Verste episode i livet ditt - hva er det?

[fargoth]

-

Endret 3. august 2008 av fargoth

[chokke]

kom på litt mer;

 

-Fettern min (24) holdt på å dø av en svulst i hjernen.

-Faren til en i paralellklassen mista faren sin for et halvt år siden

-En annen i samme paralellklasse mista broren sin i thailand

-Jeg klarer ikke stole på folk pga ungdomsskolen (har vært med en person hjem 6-7 ganger på 2 år, resten har jeg sittet på rommet med dataen).

[H4ngm4N]

-Jeg klarer ikke stole på folk pga ungdomsskolen (har vært med en person hjem 6-7 ganger på 2 år, resten har jeg sittet på rommet med dataen).

Det er da mer enn meg...

[chokke]

-Jeg klarer ikke stole på folk pga ungdomsskolen (har vært med en person hjem 6-7 ganger på 2 år, resten har jeg sittet på rommet med dataen).

Det er da mer enn meg...

oj, jeg synes jeg er ille

 

Hvis andre har det verre, stakar.

[Nicklas]

Vet ikke helt hva som er det værste som har skjedd i livet mitt er, men jeg har ikke hatt så fryktelig mange venner da .. så har jo følt meg ganske ensom. Følte ikke at det var noen vits i å leve for en stund siden, men det var da jeg satt meg et mål her i livet som jeg skal leve for. Grunnen til at jeg ikke hadde så mange venner som barn var nok fordi jeg ikke gjorde noe for det ... kanskje jeg ikke visste hvor mye venner egentlig betyr. Husker på barneskolen og ungddomsskolen at når jeg så noen som ble mobbet så gikk jeg bort til dem og forsvarte offeret. Alle var redde for meg siden jeg var så "stor og sterk" og så farlig ut, heh Så jeg har faktiskt aldri blitt mobbet.. har da fått noe dritt slenging da, men ikke sånn at det påvirker meg.

Jeg syns fryktelig synd på de som blir mobbet Jeg skjønner ikke hva som er vitsen... men det er jo de "populære" og "kule" folka på skolen som skal mobbe fordi da er de jo "kule" og så blir de "populære". Er hvertfal slik jeg har forstått det.

[aklla]

kan ikke huske sist jeg stolte på en person, eller noe en person sa(utenom 1)....

 

sier noen at jeg f.eks skal få 100 kr, og jeg ikke får det, så bryr jeg meg ikke, fordi jeg ikke hadde regnet med å få det uansett....

[Jooakim]

-Jeg klarer ikke stole på folk pga ungdomsskolen (har vært med en person hjem 6-7 ganger på 2 år, resten har jeg sittet på rommet med dataen).

Jeg har litt av det samme problemet.

I slutten av 8. klasse var det 7 stk. i klassen som ble medlem av UH(Unge Høyre)

Etter det ble de bare utrolig teite, de skulle være uenige i ALT, lo av de som sa noe feil, eller noe de synest var dumt. Så jeg har enda litt skrekk med å rekke opp hånden i timen, men det går bedre.

 

Men i 98 fikk pappa en hjerneskade, han er enda ikke 100% frisk, dårlig hukommelse ol.

[lperik]

kan ikke huske sist jeg stolte på en person, eller noe en person sa(utenom 1)....

Beste er kun å stole på seg selv. Da får man ikke de følelsessmessige nedturene det er å bli svikta av andre.

[MindTooth]

En liten oppsummering:

 

-Mista to onkler. Den første døde i 97-99.. Vondt å vite jeg var den siste i familien som snakket med han sist. Den siste døde i 2003, og jeg knakk i begravelsen. Det at folk sier kondolerer, det er hardt.

-Jeg takler ikke at vi snakker om bestemor jeg aldri har møtt..

Snakker i med min mor, og mitt forhold til min far henger på en tynn tråd..

-Går til psykolog..

-Skolen går rett vest!

-Har stort sett rådd over meg selv siden jeg gikk i 3. klasse. Pappa jobbet som en gris for å glemme det som skjedde i skillsmisen..

-Og den skillsmissen gikk ikke bra for seg:(

-En dumb ting, jeg tok på meg skylden for at mamma og pappa hadde skilt seg! ALDRI om jeg gjør det noen gang igjen!

 

Eller har jeg klart å stabilisere meg selv..

Kondolere til alle som har mista noen Og hvis det er noe, så er det bare å ta kontakt!

[MindTooth]

kan ikke huske sist jeg stolte på en person, eller noe en person sa(utenom 1)....

Beste er kun å stole på seg selv. Da får man ikke de følelsessmessige nedturene det er å bli svikta av andre.

word...

[Purify]

Beste er kun å stole på seg selv. Da får man ikke de følelsessmessige nedturene det er å bli svikta av andre.

Tror ikke man finner den helt store lykken i å leve alene foran en PC et helt liv heller.

[Propaganda]

jeg knakk i begravelsen. Det at folk sier kondolerer, det er hardt.

samma her... jeg klarte meg helt greit igjennom begravelsen til fattern,men når vi kom ut,og alle skulle klemme og kondolere,så knakk jeg helt sammen... værste jeg har vært med på...

[KimNK]

jeg knakk i begravelsen. Det at folk sier kondolerer, det er hardt.

samma her... jeg klarte meg helt greit igjennom begravelsen til fattern,men når vi kom ut,og alle skulle klemme og kondolere,så knakk jeg helt sammen... værste jeg har vært med på...

Samme her.

Knakk totalt og klarte faen ikkje å stå på føttene eingang. Ganske forferdelig når kompisen din nesten må bære deg fra gravplassen og bort i bilen etterpå for at du ikkje skal gå på trynet.

 

Kondolerer er faktisk eit av dei orda eg ikkje tåler at folk seier til meg lenger. =S

[amarios]

Beste er kun å stole på seg selv. Da får man ikke de følelsessmessige nedturene det er å bli svikta av andre.

Tror ikke man finner den helt store lykken i å leve alene foran en PC et helt liv heller.

Stemmer det, men hva skal man gjøre hvis alle "vennene" man har går bak ryggen på deg og prater dritt om deg til alle i bygda? (for meg iaf) Syns det er trist at andre skal kunne ha samvittighet til bryte ned andre personer sånn. Jeg husker før, da var jeg en glad og positiv person... Men nå sitter jeg inne hver jævla dag/natt foran pc'n, føler absolutt ingen mening med livet. Tror ikke det er mulig å komme lengre ned enn jeg er nå, så da må det kanskje forhåpentlig komme en opptur snart....håper jeg. Det er sikkert 3-4 år siden jeg stolte på noen som helst, stoler ikke engang på mora mi, faren min eller lillebrødrene mine....

liste over kjipe ting:

-faren min er alkoholiker

-onkelen min er alkoholiker

-morfaren min var alkoholiker, døde av hjerneslag

-mormor døde av lymfekreft for ca. 3 år siden

-farfar har fått prostatakreft

-stefaren min var halveis aloholiker, men mora mi og han er skilt nå

-alle de ordentlige vennnene mine har flytta

-de "vennene" jeg har nå bare prater dritt om meg

-kunne lagd ei liste på flere A4 ark over ting som er kjipe som jeg har opplevd

 

Hvordan tror dere jeg har det? Kjipt, ja. Men iallefall får jeg andre til å føle seg litt mer heldige, for det er faen meg ikke mange som kan si de har det som jeg....

[Propaganda]

kjenner meg igjen i mye av det du nevner Amarios,men det hjelper ikke å sitte å syns synd på seg selv... jeg veit det er hardt,gjør det ofte selv,men det hjelper ikke en dritt...blir jo bare mer deppa....

[amarios]

Av og til kan man ikke noe for at man føler det sånn, når man bare har møtt motgang over lengre tid er det ikke lett å være positiv....

[Fredrik]

Av og til kan man ikke noe for at man føler det sånn, når man bare har møtt motgang over lengre tid er det ikke lett å være positiv....

word.

[Propaganda]

Av og til kan man ikke noe for at man føler det sånn, når man bare har møtt motgang over lengre tid er det ikke lett å være positiv....

sant det,og det er i den situasjonen jeg selv sitter i nå,men jeg veit jo godt at det ikke hjelper å bare sitte å syns synd på meg selv...skjønner du hva jeg mener?

[amarios]

jepp, skjønner hva du mener. det hjelper ikke å sitte å sutre, syns egentlig ikke synd på meg selv. syns mer synd i dem som gjør livet ulevelig for andre, de syns sikkert det er morsomt nå. men payback is a muthafucka.....

[Propaganda]

nemlig,det er mer synd på dem som gjør livet til andre surt,for det er dem det egentlig er noe galt med...jeg mener,det er jo en grunn til at de hele tiden skal plage andre...

 

F.eks,jeg kjenner en kar,som er av typen som ljuger om alt,og skryter på seg ting i hytt og pine...klart det blir morsomme historier osv,men noen ganger blir det bare for dumt...og hvis du prøver å ta han på det,hvis han f.eks skryter om noe som du selv har vært med på,og legger på tjukt,så snur han på flisa og prøver å drite ut deg,nettopp fordi han ikke takler å bli ''busta''... hvem er det det er synd på da?? hehe