Bandidos-Pelle Skrevet 11. februar 2005 Del Skrevet 11. februar 2005 (endret) Hva er det verste som noensinne har skjedd dere. Da tenker jeg på emosjonelt, fysisk og psykisk. Selv har jeg noe jeg aldri vil komme over, og det er at fetteren min døde i et flykrasj i Milano i 2001. Her offentligjøres navnene på de savnede. R.I.P. Jan Marc Strømme. Uansett, hva er det verste dere har opplevd? Endret 11. februar 2005 av Bandidos Pelle Lenke til kommentar
nord Skrevet 11. februar 2005 Del Skrevet 11. februar 2005 (endret) så at moren min var nær døden. faren min parkerte bilen oppe i bakken til huset vårt og glemte håndbrekket av, moren min reagerte ikke med det samme og bilen rullet bakover. den falt da ca. 7meter ned før den landet på E6 liggende på taket med henne delvis under. er glad det gikk så bra som det gjorde. Endret 19. januar 2009 av fredrik 1 Lenke til kommentar
Acrid Skrevet 11. februar 2005 Del Skrevet 11. februar 2005 (endret) Vet ikke helt egentlig... Ble misbrukt som liten, slått og voldtatt med jevne mellomrom. Mobba på skolen helt frem til jeg var 15 år. Så begynte jeg å drikke tungt og dope meg, sprøyter og slikt. Har vært clean i snart 3 år. Alt i alt har livet mitt vært en eneste lang kjip episode Har det egentlig temmelig flotters nå da Endret 11. februar 2005 av Zyklon Lenke til kommentar
razh0r Skrevet 11. februar 2005 Del Skrevet 11. februar 2005 (endret) Vet ikke helt egentlig... Ble misbrukt som liten, slått og voldtatt med jevne mellomrom. Mobba på skolen helt frem til jeg var 15 år. Så begynte jeg å drikke tungt og dope meg, sprøyter og slikt. Har vært clean i snart 3 år. Alt i alt har livet mitt vært en eneste lang kjip episode Har det egentlig temmelig flotters nå da Triste saker Zyklon. Bra at du er clean nå, håper du fortsetter med det! Endret 11. februar 2005 av razh0r Lenke til kommentar
ATi-Radeon Skrevet 12. februar 2005 Del Skrevet 12. februar 2005 Zyklon, bra at du holder motet oppe! triste saker ja, bra at du har klart å holde deg clean ikke altid like lett Lenke til kommentar
Demonfudge Skrevet 12. februar 2005 Del Skrevet 12. februar 2005 At jeg ble mobbet fra jeg var 4-13 år, og heller ikke hadde NOEN venner på de 9 årene, at muttern og fattern skilte seg, at den nye stefaren min var psykopat, at han banka meg, og se på at han banka muttern.. Når vi klarte å flytte fra han til et sted 30 mil unna, ble jeg for faen mobba igjen.. Men det ble en slutt på det... Hadde det bra i ca 4 år til jeg en dag faktisk SÅ på at fattern daua, og de neste året mista jeg ca 5 personer i slekta mi og 5 bikkjer.. Jadda... Lenke til kommentar
Glen_ Skrevet 12. februar 2005 Del Skrevet 12. februar 2005 husker lite av barndommen min... hadde det egentlig helt fint, foreldrene mine skilte seg når jeg var 7, men det var sikkert like greit alt i alt. Tror folk som meg, som har hatt en rimelig "uskyldig" oppvekst har godt av å høre litt om andre som ikke har hatt det så lett... setter ting litt i perspektiv. Jeg setter pris på det livet og de mulighetene jeg har i dag, og håper bare det går like bra videre. Lenke til kommentar
Nilsen Skrevet 12. februar 2005 Del Skrevet 12. februar 2005 Det abselutt værste må være da jeg satt fast foten i et jordvepsebol. 17stikk fra skulder og opp. Jeg var 10år. Dæven jeg var redd da. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817234daf Skrevet 12. februar 2005 Del Skrevet 12. februar 2005 Å oppleve at en barndomsvenninne døde av svulst på hjernen. Har egentlig vært sinnsykt heldig med hele familien min. Det var første begravelsen jeg var i og jeg har fortsatt oldeforeldre. Er nok derfor jeg lider av angst selv, fordi jeg er såpass heldig. Noe MÅ jo skje snart. Lenke til kommentar
Demonfudge Skrevet 12. februar 2005 Del Skrevet 12. februar 2005 (endret) sniiip. Bedre at det som skjedde med meg skjedde med meg isteden for at det skjedde med noen andre, selv om det har vært tunge perioder hittil Hvis du skjønner, vet ikke om det jeg sa ga noen mening Er litt trøtt Noe MÅ jo skje snart Noe vil jo skje uansett.. Er bare å ikke tenke for mye på det, og være mye sammen med de menneskene man trives med og er glad i(og så leve på minnene når de er borte) Er mye man skal takle her i livet, man må bare finne den riktige FAQ. Og det er ikke lov til å cheate Endret 12. februar 2005 av Volcov Lenke til kommentar
operaman Skrevet 12. februar 2005 Del Skrevet 12. februar 2005 Da foreldrene mine ble skilt for ca. 5 år siden. Og da Undulaten min Gullet døde. Lenke til kommentar
ATi-Radeon Skrevet 12. februar 2005 Del Skrevet 12. februar 2005 Min bror lå på sykehuset noen uker, like før han dødde. Mamma var til han 24/7 og pappa måtte drive selskapet han eide. I den tiden bodde jeg hjem til en kompis i noen uker. Jeg gikk i 4 eller 5 klasse. Lenke til kommentar
KimNK Skrevet 12. februar 2005 Del Skrevet 12. februar 2005 Det er nok då eg såg faren min dø på sjukehuset etter han hadde ramla ned frå eit tak i ei arbeidsulykke for omtrent 3 år sidan. Lenke til kommentar
sofarot Skrevet 12. februar 2005 Del Skrevet 12. februar 2005 Det er nok då eg såg faren min dø på sjukehuset etter han hadde ramla ned frå eit tak i ei arbeidsulykke for omtrent 3 år sidan. Det DER må være forferdelig....... Lenke til kommentar
Putekos Skrevet 12. februar 2005 Del Skrevet 12. februar 2005 (endret) Å bli voldtatt kan vel regnes som det verste. Kanskje også den gangen jeg hadde vært hos venninnen min, og en time etterpå begynte det å brenne og hun brant inne... Endret 12. februar 2005 av AnAnAs Lenke til kommentar
ATi-Radeon Skrevet 12. februar 2005 Del Skrevet 12. februar 2005 burdet ikke det politi anmeldes? Lenke til kommentar
Skurupu Skrevet 12. februar 2005 Del Skrevet 12. februar 2005 Jeg innser nå hvor heldig jeg har vært i livet mitt. Trur aldri jeg har opplevd noe som er skikkelig jævlig. Lenke til kommentar
Sink Skrevet 12. februar 2005 Del Skrevet 12. februar 2005 Satt på skolen i 8. og fikk en tlf. av faren til en kompis: "Legene gir opp, alle instomenter blir koblet fra nå" "Han kan kanskje leve i noen timer til. Jeg fikk fri fra skolen og løp hele veien hjem og fikk mamma til å kjøre meg. Var på sykehuset og så den livløse kroppen bare ligge der, så han rista hver gang den respiratorn trakk luft ut Fikk telefon klokka 19 samme dag "han døde for 1time siden, jeg har stelt han helt til nå" Desidert verste dagen i mitt liv! Kan vel også nevne at det var bestekompisen min og at han hadde nettopp kommet seg etter 3måneder på sykehus pga hjertestop som han hadde 1år før! Lenke til kommentar
Ṱormod Skrevet 12. februar 2005 Del Skrevet 12. februar 2005 Jeg innser nå hvor heldig jeg har vært i livet mitt. Trur aldri jeg har opplevd noe som er skikkelig jævlig. Er helt enig, med deg. Ble mobba en del jeg, og har hatt mye plager med det. Men det er bare en bagatell iforhold til det andre beskriver her. Lenke til kommentar
Anette_ Skrevet 12. februar 2005 Del Skrevet 12. februar 2005 Så sykt mye folk har vært igjennom! Blir helt sjokka jeg, nå er det vel bare de "verste" tingene som kommer i denne tråden men synes de tinga var skikkelig ille og! Jeg kondolerer til alle de som har mista noen og skal prøve å tenke mer på hvor heldig jeg egentlig er, verden er så jævelig urettferdig hvis man bare tenker over det i mer enn tre sekunder.. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå