.

 

Det tristest som har skjedd meg, er vel når morfar døde og når marsvinet mitt ''tassen'' døde. Tassen betydde mye for meg, var deppa den dagen, samme med morfar.

[Gromtallegs]

stakkars folk får si som andre her:"JEG HAR VIRKELIG VÆRT HELDIG", føler med hver eneste person her som har opplevd noe vondt.

 

Verste jeg har opplevd (tror jeg) var da mamma og pappa skilte seg da jeg skulle begynne i 9klasse (går i 10.ende), eller har det bare vært en tante av faren min som døde når hun var gått over 90, men d er vel så og si naturlig.. eller har jeg en farmor som får ikke så lenge siden fikk slag, er på aldershjem nå.

 

Men som sagt, jeg har aldri vist jeg har vært så heldig.

 

Kondolerer

[Propaganda]

Hun hadde vært inne på psykriatisk avdeling i tre måneder før dette skjedde. Episoden ble ikke meldt fra til helsevesen, nei. Det var bestemora mi som plastra hun sammen. I senere tid da hun var på avrusing ble jeg og søsteren min som nå er 14 tilbudt timer hos psykolog og en del kom fram der. Det hjelper virkelig å snakke med folk om problemer du har, men selv om sårene heles vil det alltid bli arr av store sår.

er enig med deg i at det hjelper å snakke om det... følgte virkelig at jeg kom meg videre når jeg gikk hos psykolog....men så fylte jeg 18,og tilbudet blei borte... nå sitter jeg å venter på å få hjelp selv... helsenorge i ett nøtteskall

[RaveNEyeS]

Dette er vel ikke det værste jeg har opplevd, men det var _veldig_ ekkelt fordet.

 

Jeg var sammen med noen venner får å feste å kose oss, da jeg fikk en telefon fra en bekjent, han sa han hadde det helt jævli å ønsket å ta livet sitt med en gang. Jeg pratet med han å overtalte han så godt jeg kunne at det er det dummeste han kan gjøre (i og med han hadde venner å greier) når jeg gikk tom for "metoder" får å prate med han, ba jeg han vente noen minnutter så skulle jeg finne noen proffesjonele han kunne prate med. Etter en intensiv søking på nette med hjelp av alle festdeltagerne fant jeg ikke et eneste nummer å ringe, så jeg ble desperat å ringte 113. Jeg ga de navn og adresse så de ringte han å pratet med han, å utover kvelden fikk han besøk av en venn å de dro på legevakten sammen.

Det endte heldigvis godt, men det kunne ha blitt tragisk!

Endret 11. mars 2005 av RaveNEyeS

[Fredrik]

Dette er vel ikke det værste jeg har opplevd, men det var _veldig_ ekkelt fordet.

 

Jeg var sammen med noen venner får å feste å kose oss, da jeg fikk en telefon fra en bekjent, han sa han hadde det helt jævli å ønsket å ta livet sitt med en gang. Jeg pratet med han å overtalte han så godt jeg kunne at det er det dummeste han kan gjøre (i og med han hadde venner å greier) når jeg gikk tom for "metoder" får å prate med han, ba jeg han vente noen minnutter så skulle jeg finne noen proffesjonele han kunne prate med. Etter en intensiv søking på nette med hjelp av alle festdeltagerne fant jeg ikke et eneste nummer å ringe, så jeg ble desperat å ringte 113. Jeg ga de navn og adresse så de ringte han å pratet med han, å utover kvelden fikk han besøk av en venn å de dro på legevakten sammen.

Det endte heldigvis godt, men det kunne ha blitt tragisk!

Bra gjort av deg det der!

[cheeplix]

^Agreed^

Du gjorde det mest riktige og reddet kanskje livet til kameraten din. Vær stolt av hvordan du taklet situasjonen.

[Dahl]

Enig, virkelig bra gjort!

[Frohman]

Det må vel være da jeg fant en klassekamerat som hadde kuttet opp begge pulsårene sine. Han hadde fadet ut pga blodmangel, han overlevde heldigvis, hadde han ikke ville jeg antageligvis vært sinnsforvirret. Han lot meg aldri glemme dette. Han begynte bli mer normal igjen. Helt til mora truet meg drepe han og henge seg selv. (Hun gjorde kun sist nevnte) Han kom over dette også, men han hadde prøvd flere ganger selvmord. Han fikk fosterforeldre og flyttet fra byen. Dagen da han dro var stortsett den vanskeligste klemmen i mitt liv.

 

Kvelden før moren min skulle opreres for kreft var hard. (Bare brystkreft, no big deal.) Og da hun fortalte meg at hun og pappa skulle skilles. Klarte ikke å stoppe å gråte den første dagen.

 

 

Det er sånn med med meg at de fleste hører på meg, de fleste mobber en gutt i klassen min. Som oftest sier jeg ifra å ber dem om å stoppe, de i eldre klasser hører ikke like mye på meg. så da blir jeg nødt til å true dæm med å plante knytteneven min i trynet dems. Hvis ikke så går jeg opp imot og stiller meg imellom. Jeg tenker meg at det kommer til å ende opp med at jeg mobbes, men men.... Jeg tenker at alle burde stille seg opp å si fra nå. Alle mobberoffere og X-mobbeoffere og folk som føler med dem. Nå må dette som går utover enkeltpersoner sluttes, med eller uten vold! Har omvendt mange mobbere som deretter har blitt mine venner.

[Fredrik]

*snip*

Vet ikke hva jeg skal skrive jeg. Føler med deg og unner deg virkelig alt godt videre.

[Prodigy_]

Først nå etter å ha lest alle disse sinnsykt triste opplevelsene til noen av dere her, skjønner jeg hvor bea jeg egentlig har det. Jeg har aldri opplevd noe spesielt ille i livet mitt, så jeg må si at jeg har hvert heldig. Men som Wh1te sa, noe må jo skje snart...

[Nilsen]

Giga-quote

Uff Fikk en dårlig følelse inni meg når jeg leste det der. Jeg ønsker deg godt videre, og håper du finner søstra de en gang.

Endret 11. mars 2005 av Natrium

[AMD-King]

Søkte på forumet og ramlet over denne tråden. Har nå lest samtlige poster og føler for å poste min episode og noe jeg lurer på. (Er nattevakt på hotell og har mye tid til å lese...)

 

Får vel begynne episoden. Selv er jeg heldig som har hatt en problemfri oppvekst og ikke hatt noen dødsfall i familien (bortsett fra Farfar som døde 2 år før min fødsel). Så denne episoden gjelder noen andre enn meg og folk er takknemlige for det jeg og kameraten min gjorde. Det var fest, det begynte med at en venninde av kjæresten min og en kamerat av meg gikk en tur ut ifra festen. Etter en stund ringte kameraten meg og sa at det var merkelig oppførsel på jenta han gikk tur med. Han visste da ikke om noen problem denne jenta hadde. Det må nevnes at det var alkohol inn i bildet, selv så hadde jeg drukket noe som jeg ofte drikker på fest, en hel flaske Martini bianco.

Kameraten min var helt forskrekket, jenta skreik og sa at hun ville ta livet av seg, at hun ikke orket mer. Jenta ville ikke inn på festen igjen slik at vi kunne roe henne ned (ikke med å feste...), men hun sprang ut i den mer trafikkerte veien. Etter litt tenkning så kom vi frem til at vi måtte ringe 113. Etter dette så ba jeg kameraten min om å stoppe biler som kunne komme til skade. Jenta slo også hodet sitt inn til bergknauser som var der, her fikk jeg tatt hånda mi i veien når dette skjedde. Det hele endte bra, jeg og jenta kom på legevakta med ambulansen.

Glad det endte slik det gjorde, vet ikke hva jeg hadde gjort visst noe gikk galt og med det at jeg var beruset...

 

Så til det jeg lurer på... Hva er den rette eller den behaglige måten å stille opp for personer som har hatt en fæl hendelse? Kan tenke at vedkommende vil være alene, men det kan bli litt "usunt" i lengden. Å si "kondolerer" eller "det går nok bra", eller noe slikt, føles liksom ikke som om det er "nok". Hva ville dere vært taknemmlige for fra andre folk?

 

Stå på, alle sammen!

[Gjest Slettet-df17e]

Familie problemer vil jeg ikke snakke så mye om, men en kammerat av meg brant inne for noen år tilbake. Triste greier det!

 

Så en som hadde tråkke på ett jordvepsebol.

Samme skjedde meg... 25 stikk på ryggen, 10-15 stikk til fordelt rundt på armer, ben og mage. Dritt redd for veps resten av sommern!

[banantiss]

når mamma og pappa lurte meg og sa at kaninen min var syk så han måtte ut i skogen for at kaninlegene skulle hjelpe han. Så vi dro ut i skogen la fra oss kaninen mamma sa at legene kom når vi dro fra skogen.

 

R.I.P min kjære kanin, kommer aldri til og glemme deg

 

 

er en stund siden

[Iver.]

Jeg må slenge til en. jeg er veldig heldig her! aldri opplevd mobbing eller lignende, men det verst var vel når mamma og Pappa skiltes, samme dagen som lille Dansemusa mi "Rusky" døde, han ble neten 3 år! det er mye for n dansemus... Men mamma og pappa bor 100m fra hverandre, og er gode venner, er ofte sammen i fritida! det er jo en lettelse, Når Bestefar døde, jeg var 4 år da...

Litt skummelt her for noen uker siden da søstra mi ringte å sa at en skummel Lastebilsjåfør "følgte" etter henne og venninen sin, han vinket dem mot seg Plystret og lingnende.... Den andre Bestefaren minDøde når Mamma var 1,5år fordi en Overlege stakk hull på tarmen hans, bestemor måtte klare seg alene med 7 unger!